1,720,960 research outputs found
Valorization of whitefish residuals generated onboard deep-sea vessels – from waste to value
Full text linkThe global population is projected to grow by 2 billion by 2050, increasing pressure on food and feed resources. In Norway, the whitefish sector and the deep-sea fleet represent a significant opportunity to enhance the utilization of residual raw materials. In 2022, 70 % of the residuals generated onboard deep-sea vessels were discarded at sea. These raw materials are rich in valuable nutrients, including health-promoting omega-3 fatty acids and proteins, which can be used in food or feed applications.
One of the key challenges in utilizing these raw materials is the rapid degradation of viscera and liver, which are highly susceptible to enzymatic and microbial breakdown, as well as lipid oxidation. This highlights the importance of developing optimal strategies for handling, storing, preserving and processing these raw materials onboard. Thermal treatment can be used to produce oil from the whole viscera or from out-sorted livers onboard. However, little is known about how sorting and raw material freshness affect the composition and quality of the oil. Silaging can be used to preserve either the whole viscera or viscera without livers, if livers are sorted out for separate oil production. The technology is cost-effective, and the low pH inhibits the growth of spoilage bacteria while creating favorable conditions for proteolytic enzymes to break down proteins, resulting in a liquid product that can be separated into oil and protein hydrolysate for feed applications. However, silage is often regarded as a low-value product with poor quality, highlighting the need for quality optimization.
This study investigates the impact of raw material freshness and sorting on the quality of oil produced by thermal treatment. The findings show that high-quality oil, rich in omega-3 fatty acids, can be produced from both viscera with liver and out-sorted livers. Processing shortly after catch led to a generally higher oil quality, but both viscera and liver could be stored for up to 2 days at 4 °C and still meet quality guidelines for human consumption. It was also demonstrated that significantly higher oil yields could be obtained if the raw materials were stored for 1 day or more. However, after 2 days of storage, an undesired emulsion layer formed during processing of the whole viscera.
Additionally, the research examines how raw material sorting, freshness, and the use of antioxidants affect the yield, composition and quality of the oil and protein hydrolysates obtained from silaging. The study demonstrates that preserving the raw material shortly after catch and using antioxidants significantly reduce the formation of lipid oxidation products, thereby improving oil quality. The findings also show that viscera can be stored for 1 day before silaging without compromising protein quality, though immediate processing yields hydrolysates with a higher protein content. Out-sorting the liver reduces the risk of emulsion formation but was not required to produce protein-rich hydrolysates.
Overall, this work demonstrates that the viscera and liver of whitefish can be valorized into ingredients that can either directly, or indirectly, enter the food value chain. Valorizing these currently wasted residuals can significantly contribute to sustainability by improving resource efficiency, enhancing human nutrition and reducing pressure on fishery stocks
Bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra torsk (Gadus morhua) – effekt av ulike lagringsbetingelser og sortering på oljekvalitet ved termisk prosessering
No full textI 2019 ble bare 61% av restråstoffet fra hvitfisk anvendt videre, resten kastes på havet.
I denne bacheloroppgaven ble det sett nærmere på utnyttelse av restråstoff fra villfanget Atlantisk torsk (Gadus morhua). Mer spesifikt ble det sett på uthenting av olje fra innmat fra torsk, og dens kvalitet. Lever fra torsk består av 50-70% fett, og inneholder store mengder omega-3 fettsyrer. Det ble undersøkt hvorvidt olje kan ekstraheres direkte fra all innmaten, eller om det er nødvendig å utsortere lever for å kunne bevare god kvalitet.
Restråstoff, henholdsvis lever og innmat fra torsk, ble etter fangst kjølelagret til 4 °C, og prosessert og fryst ned etter 0, 1, 2, 3 og 6 dager. Lever fra torsk ble også fryst ned til -20 °C like etter fangst og prosessert først etter 6, 8 og 10 uker etter nedfrysning. Olje ekstrahert fra de ulike prøvene ble analysert for primære- og sekundære oksidasjonsprodukter, frie fettsyrer og farge, samt oljens fettsyresammensetning. Restråstoffet brukt i de ulike prøvene ble også analysert for totalt lipidinnhold.
Det totale lipidinnholdet i torsk var 45,5-52,1%, og mesteparten av fettet var mulig å uthente ved termisk separering. Fettsyresammensetningen viste at det var ca. 21% omega-3 fettsyrer i prøvene fra innmat og 25-30% omega-3 fettsyrer i prøvene fra lever. Oljenes farge ble mer intens over lagringstiden, og var spesielt intens for prøver med innmat.
Resultatene har vist at både kjøle- og fryselagring av Atlantisk torsk kan benyttes før termisk separering, for å oppnå olje av god kvalitet. Best kvalitet var på olje uthentet fra kjølelagret lever som ble prosessert samme dag som fangst. Ved kjølelagring vil det være mulig å ekstrahere olje hvor lever ikke er sortert ut fra innmaten, men her bør uthenting av olje skje inntil tre dager etter fangst, dersom en raffineringsprosess ikke er ønskelig. Det var ingen signifikant forskjell mellom olje fra lever og olje fra innmat for analyse av oksidasjonsprodukter ved kjølelagring i 0, 1, 2, 3 og 6 dager.
Dersom lever fra torsk ikke kan prosesseres innen 6 dager kan det fryselagres. Alle de analyserte prøvene ved fryselagring i 6, 8 og 10 uker var under grenseverdiene for kvalitetsforringende parametere
Bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra torsk (Gadus morhua) – effekt av ulike lagringsbetingelser og sortering på oljekvalitet ved termisk prosessering
Full text linkI 2019 ble bare 61% av restråstoffet fra hvitfisk anvendt videre, resten kastes på havet.
I denne bacheloroppgaven ble det sett nærmere på utnyttelse av restråstoff fra villfanget Atlantisk torsk (Gadus morhua). Mer spesifikt ble det sett på uthenting av olje fra innmat fra torsk, og dens kvalitet. Lever fra torsk består av 50-70% fett, og inneholder store mengder omega-3 fettsyrer. Det ble undersøkt hvorvidt olje kan ekstraheres direkte fra all innmaten, eller om det er nødvendig å utsortere lever for å kunne bevare god kvalitet.
Restråstoff, henholdsvis lever og innmat fra torsk, ble etter fangst kjølelagret til 4 °C, og prosessert og fryst ned etter 0, 1, 2, 3 og 6 dager. Lever fra torsk ble også fryst ned til -20 °C like etter fangst og prosessert først etter 6, 8 og 10 uker etter nedfrysning. Olje ekstrahert fra de ulike prøvene ble analysert for primære- og sekundære oksidasjonsprodukter, frie fettsyrer og farge, samt oljens fettsyresammensetning. Restråstoffet brukt i de ulike prøvene ble også analysert for totalt lipidinnhold.
Det totale lipidinnholdet i torsk var 45,5-52,1%, og mesteparten av fettet var mulig å uthente ved termisk separering. Fettsyresammensetningen viste at det var ca. 21% omega-3 fettsyrer i prøvene fra innmat og 25-30% omega-3 fettsyrer i prøvene fra lever. Oljenes farge ble mer intens over lagringstiden, og var spesielt intens for prøver med innmat.
Resultatene har vist at både kjøle- og fryselagring av Atlantisk torsk kan benyttes før termisk separering, for å oppnå olje av god kvalitet. Best kvalitet var på olje uthentet fra kjølelagret lever som ble prosessert samme dag som fangst. Ved kjølelagring vil det være mulig å ekstrahere olje hvor lever ikke er sortert ut fra innmaten, men her bør uthenting av olje skje inntil tre dager etter fangst, dersom en raffineringsprosess ikke er ønskelig. Det var ingen signifikant forskjell mellom olje fra lever og olje fra innmat for analyse av oksidasjonsprodukter ved kjølelagring i 0, 1, 2, 3 og 6 dager.
Dersom lever fra torsk ikke kan prosesseres innen 6 dager kan det fryselagres. Alle de analyserte prøvene ved fryselagring i 6, 8 og 10 uker var under grenseverdiene for kvalitetsforringende parametere.In 2019, only 61% of the residual raw material from whitefish is utilized, while the rest is thrown away.
This bachelor thesis focused on the utilization of residual raw material from wild-caught Atlantic cod (Gadus morhua). More specifically extraction of viscera oil from cod and determining the quality of the oil. Liver from cod consists of 50-70% fat and contains relatively large amounts of omega-3 fatty acids. It was investigated whether oil can be extracted directly from the viscera, or whether it is necessary to sort out the liver in order to maintain good quality.
Residual raw material, liver from cod and viscera from cod, was refrigerated and stored at 4 ° C immediately after capture, for 0, 1, 2, 3 and 6 days until processing. Liver from cod was also frozen down to -20 ° C immediately after capture and processed after 6, 8 and 10 weeks. Oil extracted from the various samples were analyzed for primary and secondary oxidation products, free fatty acids and color, as well as the oil's fatty acid composition. The residual raw material was also analyzed for total lipid content.
Liver from cod had a lipid content of 45.5-52.1% from lipid extraction by the Bligh and Dyer method, and large parts of the lipid content was possible to obtain by thermal separation. The fatty acid composition showed approximately 21% omega-3 fatty acids in the samples with viscera and 25-30% omega-3 fatty acids in the samples from the cod liver. The color of the oils from all the samples became more intense during storage time and was especially intense for oil samples from viscera.
The results showed that both refrigerated storage and frozen storage could be used before thermal separation to produce good quality oil. The best quality was found in oil extracted from refrigerated stored liver which was processed on the same day as it was caught. If oil is extracted from viscera, the results showed that processing should take place within three days of cold storage after capture. There was no significant statistical difference between oil from liver and oil from viscera for analysis of oxidation products. If extraction of oil from cod liver within 6 days isn’t possible, then the results show that it is better to freeze the livers. All the analyzed samples during frozen storage for 6, 8 and 10 weeks were below the limits for quality acceptable for human consumption
Styrt dyrking og deteksjon av relevant biofilm ved hjelp av maskinsyn i salmonid fiskeforedlingsindustri
No full textHovedmålet med denne masteroppgaven var å undersøke om representativ biofilm fra en fiskeforedlingsbedrift for salmonid fisk kan detekteres ved hjelp av UV-synlig spektroskopi som kan være anvendbart i et autonomt vaskesystem basert på maskinsyn.
Det ble tatt bakterieprøver i en representativ fiskeforedlingsbedrift for salmonid fisk etter rengjøring og desinfisering. En representativ prøve ble valgt ut til identifisering, der ni isolater fra prøven ble identifisert. Den samme bakterieprøven ble brukt for å dyrke biofilm under simulerte produksjonsforhold i et reaktorsystem som ble utviklet i forbindelse med denne masteroppgaven. UV-synlig spektroskopi ble benyttet for å undersøke om den fremdyrkede biofilmen utsendte fluorescens ved 280 nm eksitasjon. Biofilm som vokste frem i avfallsboksen i reaktorsystemet ble også testet for respons. Biofilm ble også avbildet for å undersøke om fluorescens kunne detekteres ved hjelp av maskinsyn.
Resultatene viste at 88,89 % av isolatene fra bakterieprøven ble identifisert som Pseudomonas spp., og 11,11 % ble identifisert som Acinetobacter schindleri. Biofilm ble dyrket frem i reaktorsystemet ved dag 5 i to separate reaktorforsøk. Resultatene fra deteksjon med UV-synlig spektroskopi viste at fluorescens ikke lot seg detektere i biofilm ved dag 0, dag 5 eller dag 13. Det ble likevel påvist en statistisk signifikant forskjell i responsen ved de ulike dagene. Variansen kan antas å skyldes absorbsjon fra biofilm, noe som kan tyde på at absorbsjon kan brukes som indikator på biofilmvekst ved UV-deteksjon. Det ble detektert fluorescens fra biofilmen som vokste frem i avfallsboksen. Denne biofilmen var svært godt utviklet og en deteksjon av biofilm på et slikt utviklingsstadium vurderes ikke som hensiktsmessig i en industriell setting da antallet bakterieceller for lengst ville vært uakseptabelt. Resultatene fra bildetakingen viste at responsen som ble oppnådd var for liten til at det er mulig å oppnå en hensiktsmessig deteksjon med maskinsyn. Ut ifra de samlede resultatene ble det konkludert med at representativ biofilm fra salmonid fiskeforedlingsindustri ikke kan detekteres ved hjelp av UV-synlig spektroskopi som kan være anvendbart i et autonomt vaskesystem basert på maskinsyn
Styrt dyrking og deteksjon av relevant biofilm ved hjelp av maskinsyn i salmonid fiskeforedlingsindustri
Full text linkHovedmålet med denne masteroppgaven var å undersøke om representativ biofilm fra en fiskeforedlingsbedrift for salmonid fisk kan detekteres ved hjelp av UV-synlig spektroskopi som kan være anvendbart i et autonomt vaskesystem basert på maskinsyn.
Det ble tatt bakterieprøver i en representativ fiskeforedlingsbedrift for salmonid fisk etter rengjøring og desinfisering. En representativ prøve ble valgt ut til identifisering, der ni isolater fra prøven ble identifisert. Den samme bakterieprøven ble brukt for å dyrke biofilm under simulerte produksjonsforhold i et reaktorsystem som ble utviklet i forbindelse med denne masteroppgaven. UV-synlig spektroskopi ble benyttet for å undersøke om den fremdyrkede biofilmen utsendte fluorescens ved 280 nm eksitasjon. Biofilm som vokste frem i avfallsboksen i reaktorsystemet ble også testet for respons. Biofilm ble også avbildet for å undersøke om fluorescens kunne detekteres ved hjelp av maskinsyn.
Resultatene viste at 88,89 % av isolatene fra bakterieprøven ble identifisert som Pseudomonas spp., og 11,11 % ble identifisert som Acinetobacter schindleri. Biofilm ble dyrket frem i reaktorsystemet ved dag 5 i to separate reaktorforsøk. Resultatene fra deteksjon med UV-synlig spektroskopi viste at fluorescens ikke lot seg detektere i biofilm ved dag 0, dag 5 eller dag 13. Det ble likevel påvist en statistisk signifikant forskjell i responsen ved de ulike dagene. Variansen kan antas å skyldes absorbsjon fra biofilm, noe som kan tyde på at absorbsjon kan brukes som indikator på biofilmvekst ved UV-deteksjon. Det ble detektert fluorescens fra biofilmen som vokste frem i avfallsboksen. Denne biofilmen var svært godt utviklet og en deteksjon av biofilm på et slikt utviklingsstadium vurderes ikke som hensiktsmessig i en industriell setting da antallet bakterieceller for lengst ville vært uakseptabelt. Resultatene fra bildetakingen viste at responsen som ble oppnådd var for liten til at det er mulig å oppnå en hensiktsmessig deteksjon med maskinsyn. Ut ifra de samlede resultatene ble det konkludert med at representativ biofilm fra salmonid fiskeforedlingsindustri ikke kan detekteres ved hjelp av UV-synlig spektroskopi som kan være anvendbart i et autonomt vaskesystem basert på maskinsyn
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
