1,720,959 research outputs found
Characterisation of pyrrhotite-bearing concrete aggregates using conventional techniques in combination with SEM-based Automated Mineralogy
No full textMagnetkis i betongtilslag har fått økt oppmerksomhet de siste årene grunnet potensielt skadelige effekter på betongs bestandighet. Deler av overskuddsmassene fra tunnelbyggingen ved Follobanen var tiltenkt å gjenbrukes i betongsegmenter, men ble avvist til dette formålet som følge av indikasjoner på magnetkis og overskridende svovelverdier. I Trois-Rivières, Canada, har mer enn 1000 betongfundamenter blitt utsatt for omfattende skader som følge av høyt sulfidinnhold, spesielt i form av magnetkis. Ifølge Norsk standard for betongtilslag NS-EN12620, senkes den opprinnelige grenseverdien for svovel fra 1 wt% til 0,1 wt% dersom det foreligger indikasjoner på magnetkis i tilslaget. Påvisning av magnetkis i betongtilslag er ofte forbundet med stor usikkerhet på grunn av de små mengdene som kan være tilstede og vanskeligheter med å skille mineralet fra svovelkis (pyritt).
Denne oppgaven presenterer karakterisering av betongtilslag fra Follobanetunnelen og en tilslagsprodusent i Trois-Rivières, utført ved hjelp av LECO-analyse for totalt svovelinnhold, XRF, XRD, DTA, optisk mikroskopi, EPMA og SEM-basert Automatisk Mineralogisk (AM) analyse. De ulike metodenes egnethet og evne til å bestemme svovelinnhold og detektere magnetkis er videre evaluert og sammenlignet. Ifølge AM-analyse inneholder tilslaget fra Follobanen gjennomsnittlig 0,172 wt% svovelkis, 0,009 wt% kobberkis og 0,006 wt% magnetkis. DTA indikerer svovelkis og magnetkis i alle prøvene fra Follobanen, men gir ingen informasjon om mengdeforholdet. Sulfidinnholdet i tilslaget fra Trois-Rivières består gjennomsnittlig av 0,604 wt% magnetkis, 0,596 wt% svovelkis, 0,136 wt% pentlanditt og 0,061 wt% kobberkis. Magnetkisen i dette tilslaget er betydelig forvitret, mens svovelkisen fremstår uforvitret. Ettersom de finere fraksjoner (0,045/1mm) inneholder mer frimalt og oksidert magnetkis enn de grovere fraksjonene (>1mm), tyder det på at magnetkis-holdig betongtilslag i fraksjoner <1mm er mest skadelig ved bruk i betong. Mineraloppskriften som gir mest optimal kvantifisering av magnetkis og svovelkis med AM-analyse er basert på jerninnhold henholdsvis over eller under 58 wt%.
Oppgaven viser at AM-analyse på prøver av knust tilslag antakelig er den beste måten for påvisning og kvantifisering av magnetkis i små mengder. En svakhet med dagens testregime er at påvisning av magnetkis kun skal foregå med DTA, uten noen form for verifikasjon. Dette er uheldig ettersom DTA ofte ikke gir entydige svar på om tilslag med lavt totalt sulfidinnhold består av svovelkis, magnetkis eller begge mineraler. Implementering av AM-analyse i NS-EN12620 vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for hvorvidt tilslag med lavt sulfidinnhold og usikre påvisninger fra DTA, skal tillates for bruk i betong. Det er svært ugunstig dersom gode tilslagsforekomster blir avvist for bruk i betong som følge av unøyaktige testmetoder. Samtidig er korrekt påvisning av magnetkis helt avgjørende for å unngå store skader i betongfundamenter.Pyrrhotite-bearing concrete aggregates have in recent years been associated with deleterious
effects on hardened concrete due to oxidation reactions and the formation of expanding secondary
minerals. In Trois-Rivières, Canada, more than 1000 concrete structures have been
exposed to serious deterioration reactions related to sulfide-bearing aggregates, while indications
of pyrrhotite in excavated rocks from the 20 km Follo Line railroad Tunnel (Norway)
lead to the rejection of this material for use in concrete linings. Detection of pyrrhotite in
concrete aggregates is challenging and associated with uncertainty due to the low concentrations
(<1 wt%) and difficulties with exact discrimination between the sulfides. The concrete
aggregate standard NS-EN12620 states that the total sulfur limit is lowered from 1 wt%
to 0,1 wt% if pyrrhotite is indicated in the aggregate sample through Differential Thermal
Analysis (DTA).
In this study, concrete aggregates from the Follo Line Tunnel and Trois-Rivières are characterised
by relevant techniques comprising LECO analysis for total sulfur, XRF, XRD, DTA,
Optical Microscopy, EPMA, and SEM-based Automated Mineralogy (AM). These were
evaluated on their suitability of total sulfur determination and pyrrhotite detection. Average
sulfide contents in the Follo Line aggregates are 0,172 wt% pyrite, 0,009 wt% chalcopyrite
and 0,006 wt% pyrrhotite, according to AM analysis. DTA indicates pyrite and pyrrhotite
in all samples but provide no clue of the large difference in pyrite and pyrrhotite contents.
Sulfides in the Trois-Rivières aggregates comprise on average 0,604 wt% pyrrhotite, 0,596
wt% pyrite, 0,136 wt% pentlandite, and 0,061 wt% chalcopyrite. Pyrrhotite is extensively
weathered, especially in liberated grains in the finest fraction (0,045/1mm). More significant
evidence of pyrrhotite oxidation (iron sulfate and -oxides) in smaller fractions compared to
bigger fractions suggest that pyrrhotite-bearing aggregates in fractions <1 mm are the most
harmful concerning concrete deterioration. The best mineral recipe for iron sulfide discrimination
with AM involved classification of pyrrhotite and pyrite based on iron content above
or below 58 wt%, respectively.
This study shows that AM analysis on particulate sections
probably is the most precise approach for pyrrhotite detection and quantification. The test
regime relying solely on detection by DTA is especially vulnerable in cases where pyrite
is the dominant sulfide and pyrrhotite barely occurs due to overlapping DTA characteristics.
Implementation of AM analysis in the concrete standard will provide better ground for
whether sulfide-bearing aggregates should be prohibited for use in concrete or not. Considering
the scarcity of aggregate sources and the benefits of local use of rocks in infrastructure
projects, rejection of aggregates due to inaccurate test methods is unfortunate. Conversely,
correct detection is crucial to avoid serious deterioration in concrete structures
Characterisation of pyrrhotite-bearing concrete aggregates using conventional techniques in combination with SEM-based Automated Mineralogy
No full textMagnetkis i betongtilslag har fått økt oppmerksomhet de siste årene grunnet potensielt skadelige effekter på betongs bestandighet. Deler av overskuddsmassene fra tunnelbyggingen ved Follobanen var tiltenkt å gjenbrukes i betongsegmenter, men ble avvist til dette formålet som følge av indikasjoner på magnetkis og overskridende svovelverdier. I Trois-Rivières, Canada, har mer enn 1000 betongfundamenter blitt utsatt for omfattende skader som følge av høyt sulfidinnhold, spesielt i form av magnetkis. Ifølge Norsk standard for betongtilslag NS-EN12620, senkes den opprinnelige grenseverdien for svovel fra 1 wt% til 0,1 wt% dersom det foreligger indikasjoner på magnetkis i tilslaget. Påvisning av magnetkis i betongtilslag er ofte forbundet med stor usikkerhet på grunn av de små mengdene som kan være tilstede og vanskeligheter med å skille mineralet fra svovelkis (pyritt).
Denne oppgaven presenterer karakterisering av betongtilslag fra Follobanetunnelen og en tilslagsprodusent i Trois-Rivières, utført ved hjelp av LECO-analyse for totalt svovelinnhold, XRF, XRD, DTA, optisk mikroskopi, EPMA og SEM-basert Automatisk Mineralogisk (AM) analyse. De ulike metodenes egnethet og evne til å bestemme svovelinnhold og detektere magnetkis er videre evaluert og sammenlignet. Ifølge AM-analyse inneholder tilslaget fra Follobanen gjennomsnittlig 0,172 wt% svovelkis, 0,009 wt% kobberkis og 0,006 wt% magnetkis. DTA indikerer svovelkis og magnetkis i alle prøvene fra Follobanen, men gir ingen informasjon om mengdeforholdet. Sulfidinnholdet i tilslaget fra Trois-Rivières består gjennomsnittlig av 0,604 wt% magnetkis, 0,596 wt% svovelkis, 0,136 wt% pentlanditt og 0,061 wt% kobberkis. Magnetkisen i dette tilslaget er betydelig forvitret, mens svovelkisen fremstår uforvitret. Ettersom de finere fraksjoner (0,045/1mm) inneholder mer frimalt og oksidert magnetkis enn de grovere fraksjonene (>1mm), tyder det på at magnetkis-holdig betongtilslag i fraksjoner <1mm er mest skadelig ved bruk i betong. Mineraloppskriften som gir mest optimal kvantifisering av magnetkis og svovelkis med AM-analyse er basert på jerninnhold henholdsvis over eller under 58 wt%.
Oppgaven viser at AM-analyse på prøver av knust tilslag antakelig er den beste måten for påvisning og kvantifisering av magnetkis i små mengder. En svakhet med dagens testregime er at påvisning av magnetkis kun skal foregå med DTA, uten noen form for verifikasjon. Dette er uheldig ettersom DTA ofte ikke gir entydige svar på om tilslag med lavt totalt sulfidinnhold består av svovelkis, magnetkis eller begge mineraler. Implementering av AM-analyse i NS-EN12620 vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for hvorvidt tilslag med lavt sulfidinnhold og usikre påvisninger fra DTA, skal tillates for bruk i betong. Det er svært ugunstig dersom gode tilslagsforekomster blir avvist for bruk i betong som følge av unøyaktige testmetoder. Samtidig er korrekt påvisning av magnetkis helt avgjørende for å unngå store skader i betongfundamenter
Granite weathering, saprolitization and the formation of secondary clay particles, SW Bornholm
No full textIn situ weathering of the Mesoproterozoic, hornblende- and biotite-rich Rønne granite at
Nygård kaolin pit provides a well preserved, Jurassic to Early Cretaceous saprolite section on
Bornholm. Fresh Rønne granite could be sampled in the approximately 800 m distant granite
quarry at Klippeløkken. This study comprises petrographical and mineralogical thin section-,
XRD- and SEM- analysis to distinguish the mode of primary mineral dissolution and secondary
clay mineral precipitation in the weathering profile. These analysis are based on sedimentary
logging, regular interval sampling, gamma ray- and fracture/joint measurements in five
weathering profiles at the inactive Nygård kaolin pit. The weathering classification of saprolitic
lithology has been conducted according five facies, from fresh rock to highly weathered, friable
soil. The weathering sequence has been interpreted based on the mineralogical and petrographical
analysis. Specific clay mineral abundance of kaolinite>>>chlorite>>smectite>illite
studied in the weathering profile have been used to interpret the depositional environment of
the succession.
Three main generations of weathering could be determined accordingly, 1. subaerial
weathering, where original plagioclase feldspar, hornblende and biotite was dissolved and
illite, smectite, illite/smectite mixed-layers and kaolinite clay minerals were formed during
Early- to Late Jurassic. 2. Mineral formations during burial of the profile, are associated
with the precipitation of carbonate concretions, foremost siderite, and authigenic chlorite in
?Late Jurassic to Early Cretaceous. 3. Post-burial mineral reactions are mostly associated with
oxidation conditions during seasonal changing groundwater percolation and the precipitation
of hematite. Re-exposure and erosion of the overlying Rabekke Formation is suggested of Late
Cretaceous to Early Cenozoic time. Transpressional tectonics have led to fault reactivation and
obduction of the southeastern margin of Bornholm.
Corestone associations in the weathering section are well preserved and fracture/joint
measurements revealed comparable strike directions with the adjacent granite quarry at
Klippeløkken, suggesting only little to none tectonic impact between the two study localities.
Tectonic stability, relatively low relief and prevailing humid and tropical climatic conditions
can be addressed as driving parameters for the argillization of thick kaolinite deposits during
the Mid Mesozoic on Bornholm.
The acquired results of this master thesis are used as comparison with other localities. An
example of similar paleo-chemical weathering can be found at Ivö Klack (southern Sweden)
also constituted by thick kaolinite deposits in the upper profile. In contrary, a recent weathering
profile formed under more temperate arid conditions in NW Portugal displays arenization and
kaolinite is replaced by gibbsite.
As part of the Utsira Project, a collaboration of the University of Oslo and Lundin
Petroleum AS, it was the main focus of this study to provide lateral information of onshore
weathering profiles, that may be used as comparison to marine weathering successions found
in two drill cores from the Johan Svedrups field and the Edvard Grieg field in the North Sea
Sample preparation and the pilot testing of an oxygen consumption test that assesses the extent of pyrrhotite oxidation in sulfide-bearing concrete aggregates
Full text linkNår betongtilslag inneholder magnetkis, et mineral som består av jern og svovel, kan dette føre til betydelige skader på betongkonstruksjoner. I 2016 ble en kanadisk testprosedyre introdusert. Målet med denne testprosedyren er å finne ut hvilke sulfidholdige tilslag som eventuelt kan brukes i betong.
Denne masteroppgaven har fokus på trinn to i den kanadiske testprosedyren, nemlig the oxygen consumption test, «OCT». Testen måler hvor mye oksygen som forbrukes av tilslagsmaterialet i en hermetisk lukket reaksjonscelle (beholder) i løpet av tre timer. Prøver fra fire tilslagstyper, to fra Norge og to fra Canada, ble preparert og etterpå testet med OCT som en del av denne oppgaven. Fokuset var å bidra til å bygge opp et eksperimentelt oppsett for OCT i Norge, samt vurdere om resultatene man får er fornuftige. Oppredningen av tilslag var spesielt satt i fokus, og målet var å utvikle en oppredningsprosedyre som både er effektiv og fri for kontaminering.
Det eksperimentelle oppsettet hos SINTEF Betonglaboratoriet er fult operativt. En oppredningsprosedyre som kombinerer wolfram- og stålutstyr, er funnet å være effektiv og med lav risiko for kontaminering av prøver.
Partikkelstørrelsen til tilslagsmaterialet er en av de viktigste parameterne til OCT. Partikkelstørrelsen til testprøvene ble bestemt gjennom sikting og gjennom en optisk metode (laser scattering). Store forskjeller mellom de to metodene ble avdekket, spesielt siden den optiske metoden viser større antall partikler 150 μm.
Alt i alt, resultatene fra OCT virker rimelige, spesielt for de norske tilslagene. Resultatene for de kanadiske tilslagene var mye lavere enn referanseverdiene i Canada, noe som kan tyde på en systematisk feilkilde som kunne ha påvirket resultatene fra pilot-testingen. En mulig feilkilde burde derfor undersøkes nærmere.
Et av de norske tilslagene ble testet i OCT med en lengere testperiode (16.7h sammenlignet med 3.5h). Den nye testperioden førte til betydelig høyere oksygenforbruk i reaksjonscellen.
Gjennom erfaringen fra denne masteroppgaven, og litteraturstudiet om OCT, ble det mulig å utvikle en norsk OCT-prosedyre som inkluderer oppredning av tilslagsmaterialet.The presence of pyrrhotite, a mineral consisting of iron and sulfur, in concrete aggregates can cause considerable damage to concrete structures. In 2016, a Canadian testing protocol was introduced, the aim of which was to investigate whether sulfide-bearing aggregates can be safely used in concrete.
This master’s thesis focused on the second step of the Canadian testing protocol, the oxygen consumption test (OCT). This test measures the oxygen consumption of aggregate material in a hermetically closed cell over three hours. Samples from four aggregates, two Norwegian and two Canadian, were prepared and then tested with the OCT as part of this study. The focus was to help establish the experimental setup of the OCT in Norway and to assess whether that the obtained results are reasonable. The process of sample preparation, in particular, was investigated, and the aim was to develop a methodology that was both efficient and contamination-free.
The OCT setup at the SINTEF Concrete Laboratory is fully operative. One sample preparation process involving steel and tungsten carbide equipment was preliminarily found to be efficient and free of iron contamination.
The particle size of the aggregate material is one of the parameters of the OCT. The particle size of test samples was determined both by sieving and by laser scattering (optical technique). The two methods gave significantly different particle size distributions.
The OCT results (oxygen consumption) seem reasonable, particularly for the Norwegian aggregates. However, the results for the two Canadian aggregates were significantly lower than the oxygen consumption reported by earlier work on the OCT in Canada. This might be due to a systematic source of error that requires further investigation.
Testing on one of the Norwegian aggregates preliminarily showed that increasing the duration of the OCT (to 16.7h) can lead to significantly higher oxygen consumption.
A detailed procedure for the oxygen consumption testing in Norway, including the sample preparation process, was developed based on the existing literature on the OCT and the experience acquired through the work on the master’s thesis
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
