1,721,024 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Samfunnsaksept og interessekonflikter knyttet til mineralnæringen. (N1/2018)
Full text linkpublishedVersio
Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften: Underveisevaluering av «Ut på vidda-programmet»
Full text link«Ut på vidda-tjenesten» finansieres over Reindriftsavtalen som er en næringsavtale der avtalepartene er reindriften ved Norske Reindriftssamers Landsforbund - NRL og Staten. Ordningene som finansieres over avtalen skal komme reineiere til gode. Årsaken til at avtalepartene har etablert denne ordningen og prioritert den, er at «Ut på vidda» skal støtte opp om den familiebaserte reindriften og gi mulighet for en tilleggsnæring. Ideen er hentet fra landbrukets «Inn på tunet-program» og har siden 2012 blitt utviklet innenfor en reindriftskontekst der salg av lærings- og omsorgsbaserte tjenester skal utvikles til en tilleggsnæring for reindriftsfamilier. Tjenesten er videreutviklet over et drøyt tiår, og ble en fast ordning i 2019. Prosjektledelsen er lagt til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og har en styringsgruppe med representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Sametinget og Kommunal- og distriktsdepartementet. Følgende evalueringsspørsmål søks besvart i denne underveisevalueringen: • Bidrar ordningen til å styrke inntjening til reindriftsfamilier gjennom råd- og veiledning for etablering, tilrettelegging og drift? Hvilke former for bistand har reindriftsaktørene mest behov for? • Bidrar ordningen til å gjøre det reindriftsbaserte tilbudet av tilrettelagte undervisnings- og omsorgstjenester kjent og attraktivt ute i markedet? Bidrar det til å bygge ned fordommer? • Bidrar pilotprosjektet til at man får utviklet tilbud som ivaretar uttrykte behov for læring om samisk kultur og reindrift blant barn og unge i pilotkommunene?Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften: Underveisevaluering av «Ut på vidda-programmet»publishedVersio
0–24-samarbeidet i Finnmark. En erfaringsoppsummering 2018–2020
Full text linkDenne rapporten oppsummerer erfaringer fra tre modellkommuners deltakelse i 0–24-samarbeidet, et prosjekt koordinert av Fylkesmannen i Troms og Finnmark. 0–24-samarbeidet har som mål å få til bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år og er en nasjonal satsing som involverer flere ulike direktorater og departementer. Fylkesmannsembetene får et felles oppdrag fra 0–24-samarbeidet og har en koordineringsrolle for utsatte barn og unge i sin region. Oppdraget gir også fylkesmannen en aktiv pådriverrolle overfor kommunene i sin region. Fylkesmannen skal stimulere til og understøtte kommunenes arbeid med å heve kvaliteten på det tverrsektorielle tjenestetilbudet til utsatte barn og unge. I Finnmark ble det initiert et eget prosjekt med en satsing på tre modellkommuner.
Rapporten kartlegger hvordan kommunene Unjárga/Nesseby, Guovdageainnu/Kautokeino og Hammerfest/Hámmerfeastta har arbeidet med prosjektet og hva de har fått ut av prosjektdeltakelsen. Erfaringsoppsummeringen har til hensikt å sammenstille kunnskap fra de tre kommunene og viktige samarbeidspartnere i gjennomføringen av prosjektet. Kunnskapen skal brukes for å høste erfaring av denne typen nasjonale satsinger gjennom regionalt initierte prosjekter, som igjen forankres og implementeres i noen utvalgte modellkommuner. Målet er at erfaringene kan spres til andre kommuner i regionen og landet for øvrig.publishedVersio
Partidannelser i Baltikum : en komparativ studie av de sosialdemokratiske partiene i Estland, Latvia og Litauen
No full textPARTIDANNELSER I BALTIKUM. EN KOMPARATIV STUDIE AV DE SOSIALDEMOKRATISKE PARTIENE I ESTLAND, LATVIA OG LITAUEN.
Denne hovedoppgaven tar for seg dannelsen av politiske partier under avviklingen av det kommunistiske ettpartisystem i Baltikum. De første alternative politisk organisasjoner ble dannet i 1987-88, og da Folkefrontene fikk oppsluttning i store deler av befolkningen begynte de å bli en trussel mot det bestående regimet. Mens kommunistpartiet mistet legitimitet vokste det fram nye politiske partier og gamle partier fra mellomkrigstiden ble gjenopprettet. Oppgaven tar for seg dannelsen av de sosialdemokratiske partiene i de tre Baltiske republikkene Estland, Latvia og Litauen. Hensikten er å redegjøre for hvordan og hvorfor disse dannelsene fant sted ved å kartlegge forskjeller og likheter ved de tre enhetene. Etablerte partiteorier vil danne grunnlaget for drøftingen av de tre baltiske partiene, og det vil bli vurdert hvor fruktbare disse er til dette formålet.
I den vesteuropeiske og amerikanske faglitteraturen finnes ingen teorier som tar for seg partidannelser isolert. For å finne relevante bidrag til denne anlysen må en derfor se på deler av de etablerte partiteoriene. Innenfor disse finnes teorier som tar for seg partidannelser som en av flere sider ved partiene. Det er derfor utdrag av disse generelle partiteoriene som vil bli brukt i denne oppgaven. Duverger har en sentral plass som en av klassikerne innenfor utviklingen av en teori om partier. Videre vil Panebiancos, Svåsands, Eliassens og von Beymes teorier danne grunnlaget for drøftingen av de baltiske partienes konsolidering.
Men kan disse teoriene som er utledet av erfaringer fra Vest-Europa, hovedsaklig om partidannelser rundt århundreskiftet, være fruktbare for å belyse partier dannet i Øst-Europa i 1989-90? De etablerte partiteoriene kan med fordel suppleres med teorier som belyser den spesielle situsjonen disse landene befant seg i under denne perioden. Regimeendringsteorier, som tar for seg overgangen fra et autoritært til et demokratisk regime, kan derfor vise seg å være nyttige analysredskaper. Her vil Przeworskis regimeendringsteori bli brukt. Denne tar heller ikke for seg partidannelser isolert, men ser på dannelsen av en opposisjon som forutsetningen for at en endringen skal finne sted. Dannelsen av politiske partier er en av flere organisasjoner som kan utgjøre opposisjonen.
En komparativ metode vil danne grunnlaget for å avdekke forskjeller og likheter mellom de tre partiene i Baltikum. Først vil en hypotetisk-deduktiv metode bli brukt når de teoretiske bidragene skal drøftes opp mot empirien. Så vil en induktiv metode bli brukt for å lete etter forklaringer på partidannelsene.
Informasjonen om de de baltiske partidannelsene bygger hovedsaklig på personlige intervjuer med partiledere som tok aktivt del i dannelsen. Av skriflig materiale finnes det lite tilgjengelig, men partiene har utgitt noe og det er også mulig å finne referater i aviser og tidsskrifter. Den generelle politiske utviklingen og demokratiseringsprosessen, samt den politiske situasjonen i mellomkrigstiden, er dekket med sekundærlitteratur
Evaluering av prosjektet Vardø Restored
Full text linkDenne evalueringen tar for seg gjennomføringen og resultatene av prosjekt Vardø Restored som ble gjennomført i tidsrommet 2012–2016. Prosjektet tar utgangspunkt i den gjenværende førkrigsbebyggelsen i Vardø, og hvordan disse kulturminnene kan istandsettes og utvikles som en verdi for stedsutviklingsarbeid og brukes i næringsaktivitet. Prosjektet har en sterk forankring i lokalsamfunnet og setter befolkningen i sentrum for aktivt mobiliseringsarbeidet.publishedVersio
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Vennskapskommunesamarbeid i Nord-Norge og Nordvest-Russland
Full text linkDenne rapporten ser på 50 års erfaring med grenseoverskridende vennskapssamarbeid i nord fra 1972 til 2022. Gjennomgangen av de 28 nordnorske kommunenes 30 vennskapsavtaler med kommuner i Nordvest-Russland viser et stort mangfold av samarbeidsformer og tiltak. Dybdestudier av enkelte «vennskapspar» har fått fram ny kunnskap om ulike drivkrefter bak etableringen og utviklingen av vennskapsrelasjonene. Få kommuner har hatt et aktivt samarbeid gjennom hele 50-årspeioden, og har derfor ikke vært med på alle fasene. Det kommer tydelig fram i materialet at hver periode er preget av ulike forhold på politisk nivå og ikke minst den økonomiske utviklingen i Russland.Vennskapskommunesamarbeid i Nord-Norge og Nordvest-RusslandpublishedVersio
- …
