1,721,011 research outputs found
Unique associations between sports coaches' personality and the coachathlete working alliance
Viktigheten av en sterk relasjon mellom trenere og utøvere i toppidrett er godt dokumentert i forskning. Det er derimot mindre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker kvaliteten på relasjonen mellom trenere og utøvere. I andre hjelpekontekster er det interessant nok gjennomført flere studier som undersøker hvordan personlighetstrekk påvirker relasjoner. I dette studiet deltok 107 norske topptrenere i en web-baserte spørreundersøkelse som inkluderte Big Five Personality Inventory (BFI: personlighet), Grit-skala (tålmodighet i målarbeid) og Working Alliance Inventory (WAI-S: arbeidsallianse mellom trener og utøver). Alle trenerne var tatt opp i et trenerutviklingsprogram kalt «Trenerløftet» arrangert av Olympiatoppen. Dette studiet undersøker eventuelle unike sammenhenger mellom treneres personlighetstrekk og deres subjektive vurdering av arbeidsalliansen mellom treneren og utøveren. Analysene som ble gjennomført med hierarkiske lineære regresjonsanalyser viser at treneres personlighetstrekk unikt forklarer 38% av variansen i den generelle arbeidsalliansen mellom trener-utøver. Videre viser de samme analysene at henholdsvis 31%, 25% og 33% av variansen i mål-, oppgave- og bånd-dimensjonene unikt blir forklart av personlighetstrekk. Ekstroversjon og Grit påvirket unikt den generelle arbeidsalliansen signifikant. I tillegg indikerer resultatene at de ulike personlighetstrekkene påvirker de tre underdimensjonene av arbeidsalliansen på ulike måter. Resultatene er diskutert i lys av flere ulike rammeverk for trener-utøver-relasjonen, og med blikk på fremtidig forskning og praktiske implikasjoner.The effects of a strong relationship between coaches and athletes in elite sports are well documented in research. However, less is known about the factors that mediate the strength of the relationship itself. A plethora of research in other fields has documented how personality traits can affect relational outcomes. A sample of 107 Norwegian elite coaches participated in the current study, by completing online questionnaires of the Big Five Inventory (BFI), Grit scale and Working Alliance Inventory (WAI-S). The current cross-sectional study explores unique associations between coaches’ personality traits and their subjective evaluations of the coach-athlete working alliance. Hierarchical multiple regression analyses show that the BFI traits and Grit uniquely explain 38% of the variance in General WAI-S scores, and 31%, 25%, and 33% of the variance in the WAI-S sub-scales of Goal, Task and Bond, respectively. Extraversion and Grit were significant predictors of general working alliance scores. Furthermore, the results indicate that the different personality traits influence the three dimensions of the WAI in different ways. The results are discussed in light of on several coach-athlete relationship frameworks, and with applied implications and possible future research in mind.
Keywords: Working alliance, Big Five, Grit, Sport, Coach-Athlete relationshi
Unique associations between sports coaches' personality and the coachathlete working alliance
Viktigheten av en sterk relasjon mellom trenere og utøvere i toppidrett er godt dokumentert i forskning. Det er derimot mindre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker kvaliteten på relasjonen mellom trenere og utøvere. I andre hjelpekontekster er det interessant nok gjennomført flere studier som undersøker hvordan personlighetstrekk påvirker relasjoner. I dette studiet deltok 107 norske topptrenere i en web-baserte spørreundersøkelse som inkluderte Big Five Personality Inventory (BFI: personlighet), Grit-skala (tålmodighet i målarbeid) og Working Alliance Inventory (WAI-S: arbeidsallianse mellom trener og utøver). Alle trenerne var tatt opp i et trenerutviklingsprogram kalt «Trenerløftet» arrangert av Olympiatoppen. Dette studiet undersøker eventuelle unike sammenhenger mellom treneres personlighetstrekk og deres subjektive vurdering av arbeidsalliansen mellom treneren og utøveren. Analysene som ble gjennomført med hierarkiske lineære regresjonsanalyser viser at treneres personlighetstrekk unikt forklarer 38% av variansen i den generelle arbeidsalliansen mellom trener-utøver. Videre viser de samme analysene at henholdsvis 31%, 25% og 33% av variansen i mål-, oppgave- og bånd-dimensjonene unikt blir forklart av personlighetstrekk. Ekstroversjon og Grit påvirket unikt den generelle arbeidsalliansen signifikant. I tillegg indikerer resultatene at de ulike personlighetstrekkene påvirker de tre underdimensjonene av arbeidsalliansen på ulike måter. Resultatene er diskutert i lys av flere ulike rammeverk for trener-utøver-relasjonen, og med blikk på fremtidig forskning og praktiske implikasjoner
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Sleep characteristics in esport players and associations with game performance
Hensikten med denne studien var å undersøke søvn karakteristikk blant esport spillere og den stipulerte effekten av esport spill prestasjoner på påfølgende søvn ved bruk av residual structural equation modeling (RDSEM). 27 esport spillere med en gjennomsnittsalder på 18 ½ år som konkurrerte i esport spillet Counter-Strike Global Offensive (CS: GO) deltok i studien. Søvn ble målt over en periode på 56 sammenhengende dager med en Somnofy søvnmonitor som utnytter radar- og dopplerteknologi. Resultatene viste at esport spillerne var i den nedre grensen av de anbefalte retningslinjene for total søvn tid, og at de sovnet og våknet senere sammenlignet med studier blant andre idrettsutøvere. Videre viste resultatene at esport spillerne brukte relativt lang tid på å sovne, og at de hadde hyppige oppvåkninger fra da de sovnet og til endelig oppvåkning. Resultatene viste også at det var signifikante forskjeller i søvn mellom esport spillerne som deltok i studien og at esport spillerne hadde relativt konsistente individuelle søvnmønstre. Esport spillerne viste stabile mønstre i når de sovnet, når de våknet, tid i sengen, søvneffektivitet, og NREM respirasjonsrate. De ustandardiserte cross-lagged effektene viste at bedre esport spill prestasjon predikerte tidligere oppvåkning. De standardiserte estimatene av cross-lagged effektene viste at i dette utvalget var bedre esport spill prestasjon en betydelig prediker for mer tid i dyp søvn, mindre tid i lett søvn, mindre tid i sengen, lavere NREM respirasjonsrate, tidligere søvnstart, og tidligere oppvåkning. På gruppenivå viste resultatene at bedre esport spill prestasjoner var assosiert med lengre total søvn tid og lavere NREM respirasjonsrate. Funnene er diskutert i lys av eksisterende kunnskap om viktigheten av søvn for optimal funksjon og i lys av esport spillernes spill prestasjoner
Sleep characteristics in esport players and associations with game performance
Hensikten med denne studien var å undersøke søvn karakteristikk blant esport spillere og den stipulerte effekten av esport spill prestasjoner på påfølgende søvn ved bruk av residual structural equation modeling (RDSEM). 27 esport spillere med en gjennomsnittsalder på 18 ½ år som konkurrerte i esport spillet Counter-Strike Global Offensive (CS: GO) deltok i studien. Søvn ble målt over en periode på 56 sammenhengende dager med en Somnofy søvnmonitor som utnytter radar- og dopplerteknologi. Resultatene viste at esport spillerne var i den nedre grensen av de anbefalte retningslinjene for total søvn tid, og at de sovnet og våknet senere sammenlignet med studier blant andre idrettsutøvere. Videre viste resultatene at esport spillerne brukte relativt lang tid på å sovne, og at de hadde hyppige oppvåkninger fra da de sovnet og til endelig oppvåkning. Resultatene viste også at det var signifikante forskjeller i søvn mellom esport spillerne som deltok i studien og at esport spillerne hadde relativt konsistente individuelle søvnmønstre. Esport spillerne viste stabile mønstre i når de sovnet, når de våknet, tid i sengen, søvneffektivitet, og NREM respirasjonsrate. De ustandardiserte cross-lagged effektene viste at bedre esport spill prestasjon predikerte tidligere oppvåkning. De standardiserte estimatene av cross-lagged effektene viste at i dette utvalget var bedre esport spill prestasjon en betydelig prediker for mer tid i dyp søvn, mindre tid i lett søvn, mindre tid i sengen, lavere NREM respirasjonsrate, tidligere søvnstart, og tidligere oppvåkning. På gruppenivå viste resultatene at bedre esport spill prestasjoner var assosiert med lengre total søvn tid og lavere NREM respirasjonsrate. Funnene er diskutert i lys av eksisterende kunnskap om viktigheten av søvn for optimal funksjon og i lys av esport spillernes spill prestasjoner.The current study aimed to examine sleep characteristics in esport players and the stipulated effects of esport game performance on subsequent sleep using residual structural equation modeling (RDSEM). 27 esport players with a mean age of 18 ½ years who performed in the esport game Counter-Strike: Global Offensive (CS: GO) participated in the current study. Sleep was detected over a period of 56 consecutive days with a Somnofy sleep monitor that utilizes an impulse radio ultra-wideband pulse radar and Doppler technology. Results showed that the esport players were in the lower levels of the recommended guidelines for total sleep time and that sleep onset started later and sleep offset ended later than what is found in other sports. Moreover, the sleep efficiency and sleep onset latency found in the current study imply that the esport players struggled to fall asleep at night and had frequent awakenings from sleep onset to sleep offset. The present study results also showed considerable individual differences in sleep between the esport players who participated in the study and that sleep patterns were relatively consistent within players. The esport players displayed stable patterns regarding sleep onset, sleep offset, time in bed, sleep efficiency, and NREM RPM. Unstandardized cross-lagged paths showed that better esport game performance predicted earlier sleep offset. The standardized estimates of the cross-lagged paths revealed that better esport game performance in the current sample was a significant predictor of more time in deep sleep, less time in light sleep and in bed, lower NREM RPM, earlier sleep onset, and earlier sleep offset. The between-person associations showed that the esport players who performed better also had significantly longer total sleep time and scored lower on NREM RPM than the esport players who didn´t score as well on their game performances. The findings are discussed in terms of existing knowledge on the importance of sleep for optimal functioning and in light of the esport players´ game performances
Variations on the Author
“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
