1,720,961 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Livsmestring i samfunnsfag En kvalitativ studie av samfunnsfagslæreres arbeid med livsmestring
Full text linkDenne masteroppgaven handler om det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen, og i samfunnsfag. Folkehelse og livsmestring ble innført som et av tre tverrfaglige temaer i den nye læreplanen (LK20), og hensikten med innføringen er blant annet å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir dem mulighet til å ta ansvarlige livsvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017a; 2017b, s. 13). Ifølge overordnet del handler livsmestring om å kunne «forstå og kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv», og det skal bidra til at elevene «lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte» (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 13).
Innføringen av livsmestring i skolen ble ønsket varmt velkommen av flere. Norsk psykologforening stod i spissen for kampanjen Boken som mangler, sammen med andre aktører som Norsk lektorlag, Rådet for psykisk helse, Norsk psykiatrisk forening, Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen (Madsen, 2020, s. 46; psykiskhelse.no, 2016). Men innføringen av livsmestring på timeplanen har også møtt mye kritikk. Kritikken har omhandlet en frykt for at livsmestring skal bli enda en ting elevene skal vurderes i (Danielsen, 2021; Skarpenes, 2021), at læreren får rollen som en terapeut og om læreren i det hele tatt har tilstrekkelig kompetanse til å undervise i temaet (Mørch, 2021; Rongved & Midttveit, 2022). En viktig stemme i kritikken mot livsmestring er filosof og psykolog Ole Jacob Madsen. Han stiller seg kritisk til innføringen av livsmestring i skolen, og han spør om skolen i det hele tatt kan lære elevene å mestre livet (Madsen, 2020, s. 7-8). Madsen tar opp hvordan den terapeutiske kultur, økt individualisering og psykologisering påvirker mennesket i sin utforming av eget liv (Madsen, 2017, 2020). Han advarer mot en økt individualisert innramming av barn og unges psykiske utfordringer, hvor man ikke inkluderer økonomi, politikk og sosiale forskjeller (Madsen & Von Soest, 2021, s. 225). Det er viktig å se elevenes livsvilkår i en større sammenheng, hvor deres muligheter og liv må ses i sammenheng med andre økonomiske og strukturelle forhold.
Med bakgrunn i debatten og at vi vet lite om hvordan lærere arbeider i praksis, ønsker jeg i denne masteroppgaven å se nærmere på hvordan samfunnsfagslærere i barneskolen forstår livsmestring og hvordan de arbeider med det i skolen. Funnene mine viser at lærerne forstår livsmestring som god fysisk og psykisk helse, gode relasjoner, å være et godt menneske og sosial læring. De mener det er store muligheter for å arbeide med livsmestring generelt, men når det gjelder hvordan arbeide med det i samfunnsfag, var det større uenighet blant lærerne.
Nøkkelord: folkehelse og livsmestring, samfunnsfag, læreplanen, debatt, tverrfaglig tema, individualisering, psykologisering, terapeutisk kultu
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Undervisning om 22.juli – lærernes ansvar for forebygging av terrorisme
Full text linkFormålet med denne studien er å undersøke hvordan et utvalg samfunnsfaglærere reflekterer omkring egen 22.juli-undervisning og forebyggingsmandatet som står nedfelt i læreplanen. Studien baserer seg på semistrukturerte intervjuer av fem samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet. Problemstillingen som undersøkes i denne masteroppgaven er «Hvordan reflekterer et utvalg lærere i samfunnsfag rundt egen 22.juli-undervisning, og hvordan forstår lærerne mandatet om forebygging av ekstreme holdninger og ekstreme handlinger med den gjeldende læreplanen?». Avgrensningen av problemstillingen kommer til uttrykk gjennom tre forskningsspørsmål: (1) Hvilket innhold vektlegger utvalget av lærere i egen 22.juli undervisning? (2) Hvilke aspekter av 22.juli-undervisning oppleves som krevende, og hvordan håndterer lærerne dette i klasserommet? (3) Hvordan forstår utvalget av lærere mandatet om forebygging av ekstreme holdninger, handlinger og terrorisme i den nye læreplanen, og hvilke valg gjør lærerne i undervisningen for å oppfylle dette mandatet?
Studiens funn blir analysert og drøftet i sammenheng med teorier som belyser ulike perspektiver på 22. juli-terroren, kontroversielle og emosjonelle tematikker, vanskelig innhold i samfunnsfag og teori om ulike forebyggingsnivåer. Studiens hovedfunn viser at lærere legger vekt på konfliktperspektiver, forklaringsmodeller, minnestedsbesøk og perspektivtaking gjennom film i undervisningen om 22. juli. De erkjenner utfordringene med elevers emosjonelle reaksjoner og tar situasjonsbestemte tilpasninger for å skape et trygt læringsmiljø. Samtidig forstår de samfunnsfagets rolle i å forebygge ekstreme holdninger, handlinger og terrorisme, men møter utfordringer knyttet til uklarhet i mandatet og implementering av konkrete tiltak. Dette understreker behovet for en helhetlig tilnærming som tar hensyn til både praktiske og teoretiske aspekter av undervisningen om 22. juli-terroren
Kjønn som tema i samfunnsfag - En kvalitativ studie av læreres forståelser, utfordringer og profesjonelle vurderinger i møte med en kompleks tematikk
Full text linkI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan et utvalg samfunnsfaglærere forstår og erfarer tematikken kjønn og kjønnsidentitet i skolen, og hvilke utfordringer de møter i møte med dette i undervisningen. Bakgrunnen for studien er et økende samfunnsfokus på kjønn og identitet, og en samtidig polarisering av den offentlige debatten. Samfunnsfagets verdigrunnlag og tverrfaglige føringer gjør det særlig relevant å belyse hvordan lærere forholder seg til sensitive og komplekse temaer som kjønn i klasserommet.
Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem samfunnsfaglærere fra ulike deler av landet. Funnene viser at informantene har ulike oppfatninger av hva kjønn er, men at samtlige i hovedsak tar utgangspunkt i et biologisk perspektiv. Samtidig gir flere uttrykk for et ønske om å møte elevenes mangfold med respekt og åpenhet. Studien viser også at lærerne opplever et krysspress mellom læreplanens krav, egne verdier og foresattes forventninger. Noen trekker frem mangel på faglig trygghet eller frykt for å trå feil som utfordringer, mens andre tilpasser undervisningen til skolens profil eller det de antar vil skape minst mulig uro. Det kommer frem et stort spenn i hvordan lærerne forholder seg til tematikken, og hvordan profesjonelt skjønn brukes i praksis.
Et gjennomgående funn er at det å undervise om kjønn ikke kun handler om kunnskap, men også om verdiforståelse, relasjonelt ansvar og evne til å navigere i krevende og til dels polariserte landskap. Flere etterspør faglig støtte, profesjonelle samtaler og undervisningsressurser som tar høyde for både faglig bredde og skolens verdimandat på en nyansert måte. Studien løfter frem en tematikk som fortsatt er lite belyst i norsk utdanningsforskning, og reiser spørsmål om hvordan verdimessige spenninger påvirker lærerens praksis og vurderinger. Dette kan gi viktige innspill til videre forskning på profesjonsrollen i møte med kontroversielle og verdiladede temaer i skolen
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
