9,641 research outputs found
Outward FDI and Parent Exports and Employment: Japan, the United States, and Sweden
No full textWithin Japanese multinational firms, parent exports from Japan to a foreign region are positively related to production in that region by affiliates of that parent, given the parent's home production in Japan and the region's size and income level. This relationship is similar to that found for Swedish and U.S. multinationals in parallel studies. A Japanese parent's worldwide exports tend to be larger, relative to its output, the larger the firm's overseas production. In this respect also, Japanese firms resembled U.S. multinationals. A Japanese parent's employment, given the level of its production, tends to be higher, the greater the production abroad by the firm's foreign affiliates. Japanese firms' behavior in this respect is similar to that of Swedish firms, but contrasts with that of U.S. firms. U.S. firms appear to reduce employment at home, relative to production, by allocating labor-intensive parts of their production to affiliates in developing countries. Swedish firms seem to allocate the more capital-intensive parts of their production to their foreign affiliates, mostly in high-wage countries. We conclude that in Japanese firms and ancillary employment at home to service foreign operations outweighs any allocation of labor-intensive production to developing countries.
Parental concern and distress about infant pain
No full textObjective: To describe parent views on infant pain care and to explore relations between parents’ experience of their infant’s pain care and parental stress.
Design: Descriptive, cross sectional survey.
Setting: Nine neonatal units (196 parents) in the United Kingdom and two neonatal units in the United States (61 parents).
Participants: Parents of preterm and full term infants admitted to hospital.
Interventions: Parents completed a three part questionnaire after the second day of the infant’s admission and after they had made at least one previous visit to see their infant in the neonatal unit.
Main outcome measures: Parent concerns about infant pain; parental stress; parent state and trait anxiety.
Results: Parents reported that their infants had experienced moderate to severe pain that was greater than they had expected (p < 0.001). Few parents (4%) received written information, although 58% reported that they received verbal information about infant pain or pain management. Only 18% of parents reported that they were shown signs of infant pain, but 55% were shown how to comfort their infant. Parents had numerous worries about pain and pain treatments. Parental stress was independently predicted by parents’ estimation of their infant’s worst pain, worries about pain and its treatment, and dissatisfaction with pain information received, after controlling for state anxiety and satisfaction with overall care (F = 29.56, df 6, p < 0.001, R2 = 0.44). The findings were similar across sites, despite differences in infant characteristics.
Conclusions: Parents have unmet information needs about infant pain and wish greater involvement in their infant’s pain care. Parent concerns about infant pain may contribute to parental stress
Parent Rating Scales Föräldraskattning av stamning hos barn Översättning & bearbetning
No full textDet övergripande syftet med föreliggande studie var att skapa en svensk översättning av Parent Rating Scales (PRS). PRS är ett frågeformulär för föräldraskattning av stamning från Storbritannien, som är influerat av International Classification of Functioning, Disability and Health (JCF). Ett ytterligare syfte var att undersöka om man kan använda PRS i Sverige för att utvärdera föräldrars hantering och upplevelser av stamning hos barnet och stamningens påverkan på barnet och övriga familjen. PRS översattes i sin helhet till svenska. Det granskades noga, återöversattes och bearbetades. Därefter gjordes en utprovning på fem föräldrar till barn mellan 2-7 år som stammar och som hade sökt for detta till logoped i Skåne. Föräldrarna fyllde i formuläret två gånger med några veckors mellanrum för att testa reliabiliteten. Med så få deltagare kan inga direkta slutsatser dras, utan det får betraktas som en pilotstudie. Tendenser kan dock ses till att föräldrar skattar faktorer som inte explicit har med barnets stamning att göra mer konstant vid de båda tillfällena. Däremot skattar de stamningen och sin oro över denna olika beroende på hur stamningen fluktuerar. Resultatet visar att den svenska versionen av PRS kan användas för att få en bild av barnets stamning och framförallt för att utvärdera föräldrars oro och hantering av stamning. En fortsatt utprovning av PRS i Sverige är dock nödvandig med tanke på det Iilla materialet i denna studie. Med hjälp av detta formulär kan försvårande faktorer identifieras och uppmärksammas i tid så att utvecklandet av en pålagrad stamningsproblematik hos barn kan motverkas
Novel Approach Identifies SNPs in SLC2A10 and KCNK9 with Evidence for Parent-of-Origin Effect on Body Mass Index
No full textThe phenotypic effect of some single nucleotide polymorphisms (SNPs) depends on their parental origin. We present a novel approach to detect parent-of-origin effects (POEs) in genome-wide genotype data of unrelated individuals. The method exploits increased phenotypic variance in the heterozygous genotype group relative to the homozygous groups. We applied the method to >56,000 unrelated individuals to search for POEs influencing body mass index (BMI). Six lead SNPs were carried forward for replication in five family-based studies (of ~4,000 trios). Two SNPs replicated: the paternal rs2471083-C allele (located near the imprinted KCNK9 gene) and the paternal rs3091869-T allele (located near the SLC2A10 gene) increased BMI equally (beta = 0.11 (SD), P<0.0027) compared to the respective maternal alleles. Real-time PCR experiments of lymphoblastoid cell lines from the CEPH families showed that expression of both genes was dependent on parental origin of the SNPs alleles (P<0.01). Our scheme opens new opportunities to exploit GWAS data of unrelated individuals to identify POEs and demonstrates that they play an important role in adult obesity. © 2014 Hoggart et al
Palin Parent-Child Interaction therapy. Logopeders erfaringer med foreldresamarbeidet ved bruk av Palin Parent-Child Interaction therapy.
No full textEn kvalitativ studie av logopeders erfaringer med foreldresamarbeidet ved bruk av behandlingsprogrammet "Palin Parent-Child Interaction therapy" for førskolebarn som stammer. Problemstilling: Hvilke erfaringer har svenske logopeder med foreldresamarbeidet i behandlingsprogrammet Palin Parent-Child Interaction therapy? Metode: Kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Metode Det er benyttet en kvalitativ tilnærming for å besvare oppgavens problemstilling. En slik tilnærming åpner for «rik» og «fyldig» informasjon (de Vaus, 2002). Et hovedmål for en kvalitativ tilnærming er å utvikle forståelsen av fenomener i personers liv (Dalen, 2011). Dette har vært en hensiktsmessig tilnærming da jeg ønsker å utvikle en forståelse av hvordan logopeder opplever samarbeidet med foreldrene, ved bruk av «Palin Parent-Child Interaction therapy». Som metode har jeg valgt å bruke semistrukturert intervju. Intervjuene har vært oppsøkende ved at jeg har truffet informantene på sine respektive arbeidsplasser. Det ble gjort lydopptak som senere ble transkribert og importert, kodet og kategorisert i NVivo. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming til datamaterialet ettersom det tas sikte på å få tak i personers subjektive opplevelser av et fenomen. Analysen er imidlertid inspirert av Grounded Theory, men min førforståelse har påvirket utarbeidingen av flere kategorier. Utvalget er primært kriteriebasert og bestående av 5 svenske, PCI sertifiserte logopeder. Prosjektet har vært meldepliktig til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og ble godkjent 19.12.2013. Resultater og drøfting Informantene opplever at «Palin Parent-Child Interaction therapy» (PCI) strukturerer den indirekte behandlingen. Det oppleves også positivt at ansvaret for behandlingen legges på foreldrene, fremfor barnet. Dette innebærer en ansvarsoverføring fra logoped til foreldre, hvilket kan omtales som «myndiggjøring». Ved konsultasjon vil foreldre til barn som stammer ofte være svært bekymrede. Denne uroen leder nærmest direkte til en sterk motivasjon for å delta i behandlingen. Det pleier derfor ikke å være noe problem å få foreldrene deltakende i behandlingen. Samtlige informanter har positive erfaringer med samarbeidet mellom seg og foreldrene, men det er også noen utfordringer. Selv om egenskaper ved foreldrene som personer, deres livssituasjon eller språklige og kulturelle bakgrunn ikke er utslagsgivende for om man velger å starte en behandling eller ikke, kan de påvirke beslutninger knyttet til når behandlingen skal starte og eventuelle tilpasninger. Eksempler på dette kan være foreldre som har vanskelig for å analysere egen atferd, foreldres jobbsituasjon og eventuelle konflikter mellom dem. Selv om logopeden her kan måtte stille krav om deres deltakelse, må en også være ydmyk for deres livssituasjon. Det er ikke slik at utfordringer ved foreldrenes deltakelse medfører at behandlingen avbrytes. Da vil det heller være aktuelt å tilpasse behandlingen slik at den passer familiens livssituasjon. Informantene oppgir å bruke behandlingen på barn opp til om lag 4 år, dette til tross for at den teoretisk sett kan anvendes opp til 7 års alder. Det er imidlertid ingen effektstudier av behandlingen som tar for seg barn over 4,11 år. Om barnet først treffer logoped når det er over 4 år gammelt, kan det være aktuelt å velge en annen behandling fremfor PCI. Et eksempel på en slik behandling er «Lidcombe»-programmet. Valget mellom disse to behandlingsprogrammene vil ofte være basert på barnets alder. For mange barn vil de to behandlingene ofte komplimentere hverandre, da de har ulike målsetninger og effekt. Lidcombe oppleves som mer effektivt når målet er å redusere stammingen drastisk, mens PCI, i tillegg til å redusere barnets stamming, hjelper foreldre bli tryggere til å håndtere sitt barns stamming. Økt kunnskap om stamming påvirker hvordan foreldrene forholder seg til barnets stamming. Dette er omtalt som foreldrenes förhållningssätt. Et mer flytstøttende förhållningssätt kan påvirke deres interaksjon med sine barn og være mer optimalisert for taleflyt. Slik styrkes foreldrenes evne til å håndtere barnets stamming, men økt opplevelse av håndterbarhet krever også at foreldrene kjenner seg trygge i situasjonen
Palin Parent-Child Interaction therapy for barnehagebarn som stammer En kvalitativ studie av norske logopeders erfaringer
No full textDenne masteroppgaven er en kvalitativ dybdestudie, hvor jeg har undersøkt problemstillingen: «Hvilke erfaringer har logopeder i Norge gjort ved bruk av Palin Parent- Child Interaction therapy, som et behandlingsprogram for barnehagebarn som stammer?»
Evidensbaserte behandlingsprogram blir i økende grad brukt av logopeder som behandlingstiltak mot stamming i Norge. Blant forskere og fagmiljø diskuteres betydningen av tidlig innsats og bruk av behandling med dokumentert effekt, hos barn som stammer. Det evidensbaserte behandlingsprogrammet «Palin Parent-Child Interaction therapy» er utgangspunktet for denne masteroppgaven.
Formålet med studiet har vært å få kunnskap og innsikt i opplevelser og erfaringer logopeder sitter med etter bruk av behandlingsprogrammet, Palin PCI i Norge. Det å tilegne seg kunnskap om behandlingsprosessen igjennom andre logopeders erfaringer, kan være nyttig for andre logopeder som vurderer å ta i bruk denne type behandling.
For å svare på problemstillingen er det benyttet en kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming for å få en dypere innsikt i empirien. Gjennom bruk av semistrukturert intervju har jeg intervjuet fire logopeder som jobber med barn som stammer, og som per i dag benytter seg av behandlingsprogrammet Palin PCI. Tjoras stegvis-deduktiv-induktiv metode er brukt som tilnærming for koding og kategorisering av data.
Studien viser at informantene stort sett gir uttrykk for gode erfaringer med Palin PCI, og ser en rekke fordeler ved å benytte programmet som et logopedisk verktøy. Behandlingsprogrammet med sin indirekte tilnærming oppleves særskilt god å bruke på de yngste barna, barn som er sensitive og familier som er tydelig påvirket av stammingen til barnet sitt. Programmet jobber for å inkludere foreldre i behandlingen, og med foreldreveiledning opplever logopedene økt kunnskap og trygghet i foreldrenes evne til å håndtere stammingen til barnet sitt på en flytfremmende måte. Det kommer frem tvetydige svar på om informantene ser effekt på stammenedgang hos barna, noe som kan blant annet grunne i hvordan programmet blir implementert. En utfordring som blir trukket frem er at det kan være vanskelig å iverksette dette programmet i Norge grunnet praksis og lovverk rundt stammebehandling
Competing conventions: The Big Branders’ struggle to incorporate new quality conceptions in the Norwegian food market
No full textThe paper addresses recent changes in the Norwegian agrifood industry from the analytical perspective of quality conventions. Storper and Salais’ “worlds of production” plus Boltanski and Thévenots’ “orders of worth” are used as a basis for the empirical study. First, the paper discusses how the largest Norwegian branders try to strategically adapt to “novel” quality attributes like health-enhancing food, origin/terroir, environmental sustainability and ethics. Second, the paper investigates the companies’ quality signalling strategy: How are these “novel” qualities communicated to consumers? Multiple options are available: Do they attempt to systematically incorporate “novel qualities” into their private brand equity (“conventionalizing qualities”)? Do they prefer a co-labelling scheme with a third party control, or do they use any other measures for quality signalling? The paper thereby discusses how the largest Norwegian branders in the food sector cope with conflicting and competing quality conventions.Food quality, economics of convention., Food Consumption/Nutrition/Food Safety,
Fra kaos til samarbeid : en kvalitativ studie av foreldres opplevelse av Parent Management Training - Oregonmodellen
No full textHovedoppgaven omhandler foreldres opplevelse av den familiebaserte behandlingsmetoden Parent Management Training – Oregonmodellen (PMTO). Studien er basert på syv kvalitative intervjuer med foreldre med barn med atferdsvansker som har mottatt PMTO, og er underlagt et større forskningsprosjekt i regi av Atferdssenteret i Oslo. Forfatterne har selv utformet intervjuguide og samtykkeskjema samt gjennomført intervjuer, transkribering og analyse av disse.
Vår målsetning var å få en forståelse av foreldrenes opplevelse av å gjennomgå PMTO-behandling. Vi ønsket å undersøke om de opplevde at behandlingen medførte endring, og i tilfelle på hvilken måte. Våre funn er i stor grad i overensstemmelse med teori og empiri på PMTO, og støtter opp under metoden som en godt egnet behandling til familier med atferdsvanskelige barn. Gjennom å ta i bruk nye foreldreferdigheter har foreldrene opplevd at samspillet og samarbeidet i familien har blitt bedre. I løpet av behandlingen har de blitt tryggere i foreldrerollen, sett nedgang i barnets atferdsvansker og fått et mer positivt syn på barnet sitt. Noen foreldre oppgir også å ha fått en bedre relasjon seg i mellom. Den terapeutiske alliansen trekkes frem som svært betydningsfull for foreldrenes motivasjon til å gjennomføre behandlingen.
Det kommer også frem informasjon som peker på noen behandlingsmessige utfordringer. Det å delta uten en partner i behandlingen ser ut til å gjøre det vanskeligere for foreldrene å ta i bruk og opprettholde nye foreldreferdigheter. Det er også individuelle forskjeller i hvordan foreldrene opplevde å gjennomføre de ulike komponentene i PMTO, og i hvilken grad de klarte å nyttiggjøre seg av disse.
Videre oppfølging er noe flere etterspør, og vi finner indikasjoner på at de familiene som har fått lengre og tettere oppfølging har en mer tilfredsstillende familiesituasjon i dag
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Management Training - Oregon (PMTO)
No full textDette er ikke den nyeste artikkelen om dette tiltaket. Oppdatert artikkel: https://doi.org/10.7557/25.7591
Innledning: Parent Management Training – Oregon (PMTO) er et individuelt behandlingstiltak for foreldre/foresatte med barn i alderen 4-12 år med alvorlige atferdsproblemer. Formålet med PMTO er å stanse, redusere eller forebygge atferdsvansker hos barn ved å endre samspillet mellom foreldre og barn. Intervensjonen tar også sikte på å fremme alminnelige sosiale ferdigheter og øke sosial inkludering blant barna. PMTO er utviklet i USA implementeres i Norge av Atferdssenteret.
Beskrivelse av tiltaket: Gjennom 20-30 møter med en terapeut lærer foreldrene seg en mer hensiktsmessig oppdragelsespraksis som skal fremme sosiale ferdigheter hos barnet og redusere atferdsproblemene. Sentrale temaer i behandlingen er blant annet: samarbeide med barnet, bruk av ros og oppmuntring, positiv involvering, grensesetting, problemløsing og samarbeid mellom hjem og skole/barnehage. For å trene foreldrene benyttes korte introduksjoner til de ulike temaene kombinert med ulike øvelser, rollespill og ferdighetstrening, modellering, refleksjoner og hjemmeoppgaver. Rammene for intervensjonen og temaene er presentert i en egen manual
Evaluering av tiltaket: Det er gjennomført en landsomfattende randomisert-kontrollert studie (RCT-studie) av tiltaket i Norge som innbefattet 112 barn i alderen 4-12 år. Studien viste at PMTO er en effektiv og virksom behandlingsmetode for familier med barn som har alvorlige atferdsproblemer. Foreldre og lærere i PMTO-gruppen rapporterte om mindre utagerende atferd hos sine barn sammenlignet med dem som mottok annen type behandling. Resultatene synes å vedvare ett år etter avsluttet intervensjon.
Ungsinnpanelets klassifisering: PMTO bygger på en allment akseptert teoretisk og forskningsmessig base, og tiltaket er grundig evaluert i flere land og også i Norge ved RCT studier. Det er utarbeidet gode rutiner for kvalitetssikring av tiltaket. Programmet klassifiseres som et dokumentert virksomt tiltak på evidensnivå 4 med dokumentasjonsgrad 4 (****)
- …
