1,720,955 research outputs found
De onde hjelperne : Forståelser av menneskesmugling og personer som søker asyl i Norge
No full textProblemstillingen for oppgaven er hvordan smugling av asylmigranter foregår og hvordan den oppleves og forstås av de ulike involverte i feltet for menneskesmugling og dens kontroll. Jeg har forsøkt å svare på dette gjennom intervjuer med både personer som har søkt asyl i Norge, og med ansatte i politi og asylsøkerorganisasjoner. I tillegg har jeg analysert litteratur og offentlige dokumenter som omhandler menneskesmugling.
Et hovedfunn i mitt materiale er at smuglingen oppleves som en tjeneste de reisende ønsker og trenger. Menneskesmuglerne er ikke årsaken til reisen, men en muliggjørende struktur som motvirker de strukturene som i stadige større grad hindrer mennesker fra fattige og ”flyktningeproduserende” land å reise til EU- og Schengen-land. Mens noen bruker profesjonelle menneskesmuglere under hele reisen, er det andre som reiser selv eller ved hjelp av amatører og venner store deler av reisen. For selve innfarten til EU/Schengen har imidlertid alle jeg snakker med, fått profesjonell hjelp. Resursene som kreves for å mobilisere seg ved hjelp av smuglere, er så store at kun få personer kan antas å ha mulighet til dette. De jeg snakker med, må anses å være et unntak blant verdens flyktende.
At det er en ønsket tjeneste, hindrer likevel ikke at mange av de reisende er utsatt for en rekke ulike og alvorlige påkjenninger og farer som resultat av reisen med menneskesmuglere. Noen må reise på livsfarlige og meget anstrengende måter, til fots gjennom villmark eller innesperret i båter og lastebiler. I tillegg frykter noen overgrep fra smuglerne. Spesielt utsatt er kvinner og reisende med barn. Faren for å bli tatt av grensepoliti og sendt hjem, og usikkerhet på hvor man kommer til å ende opp, er andre påkjenninger de reisende opplever. Samspillet mellom kontrollmyndigheter og smuglere kan anses som en viktig årsak til disse utsatthetene. Grunnleggende må utsatthetene likevel ses som forårsaket av asylsøkersystemet og innvandringskontrollen i Europa. Den nødvendigheten smuglernes hjelp innebærer, gjør samtidig at de reisende aksepterer dårlig behandling og utnyttelse av smuglerne, og ikke melder slikt til politiet. En av de reisende beskriver det som viss et udyr kommer når du holder på å drukne. Da gir du udyret hånden din uansett.
Men de reisende har også andre måter å se på menneskesmuglerne på enn som udyr. Noen ses som ekte skurker og ”mafia”. Andre beskriver dem mer som vanlige forretningsfolk, andre igjen som noen som gjør dem en tjeneste, snille mennesker, til og med modige og gode hjelpere. Sosial avstand har mye å si for hvordan de oppfatter smuglerne, men også den behandlingen de får. De reisendes syn preges gjennomgående av en ambivalens for personer som samtidig er kriminelle eller ”monstre”, men også hjelpere. Onde hjelpere og gode profitører er begreper jeg har brukt for å beskrive denne dobbeltheten.
Flere smuglere beskriver seg selv som gode profitører. De anser virksomheten som hederlig arbeid som kommer kunden til gode. Noen menneskesmuglere mener også at de er gode, moralske hjelpere, til og med idealistiske politiske aktører. En NGO-arbeider fokuserer mer på ond-hjelper-elementet. Politiet mener det i de fleste tilfeller er snakk om onde profitører og kyniske skurker, som tar penger uten å gi noen goder.
Menneskesmuglerøkonomien består av små lokale grupper, så vel som transnasjonale nettverk, uten at det er snakk om store hierarkiske organisasjoner og mafia. Denne fragmenteringen av virksomheten gjør det mulig for de reisende å utøve et konsumentpress overfor smuglerne under markedslignende forhold. Relasjonen sikrer en viss varekvalitet, det vil si at de reisende kommer dit de ønsker på en så sikker måte som mulig, avhengig av den pris de betaler. Dette kan rettferdiggjøre et syn flere smuglere har av sin virksomhet som en sikkerhetstjeneste de tilbyr mot betaling. Full trygghet for de reisende gir det imidlertid ikke.
I den strafferettslige kontrollen med menneskesmugling har jeg pekt på et dobbelt ønske om å beskytte de reisende mot de onde profitørene og å hindre mennesker i å søke asyl i Norge. I praksis er det likevel det siste elementet som vinner fram. De reisende blir sittende igjen med noe man kan anse som den minst gunstige offerposisjonen tenkelig. Kundeforholdet til smuglerne gjør at de reisende ikke har noen mulighet for å tilkalle formell kontroll i tilfelle av overgrep eller svindel. Deres forestilte (og ofte misforståtte) offerposisjon blir derimot utnyttet til fulle for å kriminalisere smuglerne og øke kontrollen mot den illegale innvandringen. Tar man utgangspunkt i den utsatte situasjonen til de reisende, er det tydelig at det kreves endringer på flere plan i politikken ført overfor asylinnvandrere
Statistikk over administrative sanksjoner: En kartlegging av tilgjengelige data med fokus på overtredelsesgebyr
Get PDFNotatet gir en oversikt over hvilke myndigheter som kan ilegge administrative sanksjoner for brudd
på hvilke lover og omfanget av slike sanksjoner for senere år, med fokus på overtredelsesgebyrer i
perioden 2014-2021.
Notatets kapittel 1 gir en redegjørelse for begrepet administrative sanksjoner, bakgrunnen for
undersøkelsen og en kort redegjørelse for datainnsamlingen. I forvaltningsloven kapittel 9 er
«administrative sanksjoner» definert som «negative reaksjoner som kan ilegges av et
forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell
avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon». Med dette
som utgangspunkt er det samlet inn data om hjemler og statistikk over bruk gjennom
rapporteringer fra departementene og deres underliggende etater. I tillegg er det gjort et
registeruttrekk fra Statens innkrevingssentral som gir mer detaljerte opplysninger om et utvalg av
overtredelsesgebyrer. Enkelte data er også hentet fra SSBs egne kilder som brukes i
statistikkproduksjon.
I kapittel 2 er lovhjemler for bruk av administrative sanksjoner og hvilke etater som kan ilegge dem
listet opp og innsamlet statistikk redegjort for. For de alle fleste typer overtredelsesgebyrer er det
hentet inn statistikk for antall samt enkle hovedmål for beløpenes størrelse. Overtredelsesgebyrer
strekker seg fra små trafikkgebyr ilagt av politiet for manglende bilbeltebruk, til milliongebyrer ilagt
av Finanstilsynet for brudd på hvitvaskingsloven. For noen typer overtredelsesgebyr, som de ilagt av
Arbeidstilsynet, har det vært en tydelig økning det siste tiåret. For andre, som trafikkgebyrer ilagt av
politiet, har det vært en nedgang. Flere nyere lovhjemler er fortsatt ikke tatt i bruk, blant annet i
påvente av regulering gjennom forskrift.
I kapittel 3 er det gjort korte analyser av gebyrenes størrelser og forekomstene av «gjengangere»
(aktører ilagt flere overtredelsesgebyrer over tid), med grunnlag i registerdata fra Statens
innkrevingssentral. Spredningen i gebyrenes størrelse ser ut til å variere mye mellom ulike typer
gebyrer og hvorvidt de er gitt til personer eller foretak. Gjengangere er for de fleste typer
overtredelsesgebyr et relativt begrenset fenomen. De aller fleste slike gebyrer er med andre ord i
lagt personer eller foretak som kun har fått ett gebyr i den studerte perioden.
I kapittel 4 gjøres det noen oppsummerende kommentarer, særlig knyttet til grenseflaten mellom
strafferettslig og forvaltningsrettslig sanksjonering av lovbrudd. Innenfor rammene til dette
prosjektet har det ikke vært mulig å gjøre en fullstendig sammenlignende analyse av straff og
administrative sanksjoner for samme type lovbrudd, men kartleggingen som er gjort i dette notatet
åpner for ytterligere analyser på dette feltet
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
