1,720,976 research outputs found
"Det går ikke knirkefritt, dette her" - Miljøterapeuters erfaringer med medikamentfri behandling i psykisk helsevern
Get PDFBakgrunn:
Medikamentfri behandling i psykisk helsevern ble innført i 2016 og 2017 ved landets fire helseforetak. Siden tilbudet er nytt, eksisterer lite forskning på området. I litteraturgjennomgangen fant jeg ingen forskning på miljøterapeuters erfaringer med medikamentfri behandling i psykisk helsevern, og begrenset forskning på medikamentfri behandling. Denne typen tilbud eksisterer foreløpig kun i Norge.
Hensikt og problemstilling:
Studiens formål var å få innsikt i hvilke erfaringer miljøterapeuter har med medikamentfri behandling i psykisk helsevern. Ønsket var å finne ut følgende: 1) Hva som kjennetegner denne typen behandling, samt på hvilken måte miljøterapeutene bidrar; 2) Hva som er likheter og/eller ulikheter mellom medikamentfri behandling og mer tradisjonell behandling i psykisk helsevern, og 3) Hvilke eventuelle fordeler og/eller utfordringer miljøterapeuter opplever knyttet til medikamentfri behandling i psykisk helsevern.
Metode:
Kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervju ble benyttet i den empiriske undersøkelsen. Tre fokusgruppeintervjuer ble gjennomført ulike steder i landet, med til sammen 11 miljøterapeuter fra tre ulike avdelinger tilknyttet to ulike helseforetak.
Hovedfunn:
Miljøterapeutene er positive til medikamentfri behandling. Selv om tilbudet heter medikamentfritt behandlingstilbud, anvendes fortsatt medikamenter av enkelte. Forskjell fra tidligere er: økt fokus på mindre bruk av alle typer medikamenter; nedtrapping av psykofarmaka; og langsiktig mål om medisinfrihet. Brukermedvirkning og økt ansvar for egen helse og medvirkning i behandlingen er en annen viktig forskjell. Det fremkom også et økt fokus på gruppebehandling, samt prosesser som kunne bidra til tilfriskning for personer med alvorlig psykisk lidelse.
Innføring av medikamentfri behandling i avdelinger i psykisk helsevern har medført en rolleendring for både miljøterapeuter og pasienter. Miljøterapeuter beskriver denne endringsprosessen som krevende for begge parter, men de ønsker seg ikke tilbake til sin gamle rolle.
Ifølge miljøterapeutene kan medikamentfri behandling lykkes bedre dersom det sikres at pasientene får oppfølging lokalt når de skrives ut av avdelingene. De foreslår at det bør rettes en større innsats mot nettverksarbeid og samarbeid med øvrig helsetjeneste. Miljøterapeutene anbefaler et langsiktig perspektiv, som bør inkludere alle sektorer i helsetjenesten som pasienter kan komme i kontakt med, og i særdeleshet andre avdelinger tilknyttet psykisk helsevern
Dagtilbod under lupen. Ein studie av dagtilbod til vaksne med utviklingshemming
Get PDFFormålet med denne studien har vore å få meir innsikt og forståing for korleis ulike forhold verkar inn og får konsekvensar for brukarar sitt dagtilbod.
Sju tilsette i kommunale dagsentra har deltatt. Under intervju har dei skildra forhold dei opplever er viktige for at eit dagtilbod skal vere tilpassa brukarane sine eigne ønskjer og behov.
Tilsette sine skildringar er blitt drøfta i lys av eit empowermentperspektiv, samt eit kommunikasjon- og samspelsperspektiv. Tilsette sine erfaringar er og sett i samband med tidlegare forsking.
Undersøkinga syner forhold som er viktige for vaksne med utviklingshemming sitt dagtilbod, funn ein kan relatere til den individuelle dimensjonen ved empowerment. Det vert mellom anna lagt vekt på tilrettelegging av arbeidsoppgåver og aktivitetar på ein slik måte, at brukarar opplever mestring og glede i kvardagen sin. Det er viktig at den enkelte blir sett, forstått og tatt på alvor. Funn syner også korleis samfunnsmessige tilhøve verkar inn på brukarar sitt dagtilbod, forhold ein kan relatere til den strukturelle dimensjonen ved empowerment. Studien syner at tilstrekkeleg og stabil bemanning har stor tyding. Andre forhold som kan trekkast fram, er tilgang på ulike fasilitetar, utstyr og transport. Korleis tenestene er organisert spelar og ei viktig rolle
Fysisk aktivitet hos personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming – tjenesteyternes erfaringer
Get PDFDenne oppgaven handler om tjenesteyteres erfaringer med fysisk aktivitet for personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming. Forskning viser at funksjonshemmede generelt opplever ulike barrierer når de deltar i samfunnet, men enda viktigere er det at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming opplever større utfordringer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Litteraturgjennomgangen av tidligere forskning avdekker at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming ikke blir inkludert i forskning og det mangler kunnskap om hvordan legge til rette for at de kan leve et fysisk aktivt liv på lik linje med andre. I denne undersøkelsen har jeg rettet søkelyset mot hvordan tjenesteytere forstår fysisk aktivitet, faktorer som fremmer og hemmer deltakelse i fysisk aktivitet, hvordan tjenesteytere legger til rette for deltakelse i fysisk aktivitet og betydningen av at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming får mulighet til å delta i fysisk aktivitet.
Jeg har benyttet en kvalitativ metode i denne undersøkelsen og hadde et utvalg på fem tjenesteytere fra fire forskjellige kommuner i Norge. Det er en hermeneutisk tilnærming som ligger til grunn for bearbeidelsen og analysen av innsamlet datamateriale. Den kvalitative analysen av tjenesteyternes utsagn danner grunnlaget for de resultater som presenteres i denne undersøkelsen.
Hovedfunnene i denne undersøkeselen viser at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming opplever begrenset deltakelse i fysisk aktivitet. Det framkommer at tjenesteyteres forståelse av fysisk aktivitet har implikasjoner for hvordan deltakelse i fysisk aktivitet blir ivaretatt for personer med en alvorlig til dyp grad av utviklingshemming. Undersøkelsen avdekker at organiseringen av fysisk aktivitet for denne gruppen mennesker er segregert, og at strukturelle og individuelle faktorer virker begrensende for i hvilken grad de har mulighet til å delta i fysisk aktivitet. Det framkommer også at fysisk aktivitet har betydning for å forebygge og fremme god fysisk og psykisk helse, samt at utfordringer knyttet til selvbestemmelse (beslutningskompetanse), brukermedvirkning og motivasjon blir avgjørende for å ivareta utviklingshemmedes rett til deltakelse i fysisk aktivitet. Funnene i denne undersøkelsen samsvarer med tidligere forskning om denne gruppen mennesker og deres deltakelse i fysisk aktivitet
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming
Get PDFTema for denne masteroppgaven er arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Studien omhandler elever med utviklingshemming i videregående skoler, og den tilretteleggingen som gjøres for deres fremtidige arbeidsdeltakelse.
Problemstillingen «Hvordan tilrettelegger videregående skole for fremtidig arbeidsdeltakelse for elever med utviklingshemming» ble besvart ved bruk av kvalitativ forskningsmetode. Det ble gjort intervjuer med fem ansatte ved forskjellige videregående skoler i ulike kommuner i Nord-Norge. Litteraturgrunnlaget består av tidligere forskning som omhandler tilrettelegging for fremtidig arbeidsdeltakelse for utviklingshemmede elever ved videregående skole, samt relevant teori om samarbeid og arbeid, i tillegg til offentlige føringer. Hovedformålet med studien er å se på videregående skoles tilrettelegging for at elever med utviklingshemming skal kunne delta i arbeidslivet etter endt skolegang.
Studien viser at opplæringen hovedsakelig organiseres på tre forskjellige måter; integrert opplæring, segregert opplæring og en kombinasjon av disse. Opplæringen tilrettelegges på ulike måter med forskjellig innhold. Når det gjelder fremtidig arbeidsdeltakelse er det hovedsakelig tre forskjellige former for arbeid som vurderes som aktuelle for elever med utviklingshemming etter videregående skole; dagsenter, Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og ordinære arbeidsplasser. Det samarbeides på ulike måter med forskjellige samarbeidspartnere i forhold til fremtidig arbeidsdeltakelse for elever med utviklingshemming. Funnene mine viser at de videregående skolene i min studie gjør mye bra når det gjelder tilrettelegging for fremtidig arbeidsdeltakelse for elever med utviklingshemming. De organiserer opplæringen på ulike måter med forskjellig innhold ut fra disse elevenes kognitive funksjonsnivå. Skolene har fortrinnsvis en utvidet forståelse av arbeid, men forbereder også elever som etter deres mening kognitivt sett er i stand til det ut fra en tradisjonell forståelse for arbeid. Når det gjelder samarbeid inngår det som en vesentlig del av tilretteleggingen i forbindelse med fremtidig arbeidsdeltakelse
Identity construction of Sami people with disabilities
Get PDFThe aim of this article is to explore how the political, technological and economic development of recent decades has influenced the identity construction of Sami people with disabilities. While Sami identity work is described as a continuous process carried out in everyday life, the subject is addressed through a presentation and discussion of three narratives. The analysis demonstrates how different types of development have expanded access for Samis with disabilities to participate in traditional Sami activities in many ways and, as such, have increased their opportunities to identify themselves as Sami. At the same time, however, changes in laws and regulations concerning ownership and use of land and sea resources seem to constitute political barriers that hinder disabled Samis from pursuing traditional Sami occupations and activities such as fishing and reindeer herding. Furthermore, ‘cultural blindness’ among professionals within the welfare system seems to block opportunities for Samis with disabilities to access their own culture through language and traditional Sami way of life. This lack of connection to traditional Sami activities is problematic as it may lead to the perception among both disabled Sami individuals and other Samis that these individuals are not entitled to define themselves as Sami
Role of the “differently-abled” researcher: Challenges and solutions in inclusive research
No full textThis article examines the role of the “differently-abled” researcher in facilitating inclusive research with adults (age 16 and older) with intellectual disabilities living in Sami areas of Norway. Topics discussed include challenges that may arise while conducting such research due to the nature of the project (externally-funded pre-existing project), methods applied (quantitative) and people involved (some being of Sami background and some with intellectual disabilities). In this study, for example, the research sponsors had pre-determined both the topic of investigation (i.e. living conditions) and the method (i.e. by questionnaire), without first consulting people of indigenous background. I argue that, although such stipulations and the double-minority status of research participants may pose additional challenges in fully accommodating the ideals of inclusive research, it is possible and sometimes advantageous to use inclusive research designs to conduct studies involving people with intellectual disabilities. In performing such research, an important question is whether people who have experienced discrimination and stigmatisation should be forced to take on identities they are not comfortable with in order to be involved in research about themselves. The article additionally illustrates how to apply an inclusive design in quantitative research while working with pre-existing research projects
Expanding Opportunities for Work and Citizenship: Participation of People with Intellectual Disabilities in Voluntary Work
Get PDFThis article discusses the findings of a study into how voluntary work provides
opportunities for work inclusion and citizenship for people with intellectual disabilities.
The study is based on qualitative interviews with 12 people with intellectual disabilities
engaged in voluntary work in Iceland and Norway. Based on collective qualitative
analysis, opportunities for meaningful social relations, competence, contribution
and belonging were identified as key aspects of the participants’ experiences of
volunteering. The study indicates that voluntary settings offer work that recognises
the diversity of preferences, expectations and skills among people with intellectual
disabilities. The study’s findings point to the importance of rethinking the meaning and
boundaries of work, as participation in voluntary work provides opportunities for both
inclusion and citizenship in addition to the participants’ participation in other work
settings
Cultural sensitivity and barriers: Sami people with disabilities facing the welfare system
Get PDFThe aim of this article is to increase the understanding of the participation barriers Sami people with disabilities experience in encounters with the Norwegian welfare system. According to the Sami Act of 1987, § 3–5, the Sami in Norway have a legal right to receive equitable health and social services adapted to the Sami language and culture. The focus of this article is the experiences of disabled Sami citizens in encounters with welfare services. Cultural differences and a historically recent and draconian assimilation process seem to influence Sami people’s experiences. According to our informants, mainstream society’s limited cultural competence has a negative impact on these encounters. The welfare system offers standardized services adapted to the majority in society, involving the homogenization of an impairment, where disabled people are treated the same regardless of their cultural background. This does not lead to equitable services because services are not adapted to Sami thinking, values, attitudes, or life philosophy of life. Due to the lack of cultural sensitivity, Sami people with disabilities risk experiencing double discrimination in Norwegian welfare services, experiencing barriers to participation related to both their disability and their ethnicity. This makes an intersectionality perspective relevant, treating oppression and subordination as due to the combined effects of being Sami and having an impairment. Our study indicates that the lack of knowledge about Sami culture, language, and identity among Norwegian service providers leads to an oppressive practice and results in participation barriers to Sami people with disabilities
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
