1,720,980 research outputs found
Arealrepresentativ overvåking av terrestriske naturtyper. Indikatorer for økologisk tilstand
Get PDFEvju, M. & Nybø, S. (red.), Framstad, E., Lyngstad, A., Sickel, H., Sverdrup-Thygeson, A., Vandvik, V., Velle, L. G. & Aarrestad, P. A. 2018. Arealrepresentativ overvåking av terrestriske naturtyper. Indikatorer for økologisk tilstand. NINA Rapport 1478. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten foreslår nødvendig overvåking for å operasjonalisere «Fagsystem for god økologisk tilstand». Fastsetting av økologisk tilstand bygger på kunnskap om indikatorer som er relevante for økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet. Eksisterende overvåking og fjernmåling vil være viktige, men ikke tilstrekkelige, datakilder og må suppleres med ny overvå-king. «Fagsystem for god økologisk tilstand» framhever at etablering av arealrepresentativ over-våking sammen med økosystembasert overvåking er nødvendig for å fastsette økologisk tilstand og utviklingen i denne over tid.
«Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper» (AKO) er et forslag til opplegg for å frambringe nasjonal statistikk for naturtyper (etter Natur i Norge) for fastlands-Norge (Strand 2016). Her diskuteres ulike muligheter og begrensninger ved bruk av det foreslåtte AKO-programmet som plattform for innsamling av data om indikatorer for økologisk tilstand. Det fore-slås et sett med variabler som bør registreres i en pilot av AKO, fortrinnsvis i 2018. Variablene er knyttet til arter og artsmengder (planter), samt strukturvariabler (dekning og høyde av ulike vegetasjonssjikt).
Totalt foreslås 38 indikatorer for økologisk tilstand basert på tilleggsregistreringer i AKO. Av disse er 26 avledet fra variabler som registreres i felt (artssammensetning, dekning og høyde av ulike sjikt, spor av smågnagere), ni indikatorer er basert på registreringer identiske med Landsskog-takseringens (LSK) registreringer og tre kan avledes fra naturtypeinformasjon som registreres som standard i AKO. Det foreslås 13 indikatorer for skog (hvorav ni LSK-registreringer), 15 indi-katorer for fjell, 17 for våtmark (inkludert sju LSK-registreringer) og 20 for semi-naturlig mark. I tillegg anbefales innsamling av insekter på et utvalg flater. Sammenhengen mellom indikatorene, de sju egenskapene som karakteriserer økologisk tilstand, og følsomhet for påvirkningsfaktorer, er beskrevet. Vi anbefaler at alle relevante indikatorer for skog registreres i AKO. Referanse- og grenseverdier for indikatorer som inngår i denne rapporten, utvikles i et parallelt prosjekt. Verdi-ene må testes i et pilotprosjekt og utvikles og forbedres over tid.
Hvilket rutenett som er best egnet for arealrepresentativt utvalg av overvåkingsflater for indika-torer for økologisk tilstand, er vurdert. SSBs rutenett anbefales, i tråd med anbefalingen for AKO for øvrig, fordi det gjør det fleksibelt å endre utvalgsstørrelser etter tilgjengelige ressurser og behov. Eventuelle utvidelser av overvåkingsopplegget, f.eks. i gitte fylker eller økosystemer, er lett å gjennomføre og kostnadseffektivt sammenlignet med andre rutenett.
For å få tilstrekkelig god geografisk oppløsning og presis statistikk for indikatorer for økologisk tilstand er det behov for et stort antall overvåkingsflater. Vi diskuterer dette, men understreker samtidig at det er viktig å komme i gang med arealrepresentativ overvåking, som har vært an-befalt etablert siden midten av 1990-tallet.
Vi anbefaler at data fra overvåkingen skal gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser, slik at datasettene skal kunne kombineres med annen overvåking og fjernmåling for en best mulig samlet vurdering av økologisk tilstand, men også for at data skal kunne benyttes i andre viten-skapelige analyser. Strengt hemmelighold av AKO-flatenes lokalisering anses som problema-tisk.
Før arealrepresentativ overvåking av indikatorer for økologisk tilstand gjennom AKO etableres over hele landet, anbefales å teste de foreslåtte variablene i en pilot. Dette vil gi mulighet til å vurdere tidsbruk, kostnader og forbedrede registreringsmetoder. Når metodikk er fastsatt, bør det vurderes om noen av variablene som ligger til grunn for indikatorer for økologisk tilstand også burde registreres i ordinær NiN-kartlegging, Dette vil bidra til at NiN-kartleggingen kan benyttes til å vurdere økologisk tilstand på lokal skala
Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode i Midt-Norge
No full textNybø, S. & Skarpaas, O. (red.). 2008 Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 426. 69 s.
Rapporten er en sammenstilling av bakgrunnsdokumenter som har vært utarbeidet i forbindelse med utprøving av metode for naturindeks i Midt-Norge (se NINA-rapport 425). Kapittel 1 viser veiledning for innlegging av data i tilstandsdatabasen, skjermbilde av databasen, data om tilstandsindikatorene som inngår i pilotprosjektet og hvordan åtte indikatorer er transformert. Dette er indikatorer som øker i mengde når utviklingen er på vei bort fra referansetilstanden. Kapitelet gir en oversikt over personer som har bidratt med data til pilotprosjektet, i alt 44 stk. indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, hovednaturtyper, arter, skog, myr, våtmark, ferskvann, hav, kyst, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered specie
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåking av cesium-137 i utvalgte områder i norsk natur
Get PDFTingstad, L., & Nybø, S. 2019. Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåking av radioaktivt cesium-137 i utvalgte områder i norsk natur. NINA Rapport 1739. Norsk institutt for naturforskning.
Radioaktive stoffer fra menneskelig aktivitet som slippes ut i naturen i større mengder kan utgjøre en fare for både planter, dyr og mennesker. Etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 fikk flere områder i Norge til dels store nedfall av radioaktivt materiale, deriblant nedfall av radioaktivt cesium (Cs-137) som har en fysisk halveringstid på 30 år. Dette nedfallet har ført til forurensning av flere områder, og grunnet den lange halveringstiden er Cs-137 fremdeles tilstede i naturen. Gjennom et overvåkingsprogram har man i utvalgte områder kunnet følge nivåene av radioaktivt cesium fra tidlig på 90-tallet og frem til i dag. Formålet med overvåking av radioaktive stoffer i naturen er å bygge opp referansekunnskap om nivåer, opptak og transport av radioaktiv forurensning i ulike arter og økosystemer. I tillegg gir det oss viktig kunnskap om geografiske variasjoner og varighet av radioaktiv forurensning i forskjellige arter og økosystemer. Overvåking av radioaktivitet i norsk natur er også et avgjørende ledd i å opprettholde og utvikle en god beredskap ved eventuelle nye atomhendelser.
Denne rapporten viser resultater fra NINAs overvåking av utvalgte karplante-, lav-, og mose-arter fra flere lokaliteter i Norge. Blant artene som overvåkes er viktige beiteplanter for småvilt, rein og sau. Det rapporteres fra syv lokaliteter som inngår i «Program for overvåking av radio-aktiv forurensning i norske landområder og ferskvannssystemer» for perioden 2013-2018, og fra to lokaliteter ved Dørålen i Rondane og Knutshø på Dovrefjell hvor det rapporteres fra en lengre periode fra 1991 til 2019. Innsamlingen på de syv førstnevnte lokalitetene er koordinert med NINAs overvåkingsprogram «Terrestrisk naturovervåking» (TOV). I tillegg vises data fra en undersøkelse av jordsmonn og planter på rabb og snøleie ved Knutshø på Dovrefjell som ble utført i perioden 1987-1990, og som ble gjentatt i 2015.
Resultatene fra de syv TOV - lokalitetene viser at det er radioaktivt cesium tilstede i jord og planter på samtlige lokaliteter hvor det er foretatt målinger, og at det på noen av lokalitetene er relativt høye verdier selv 30 år etter Tsjernobyl. I sær er området Børgefjell i Nordland belastet med høye verdier, - opp til 25 ganger høyere enn de andre TOV-lokalitetene. Gjennomsnittlig nivå av Cs-137 i planter fra de øvrige TOV-lokalitetene i perioden 2013-2018 er mellom 20-300 Bq/ kg tørrvekt, med unntak av røsslyng der nivåene er vesentlig høyere. Overføringskoeffisientene fra jord til planter viser at disse er høyest i de sørligste TOV-områdene Lund og Solhomsfjell. Dette har trolig sammenheng med et skrint jordsmonn og tidligere tilførsel av sur nedbør.
Tidsseriene fra Dovre og Rondane viser at nivået av radioaktivt cesium i gjennomsnitt har avtatt over tid, men at det i dag er stor variasjon mellom arter og lokaliteter. Variasjon i opptaket av Cs-137 på ulike lokaliteter kan skyldes ulikt nedfall, jordsmonn og ulik påvirkning fra for eksempel sur nedbør. I tillegg har artene spesifikke egenskaper som kan gjøre at de opptar mer eller mindre radioaktivt cesium. Arter av lav, moser og torvmoser hadde høye verdier ved tids-serienes start, men verdiene i disse artsgruppene avtok raskt over tid. For urter, gras og ved-planter derimot, var nivåene ved målingenes start lavere, men har ikke avtatt med samme hastighet som for lav og moser. Et lavere opptak i karplanter ved målingenes start har trolig sammenheng med at karplantene på mange av lokalitetene ikke hadde utviklet grønne blader da nedfallet skjedde 28. april 1986 og dermed ble ikke nedfallet avsatt på utsiden av plantene slik som var tilfellet for moser og lav. Karplanter kan i motsetning til moser og lav, ta opp radioaktivt cesium fra jorda via røttene, og de kan derfor fortsette opptaket av cesium i lang tid. I 2018 er nivåene av radioaktivt cesium allikevel i samme størrelsesorden i både lav, moser og karplanter. Unntaket er enkelte vedplanter, som for eksempel røsslyng, som i dag har tilnærmet like høye verdier som ved målingenes start.
Målinger av gamle og nye skudd av samme plante viser at Cs-137 kan transporteres innad i plantene. Nye skudd har gjerne høyere nivå av Cs-137 enn eldre deler av planten. Dette kan ha betydning for cesiumnivået i beitedyr, som gjerne foretrekker unge skudd.
Et gjentak av undersøkelser av cesiumnivåer i jord, dødt organisk materiale og planter fra en rabbe og et snøleie i Knutshø, Dovrefjell 1987/91 til 2015, viser at mye cesium er bundet til dødt organisk materiale (humus, råhumus) i jorda selv 29 år etter Tsjernobylulykken. Cs-137 i dødt organisk materiale er lite biotilgjengelig for plantene, men det ville være interessant å se om det blir tilgjengelig når det døde organiske materiale etter hvert brytes ned.Tingstad, L. & Nybø, S. 2019 Radioactive caesium Cs-137 in wildliving plant species in Norwegian mountain areas. NINA Report 1739. Norwegian Institute for Nature Research.
Following the Chernobyl nuclear accident in 1986, Norway received large fallouts of radiocaesium (Cs-137), and especially mid and central parts of Norway were seriously affected. The fallout regions coincided with important areas for grazing of reindeer, small game and sheep, and had consequences for meat production. The problem is still present, as Cs-137 has a half-life of 30 years. Through a monitoring programme the levels of radiocaesium have been followed closely since the beginning of the 90’s until today. The purpose of the monitoring programme is to gain better knowledge of radiocaesium uptake by different organisms, and the transport and storage within ecosystems. The programme allow us to detect long-term changes of radiocae-sium levels in nature. The monitoring of radioactivity is also an important part of maintaining and developing a contingency plan in case of eventual future fallouts.
This report shows the results of monitoring of contamination levels of radioactive caesium in selected plant species, including bryophytes, lichens and vascular plants, some of which are important for grazing. The report includes the most recent results from the programme of “terrestrial nature monitoring” (TOV) for the time period 2013-2018, and in addition results from a study along altitudinal gradients close to Rondane and Dovrefjell mountain areas from 1991 until 2019. We also include results from a separate, local study of radiocaesium content in plants and soil samples from snowbeds and ridges near Knutshø, Dovrefjell sampled from 1987-1990 and repeated in 2015.
Results show that the radiocaesium content is measurable at all sites, both in plants and soil samples, and at some localities the content is still high 30 years after the Chernobyl accident. Especially the area of Børgefjell in Nordland have high contamination levels compared to other localities.
Time series from Rondane and Dovrefjell mountain areas show that radiocaesium content in plants have decreased over time, but there are large variation between species, and between and within sites. Variation in the rate of uptake at different localities can be due to differences in fallout level and soil chemistry or it may be explained by the potential effects of acid rain. In addition, there are species-specific traits that allow for a higher or lower uptake of radiocae-sium in certain species.
Species of lichens and bryophytes had high content of radiocaesium in the first years after the Chernobyl accident. This could partly be explained by the fact that lichens and bryophytes lack roots, and therefore can have an increased uptake directly from perspiration and water. Some of the fallout in 1986 fell as hot particles that adhered to the surface of the species and caused high uptake. The contamination levels for lichens and bryophytes decreased rapidly over time. For vascular plants on the other hand, the contamination levels were much lower at the begin-ning of the time series, but did not show the same decline over time. This is due to the vascular plants root system that causes continuous uptake of Cs-137 from the soil. The root uptake can go on for years, as part of the remaining radiocaesium will be available to plants in the upper layers of the soil. The uptake over time is especially clear for woody plant species like the heather (Calluna vulgaris), which have approximately the same contamination levels today as in 1991, indicating an active uptake over time. Even so, the levels in most species of vascular plants today are in the same order of magnitude as in bryophytes and lichens.
Further, samples taken from different parts of the plants show that Cs-137 seem to be transported internally in the plant, as new shoots show a higher contamination level than older parts of the plant. This might affect grazing animals, as they often prefer the newer shoots. Results from soil samples indicate that not all radiocaesium is available to plants; a large part of the total deposited radiocaesium is stored in dead organic material in the soil. This radiocaesium will
have low bio-availability for plant uptake, but it would be interesting to know to what extent radio-caesium recycles as the dead organic material decomposes
Naturindeks for Norge 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling
Get PDFNaturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter.
Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene.
Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien.
Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer.
Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet.
Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site© Norsk institutt for naturforskning. Kan siteres fritt med kildeangivels
Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge
No full textNybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport
425. 45 s.
Utvikling av en naturindeks er initiert av Stoltenbergregjeringen gjennom Soria Moriaerklæringen. Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold slik vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler, formidle informasjon om tilstanden i norsk natur på en enkel måte, gi tidlig varsling om endringer, og å bidra til å øke forståelsen for kartleggings- og overvåkingsbehov Denne rapporten tester ut metodikken i Midt-Norge, med tanke på å vurdere om det er mulig å utvikle en naturindeks for hele Norge i 2009. Naturindeksen tar utgangspunktet i arealer av naturtyper, og en beregning av tilstanden i disse arealene. Tilstand i arealet måles med et sett med indikatorer som er valgt ut etter gitte kriterier. Dette for at naturindeksen skal gi et mest mulig riktig bilde av utviklingen i naturen. Tilstandsindikatorene er enten arter eller indirekte mål på bestander av arter (surrogater). Overvåkingsprogrammer, statistikk og ekspertvurderinger gir data om indikatorene. I MidtNorge er det samlet inn data på 126 indikatorer fordelt på 7 hovednaturtyper, i alt ca 19 000
datapunkter fordelt på 52 kommuner og tre årstall (1990, 2000, 2005) Resultatene indikerer at tilstanden er dårligst i hovednaturtypene åpent lavland, hav, skog og kystvann, mens tilstanden er god i fjell, ferskvann og myr og våtmark i Midt-Norge Samtidig viser naturindeksen at tilstanden i Midt-Norge vesentlig bedre enn for lignende naturtyper i Nederland. Rapporten viser at det er mulig å lage temaindekser for ulike geografiske enheter så som fylker, kommuner og arealer med andre avgrensninger (kystområder, fjordområder, fjellområder, osv.), temaindekser for trua arter og artsgrupper, samt temaindeks for påvirkningsfaktorer. Temaindeks viser hvilke påvirkninger som påvirker bestandene mest i et område .. Slike temaindekser er imidlertid helt avhengig av et godt datagrunnlag. Per i dag er grunnlaget i mange tilfeller ikke godt nok, men rapporten peker på mange muligheter til forbedring. Hvis datagrunnlaget kommer på plass, vil man også kunne framstille temaindeks knyttet til trua naturtyper/ utvalgte naturtyper. Temaindeksene, og enkelte indikatorer som inngår i naturindeksen, vil trolig vil bli mer interessante for tidlig varsling og politikkutforming enn den helhetlige naturindeksen, som egner seg
best til å få et overblikk over den samlede utviklingen.
Pilotprosjektet viste at det finnes en god del biologiske data som kan benyttes i en naturindeks. Imidlertid er mange av dataseriene knyttet til enkeltlakaliter, og dataene kan ikke brukes direkte, men inngår i kunnskapsgrunnlaget for ekspertvurderingene For en del artsgrupper, særlig invertebrater (både terrestriske og marine), sopp og lav er kunnskapsgrunnlaget særdeles dårlig Rapporten peker på kunnskapshull som må fylles for å få en naturindeks med tilstrekkelig utsagnskraft på sikt. Nye biologiske data vil etter hvert bli samlet inn gjennom oppfølgingen av EUs vanndirektiv, de marine forvaltningsplanene og bærekraft-indikatorene for biologisk mangfold, samt gjennom overvåking av trua arter og naturtyper. Disse nye dataene, vil komme godt med når naturindeks for Norge skal produseres. I tillegg er det behov for nye data som ikke dekkes gjennom disse initiativene. Arealinformasjon kan ikke baseres på ekspertvurderinger, og oppdatert arealdekkekart anbefales å framskaffes i løpet av de nærmeste 1-3 årene. Videre peker rapporten på en del erfaringer fra pilotprosjektet som medfører utviklingsarbeid i 2009: det bør tas i bruk mer sofistikerte statistiske metoder for å øke utsagnskraften i naturindeksen, det bør gjøres et bredere og mer balansert utvalg av indikatorer som skal inngå i naturindeks for Norge, og det bør trolig innføres en vekting mellom indikatorene innen hver hovednaturtype slik at naturindeksen skal gi et riktigere bilde av utviklingen i norsk natur. Videre bør mulighetene for å gi enkelte områder høyere verdi for biologisk mangfold enn andre vurderes. Områder
med intensivt jordbruk er ikke inkludert i naturindeksen i pilotprosjektet, men en første metodisk tilnærming er prøvd ut. For disse områdene kreves mer utviklingsarbeid Vi foreslår at naturindeks
for Norge skal presenteres på internett, der datagrunnlaget og bergningsmåtene gjøres lett tilgjengelig, slik at resultatet kan etterprøves av den som ønsker det. Nøkkelord : indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, naturtyper, arter, skog, myr, våtmark, fjell, hav, kyst, ferskvann, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, landcover, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area, coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered specie
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
