1,720,954 research outputs found
Balansert Målstyring i Harstad kommune
No full textBalansert Målstyring (heretter kalt bms) har de siste tre tiårene har fått mye oppmerksomhet som styringsmodell for både privat og offentlig sektor. Bms ble benyttet først i privat sektoren. Styringskonseptet fokuserer langsiktig verdiskaping gjennom å balansere finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, eksterne og interne prestasjonsperspektiver, og resultat – og ytelsesindikatorer. Konseptets kjerne fikk sin relevans og ble anerkjent av majoriteten av forskerne, som mente at den appellerer best for godt for non-profit organisasjoner og offentlige virksomheter.
Harstad kommune som en offentlig virksomhet har gått gjennom et internt utviklingsprogram fra år 2000 til 2002. Et internt utviklingsprogram tok for seg ulike aktive aktiviteter som omorganisering fra etatsmodellen til en to-nivåmodell, arbeid med å implementere bms som styringssystem og pilotprosjektet. Baktanken med å introdusere bms som et styringssystem hos Harstad kommune var å løse viktige velferdsoppgaver som kommunen tilbyr til innbyggere. For å kunne oppnå dette var et styringssystem der dialog med bruker/ medarbeider og samfunnsendringer blir prioritert som en viktig parameter i tillegg til økonomi.
Masteravhandlingen fokuserer på å indentifisere påvirknings faktorer som skjer før en implementering, og endringer og utviklinger etter en implementering av bms som et styringssystem hos Harstad kommune. Tidligere forskning og litteratur tyder på at implementeringen av bms einer seg til en offentlig virksomhet. Derimot er det lite forskning på analyse av de sosiale aspekter som påvirker til en implementering av bms konseptet, og plukker ut, forklarer endringer og utviklinger som skjer etter en implementering i en offentlig virksomhet. Jeg har tatt utgangspunkt i institusjonell teori og design & mobilisering som er et analyseverktøy som forteller og fanger opp de sosiale aspekter. Gjennom denne teoretiske tilnærmingen klarer man å indentifisere de ulike påvirknings faktorer som har oppstått i Harstad kommune. Dette vil bidra med å skjønne forskjellige elementer som skjer før og etter en implementering. Masteravhandlingen har tatt utgangspunkt fra teoretiskrammeverk av forprosjektet mitt som ble skrevet høsten 2020. Det teoretiske rammeverket går gjennom relevant litteratur som gir meg godt grunnlag til å forstå implementeringen av bms i en offentlig virksomhet.
Studiets funn resonerer med det utvalgte litteratur. Ved å benytte av institusjonell teori viser det er historisk konsistens av det som har blitt presentert i litteraturen. Med at påvirkningsfaktorer kan være «trend» og «myte». Det blir spekulert med støtte av funn og litteratur at årsaken ligger å legitimere sin praksis og få sosialt aksept. Samt var det stor etterspørsel etter en styringssystemet uten å ha dokumentert effekt i offentlig sektor i starten av 2000 tallet. Harstad kommune går gjennom en isomorfisk prosess som er virksomheter begynner å ligne hverandre og avbilde hverandre. I institusjonell teori blir mimetiskpress er å kopiere vellykkede form som oppstår under høy usikkerhet. Dette bidro med å styrke sannsynligheten for at «trend» og «myte» kan være en påvirkningsfaktor til en implementering hos Harstad kommune. Ved å benytte av design og mobilisering som teoretisk verktøy blir bms sett på som design. Mobilisering er tiltak som ledelsen må gjøre for å endre effekten på aktiv design. Et av tiltakene var å inkludere brukerne mer med å øke kvaliteten på tjenestene og definere målene mer spesifikt, og redusere antall målindikatorer for å gjøre det mer gunstig for de som benytter seg av virksomhetsplanen (rapport). Et annet tiltak er å kompetanse heve ledere i bms for å skjønne hvordan styringssystemet fungerer. Grunnen til det har vært ulik kompetanse. De som var involvert i implementeringsprosessen har en betraktelig bedre forståelse av prosessen og opplæringen, enn enhetsledere som var på siden. Siste tiltaket som Harstad kommune jobber med er teknologisk hemminger. Det jobbes det med et nytt teknologisk system som skal være lettere å innhente informasjon. Dette bidrar med å orientere seg hva som skjer i organisasjonen når bms er i aktivitet. Dette vil hjelpe ved å forebygge avvik i organisasjonen og gjøre de nødvendige justeringer som forekommer i organisasjonen.
Etter flere år med å benytte styringssystemet som sitt styringssystem i Harstad kommunen har studiet oppklart påvirkningsfaktorer som kan ha skjedd før en implementering og endringer og utviklinger som skjer etter en implementering. Studie hadde ikke tatt hensikt om å generalisere funnet. Dette betyr at studie ikke er representativ for å generalisere det til andre kommuner. For videre forskning hadde det vært interessant å gjøre samme forskning hos en annen kommune som har benyttet eller benytter av bms, og sammenligner ved å avdekke forskjeller og likheter ved studiet. Å gjøre samme forskning i en annen kommune vil bidra til å øke kunnskap, se om det er historisk konsistens med tidligere litteratur og forskning som presenteres, og øke litteraturen i den tematikken
Balansert Målstyring i Harstad kommune
Get PDFBalansert Målstyring (heretter kalt bms) har de siste tre tiårene har fått mye oppmerksomhet som styringsmodell for både privat og offentlig sektor. Bms ble benyttet først i privat sektoren. Styringskonseptet fokuserer langsiktig verdiskaping gjennom å balansere finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, eksterne og interne prestasjonsperspektiver, og resultat – og ytelsesindikatorer. Konseptets kjerne fikk sin relevans og ble anerkjent av majoriteten av forskerne, som mente at den appellerer best for godt for non-profit organisasjoner og offentlige virksomheter.
Harstad kommune som en offentlig virksomhet har gått gjennom et internt utviklingsprogram fra år 2000 til 2002. Et internt utviklingsprogram tok for seg ulike aktive aktiviteter som omorganisering fra etatsmodellen til en to-nivåmodell, arbeid med å implementere bms som styringssystem og pilotprosjektet. Baktanken med å introdusere bms som et styringssystem hos Harstad kommune var å løse viktige velferdsoppgaver som kommunen tilbyr til innbyggere. For å kunne oppnå dette var et styringssystem der dialog med bruker/ medarbeider og samfunnsendringer blir prioritert som en viktig parameter i tillegg til økonomi.
Masteravhandlingen fokuserer på å indentifisere påvirknings faktorer som skjer før en implementering, og endringer og utviklinger etter en implementering av bms som et styringssystem hos Harstad kommune. Tidligere forskning og litteratur tyder på at implementeringen av bms einer seg til en offentlig virksomhet. Derimot er det lite forskning på analyse av de sosiale aspekter som påvirker til en implementering av bms konseptet, og plukker ut, forklarer endringer og utviklinger som skjer etter en implementering i en offentlig virksomhet. Jeg har tatt utgangspunkt i institusjonell teori og design & mobilisering som er et analyseverktøy som forteller og fanger opp de sosiale aspekter. Gjennom denne teoretiske tilnærmingen klarer man å indentifisere de ulike påvirknings faktorer som har oppstått i Harstad kommune. Dette vil bidra med å skjønne forskjellige elementer som skjer før og etter en implementering. Masteravhandlingen har tatt utgangspunkt fra teoretiskrammeverk av forprosjektet mitt som ble skrevet høsten 2020. Det teoretiske rammeverket går gjennom relevant litteratur som gir meg godt grunnlag til å forstå implementeringen av bms i en offentlig virksomhet.
Studiets funn resonerer med det utvalgte litteratur. Ved å benytte av institusjonell teori viser det er historisk konsistens av det som har blitt presentert i litteraturen. Med at påvirkningsfaktorer kan være «trend» og «myte». Det blir spekulert med støtte av funn og litteratur at årsaken ligger å legitimere sin praksis og få sosialt aksept. Samt var det stor etterspørsel etter en styringssystemet uten å ha dokumentert effekt i offentlig sektor i starten av 2000 tallet. Harstad kommune går gjennom en isomorfisk prosess som er virksomheter begynner å ligne hverandre og avbilde hverandre. I institusjonell teori blir mimetiskpress er å kopiere vellykkede form som oppstår under høy usikkerhet. Dette bidro med å styrke sannsynligheten for at «trend» og «myte» kan være en påvirkningsfaktor til en implementering hos Harstad kommune. Ved å benytte av design og mobilisering som teoretisk verktøy blir bms sett på som design. Mobilisering er tiltak som ledelsen må gjøre for å endre effekten på aktiv design. Et av tiltakene var å inkludere brukerne mer med å øke kvaliteten på tjenestene og definere målene mer spesifikt, og redusere antall målindikatorer for å gjøre det mer gunstig for de som benytter seg av virksomhetsplanen (rapport). Et annet tiltak er å kompetanse heve ledere i bms for å skjønne hvordan styringssystemet fungerer. Grunnen til det har vært ulik kompetanse. De som var involvert i implementeringsprosessen har en betraktelig bedre forståelse av prosessen og opplæringen, enn enhetsledere som var på siden. Siste tiltaket som Harstad kommune jobber med er teknologisk hemminger. Det jobbes det med et nytt teknologisk system som skal være lettere å innhente informasjon. Dette bidrar med å orientere seg hva som skjer i organisasjonen når bms er i aktivitet. Dette vil hjelpe ved å forebygge avvik i organisasjonen og gjøre de nødvendige justeringer som forekommer i organisasjonen.
Etter flere år med å benytte styringssystemet som sitt styringssystem i Harstad kommunen har studiet oppklart påvirkningsfaktorer som kan ha skjedd før en implementering og endringer og utviklinger som skjer etter en implementering. Studie hadde ikke tatt hensikt om å generalisere funnet. Dette betyr at studie ikke er representativ for å generalisere det til andre kommuner. For videre forskning hadde det vært interessant å gjøre samme forskning hos en annen kommune som har benyttet eller benytter av bms, og sammenligner ved å avdekke forskjeller og likheter ved studiet. Å gjøre samme forskning i en annen kommune vil bidra til å øke kunnskap, se om det er historisk konsistens med tidligere litteratur og forskning som presenteres, og øke litteraturen i den tematikken
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
