1,723,645 research outputs found
Silvia Plager lee el capítulo I de su novela <i>El cuarto violeta</i>
No full textLa escritora Silvia Plager lee para el Archivo de la Palabra de Radio Universidad el capítulo I de su novela El cuarto violeta, de 2011. En en el texto, la autora-protagonista relata un diálogo con su hija en torno a un viaje a Islandia, para llevar las cenizas de su esposo recientemente fallecido. Se revelan diferencias madre-hija, cotidianidades y visiones de la vida.
Silvia Plager: nació en Buenos Aires. Es autora de Amigas, Prohibido despertar, Boca de Tormenta, Mujeres pudorosas, Nostalgias de Malvinas (en coautoría con Elsa Fraga Vidal), entre otras obras.Grabado para el Archivo de la Palabra de Radio Universidad
Producción: Pilar Alvarez Masi
Locución: Miriam CardosoRadio Universidad Nacional de La Plat
Psykiske plager blant helsepersonell
Get PDFMål: Oppgavens mål var å undersøke sammenhenger mellom ulike jobbkrav og jobbressurser med psykiske plager i et salutogent perspektiv, blant et tilfeldig landsdekkende utvalg av helsepersonell i helse- og omsorgssektoren. Det var ønskelig å undersøke om motivasjon og engasjement var en faktor som hadde effekt på psykiske plager. Et mål var også å undersøke om det var ulike jobbkrav eller jobbressurser som viste å være forskjellig blant kjønn, og blant ansatte på sykehus og i pleie- og omsorg.
Metode: Datagrunnlaget var en tverrsnittstudie basert på levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2019. Oppgavens utvalg bestod av totalt 706 personer, mellom 18 og 66 år, som hadde helsefagligbakgrunn og arbeidet innenfor helsesektoren. Multivariate regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke sammenhengene.
Resultater: Funnene i oppgaven viste at to jobbkrav: rollekonflikt og emosjonelle krav hadde signifikant positiv sammenheng med psykiske plager. Blant jobbressursene viste én ressurs å være signifikant negativt samvariert med psykiske plager: bruk av ferdigheter og muligheten til utvikling. Motivasjon og engasjement var signifikant negativt sammenhengende med psykiske plager. Kvinner opplevde rollekonflikt og emosjonelle krav positivt signifikant med psykiske plager. Ansatte i pleie- og omsorg, opplevde emosjonelle krav som positivt signifikant relatert til psykiske plager.
Konklusjon: En salutogen tilnærming på oppgavens funn antyder at ferdigheter og utvikling, samt faktorer som fremmer motivasjon og engasjement bør fremmes i et forsøk på å skape helsefremmende arbeidsplasser.
Nøkkelord: jobbkrav, jobbressurser, motivasjon, engasjement, psykiske helseplager, helsefremmende arbeid og salutogenese
Sheldon Jay Plager
No full textSheldon Jay Pager, eleventh Dean of the Indiana University School of Law. Plager served as Dean from 1977 to 1984.
Unknown photographer, unknown datehttps://www.repository.law.indiana.edu/deanportraits/1014/thumbnail.jp
Sheldon Jay Plager
No full textSheldon Jay Pager, eleventh Dean of the Indiana University School of Law. Plager served as Dean from 1977 to 1984.
Unknown photographer, unknown datehttps://www.repository.law.indiana.edu/deanportraits/1014/thumbnail.jp
Psykiske plager hos foreldre til barn som døde av kreft: risiko- og beskyttelsesfaktorer forbundet med psykiske plager 2 til 8 år etter dødsfallet
Get PDFForeldre til barn som døde av kreft fremstår sårbar for utvikling av psykiske plager, og det foreligger begrenset forskning på temaet. Studiens hensikt er å undersøke psykiske plager hos foreldre som har mistet et barn til kreft sammenlignet med foreldre til friske barn, 2 til 8 år etter dødsfallet. Det ble undersøkt i hvilken grad bearbeidet sorg, tid siden dødsfallet, tidligere psykiske plager og spesielt resiliens var forbundet med psykiske plager hos foreldre i sorg. Data ble hentet fra en landsdekkende norsk studie av foreldre (n = 162) som mistet et barn (0 til 24 år) til kreft mellom januar 2009 og desember 2014. Kontrollgruppen (n = 77) bestod av foreldre til friske barn. Psykiske plager ble målt med Cohort Norway - mental health index (CONOR-MHI) og resiliens ble målt med Resilience Scale for Adults (RSA). Mann Whitney U test og Fisher’s exact test ble benyttet for å undersøke psykiske plager. Videre ble korrelasjonsanalyse og multiple hiarkiske lineære regresjonsanalyser brukt for å undersøke faktorer forbundet med psykiske plager. Foreldre i sorg opplevde signifikant mer psykiske plager enn foreldre til friske barn. Foreldrene som hadde bearbeidet sorgen eller rapporterte høy grad av resiliens var mindre utsatt for psykiske plager. Positiv selvpersepsjon og en godt planlagt fremtid var resiliensfaktorene mest forbundet med mindre psykiske plager. Resultatene indikerer at foreldre til et barn som døde av kreft kan ha behov for ekstra oppfølging. Kanskje kan hjelp til å øke resiliens og bearbeiding av sorgen bidra til mindre psykiske plager
Psykiske plager hos foreldre til barn som døde av kreft: risiko- og beskyttelsesfaktorer forbundet med psykiske plager 2 til 8 år etter dødsfallet
No full textForeldre til barn som døde av kreft fremstår sårbar for utvikling av psykiske plager, og det foreligger begrenset forskning på temaet. Studiens hensikt er å undersøke psykiske plager hos foreldre som har mistet et barn til kreft sammenlignet med foreldre til friske barn, 2 til 8 år etter dødsfallet. Det ble undersøkt i hvilken grad bearbeidet sorg, tid siden dødsfallet, tidligere psykiske plager og spesielt resiliens var forbundet med psykiske plager hos foreldre i sorg. Data ble hentet fra en landsdekkende norsk studie av foreldre (n = 162) som mistet et barn (0 til 24 år) til kreft mellom januar 2009 og desember 2014. Kontrollgruppen (n = 77) bestod av foreldre til friske barn. Psykiske plager ble målt med Cohort Norway - mental health index (CONOR-MHI) og resiliens ble målt med Resilience Scale for Adults (RSA). Mann Whitney U test og Fisher’s exact test ble benyttet for å undersøke psykiske plager. Videre ble korrelasjonsanalyse og multiple hiarkiske lineære regresjonsanalyser brukt for å undersøke faktorer forbundet med psykiske plager. Foreldre i sorg opplevde signifikant mer psykiske plager enn foreldre til friske barn. Foreldrene som hadde bearbeidet sorgen eller rapporterte høy grad av resiliens var mindre utsatt for psykiske plager. Positiv selvpersepsjon og en godt planlagt fremtid var resiliensfaktorene mest forbundet med mindre psykiske plager. Resultatene indikerer at foreldre til et barn som døde av kreft kan ha behov for ekstra oppfølging. Kanskje kan hjelp til å øke resiliens og bearbeiding av sorgen bidra til mindre psykiske plager
Livskvalitet, psykiske plager og potensielle alkoholproblemer blant norske universitetsstudenter. "Hvordan er livskvalitet og psykiske plager assosiert med potensielle alkoholproblemer blant norske universitetsstudenter?"
Get PDFBakgrunn: Livskvalitet og psykiske plager er to faktorer som har blitt assosiert med alkoholbruk, og blant studenter er alkoholforbruket hyppig og stort. Tidligere studier finner ofte at redusert livskvalitet og høyere nivåer av psykiske plager fører til et økt alkoholkonsum. Studier som har undersøkt sammenhengene mellom psykisk helse og alkoholbruk antyder i tillegg at assosiasjonene ikke nødvendigvis er lineære, men forskningen er ikke entydig. Hensikt: Studien hadde som formål å undersøke hvordan livskvalitet og psykiske plager er assosiert med potensielle alkoholproblemer blant norske universitetsstudenter. Formen på sammenhengene ble også undersøkt. Metode: Data fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018, N = 50054) ble anvendt. Assosiasjonene mellom livskvalitet, psykiske plager og potensielle alkoholproblemer (AUDIT; risikabelt og skadelig drikkemønster) ble undersøkt ved bruk av logistiske regresjonsanalyser. Ujusterte modeller og modeller justert for alder, kjønn og sivilstatus ble utført. For å undersøke formen på sammenhengene ble logistiske regresjonsanalyser med kvadratiske og kubiske ledd gjennomført. Resultater: Resultatene viste at lavere livskvalitet og økte psykiske plager var assosiert med risikabelt og skadelig drikkemønster. Blant studenter med risikabelt drikkemønster ble det funnet kurvelineære sammenhenger med både livskvalitet og psykiske plager. Blant studentene med skadelig drikkemønster ble det funnet en lineær sammenheng med livskvalitet og en kurvelineær sammenheng med psykiske plager. Konklusjon: En betydelig andel studenter rapporterer potensielle alkoholproblemer. Studenter med skadelig drikkemønster virker å være mer utsatt for redusert livskvalitet og høyere nivåer av psykiske plager enn studenter med risikabelt drikkemønster. Ulike former på assosiasjonene mellom livskvalitet, psykiske plager og potensielle alkoholproblemer ble funnet
Psykiske plager og eksekutive funksjoner ved Klinefelters syndrom
No full textKlinefelters syndrom (KS) er den vanligste kjønnskromosomforstyrrelsen blant menn, med en prevalens på omtrent 153 av 100 000 gutter. KS er kjennetegnet av et bredt spekter av symptomer knyttet til atypisk utvikling, inkludert fysiske og psykiske plager, samt nedsatte kognitive evner. Gjennomgående funn i forskning på KS er høy forekomst av psykiske lidelser og symptomer, og lavere eksekutiv fungering og evnenivå enn gutter og menn uten KS. Sammenhengen mellom psykiske plager og eksekutiv fungering for menn med KS har til nå ikke blitt utforsket. Denne kvantitative studien har som mål å besvare tre problemstillinger: 1) Rapporterer menn med KS mer psykiske plager enn normative utvalg? 2) Har menn med KS svakere eksekutiv fungering enn normative utvalg? Og 3) Korrelerer mer psykiske plager med svakere eksekutive funksjoner? For å besvare de tre problemstillingene ble menn med KS undersøkt med et bredt nevropsykologisk testbatteri hvor mål på inhibitorisk kontroll, arbeidsminne, kognitiv fleksibilitet, verbal flyt, og evnenivå inngikk. Deltakerne fylte også ut selvrapporteringsskjemaet for psykiske plager – SCL-90-R. Studien ble gjennomført som en del av pilotprosjektet XXY Nordic – Den Nordiske Klinefelterstudien ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo høsten 2018. Utvalget besto av 25 menn med KS. Skårene deres ble sammenliknet med normative data fra genetisk typiske personer. De gjennomsnittlige skårene på mål på eksekutiv funksjon og evnenivå ble parvis korrelert med psykiske plager. En separat korrelasjonsanalyse ble i tillegg gjennomført for et delutvalg bestående av 16 deltakere med SCL-90-R profiler som indikerte betydelige psykiske plager. Resultatene viste at deltakerne rapporterte mer psykiske plager enn normative utvalg på alle SCL-90-R symptomskalaer og generelt symptomtrykk. Symptomskalaene somatisering og tvangssymptomer var over klinisk grense, og over to tredjedeler av utvalget rapporterte i tillegg psykiske plager som indikerte behov for videre utredning. Som gruppe hadde deltakerne svakere eksekutive funksjoner enn normeringsutvalget, men var nær normativt gjennomsnitt. Deltakere som rapporterte mer somatisering hadde svakere verbal flyt, mens deltakere med mer tvangssymptomer hadde svakere arbeidsminne. Blant deltakerne med psykiske plager i klinisk område hadde menn med KS som rapporterte mer plager på somatisering eller angst svakere oppmerksomhetsspenn, mens deltakere som rapporterte mer angst også hadde svakere arbeidsminne. Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og metodiske styrker og svakheter. Kliniske implikasjoner av funnene er behov for et bredt og koordinert helsetilbud, samt indikasjon for utredning i psykisk helsevern ved påvist KS. For fremtidig forskning anbefales det å forske mer på heterogenitet blant menn med KS, og relasjonen mellom deres psykiske, fysiske, og kognitive vansker
- …
