1,720,995 research outputs found
delprosjekt 5 flom og vann på avveie
Full text linkNIFS-programmet har vært en felles satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen. Etatene har store felles utfordringer, og et godt samarbeid er kostnadseffektivt og kompetanseoppbyggende for organisasjonene. Programmet er gjennomført i perioden 2012–2015, med sluttseminar i april 2016. NIFS har hatt som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Gjennom FoU-programmet er det utredet og dokumentert ulike problemstillinger knyttet til flom og skred. Resultatene har verdi for utøvelse av etatenes samfunnsoppdrag. Implementering av resultat og konkrete anbefalinger tilligger de respektive etatene.Denne rapporten tar for seg drenering av veg og jernbane, med fokus på å sikre infrastruktur og tredjepart mot skader fra vannrelaterte naturfarer. Det presenteres forslag til beregningsmetoder og beste praksis for utbygging av robuste dreneringsystemer. Målet med rapporten er å implementere nye krav i eksisterende retningslinjer for veg og bane, samt å gi en omfattende veileder for vurderinger knyttet til flom- og vannhåndterin
Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane
No full textDenne rapporten tar for seg drenering av veg og jernbane, med fokus på å sikre infrastruktur og tredjepart mot skader fra vannrelaterte naturfarer. Det presenteres forslag til beregningsmetoder og beste praksis for utbygging av robuste dreneringsystemer. Målet med rapporten er å implementere nye krav i eksisterende retningslinjer for veg og bane, samt å gi en omfattende veileder for vurderinger knyttet til flom- og vannhåndterin
Sammenheng mellom vegutforming og brøyteproblemer på høyfjellsveger
No full textEn har søkt å finne prinsipper lokalisering og utforming av høyfjellsveger som gir god effekt med hensyn til drivsnøproblematikk, som å avdekke svakheter som fører til problemer i vinterdriften
Erfaringar med lukka dreneringsanlegg for vegar utanfor tettbygde strøk
Full text linkLukka drenering på vegar utanfor tettbygde strøk har blitt meir og meir vanleg i Noreg på grunn av grunn av auka fokus på trafikksikkerheit. Samtidig er det ukjent korleis dei ulike løysingane for lukka drenering fungerer når dei blir flytta frå vegar i tettbygde strøk til vegar utanfor tettbygde strøk. Det finst ei avgrensa mengde litteratur om lukka drenering utanfor tettbygde strøk. Denne masteroppgåva samlar difor inn erfaringar for å få meir kunnskap om lukka drenering.
Masteroppgåva er skrive i samarbeid med Statens vegvesen. Masteroppgåva byggjer vidare på eit forprosjekt med tilsvarande tema frå hausten 2014. I arbeid med oppgåva er det gjennomført synfaring på 7 ulike vegstrekningar i to ulike klimasonar. I samband med synfaring er det gjennomført intervju med fagfolk frå Statens vegvesen. For å studere nokre av erfaringane nærmare er det gjennomført ei enkel analyse av kapasiteten til nokre ulike drenselement. I tillegg er detalj - og kvalitetsgrad til ulike dreneringsplanar undersøkt.
I analysen vart kapasiteten til drenssystemet for 2 ulike delstrekningar berekna. Datagrunnlag for analysen vart samla inn for dei aktuelle kommunane og Statens vegvesen. Denne informasjonen blei så behandla i Novapoint 19.20 og AutoCAD 13 og 15, i tillegg til nokre manuelle utrekningar. Rekneprogram frå rørprodusentane Pipelife og Basal har også blitt brukt. Novapoint 19.20 og AutoCAD 13 og 15 har også blitt nytta for å illustrere ulike moglege løysingar som har kome fram som eit resultat av ulike erfaringar.
Resultatet frå analysen viste at for delstrekning 1 hadde minst eit drenselement for utilstrekkeleg kapasitet ved 16 av 21 nedbørsfelt. På delstrekning 2 hadde drenselement 20 av 40 nedbørsfelt utilstrekkeleg kapasitet. Drenselementet utan tilstrekkeleg kapasitet vil fungere som ein «flaskehals» og dreneringsystemet klarer ikkje å ta unna avrenning. Det gjer at ein kan få problem som til dømes erosjon, iskjøving og i verste fall brot på vegen. Under synfaring kunne ein sjå døme på erosjon og iskjøving. Det var problem som gjekk igjen i større eller mindre grad fleire stadar.
Under synfaring kunne ein fleire stadar sjå at stikkrenner hadde for liten kapasitet. Resultat frå synfaring viste også fleire tilfelle der rister til innløp og innløp hadde for liten hydraulisk kapasitet. Det vart også stadfesta gjennom utrekningar i analysen. Det er difor foreslått å auke kapasiteten til desse drenselementa. Det er i tillegg foreslått utforming av innløp med tilhøyrande rist.
Frå synfaring kunne ein erfare at avskjerande grøfter hadde stor effekt mot iskjøving og erosjon i tillegg til at det avlastar resten av drensanlegget. Under synfaring og intervju kom det fram at fordrøyningsbasseng kan avlaste resten av drensanalegget og at det er gode erfaringar med dette. Ved å ha løysingar som avlastar drensanlegget i områder med mykje overvatn kan ein tillate eit drensanlegg med mindre dimensjonar.
Det viktigaste ein kan trekkje får denne oppgåva er:
Ein må søke å oppretthalde dei naturlege drensvegane i størst mogleg grad og tilpasse dreneringsanlegg etter lokale forhold.
Handbøkene bør ha samstemte anbefalingar for utforming av drensanlegg. Desse kan gjerne utformast som anbefalingar for minste tverrsnitt.
For å sikre tilstrekkeleg kapasitet kan det vere naudsynt å gjennomføre ei analyse av kapasiteten til ulike dreneringselement ved planlegging av dreneringsanlegg.
Statens vegvesen bør truleg stille større krav til at kvalitet og detaljkrav er oppfylt før ein plan blir godkjent.
Ved vidare arbeid hadde det vore spennande å teste nokre av løysingane som er foreslått i fullskala. I samband med dette kunne ein gjennomført eventuelle undersøkingar som er naudsynte for å gjere eventuelle endringar i handbøker frå Statens vegvesen. Det hadde også vore interessant å studere ulike drensplanar, spesielt på byggeplannivå, som ikkje er «som - bygd» plan, og samanlikna dei med korleis verkeleg utforming er
Erfaringar med lukka dreneringsanlegg for vegar utanfor tettbygde strøk
No full textLukka drenering på vegar utanfor tettbygde strøk har blitt meir og meir vanleg i Noreg på grunn av grunn av auka fokus på trafikksikkerheit. Samtidig er det ukjent korleis dei ulike løysingane for lukka drenering fungerer når dei blir flytta frå vegar i tettbygde strøk til vegar utanfor tettbygde strøk. Det finst ei avgrensa mengde litteratur om lukka drenering utanfor tettbygde strøk. Denne masteroppgåva samlar difor inn erfaringar for å få meir kunnskap om lukka drenering.
Masteroppgåva er skrive i samarbeid med Statens vegvesen. Masteroppgåva byggjer vidare på eit forprosjekt med tilsvarande tema frå hausten 2014. I arbeid med oppgåva er det gjennomført synfaring på 7 ulike vegstrekningar i to ulike klimasonar. I samband med synfaring er det gjennomført intervju med fagfolk frå Statens vegvesen. For å studere nokre av erfaringane nærmare er det gjennomført ei enkel analyse av kapasiteten til nokre ulike drenselement. I tillegg er detalj - og kvalitetsgrad til ulike dreneringsplanar undersøkt.
I analysen vart kapasiteten til drenssystemet for 2 ulike delstrekningar berekna. Datagrunnlag for analysen vart samla inn for dei aktuelle kommunane og Statens vegvesen. Denne informasjonen blei så behandla i Novapoint 19.20 og AutoCAD 13 og 15, i tillegg til nokre manuelle utrekningar. Rekneprogram frå rørprodusentane Pipelife og Basal har også blitt brukt. Novapoint 19.20 og AutoCAD 13 og 15 har også blitt nytta for å illustrere ulike moglege løysingar som har kome fram som eit resultat av ulike erfaringar.
Resultatet frå analysen viste at for delstrekning 1 hadde minst eit drenselement for utilstrekkeleg kapasitet ved 16 av 21 nedbørsfelt. På delstrekning 2 hadde drenselement 20 av 40 nedbørsfelt utilstrekkeleg kapasitet. Drenselementet utan tilstrekkeleg kapasitet vil fungere som ein «flaskehals» og dreneringsystemet klarer ikkje å ta unna avrenning. Det gjer at ein kan få problem som til dømes erosjon, iskjøving og i verste fall brot på vegen. Under synfaring kunne ein sjå døme på erosjon og iskjøving. Det var problem som gjekk igjen i større eller mindre grad fleire stadar.
Under synfaring kunne ein fleire stadar sjå at stikkrenner hadde for liten kapasitet. Resultat frå synfaring viste også fleire tilfelle der rister til innløp og innløp hadde for liten hydraulisk kapasitet. Det vart også stadfesta gjennom utrekningar i analysen. Det er difor foreslått å auke kapasiteten til desse drenselementa. Det er i tillegg foreslått utforming av innløp med tilhøyrande rist.
Frå synfaring kunne ein erfare at avskjerande grøfter hadde stor effekt mot iskjøving og erosjon i tillegg til at det avlastar resten av drensanlegget. Under synfaring og intervju kom det fram at fordrøyningsbasseng kan avlaste resten av drensanalegget og at det er gode erfaringar med dette. Ved å ha løysingar som avlastar drensanlegget i områder med mykje overvatn kan ein tillate eit drensanlegg med mindre dimensjonar.
Det viktigaste ein kan trekkje får denne oppgåva er:
Ein må søke å oppretthalde dei naturlege drensvegane i størst mogleg grad og tilpasse dreneringsanlegg etter lokale forhold.
Handbøkene bør ha samstemte anbefalingar for utforming av drensanlegg. Desse kan gjerne utformast som anbefalingar for minste tverrsnitt.
For å sikre tilstrekkeleg kapasitet kan det vere naudsynt å gjennomføre ei analyse av kapasiteten til ulike dreneringselement ved planlegging av dreneringsanlegg.
Statens vegvesen bør truleg stille større krav til at kvalitet og detaljkrav er oppfylt før ein plan blir godkjent.
Ved vidare arbeid hadde det vore spennande å teste nokre av løysingane som er foreslått i fullskala. I samband med dette kunne ein gjennomført eventuelle undersøkingar som er naudsynte for å gjere eventuelle endringar i handbøker frå Statens vegvesen. Det hadde også vore interessant å studere ulike drensplanar, spesielt på byggeplannivå, som ikkje er «som - bygd» plan, og samanlikna dei med korleis verkeleg utforming er
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
The Braking Effect of Trees on Snow Avalanches - An Experimental Study
Full text linkMountain forests can protect people and infrastructure from snow avalanches in a cost-effective way. In this thesis, we have carried out a series of small-scale chute experiments to study the braking effect of trees on snow avalanches. We assume that the avalanche releases above the forest and that the trees are not broken or bent upon impact of the avalanche.
The chute consists of three straight sections: an upper or acceleration section 0.2 m wide and 1.5 m long, a middle or forest section 1.0 m wide and 2.0 m long consisting of three aluminium plates with a rectangular grid of pre-drilled holes, and a lower or runout zone 1.0 m wide and 2.0 m long. The inclination of both the upper and the middle section is 35°, while the lower section is inclined at 10°. The avalanche is released from a container at the top of the upper section. The snow is modelled by glass beads (ballotini) with a diameter of 0.1 mm. The trees are modelled by metal pins that are inserted into the aluminium plates in computer-generated random patterns. The experiments were filmed from above and from the side with a frame rate of 60 fps.
A total of 54 experiments have been carried out: twelve reference experiments without a
forest, of which six were carried out at the beginning and six at the end of the study, and 42 experiments with a forest. We have varied the following three parameters: the velocity at which the avalanche hits the forest (incident front velocity), the stem diameter of the trees, and the forest density. The incident front velocity was varied by varying the mass of the avalanche. Three different masses of ballotini were used: 2 kg, 4 kg, and 6 kg. We used two different stem diameters. The metal pins with a diameter of 3.2 mm were used as the thinner trees. For the thicker trees, plastic tubes with an outer diameter of 6 mm were threaded onto the metal pins. The forest
density was varied by varying the number of metal pins inserted into the aluminium plates. The forest density is 100% if there is a metal pin inserted into every pre-drilled hole. Four different densities were used: 10%, 25%, 50%, and 90%. We have measured the front velocity and the flow depth of the avalanche along the forest section of the chute by analyzing the films manually frame-by-frame. Further, the runout distance was measured with a ruler straight after each experiment.
We have given a detailed phenomenological description of the flow of the avalanche throughthe forest. We have observed two main phenomena that have a braking effect on the avalanche: (1) the creation of large fans in the first row of trees that slow down a large amount of the ballotini and (2) the creation of smaller fans further down the chute that spread the ballotini sideways. The larger the mass of ballotini, the larger the fans. The relative effect of each phenomenon depends on the density of the forest. As the forest density increases from 0% to 100%, the amount of ballotini that are slowed down upon entering the forest increases, while the degree of lateral spreading decreases. The optimal combination of the two phenomena occurs around a forest density of 50%. For a stem diameter of 6 mm, the fans in the first row are larger than for 3.2 mm, while the fans further down the chute are of about the same size as for 3.2 mm. Therefore, the amount of ballotini that are slowed down upon entering the forest is greater for 6 mm than for 3.2 mm, while the degree of lateral spreading is the same for both stem diameters.
We have plotted profiles of the front velocity of the avalanche for both the reference experiments and the forest experiments. The front velocity does not differ significantly between the reference experiments and the forest experiments. Further, we have plotted profiles of the flow depth of the avalanche and compared the flow depth for the different masses, the different stem diameters, and the different forest densities. The flow depth is greatest for a mass of 6 kg, followed by 4 kg and 2 kg, and is greater for a stem diameter of 6 mm than for 3.2 mm. The flow depth increases from the front of the avalanche, attains a maximum, and decreases again towards the tail. For a forest density of 10%, the flow depth both increases and decreases most rapidly. The flow depth is greatest for 10% at first, but after some time, the flow depths for 25% and 50% become greater. For 90%, the flow depth is smallest at all times. We have plotted the runout distance for each experiment as a function of the forest density and fitted quadratic trendlines for each mass and each stem diameter. The runout distance decreases from 0% through to 50%, but increases again slightly from 50% to 90%.
In summary, a forest has a maximum braking effect for forest densities around 50% where
trees grow quite densely high up in the avalanche path, slowing down the bulk of the snow, and more openly further down the chute so that the snow can be spread sideways. The braking effect is greatest for mature forests where the trees have larger stem diameters than in younger forests. The larger the avalanche, the greater the braking effect of the forest
- …
