299,603 research outputs found
Mat og måltid i Vinjebarnehagen
No full textBasert på svara frå spørjeundersøkinga og samtalane i dei kvalitative intervjua ser det ut til at barnehagane i Vinje kommune all hovudsak har eit godt mat- og drikketilbod og at barnehagane i stor grad følgjer dei nasjonale retningslinene for mat og måltid i barnehagen.
Vi ser likevel utviklingspotensial og har nokre tilrådingar som gjeld tilbodet av mat og drikke, og nokre tilrådingar som gjeld det organisatoriske og/eller pedagogiske arbeidet i barnehagane.publishedVersio
Mat og helse på 1.-4.trinn, sett fra elever og skolelederes ståsted. En kvalitativ undersøkelse av prioritering og praksis på fire ulike skoler.
No full textLæreplanen i mat og helse har kompetansemål etter 4., 7, og 10. trinn, samtidig som læreplanen skal ses i lys av læreplanverkets overordnede del. Opplæringsloven slår fast at elevene har rett til grunnskoleopplæring i samsvar med læreplanene. Tidligere forskning har vist store variasjoner i hvordan mat- og helseundervisningen gjennomføres. I denne artikkelen undersøker vi hvordan elever på 4. trinn opplever mat- og helseundervisningen sett opp mot hvordan skoleledere mener de prioriterer undervisningen i faget, med henblikk på elevenes lovfestede rettigheter. Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Vi har gjennomført åtte semi-strukturerte fokusgruppe-intervjuer med elever på 4. trinn, og individuelle intervjuer med skoleledere på fire skoler i to landsdeler. Innsamlede data er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene tyder på sammenheng mellom hvorvidt undervisningen er timeplanfestet eller ikke, og elevenes opplevde undervisning. Resultatene indikerer også at det var norsk, matematikk og engelsk skoleledelsen prioriterte da Kunnskapsløftet 2020 ble innført, noe som kan ha påvirket prioriteringen av mat- og helsefaget. For økt satsning på mat og helse, bør faget timeplanfestes for 1.-4. trinn, for å sikre at elevene i større grad får den undervisningen de har krav på. Temaet bør også inn i rektorutdanningen, og tilbys som fagvalg ved alle landets lærerutdanningsinstitusjoner.publishedVersio
Mat og helse på 1.-4.trinn, sett fra elever og skolelederes ståsted. En kvalitativ undersøkelse av prioritering og praksis på fire ulike skoler.
No full textLæreplanen i mat og helse har kompetansemål etter 4., 7, og 10. trinn, samtidig som læreplanen skal ses i lys av læreplanverkets overordnede del. Opplæringsloven slår fast at elevene har rett til grunnskoleopplæring i samsvar med læreplanene. Tidligere forskning har vist store variasjoner i hvordan mat- og helseundervisningen gjennomføres. I denne artikkelen undersøker vi hvordan elever på 4. trinn opplever mat- og helseundervisningen sett opp mot hvordan skoleledere mener de prioriterer undervisningen i faget, med henblikk på elevenes lovfestede rettigheter. Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Vi har gjennomført åtte semi-strukturerte fokusgruppe-intervjuer med elever på 4. trinn, og individuelle intervjuer med skoleledere på fire skoler i to landsdeler. Innsamlede data er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene tyder på sammenheng mellom hvorvidt undervisningen er timeplanfestet eller ikke, og elevenes opplevde undervisning. Resultatene indikerer også at det var norsk, matematikk og engelsk skoleledelsen prioriterte da Kunnskapsløftet 2020 ble innført, noe som kan ha påvirket prioriteringen av mat- og helsefaget. For økt satsning på mat og helse, bør faget timeplanfestes for 1.-4. trinn, for å sikre at elevene i større grad får den undervisningen de har krav på. Temaet bør også inn i rektorutdanningen, og tilbys som fagvalg ved alle landets lærerutdanningsinstitusjoner.publishedVersio
Mat og industri 2015. Status og utvikling i norsk matindustri
No full textNorsk matindustri er en av Norges største fastlandsindustrier og har stor sysselsetting i distriktene med bedrifter spredt ut over hele landet. Matindustrien er en stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring, og med unntak av fiskebransjen, selger matindustrien produktene sine først og fremst i det norske markedet. Den største andelen av mat- og drikkevarer kjøpes i dagligvarebutikker og konsumeres i husholdningene. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger utgjorde om lag 236,8 mrd. kroner i 2014. Tall for 2013, og beregninger gjort for 2014, viser at utviklingen for matindustrien sett under ett er positiv. Det er en økning i flere sentrale konjunkturindikatorer, som antall sysselsatte, bedrifter, produksjonsverdi, bruttoinvesteringer og verdiskaping. Verdiskapingen i matindustrien har vært sterkere enn i øvrig industri de siste årene, og særlig etter finanskrisen i 2008. Dette kan forklares med at matindustrien er mindre sårbar ovenfor konjunktursvingninger.publishedVersio
Mat og industri 2013. Status og utvikling i norsk matindustri
No full textNorsk matindustri produserer varer hovedsakelig til det norske forbrukermarkedet og er en sentral del i en av de få komplette verdikjeder i Norge, verdikjeden for mat. Matindustrien er en stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring. Den landbruksbaserte delen av matindustrien, som foredler kjøtt, melk, egg, korn og poteter, har nærmest tilknytning til norsk jordbruksproduksjon. Den delen av matindustrien som driver med en høyere foredlingsgrad, såkalte RÅK-produkter, og fiskeindustrien, bruker også i stor grad norskproduserte råvarer i sin produksjon. Med unntak av fiskebransjen, selger matindustrien produktene sine først og fremst i det norske markedet. Den største andelen av mat- og drikkevarer kjøpes i dagligvarebutikker og konsumeres i husholdningene. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger utgjorde om lag 225,2 mrd. kroner i 2012.publishedVersio
Mat og industri 2012. Status og utvikling i norsk matindustri
No full textNorsk matindustri produserer varer hovedsakelig til det norske forbrukermarkedet og er en sentral, og en helt nødvendig del av en komplett verdikjede for mat. Matindustrien er en stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring, selv om samspillet med norsk primærnæring varierer noe etter produktsegment. Den landbruksbaserte delen av matindustrien, som foredler kjøtt, melk, egg, korn og poteter, har nærmest tilknytning til norsk jordbruksproduksjon. Men også den delen av matindustrien som driver med en høyere foredlingsgrad, den såkalte RÅK-industrien, og fiskeindustrien bruker i stor grad norskproduserte råvarer i sin produksjon. Med unntak av fiskevarebransjen, selger store deler av matindustrien produktene sine først og fremst i det norske markedet. Den største andelen av mat- og drikkevarer kjøpes i dagligvarebutikker og konsumeres i husholdningene. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger utgjorde ca. 238 mrd. kroner i 2011.publishedVersio
Mat og industri 2011 - Status og utvikling i norsk matindustri
No full textNorsk matindustri produserer varer hovedsakelig til det norske forbrukermarkedet og er en sentral, og en helt nødvendig del av en komplett verdikjede for mat. Matindustrien er en stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring, selv om samspillet med norsk primærnæring varierer noe etter produktsegment. Den landbruksbaserte delen av matindustrien, som foredler kjøtt, melk, egg, korn og poteter, har nærmest tilknytning til norsk jordbruksproduksjon. Men også den delen av matindustrien som driver med en høyere foredlingsgrad, den såkalte RÅK-industrien, og fiskeindustrien bruker i stor grad norskproduserte råvarer i sin produksjon. Med unntak av fiskevarebransjen, selger store deler av matindustrien produktene sine først og fremst i det norske markedet. Den største andelen av mat- og drikkevarer kjøpes i dagligvarebutikker og konsumeres i husholdningene. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger utgjorde ca. 226 mrd. kroner i 2010. En gjennomshusholdning brukte samlet. 46 530 kroner på mat- og alkoholfrie drikkevarer, eller 11,8 prosent av den totale forbruksutgiften (snitt 2007–2009). […
Utilization of Palm-mat Geotextiles to Conserve Agricultural Soils.
No full textPreviously, most studies on the effectiveness of geotextiles on soil erosion rates and processes were conducted in laboratory experiments for <1 h. Hence, at Hilton (52o33' N, 2o19' W), East Shropshire, UK, we investigated the effectiveness of employing palm-mat geotextiles (Borassus and Buriti mats) to reduce rainsplash erosion, runoff and soil loss under field conditions. This study is a component of the European Union-funded BORASSUS Project. The effects of Borassus mats on rainsplash erosion were studied for ~2 years (2002-2004), and re-established in January 2007 on a 0o slope. There were 12 experimental plots (six plots completely-covered with mats and six bare plots; each measuring 1.0 x 1.0 m). Runoff-plot studies were also conducted on the loamy sand soil at Hilton for 2 years (2002-2004) with duplicate treatments: (i) bare soil; (ii) grassed, (iii) bare soil with 1 m Borassus-mat buffer zones at the lower end of the plots and (iv) completely-covered with Borassus-mats. Each plot was 10 x 1 m on a 15o (26.6%) slope. To confirm the results, another set of experiments have been in progress at Hilton since January 2007, with one additional treatment (bare soil with 1 m Buriti-mat buffer zones) compared with the earlier experiment. Runoff and soil erosion were collected from each plot in a concrete gutter, leading to a 0.02 m3 (20 liters) capacity receptacle placed inside a 0.14 m3 (140 liters) capacity container. Results (06/10/02-02/09/04; total precipitation = 1038.3 mm) showed Borassus mats on bare soil reduced total rainsplash erosion by ~50% compared with bare plots (9.64 kg m-2; 1.97 lb ft-2). The use of Borassus mats on bare soil (during 01/22/07-01/21/08; total precipitation = 919.2 mm) also reduced soil splash erosion by ~90%. During 03/25/02-05/10/04 (total precipitation = 1319.8 mm) complete cover of Borassus mats on bare soil reduced total runoff by ~19% and soil erosion by ~64%. Furthermore, Borassus mats as 1 m buffer strips on bare soil reduced runoff by ~36% and soil erosion by ~57%. During 01/08/07-01/14/08 (total precipitation = 923.4 mm), plots with Borassus and Buriti mats as buffer strips on bare soil reduced sediment yield by ~93 and 98%, respectively, and runoff by ~83 and 63%, respectively. Buffer strips of Borassus mats were also as effective as complete cover of the same mats. Thus, utilization of palm-mat geotextiles as buffer strips on bare plots (area coverage ~10%) is highly effective for soil and water conservation
Mat og industri 2009. Status og utvikling i norsk matindustri
No full textNorsk matindustri er en sentral aktør i den norske matkjeden og en stor bidragsyter til verdiskaping i norsk industri. Norsk matindustri er Norges nest største industribransje etter verkstedindustrien og står for 19 prosent av industriens totale produksjonsverdi, 18 prosent av industrisysselsettingen og nesten 15 prosent av alle industribedrifter. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger var i 2008 på 208,6 mrd. kroner, og samlet bruker en gjennomsnittshusholdning ca. 11,3 prosent av den totale forbruksutgiften på mat- og alkoholfrie drikkevarer. Totalt produserte de 48 500 sysselsatte i denne industrien mat- og drikkevarer for ca. 160 mrd. kroner i 2008, og mens sysselsettingen gikk opp 1,2 prosent siste året gikk produksjonsverdien opp med 5,2 prosent. Generelt sett, er bruttoinvesteringene i matindustrien noe lavere enn i øvrig industri, og investeringene utgjorde i 2008 ca. 3,9 mrd. kroner og det er en nedgang på 6,5 prosent fra året før. Om lag 16 prosent av norsk industris verdiskaping (målt som bruttoprodukt) kommer fra norsk matindustri, og i 2008 utgjorde verdiskapingen 35,2 mrd. kroner. Verdiskapingen og arbeidskraftsproduktiviteten i matindustrien viser imidlertid noe svakere utvikling enn i øvrig industri de senere årene. Utviklingen i driftsmargin for matindustrien er betydelig svakere enn for øvrig industri, og i 2007 gikk driftsmarginen ned 0,4 prosentpoeng (til 3,7 %), mens den for industrien totalt gikk opp med 1,5 prosentpoeng (til 7,6 %). Norsk matindustri er en variert industri med alt fra store børsnoterte foretak og samvirkeselskaper med mange tusen ansatte, til enkeltpersonsforetak med produksjon hjemme på gården. Totalt var det i overnkant av 1 400 bedrifter i norsk matindustri i 2008. Matindustribedriftene er generelt sett større enn bedrifter i industrien for øvrig, og sysselsetter i gjennomsnitt 34 personer per bedrift mot 27 i industrien totalt. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet, der strukturen bl.a. er et resultat av de distriktspolitiske målene som ligger i norsk landbrukspolitikk. [...]publishedVersio
Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse utført for Helsedirektoratet
No full textDenne rapporten bygger på en nasjonal undersøkelse blant ledere, og en undersøkelse blant et utvalg av helsepersonell om mat og måltider i hjemmesykepleien, utført 2011. Dette er den fjerde undersøkelsen med fokus på mat og måltider knyttet til kommunehelsetjenesten. I de tre andre undersøkelsene har målgruppen vært ledere i sykehjem, ledere ved sykehjemmenes kjøkken og beboere i sykehjem. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen har et kvantitativt tverrsnitt design.
Undersøkelsen viser at helsepersonell i hjemmesykepleien trenger mere kunnskap i ernæringsarbeid. Fire av fem helsepersonell mener selv at de trenger mer kunnskap, og i tillegg opplever omtrent like mange ledere at helsepersonell trenger mer kunnskap i ernæringsarbeid.
To av tre ledere kjenner til «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring», mens bare rundt en av tre helsepersonell kjenner til disse. Over halvparten av lederne svarer at hjemmesykepleien ikke har rutiner for å vurdere brukernes ernæringstilstand, mens over halvparten av helsepersonellet ikke vet eller svarer at de ikke har rutiner.
En av tre ledere og omtrent halvparten av helsepersonellet oppgir at det sjelden eller aldri gis kostveiledning eller undervisning om kost til brukere av hjemmesykepleien. Det er mest vanlig å benytte ferdigprodusert middag. Kun en av ti lager middag i brukernes hjem
- …
