1,721,138 research outputs found
Vil forskjeller i trekk preferanse for egen partner eller søster sin partner være modulert av signaler for sykdomsforekomst eller økonomisk motstand og forskjeller?
No full textNyanser av slektskap som vi vet korresponderer til forskjeller i inklusiv fitness gir oss en indikasjon på at kvinner burde foretrekke tegn på genetisk kvalitet i egen partner mer enn i søster sin partner når de ser etter en langtidspartner. Vi spør om nyanser i slektskap kan modulere preferanser når respondenter blir primet til å tenke på parasitt forekomst eller økonomisk motstand og ujevnheter? Vi kan se at nyanser moduleres med men vi har ingen interaksjonseffekt. I enkelte tilfeller har vi også resultat som står i motsetning til prediksjoner som vi har gjort. Vi argumenterer for at to av predikasjonene vil mest sannsynlig få andre resultater hvis det gjøres en på tversstudie av ulike kulturer, og der det er et fokus på kulturer som har en større parasitt forekomst og større økonomisk mostand og ujevnheter sammenlignet med land som har sterke velferdsordninger. Deltakerne i dette studie må ha minst en søster og både søsteren og respondenten må være over 18 år. Vi trenger kun en respondent som svarer på preferanse for egen partner og søster sin partner. Denne masteren bør bli sett på som et pilotprosjekt, når vi hadde ferdigstilt datasettet etter alle kriteriene ble det klart at vi trenger ett større datasett for videre forskning
Cognitive ability and motivation in a new effort-baed decision-making task testing healthy participants showing subclinical symptoms of schizophrenia
No full textEffort-based decision-making have been shown to be closely linked to the motivational deficits seen in negative symptoms in schizophrenia and other psychotic disorders, and several paradigms have been developed to be able to more objectively measure motivation and effort. These tasks measure how much effort one is willing to exert across different reward and probability conditions. However, there is substantial research suggesting that cognitive deficits affect these processes, and current paradigms do not consider how cognitive functioning may affect effort-based decision-making. In addition, previous research supports that individuals with schizophrenia show deficits in effort-cost computations, but less is known about individuals with subclinical symptoms of schizophrenia. By studying healthy individuals, one might get insight into behavioural, clinical and environmental risk and protective factors associated with the development of the disorder and to be able to limit the progression of illness. The aim of this study was to identify which of the several symptoms in psychotic disorders or schizophrenia contribute the most to the lack of motivation and goal-directed behaviour in a non-clinical sample. A recently developed effortbased decision-making paradigm was used, controlling for neurocognitive ability, metacognitive precision, probability and subjective cost. Fifty-three healthy individuals from the general population participated in the study. To measure subclinical symptoms, the participants completed the Community Assessment of Psychic Experiences. Our results showed that individuals scoring highly on one symptom dimension, scored highly on the other symptom dimensions as well, making it difficult to test our hypothesis properly. Nevertheless, elevated degrees of negative symptoms were associated with less effort. Interestingly, it was positive symptoms and not negative symptoms that was associated with neurocognitive deficits. Thus, in our study, deficits in neurocognition did not account for the reduced effort. Further, the cost of performing the task was the same for all participants, regardless of symptom severity. Lastly, all participants were rational in their decision making, i.e. they reduced their effort as the probability decreased. Due to the overlap of symptoms, more research is needed to see which of several symptoms in schizophrenia contribute the most to the lack of motivation and goal-directed behaviour.Denne masteroppgaven vil bli tilgjengelig 2.5.202
Rationality: Can it be predicted by cognitive effort, ability and thinking disposition? On the role of willingness to exert cognitive effort, thinking disposition and executive function on deliberate reasoning tasks both with and without a heuristic response.
Full text linkÅ bruke intuisjon og magefølelsen, når det som egentlig kreves er nøye resonnering kan
føre til feilaktige vurdering og beslutninger, ikke bare på quiz, men også ha store konsekvenser i hverdagen. Så hvorfor gjør vi det? En vanlig forklaring er at vi gjøre det fordi det er strevsomt og krever innsats å bedrive nøye resonnering, innsats vi til vanlig ikke liker. In denne studien kastet vi lys over dette forholdet mellom (vellykket) resonnering og vilje til å yte kognitiv innsats.
Vi måte vilje til å yte kognitiv innsats ved å bruke to forskjellige eksperimentelle tilnærminger, samt en selvrapporteringsmåling. Og vi måte kritisk tenkning i et oppgavesett som både inneholdt spørsmål med sterke intuitive svar, og spørsmål uten intuitive svar. Alle oppgavene krevede nøye resonnering for å komme frem til det korrekte svaret, men oppgavene med intuitive svar krevde i tillegg at man ble oppmerksom på disse og unnlot å svare i henhold til de.
Våre eksperimentelle tilnærminger for å måle viljen til å yte kognitiv innsats viste seg mindre pålitelige, spesielt til bruk på individuelt nivå. Derimot så fant vi at vilje til å yte kognitiv innsats, målt gjennom selvrapporteringsskjema, og høyere kognitiv evne, målt via en arbeidshukommelsestest, førte til bedre skårer på kritisk tenkning.
Videre analyser indikerte derimot at dette hovedsakelig gjalt på oppgavene uten et sterkt intuitivt svar. Mens de aller fleste vil klare å utføre resonneringen som krevdes i oppgavene, synes den kritiske faktoren å være om man oppdager at resonnering kreves eller ikke, og dette ble ikke predikert ut i fra hverken vilje til å yte kognitiv innsats, eller kognitiv evne
Metacognition and decision-making in schizophrenia: Exploring how aberrant processing and representation of uncertainty may explain cognitive-behavioral biases
Full text linkThe cognitive profile associated with schizophrenia has long been a research subject of interest. A plethora of studies have not only revealed cognitive deficits but also cognitive biases, meaning qualitative deviations in the way information is processed and evaluated. Such biases are for example reflected in findings of diminished metacognitive accuracy, or premature and disadvantageous decision-making. Interestingly, though often studied separately from one another, many of these biases may arise from similar underlying mechanistic aberrancies related to the processing and representation of uncertainty.
This thesis aimed to explore this overarching role of uncertainty with a particular focus on metacognitive processes and decision-making in schizophrenia. Cognitive-behavioral assessments were conducted using computerized tasks, complemented with pupillometric measures and cognitive modelling techniques. In Paper I, the relationship between decision-making under uncertainty and metacognitive accuracy was investigated. In paper II, decision-making under different kinds of uncertainty was examined, while pupil size was recorded as an indicator of norepinephrinergic activity, a postulated neurochemical marker of uncertainty. In paper III, self-reported and objectively assessed effort were inspected as knowledge- and regulation-based components of metacognition. Across all studies, the uncertainty-related measures of cognitive-behavioral performance were surprisingly similar between individuals with schizophrenia and the respective control group. However, subtle differences emerged within subgroups and on cognitive model-based estimates of uncertainty representation. Furthermore, pupillometric measures revealed significant differences in the way individuals with schizophrenia process relevant information, pointing towards diminished effort allocation and decreased tracking of uncertainty-dependent informational salience. The findings are discussed within a wider framework regarding the potentially central role of uncertainty for various clinical and cognitive-behavioral symptoms of schizophrenia
To do or not to do - Which factors contribute to spending cognitive effort?
Full text linkMotivation is a central aspect of human life and is thought to be one of the factors that influences academic performance. An important aspect of motivation is cognitive effort, which is a subjective state that people have introspective access to. There is little research on whether motivation in the academic context is considered a trait or a state, so that is the focus of this paper. The purpose of the experiment was to look at different factors that could possibly affect cognitive effort spent, including feeling of control, anxiety, curiosity, procrastination and personality. A total of 38 participants completed the online survey and the results indicated a tendency towards feeling of control, which is a state, affecting cognitive effort spent. The results also indicated that states, such as anxiety, affected cognitive effort. In addition, we found that curiosity partially correlated positively with openness to experience, and that cognitive effort partially correlated negatively with conscientiousness
To do or not to do - Which factors contribute to spending cognitive effort?
No full textMotivation is a central aspect of human life and is thought to be one of the factors that influences academic performance. An important aspect of motivation is cognitive effort, which is a subjective state that people have introspective access to. There is little research on whether motivation in the academic context is considered a trait or a state, so that is the focus of this paper. The purpose of the experiment was to look at different factors that could possibly affect cognitive effort spent, including feeling of control, anxiety, curiosity, procrastination and personality. A total of 38 participants completed the online survey and the results indicated a tendency towards feeling of control, which is a state, affecting cognitive effort spent. The results also indicated that states, such as anxiety, affected cognitive effort. In addition, we found that curiosity partially correlated positively with openness to experience, and that cognitive effort partially correlated negatively with conscientiousness
Understanding Well-Being: The Role of Emotion Regulation and Recognition Ability
Full text linkOppleve og optimalisere glede og velvære er noen av de høyeste mål å oppnå for mange mennesker i livet. Forståelse av velværet og dets relasjon med emosjonell prosessering er dermed essensielt. Denne studien har dermed eksaminert assosiasjonen mellom emosjonellgjenkjennings evne, kognitive revurdering (en emosjonell reguleringsstrategi) og subjektivt velvære. Hovedpoenget med studien var å kaste lys over relasjonen mellom disse variablene, med en særlig oppmerksomhet til potensiale påvirkning av emosjonellgjenkjennings evne og regulering av følelser for å oppnå glede og velvære. Seksti informanter, i alderen 19 til 36 med gjennomsnittsalderen 22.85, M = 22.85, deltatt i laboratoriet studien. Etter å ha gitt informert samtykke, har informantene gjennomført selv-rapportertskjema, inkludert WHO-5 Index som måler subjektive velværet og Emosjon Regulering Spørreskjema (ERS), og emosjonellgjenkjennings evne test (lytte versjonen). Bidireksjonal korrelasjon analyse var gjennomført for å eksaminere relasjonen mellom variablene. Analysene viste en ikke-signifikat assosiasjon mellom all variablene. Korrelasjonen mellom kognitiv revurdering og subjektive velværet var motsatt av hva tidligere studier har vist, noen som indikerer nødvendighet av en videre forskning. Videre, korrelasjonen mellom emosjonsgjenkjennings evne og subjektive velværet har ikke bare visst ikke signifikant, men nesten null korrelasjon. Relasjonen mellom kognitive revurdering og emosjonsgjenkjennings evne var også ikke-signifikant, med et minimum negativ korrelasjon i motsetning til forventingen. Disse funnene har markert den komplekse relasjonen mellom emosjon regulering, emosjonellgjenkjennings evne og subjektiv velværet. Fremtidig forskning bør utforske videre disse assosiasjonene ved å bruke større utvalgsstørrelse.Experiencing and maximizing happiness and well-being are among the highest aims in life for many individuals. Understanding well-being and its relationship with emotional processes is therefore essential. This study has therefore examined the associations between emotion recognition ability, cognitive reappraisal (an emotion regulation strategy), and subjective well-being. The main aim was to clarify the relationships among these variables, with particular attention to the potential roles of emotion recognition and regulation in managing feelings to achieve greater happiness and well-being. Sixty participants aged 19 to 36 years, M = 22.85, participated in a laboratory-based study. After providing informed consent, participants completed self-report measures, including the WHO-5 Index that measures subjective well-being and the Emotion Regulation Questionnaire (ERQ), as well as an auditory emotion recognition test. Bidirectional correlation analyses were conducted to examine the relationships among the variables. The analyses revealed no significant associations between any of the variables. Notably, the relationship between cognitive reappraisal and subjective well-being contradicted past research, suggesting the need for further investigation. Additionally, the correlation between emotion recognition ability and subjective well-being was not only non-significant but close to zero. The relationship between cognitive reappraisal and emotion recognition ability was also non-significant, with a small negative correlation, contrary to expectations. These findings highlight the complexity of the relationships between emotion regulation, emotion recognition ability, and subjective well-being, and suggest that future research should further explore these associations using larger samples
Hvor anstrengende er emosjonsregulering? En studie på ADHD-trekk, emosjonsregulering og anstrengelse
Full text linkI denne studien ble det undersøkt om ADHD-trekk kan påvirke hvor anstrengende emosjonsregulering er. Utfordringer med emosjonsregulering kan ha flere negative sosiale og individuelle implikasjoner. Forskning viser at kinetiske lidelser som ADHD kan medføre utfordringer med emosjonsregulering, og hvor anstrengende det oppleves. Studiets bekreftende hypotesen var at trekk på ADHD vil påvirke hvor anstrengende emosjonsregulering er. Studiets utforskende hypotesen var at trekk på ADHD vil påvirke prestasjon på emosjonsreguleringsoppgaven.
Metode: Utvalget besto av n=56 deltakere. Trekk på ADHD ble målt med Adult ADHD Self Report Questionnaire (ASRS), emosjonsregulering ble målt med to varianter av emosjonell stroop test, og anstrengelse ble målt med to skalaer i NASA task load index, Kognitive krav og Frustrasjon, som ble besvart etter hver av stroop testene.
Analyse: For å undersøke forholdene mellom variablene ble det gjennomført to Kendall’s tau b korrelasjonsanalyser. Først mellom ASRS og NASA task load index. Deretter mellom ASRS og emosjonell stroop skår.
Resultater: Resultatene viste en signifikant positiv korrelasjon mellom ASRS og Kognitive krav ved emosjonell stroop, med en moderat til sterk effektstørrelse tau(49) = 0.40, p < .001, og frustrasjon ved emosjonell stroop, med en svak til moderat effektstørrelse tau(49) = 0.20, p = 0.04. Resultatene viste ikke en signifikant sammenheng mellom ASRS og score på emosjonell stroop, med en svak til moderat effektstørrelse tau(49) = 0.09, p = .373.
Disse funnene tilsier at trekk på ADHD påvirket hvor anstrengende emosjonsregulering var, men ikke prestasjonen. Om en slik effekt er tilstede i en større populasjon kan dette ha implikasjoner for livskvaliteten til mennesker med høyere trekk på ADHD. Fremtidig forskning bør gjennomføres med et større utvalg for å undersøke disse funnene videre.In this study, it was investigated whether ADHD traits might influence how effortful emotion regulation is. Challenges with emotion regulation can have several negative social and individual implications. Research shows that kinetic disorders such as ADHD can lead to challenges with emotion regulation, and how effortful it is experienced. The study's confirmatory hypothesis was that traits of ADHD will affect how effortful emotion regulation is. The study's exploratory hypothesis was that ADHD traits will affect performance on the emotion regulation task.
Method: The sample consisted of n=56 participants. Traits of ADHD were measured with the Adult ADHD Self Report Questionnaire (ASRS), emotion regulation was measured with two variants of the emotional stroop task, and effort was measured with two scales in the NASA task load index, Cognitive demands and Frustration, which were answered after each of the stroop tasks.
Analysis: To investigate the relationships between the variables, two Kendall's tau b correlation analyzes were carried out. First between ASRS and NASA task load index. Then between ASRS and emotional stroop scores.
Results: The results showed a significant positive correlation between ASRS and Cognitive demands in emotional stroop, with a moderate to strong effect size tau(49) = 0.40, p < .001, and frustration in emotional stroop, with a weak to moderate effect size tau(49 ) = 0.20, p = 0.04. The results did not show a significant relationship between the ASRS and scores on the emotional stroop, with a weak to moderate effect size tau(49) = 0.09, p = .373.
These findings suggest that ADHD traits influenced how effortful emotion regulation was, but not performance on emotion regulation. If such an effect is present in a larger population, this may have implications for the quality of life of people with higher traits of ADHD. Future research should be conducted with a larger sample to investigate these findings further
Relationship Between ADHD traits and Executive Functioning
Full text linkEksekutive funksjoner (EF) refererer til kognitive prosesser på høyere nivå som er essensielle for beslutningstaking, målrettet atferd og tilpasningsdyktig problemløsning. Denne studien utforsker effekten av trekk ved ADHD på EF, med fokus på inhibering, kognitiv fleksibilitet og arbeidsminne. Ved å bruke Stroop-oppgaven og Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS), evaluerte vi EF i et utvalg på 54 voksne. Deltakerne fullførte også NASA Task Load Index (NASA-TLX) for å vurdere opplevd mental arbeidsbelastning. Korrelasjonsanalyse indikerte ingen betydelig sammenheng mellom ytelsen i Stroop-oppgaven og ASRS-poeng, noe som tyder på at ADHD-trekk ikke påvirket Stroop-oppgaven. Imidlertid ble det funnet en moderat positiv korrelasjon mellom ASRS-poeng og NASA-TLX-vurderinger, noe som indikerer at høyere ADHD-trekk er assosiert med økt opplevd mental arbeidsbelastning. Disse funnene fremhever de nyanserte effektene av ADHD-trekk på utførende funksjon og subjektiv mental innsats. Studien konkluderer med at å måle effekten av ADHD-trekk på ytelsen i Stroop-oppgaven er intrinsikalt komplekst på grunn av mange påvirkende faktorer som interferens, utmattelse og alder.Executive functioning (EF) refers to higher-order cognitive processes essential for decision-making, goal-directed behavior, and adaptive problem-solving. This study explores the impact of Attention-Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) traits on EF, focusing on inhibition, cognitive flexibility, and working memory. Utilizing the Stroop task and the Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS), we assessed EF in a sample of 54 adults. Participants also completed the NASA Task Load Index (NASA-TLX) to evaluate perceived mental workload. Correlation analysis indicated no significant relationship between Stroop task performance and ASRS scores, suggesting ADHD traits did not influence the Stroop task. However, a moderate positive correlation was found between ASRS scores and NASA-TLX ratings, indicating that higher ADHD traits are associated with increased perceived mental workload. These findings highlight the nuanced effects of ADHD traits on executive functioning and subjective mental effort. The study concludes that measuring the impact of ADHD traits on Stroop task performance is inherently complex due to numerous influencing factors such as interference, fatigue, and age
The Relationship Between ADHD Traits and Emotion Regulation in Adults
Full text linkDette studiet undersøkte forholdet mellom ADHD trekk og emosjonsregulering I et ikke – klinisk voksent utvalg. Emosjonsregulering ble operasjonalisert gjennom emosjonsinhibering (gjennom emosjonell Stroop Task), assosiert mental anstrengelse (gjennom NASA Task Load Index NTLX) og bruk av emosjonsreguleringsstrategier (gjennom Emotion Regulation Questionnaire ERQ). 72 deltakere ble testet, hovedsakelig studenter, med en gjennomsnittsalder på M = 22.85 år gammel. Ingen signifikante korrelasjoner ble funnet mellom utbredelsen av ADHD trekk og hver av målene for emosjonsreguleringsegenskaper. Disse nullfunnene avviker fra tidligere litteratur om klinisk voksen – ADHD, som peker på at videre forskning trengs for å undersøke hvordan emosjonsregulering manifesterer seg lang ADHD kontinuumet.This study examined the relationship between ADHD traits and emotion regulation in a non–clinical adult sample. Emotion regulation was operationalised through emotion inhibition (via the emotional Stroop task), associated mental effort (via the NASA Task Load Index NTLX) and use of emotion regulation strategies (via the Emotional Regulation Questionnaire ERQ). In total, 72 participants were tested, the sample mainly consisting of students with an average age of M = 22.85 years. No significant correlations were found between the prevalence of ADHD traits and each of the measures of emotion regulation ability. These null findings deviate from previous literature on clinical adult ADHD, suggesting further research is needed to scrutinise how emotion regulation manifests along the ADHD continuum
- …
