1,720,962 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Norskopplæring og sysselsetting blant innvandrere som fikk opphold i 2009
Full text linkI 2009 fikk 12 800 innvandrere oppholdstillatelse, og de hadde samtidig rett
og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 64 prosent av disse var i
arbeid eller under utdanning, mens 3 prosent var mottakere av sosialhjelp i
november 2012.
Formålet med denne rapporten er å undersøke hvilken innvirkning norskopplæring
kan ha hatt på innvandre som fikk oppholdstillatelse i 2009 (heretter omtalt som
2009-kohorten). Dette gjøres ved å se om innvandrernes deltakelse i arbeidslivet og
utdanningssystemet varierer sammen med deltakelse i norskopplæring. Det er
likevel ikke mulig ut fra denne rapporten å påvise direkte årsakssammenheng
mellom norskopplæring og sysselsetting.
Rapporten omtaler ikke innvandrere fra Norden eller andre EØS-land som har rett
til opphold i Norge etter utlendingslovens EØS-kapittel.
De fleste innvandrere deltok i norskopplæring
Av 12 800 personer i 2009-kohorten som var i aldersgruppen 16-55 år i 2012,
deltok 10 400 personer minst én time i norskopplæring i perioden 2009-2012. Dette
tilsvarer en deltakerandel på 81 prosent. Nær 2 400 personer – altså 19 prosent av
2009-kohorten - deltok ikke i norskopplæringen. I denne gruppen var 34 prosent
registrert med arbeid, og like stor andel var registrert med familiegjenforening som
innvandringsgrunn. 15 prosent hadde oppgitt flukt som grunnen til innvandring til
Norge. Blant dem som deltok i norskopplæringen, var 50 prosent registrert med
familiegjenforening, mens 39 prosent var i Norge grunnet flukt.
Mange norskelever fra Øst-Afrika
Det var flest deltakere fra Eritrea, Afghanistan og Somalia, mens personer med
landbakgrunn fra India, Russland, Afghanistan og USA hadde høyest andel blant
ikke-deltakere.
Betydelig sysselsetting også blant dem som ikke har hatt norskopplæring
Andelen som var i arbeid eller utdanning, var større blant ikke-deltakere enn
deltakere i norskopplæring, 84 mot 60 prosent. I tillegg til dem som var i arbeid
eller utdanning, var 9 prosent av deltakerne i norskopplæring fortsatt i
introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 4 prosent var registrert helt
arbeidsledige og 3 prosent var mottakere av sosialhjelp.
Flest menn sysselsatt
Tallene viser at 74 prosent av alle menn i 2009-kohorten var sysselsatt eller under
utdanning i 2012. Blant kvinner var denne andelen adskillig mindre: 56 prosent.
Ni av ti menn som ikke deltok i norskopplæring, var i arbeid eller under utdanning,
mens dette gjaldt syv av ti menn som deltok i opplæringen. Samme mønster gjør
seg gjeldende for kvinner: 78 prosent av kvinner som ikke deltok i norskopplæring,
var registrert med arbeid eller utdanning i november 2012. Tilsvarende andel for
kvinner som deltok i opplæringen, var 52 prosent.
De yngste med norskopplæring hadde størst sysselsettingsandel
Ser vi nærmere på hver aldersgruppe blant dem som deltok i norskopplæringen,
viser tallene at 61 prosent i aldersgruppen 16-25 år, 62 prosent i aldersgruppen 26-
35 år, 57 prosent i aldersgruppen 36-45 år og 47 prosent i aldersgruppen 46-55 år
var enten sysselsatte, sysselsatte og under utdanning eller under utdanning.Rapporten er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Barnetilsynsundersøkelsen 2016. En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge
Full text linkEn enda større andel av barn i alderen 1–5 år går i barnehage i 2016 enn i 2010, viser rapporten «Barnetilsynsundersøkelsen 2016». Økningen skyldes først og fremst en større andel ett- og toåringer i barnehage.
94 prosent av barn i alderen 1–5 år i barnehage har avtalt heltidsplass, men kun én av fem barn er faktisk i barnehage tilsvarende en heltidsplass. Den faktiske bruken av barnehage varierer med hensyn til ulike kjennetegn ved familier og husholdninger. Når mor er yrkesaktiv, er større andel av barna faktisk i barnehage tilsvarende en heltidsplass.
Barn i alderen 1–5 år som passes av foreldre, slektning og dagmamma/praktikant på dagtid utgjør ikke mer enn 7 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Siden flest barn har en kortere faktisk oppholdstid i barnehage enn det som er avtalt, tyder dette på at foreldrene i praksis bruker en kombinasjon av tilsynsordninger og at den reelle andelen barn som passes av foreldre eller andre er større enn 7 prosent.
Seks av ti foreldre med barn i kontantstøttealder mottar kontantstøtte. Syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass hvis kontantstøtten avvikles. Foreldrene trekker frem både verdibaserte og praktiske grunner til at de valgte kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass.
Husholdninger med barn i alderen 1–5 år bruker i gjennomsnitt 2 666 kroner eksklusive kostpenger til barnetilsyn per måned. Barnehageutgifter utgjør den største delen av husholdningenes samlede utgifter til barnetilsyn.
På grunn av ulike moderasjonsordninger, har lavinntektsfamilier lavere utgifter til barnehage sammenlignet med ikke-lavinntektsfamilier, både per barn og per husholdning. Likevel utgjør deres barnehageutgifter større andel av deres årsinntekt før skatt enn hva som er tilfelle for ikke-lavinntektsfamilier
Bosetting etter endt utdanning : En kartlegging av bosettingsmønster etter endt barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning
Full text linkVidereutdanningskomiteen ble oppnevnt av regjeringen i 1965 for å utrede all utdanning som bygde
på utdanning fra gymnas eller tilsvarende. En av komiteens anbefalinger var å utvide
studiekapasiteten utenfor universitetsbyene betydelig, både med hensyn til unges studieønsker og
distriktenes behov. Dette førte til oppbyggingen av desentralisert høyere utdanning og etableringen
av distrikts- og regionale høgskoler i landet. Målet var å gi alle mulighet til høyere utdanning,
uavhengig av oppvekststed. Desentralisert høyere utdanning skulle i tillegg gi distriktene tilgang på
høyt utdannede personer. Siden den gang har studentenes bosetting etter endt utdanning vært
tema for flere studier og offentlige utredninger.
Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidaters
studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet. Med
velferdskandidater menes uteksaminerte fra barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-,
psykologi- og medisinutdanning. Kartleggingen tar sikte på å belyse i hvilken grad desentralisert
høyere utdanning fører til at kandidatene fullfører sin utdanning på oppvekststedet eller i
nærområder. Rapporten søker også svar på spørsmålet om høyt utdannede personer bosetter seg
på, og dermed tilfører høy kompetanse til oppvekststedet etter endt utdanning.
Publikasjonen er utarbeidet av Hossein Moafi som vil takke representanter fra Kunnskapsdepartementet for kommentarer og nyttige innspill, Nawid Fazli for tilrettelegging av
datagrunnlaget, Elisabeth Haraldsrud og Geir Nygård for viktige kommentarer under arbeidet med
denne rapporten
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
