1,720,981 research outputs found
Cognitive impairment in minor Stroke An observational study of the prevalence of cognitive impairment and emotional symptoms and consequences for social functioning and employment
Get PDFHjerneslag rammer årlig ca 12 000 personer i Norge og er en av de hyppigste årsaker til invaliditet. Data fra Norsk hjerneslagregister viser at 2/3 av pasientene blir selvhjulpne etter et hjerneslag. En betydelig andel av disse pasientene har milde slag med fysiske symptomer som går raskt over. Disse pasientene trenger vanligvis ingen rehabilitering og blir utskrevet direkte til hjemmet. Det er imidlertid økende kunnskap om såkalte skjulte vansker ved små hjerneslag som ofte ikke oppdages før pasienten er tilbake i sitt hjemmemiljø. Dette kan være kognitive symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker, utmattelse, angst og depresjon. Hensikten med vår studie var å kartlegge forekomst av slike symptomer etter små hjerneslag. Pasientene gjennomgikk kognitiv testing 3 og 12 måneder etter hjerneslaget og fylte ut spørreskjema på utmattelse, angst- og depresjonssymptomer. Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe med små hjerteinfarkt (NSTEMI) og mot normative data.
Vi fant ingen forskjell i kognitiv funksjon mellom de to pasientgruppene, men pasientene med små hjerneslag hadde dårligere resultater på de kognitive testene sammenlignet med normative data. Lokalisasjonen av hjerneinfarktet hadde ingen betydning for resultatet for hjerneslagpasientene. Det var også høyere forekomst av utmattelse og depresjon blant hjerneslagpasientene enn hos hjerteinfarktpasientene. Pasienter med små hjerneslag hadde en bedring i kognitiv funksjon i tiden etter hjerneslaget, mens utmattelsen vedvarte. Forekomsten av depresjon økte med tiden.
Studien undersøkte også hvor mange som kom tilbake i arbeid. Flere pasienter i hjerteinfarktgruppen enn hjerneslaggruppen klarte å komme tilbake i arbeid og klarte også å være i arbeid lengre (høyere alder). Samlet sett var imidlertid mange i arbeid etter ett år i begge pasientgrupper på tross av at andelen pasienter med kognitive symptomer var høy. Graden av kognitiv svikt var imidlertid mild. De yngste pasientene og pasienter med høy utdannelse klarte i større grad å gjenoppta arbeidet i begge pasientgrupper.
Det var ingen forskjell i kognitive symptomer hos pasienter som fortsatt var yrkesaktive og de som falt ut av arbeidslivet etter ett år. Forekomst av depresjon var høyere blant pasienter som falt ut av yrkeslivet og kan derfor være en av hovedårsakene til arbeidsuførhet. Siden depresjon er en tilstand som kan behandles er det svært viktig å avdekke symptomene så raskt som mulig for å iverksette god behandling for å redusere symptomer som virker negativt inn på arbeidsevne og sosial funksjon.Summary
In Norway about 12 000 patients suffer a stroke annually. Stroke is one of the leading causes of disability world-wide. According to data from the Norwegian Stroke Registry 2/3 of the patients get independent after a stroke. A considerable amount of the patients have minor strokes with minor sensorimotor and quickly resolving symptoms. Most of these patients are of no need of rehabilitation and are discharged directly to their home after a short stay in a stroke unit. However, there is now increasing knowlegde that patients with minor strokes may have more hidden symptoms that may first be recognized after the patients have returned to their homes and are thought to resume their normal activity. This may be cognitive symptoms such as problems with memory and concentration, attention deficits, fatigue and emotional symptoms.
The aim of our study was to explore the prevalence of cognitive and emotional symptoms after a minor stroke. The patients underwent cognitive testing at 3 and 12 months after the stroke, and filled in a questionnaire consisting of a fatigue scale, and an anxiety- and depression scale. The results were compared to a control group with minor heart attacks (NSTEMI) and with normative data.
There was no difference in the cognitive functioning between the two patient groups, but the minor stroke patients had worse results of the cognitive tests compared with normative data. For the minor stroke patients the location of the ischemic lesion had no influence on the results. The prevalence of fatigue and depression was higher amongst the minor stroke patients compared to the NSTEMI patients.
We found an improvement in cognitive functioning within a year in minor stroke patients, but the fatigue persisted. The prevalence of depression increased by time. We also studied how many patients that returned to work after the minor stroke and NSTEMI. A larger proportion of the NSTEM patients than the stroke patients returned to work and they also stayed longer in work (higher age).
However, the prevalence of patients returning to work after a year was high in both patient groups despite a high prevalence of cognitive symptoms. It has to be mentioned that the cognitive impairment was minor. The degree of employment was highest among the youngest and highly educated patients.
There was no difference in cognitive symptoms in employed vs non-employed patients. The prevalence of depression was higher in unemployed patients and depression may be the main cause of disability. Depression is a treatable condition and recognition of depressive symptoms is important to start treatment to improve symptoms and reduce consequences for employment and social function. This suggests that a more systematically follow up of such symptoms is of great importance.digital fulltext is not availabl
Cognitive impairment in minor Stroke An observational study of the prevalence of cognitive impairment and emotional symptoms and consequences for social functioning and employment
No full textHjerneslag rammer årlig ca 12 000 personer i Norge og er en av de hyppigste årsaker til invaliditet. Data fra Norsk hjerneslagregister viser at 2/3 av pasientene blir selvhjulpne etter et hjerneslag. En betydelig andel av disse pasientene har milde slag med fysiske symptomer som går raskt over. Disse pasientene trenger vanligvis ingen rehabilitering og blir utskrevet direkte til hjemmet. Det er imidlertid økende kunnskap om såkalte skjulte vansker ved små hjerneslag som ofte ikke oppdages før pasienten er tilbake i sitt hjemmemiljø. Dette kan være kognitive symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker, utmattelse, angst og depresjon. Hensikten med vår studie var å kartlegge forekomst av slike symptomer etter små hjerneslag. Pasientene gjennomgikk kognitiv testing 3 og 12 måneder etter hjerneslaget og fylte ut spørreskjema på utmattelse, angst- og depresjonssymptomer. Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe med små hjerteinfarkt (NSTEMI) og mot normative data.
Vi fant ingen forskjell i kognitiv funksjon mellom de to pasientgruppene, men pasientene med små hjerneslag hadde dårligere resultater på de kognitive testene sammenlignet med normative data. Lokalisasjonen av hjerneinfarktet hadde ingen betydning for resultatet for hjerneslagpasientene. Det var også høyere forekomst av utmattelse og depresjon blant hjerneslagpasientene enn hos hjerteinfarktpasientene. Pasienter med små hjerneslag hadde en bedring i kognitiv funksjon i tiden etter hjerneslaget, mens utmattelsen vedvarte. Forekomsten av depresjon økte med tiden.
Studien undersøkte også hvor mange som kom tilbake i arbeid. Flere pasienter i hjerteinfarktgruppen enn hjerneslaggruppen klarte å komme tilbake i arbeid og klarte også å være i arbeid lengre (høyere alder). Samlet sett var imidlertid mange i arbeid etter ett år i begge pasientgrupper på tross av at andelen pasienter med kognitive symptomer var høy. Graden av kognitiv svikt var imidlertid mild. De yngste pasientene og pasienter med høy utdannelse klarte i større grad å gjenoppta arbeidet i begge pasientgrupper.
Det var ingen forskjell i kognitive symptomer hos pasienter som fortsatt var yrkesaktive og de som falt ut av arbeidslivet etter ett år. Forekomst av depresjon var høyere blant pasienter som falt ut av yrkeslivet og kan derfor være en av hovedårsakene til arbeidsuførhet. Siden depresjon er en tilstand som kan behandles er det svært viktig å avdekke symptomene så raskt som mulig for å iverksette god behandling for å redusere symptomer som virker negativt inn på arbeidsevne og sosial funksjon
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
