1,720,966 research outputs found
Anti-bureaucratic Identities among Top Bureaucrats? Societal Norms and Professional Practices among Senior Civil Servants in Britain, France and Norway
No full textRepresentativitet blant norske regjeringsmedlemmer mellom 1945 og 2023: i spenning mellom forventning om likhet og forventning om kompetanse
No full textMed utgangspunkt i forskningen gjort innenfor rammene av prosjektet POLITEX og publisert i boken «Regjeringen. Historien, makten og hverdagen» (Askim m.fl., 2024), peker jeg på to funn som kan sies å stå i et spenningsforhold til hverandre: På den ene siden har norske statsråder blitt stadig likere befolkningen langs noen dimensjoner, som med hensyn til utdanning og kjønn. På den andre er statsrådene blitt stadig mindre like befolkningen når det gjelder forankring i et ordinært arbeidsliv utenfor politikken. En betydelig og økende andel statsråder er yrkespolitikere, og har dermed trolig mer politisk kompetanse, samtidig som de har liten arbeidserfaring utenfor politikken, noe som også kan bety at de har mindre kompetanse av noen andre typer. Jeg diskuterer hva dette forteller oss om hvordan norske statsråder representerer befolkningen og med hva slags kompetanse
Er forestillingen om det egalitære Norge resultatet av en målefeil? – Om falske og ekte motsetninger mellom sosiologiske analyser av klasse og kultur
No full textOve Skarpenes’ artikkel «Den ‘legitime kulturens’ moralske forankring» (TfS nr. 4 2007) om den norske middelklassens egalitære forhold til kultur ble både prisbelønt og utskjelt: Flere sosiologer nektet å godta konklusjonene om et egalitært Norge. Skarpenes hevder at funnene hans stiller spørsmålstegn ved tidligere forskning om klasse og kultur i Norge. Han mener at denne forskningen, som ofte er inspirert av Pierre Bourdieus analyser av Frankrike, trer hierarkiske strukturer ned over norske forhold der slike ikke finnes. Skogen, Stefansen, Krange og Strandbu påstår at Skarpenes’ konklusjoner bunner i dårlig metodearbeid. I denne artikkelen viser vi hvordan partene i debatten snakker forbi hverandre og dermed går glipp av hvordan Skarpenes’ perspektiv, som er inspirert av Boltanski og Thévenot, faktisk står i forhold til et bourdieusk perspektiv. Vi rydder opp i argumentene og viser hvordan teoretiske posisjoner, metodologiske tilnærminger og substansielle forståelser av det norske samfunn henger sammen i «skarpenesdebatten». Ved å forklare hvordan de to perspektivene ved hjelp av ulike metoder belyser ulike aspekter ved relasjonen mellom kultur og klasse, viser vi at de er komplementære heller enn kontrære
Tillit, sosial orden og kunnskap: sosiologiske perspektiver på tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn
Get PDFSammendrag
Vår tids samfunn er preget av høy kompleksitet, formaliserte kontrollsystemer og utstrakt bruk av abstrakt og spesialisert kunnskap. Hvilken rolle spiller tillit i denne typen samfunn? Og hva slags tillit er det snakk om? Det finnes mye nyere samfunnsforskning på tillit, men i klassisk sosiologi er tillit sjelden et eksplisitt tema. I denne artikkelen løfter jeg fram noen klassiske sosiologers drøftinger av grunnlagsproblemer og viser hvordan tillit likevel (implisitt) er en del av disse diskusjonene. Ved å gjøre rede for Durkheims, Simmels, og Luhmanns tilnærminger til tillit, og særlig betydningen av tillit i situasjoner med kunnskapsmangel eller kunnskapsoverflod, kan vi utfylle forståelsen av tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn. Ved hjelp av to empiriske eksempler, en analyse av systemer for rekruttering av toppbyråkrater i sentralforvaltningen og en analyse av systemer for evaluering av akademikere, viser jeg hvordan systemer for tillit pragmatisk trer inn for å håndtere vanskelig håndterbar kompleksitet og kunnskapsoverflod. Samtidig skjuler tilliten vi har til disse systemene, uintenderte og utfordrende konsekvenser
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
