1,721,015 research outputs found
Daniel Lövheim. Naturvetarna, ingenjörerna och valfrihetens samhälle
No full textDaniel Lövheim. Naturvetarna, ingenjörerna och val-frihetens samhälle: Rekrytering till teknik och naturvetenskap under svensk efterkrigstid. Nordic Academic Press, 2016, 260 pp.</p
Naturvitenskap, mer enn bare fakta? En undersøkelse om hvilket bilde på naturvitenskapens egenart som formidles i Tellus 8-10
Full text linkDenne oppgaven undersøker hvilket syn læreverket Tellus 8-10 har på naturvitenskapens egenart (Nature of Science/NOS). Forståelse for nettopp naturvitenskapens egenart har lenge blitt påpekt som viktig for elever av flere årsaker.
Undersøkelsen gikk ut på å se hvordan NOS kom frem i læreverket, og om det som ble presentert i introduksjonskapitlene (som ga en innføring i naturvitenskap og naturfag) går igjen i resten av læreverket. Undersøkelsen ser også på hvordan historiske eksempler benyttes for å illustrere naturvitenskap.
Studien ble gjennomført gjennom lærebokanalyse hvor all tekst i alle læreverkets kapitler ble fortolket for å finne ut hvilket bilde lærebøkene gir av naturvitenskap. Det viste seg at læreverket samsvarte med NOS-konsensus på noen områder, mens andre sider var mer mangelfulle. Det læreverket fremstilte i samsvar med NOS-konsensus var at naturvitenskap handler om både prosess og produkt, og er noe mennesker holder på med fordi vi ønsker å forstå naturen. At naturvitenskapelig kunnskap er tentativ, og at naturvitenskapen har et tosidig forhold til teknologi ble også tydelig presentert. Hvorvidt naturvitenskapen påvirker og påvirkes av samfunnet var delvis underliggende i teksten. At undersøkelser og empiri kjennetegner naturvitenskap kom også tydelig frem. Når det gjaldt de naturvitenskapelige metodene var læreverket ikke konsekvent i sin fremstilling. I introduksjonskapitlet ble «den naturvitenskapelige metode» presentert og ilagt mye fokus. Etter kapittel 1 i Tellus 8 ble ikke denne metoden nevnt mer, og læreverket viste derimot frem en rekke ulike metoder. Kreativitet ble heller ikke vektlagt og synliggjort stort gjennom hele læreverket, mens begrep som teori og lov så vidt kom frem, og ikke utgjorde en vesentlig plass i læreverket.
De historiske eksemplene ble benyttet for å vise ulike menneskelige aspekt på naturvitenskapen, som for eksempel hvordan de gikk frem eller hvorfor de undersøkte dette. Det viste seg at mange av disse eksemplene var svært forenklet, og i noen tilfeller så forenklet at poenget med eksemplene kanskje falt bort.This thesis examines the textbooks Tellus 8-10 view of Nature of Science (NOS). Understanding the Nature of Science has for a long time been pointed out to be important for students for several reasons.
The examination focused on how NOS was expressed in the textbooks, and to check if what was presented in the introduction chapter (which gave an introduction to both science and the school subject science) also was expressed during the rest of the textbooks. The thesis also examines how the historical examples are used to express the NOS.
All the text in the textbooks was analyzed to see how NOS was expressed. The results showed that the textbooks matched some of the consensus view of NOS, and that other aspects of NOS was inconclusive. The textbooks aspects of NOS who matched the consensus view of NOS was that science is both product and process, and that it is something we are working with because humans are curios and want to understand the nature. The tentative aspect of science, and that science and technology can impact each other, was clearly represented in the textbooks. How science and the social environment interact was partly underlying in the text. How empiricism is used in the science is also clear. But the textbook was not that clear about the scientific methods. In the first chapter «The scientific method» was presented and emphasized. After the first chapter it was never mentioned again, and the textbooks showed a lot of different methods. It was also lack of representation of the scientific creativity in the textbooks. Therms like theory and law was not mentioned clearly either.
The historical examples was used to show different human aspects in the science, like how to scienticst work or why did they examine that. It turned out a lot of these examples were simiplified, and the NOS representations in the story may be misunderstood
The Chemistry Professor as Consultant at the Norwegian Institute of Technology, 1910–1930
Full text linkThe Norwegian Institute of Technology (NTH) was established in Trondheim in 1910, shortly after the country had gained its independence from Sweden. The establishment of NTH coincided with the beginning of large-scale industry in Norway, and expectations were high as to what the Institute could contribute in terms of competence to establish new industries. Its professors were expected to be not just teachers or academics, but also to be involved in projects with industry. Consultancy was one way of exercising authority in relevant areas, and to acquire experience with industrial projects. Historical accounts about NTH often mention that its professors were consultants for industry, but what this entailed is rarely discussed. In this paper, I will investigate how two chemistry professors, appointed around 1910, formed their roles as consultants: Peder Farup, who experimented with the pigment titanium white for the successful company Elektrokemisk (now Elkem) in the 1910s; and Sigval Schmidt-Nielsen, who became the country’s authority on nutrition, and served both the state and the margarine industry as a consultant from World War I into the 1930s. I will argue that both Farup and Schmidt-Nielsen created “hybrid careers,” using a concept introduced by Eda Kranaki in 1992.publishedVersion© 2020 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-Non- Commercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited, and is not altered, transformed, or built upon in any way
«Atomer reagerer for å oppfylle åtteregelen» - En kvalitativ studie om seks naturfagelevers forståelse for atomer, molekyler og åtteregelen
No full textIn this master thesis, focus group interview has been used to get deeper insight into the students understanding of basic chemistry in science. The participants of this study are six science students at upper secondary school. There are particularly three concepts of interest in this study: atoms, molecules and the octet rule. Students meet these concepts throughout most of their education. The aforementioned concepts are often used in relation with atomic models and the periodic table
"Det handler jo om fremtiden for oss alle" - En undersøkelse av syv læreres tanker og erfaringer med utdanning for bærekraftig utvikling
Full text linkDenne masteroppgaven ser nærmere på hvordan temaet bærekraftig utvikling (BU) undervises i naturfag ved fire norske ungdomsskoler og hvilke elementer naturfaglærerne vektlegger som sentrale og avgjørende faktorer for å lykkes med intensjonene til en utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Studien har også som hensikt å undersøke hvilken forståelse naturfaglærerne har av begrepene BU og UBU, og om lærernes forståelse kan ha betydning for deres undervisningspraksis i UBU. Studien baserer seg på dybdeintervjuer med syv naturfaglærere fordelt på fire skoler i Midt-Norge.
Resultatene i studien viser at naturfaglærerne vektlegger miljøspørsmål ved BU og at deres naturfagundervisning om BU i all hovedsak handler om å formidle natur- og miljøperspektivet ved BU. Videre viser resultatene at en tverrfaglig tilnærming til undervisning om BU skjer i liten grad ved skolene. Lærerne i studien er også opptatt av holdningsskapende arbeid for å lykkes med intensjonene ved UBU og mener at BU må være en overordnet verdi som gjennomsyrer hele skolevirksomhetens praksis. Flere av lærerne i studien vektlegger at elevene skal få trene på konkrete handlinger for BU, gjennom samarbeid med lokalt næringsliv eller gjennom elevmedvirkning i hvordan skolen kan drives mer bærekraftig. Studien viser at implementeringen av UBU i skolene er variert og at flere av lærerne i studien etterspør kompetanseheving som etterutdanning og å styrke lærerutdanningenes fokus på UBU.This master thesis takes a closer look at how the topic Sustainable Development (SD) is taught in science classes in four lower secondary schools in Norway, and which elements the science teachers find to be especially important to succeed with the intentions of an Education for Sustainable Development (ESD). The study also aims to examine science teachers’ understanding of the topics SD and ESD and how this understanding might impact their teaching practices in ESD. The study is based on in-depth interviews with seven science teachers at four schools located in the middle of Norway.
The results of the study show that the science teachers emphasize environmental issues in SD and the teacher’s science classes are focused on communicating nature- and environmental perspectives of SD to the students. Furthermore, the results show that the schools in the study are not using an interdisciplinary teaching method on SD at a high extent. The teachers in the study are also particularly interested in working on developing the attitudes of students towards SD and find this to be a key factor for success with the intentions of ESD. The teachers also mean that SD should be an overriding value in the schools. Several teachers in the study emphasize that students must practice on real life actions for SD, through collaboration with local businesses or through student participation on how to make the school more sustainable. The study shows that the implementation of ESD in the participating schools is varied. Several of the teachers in the study request additional education for teachers on how to teach in ESD and to strengthen the focus on ESD in teacher education
Vi kan ikke leve som vi gjør i dag uten plast
No full textDenne studien har to formål. Det første formålet er å undersøke hvilke oppfatninger elever har om plast i samfunnet etter å ha lært om plastens historie. Det andre formålet er å se hvordan et undervisningsopplegg som setter søkelyset på flere sider ved plast kan bidra til kritisk tenkning og pluralistisk tilnærming til undervisning for bærekraftig utvikling.
Til studien ble det laget et undervisningsopplegg der målet var å gi elevene et innblikk i plastens betydning for samfunnet gjennom å høre om plastens historie, og i tillegg legge til rette for diskusjoner om plast fra flere perspektiver. Studien ble gjennomført i en naturfagklasse ved VG1 studieforberedende. For å få innsikt i hva elevene mente om plast ble det tatt lydopptak av gruppediskusjoner og gjennomført intervju.
Resultatene fra studien viser at elevene hovedsakelig oppfattet plast som noe positivt og viktig i dagens samfunn, men at håndteringen av plast etter endt bruk skaper problemer. Elevene mente at plast var vanskelig å erstatte på grunn av dens gode egenskaper og lave pris, som har bidratt til økonomisk vekst og bedre livskvalitet for mange. Videre mente elevene at plast har blitt et stort miljøproblem på grunn av forsøpling, og derfor bør man prøve å redusere plastforbruket. Elevene mente at plast ikke burde fjernes på områder hvor plast bidrar til at mennesker lever lengre, som for eksempel i helseindustrien der plast har blitt et viktig materiale i medisinsk utstyr. Andre områder hvor elevene mente plast ikke burde erstattes var områder hvor plast har en positiv effekt på miljø, samfunn eller økonomi og som mennesker er avhengige av hver dag, som for eksempel transportmidler som inneholder plastdeler.
Et av målene med undervisningsopplegget var at elevene skulle få mulighet til å utvikle pluralistiske holdninger og trene ferdigheter og anlegg i kritisk tenkning. Elevene viste pluralistiske holdninger og kritisk tenkning ved å diskutere plast fra miljø-, samfunns- og økonomiske perspektiver, og foreslå og vurdere løsninger som ivaretar bruken av plast og samtidig reduserer miljøpåvirkningene plastavfall kan gi. Videre viste elevene pluralistiske holdninger og kritisk tenkning ved å reflektere over egne meninger og vise innsikt i begrensninger ved egen kunnskap. Resultatene fra studien viser derfor at et undervisningsopplegg som setter søkelyset på flere sider ved plast, kan gi elevene et repertoar til å diskutere plast på en slik måte at de demonstrerer kritisk tenkning og pluralistiske holdninger
"Det er kanskje det vi har lært mest, at det ikke er ett svar i rapporten, men det vi tenker…" - En studie om elevers oppfatninger om rapportskriving før og etter undervisning om naturvitenskapens egenart
No full textI sentrum for denne masteroppgaven står elevers perspektiver på innholdet i skolens naturfagundervisning. I naturfagdidaktisk litteratur ytres det bekymringer for at en framstilling av naturvitenskapen som objektiv og absolutt, kan medføre en manglende interesse for naturfag hos elevene. Videre viser tidligere forskning at skriving av forsøksrapporter er en del av naturfagundervisningen som elever ofte misliker. Målet for dette forskningsprosjektet er å undersøke om og hvordan undervisning om konstruktivistiske perspektiver på naturvitenskapens egenart, kan bidra til å gi elevene mer positive oppfatninger om rapportskriving i naturfag. Basert på aktiviteter som er beskrevet og utprøvd av andre, er det utviklet en intervensjon med praktisk og eksplisitt tilnærming til undervisning om naturvitenskapens egenart. Hensikten med studien er ikke å evaluere intervensjonen for framtidig bruk i sin helhet, men å finne ut hvilke aspekter ved intervensjonen det kan være hensiktsmessig å framheve i øvrig undervisning.
Undersøkelsen søker svar på to forskningsspørsmål: 1) På hvilke måter endres elevenes oppfatninger om rapportskriving gjennom intervensjonen? 2) Hvilke aspekter ved intervensjonen har bidratt til å endre elevenes oppfatninger? Undersøkelsen kan på metodologisk nivå betegnes som kvalitativ, selv om både kvantitative og kvalitative metoder anvendes for å innhente data som skal bidra til å besvare forskningsspørsmålene. Før og etter intervensjonen har alle elevene i en 9. klasse besvart et spørreskjema bestående av både åpne spørsmål og rangeringsoppgaver. Elevene som i spørreskjemaet viste mest tegn til endrede oppfatninger, ble deretter valgt ut til individuelle intervjuer hvor det ble brukt en halvstrukturert intervjuguide.
Resultatene viser at rapportskriving er arbeidsmåten forskningsdeltakerne liker minst i naturfag, både før og etter intervensjonen. Etter intervensjonen viser imidlertid en del elever at de ser nye hensikter med rapportskrivingen. Mange elever gir også uttrykk for at de i større grad opplever at rapportskrivingen gir læringsutbytte om naturvitenskapens prosessdimensjon. I intervjuene gir dessuten samtlige elever uttrykk for at rapportskrivingen «gir mer mening» når de vet hvorfor skrivearbeidet gjøres. Endringene ser i hovedsak ut til å ha sammenheng med at elevene har fått kjennskap til hvordan forskere jobber – at observasjoner tolkes og diskuteres fordi det ikke finnes et forhåndsbestemt og absolutt svar
Argumenterende skriving i kjemi - Elevers opplevelse av å skrive faglig argumenterende tekster, på bakgrunn av et case-basert undervisningsopplegg.
No full textDenne masteroppgaven ser nærmere på undervisnings- og læringssituasjoner knyttet til faglig argumenterende skriving i kjemi, basert på undervisningstilnærmingen case-basert læring (CBL). Hensikten er å se om et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i en case-basert oppgave innenfor syrer og baser kan gi øvelse i skriving av kjemifaglig argumenterende tekster, og om en slik oppgave kan gi en dypere forståelse for det kjemifaglige temaet. Deltakerne i studien er 17 elever fra en kjemi-1 klasse på en videregående skole.
Oppgaven tar utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn og det benyttes teoretiske perspektiver på språkets rolle i utvikling og læring, kontekstbasert- og case-basert undervisning, samt syrer og baser. Disse teoretiske perspektivene er bakteppet for både undervisningsopplegget som ble utarbeidet, samt oppgavens analyse- og drøftingsdimensjon.
Fra et metodologisk synspunkt anses studien som en beskrivende kasusstudie (Yin, 2009, s. 4, 36) innenfor det kvalitative forskningsparadigmet (Robson & McCartan, 2016, s. 18). Datamaterialet baseres på to fokusgruppeintervjuer med totalt fem elever, samt 17 elevtekster.
De analytiske funnene indikerer at elevene opplevde å sitte igjen med en større forståelse for naturvitenskapelig literacy ved at de fikk øvelse og innblikk i kjemifaglige argumenterende tekster gjennom de tre modalitetene å lese, å snakke og å skrive. Videre opplevde elevene at de måtte anvende sin kjemifaglige kunnskap på en ny måte, og at dette ga dem en dypere og mer helthetlig forståelse for syrer og baser. Altså fikk elevene nye kunnskaper både om og i kjemifaget. Disse funnene indikerer at et undervisningsopplegg som kombinerer case-basert læring og faglig argumentasjon kan være et viktig bidrag til fremtidens skole, sett i lys av utvikling av dybdelæring
Elektrostatiske krefter, åtte elektroner i ytterste skall eller atomer som «støter mot hverandre»? En kvalitativ studie av kjem 1-elevers forståelse av kjemiske bindinger.
No full textFormålet med denne studien har vært å kartlegge kjemi 1-elevers forståelse av utvalgte aspekter innenfor temaet kjemiske bindinger. Den overordnede problemstillingen ble delt inn i tre forskningsspørsmål der fokuset var å se på hvilke modeller elevene benytter seg av i forklaringene sine, og hvordan de forklarte energi i bindinger og ionebindinger. I studien ble det utformet og gjennomført et undervisningsopplegg som tok for seg temaene energi i bindinger og ionebindinger. Temaene ble bestemt utfra resultatene av en kartleggingstest som ble gjennomført i kjemiklassen i forkant av opplegget. Undervisningsopplegget baserte seg ellers på anbefalinger fra forskningslitteratur om alternative forestillinger i kjemi.
Datamaterialet som ble brukt for å svare på problemstillingen i denne kvalitative studien baserte seg på lydopptak av noen gruppediskusjoner underveis i undervisningsopplegget, i tillegg til et gruppeintervju med tre elever i etterkant.
Resultatene viste at flere av elevene benyttet seg av en blanding av de tre motstridende rammeverkene: et elektrostatisk-, et oktett- og et molekylært rammeverk både før og etter det skreddersydde undervisningsopplegget. I forklaringene av kjemiske bindinger benyttet de fleste elevene seg av elektrostatiske modeller der de vektla tiltrekningskrefter mellom partikler. Noen elever knyttet i tillegg elektronoverføring tett sammen med ionebindinger, mente at NaCl (s) dannet enkle molekyler, og/eller vektla oktettregelen i forklaringene sine. Dette er trekk ved henholdsvis et molekylært- og et oktettrammeverk. Resultatene viste også at elevene underveis i opplegget utviklet en bedre forståelse for energiens rolle i kjemiske bindinger. I starten av undervisningen argumenterte noen elever for at dannelsen av kjemiske bindinger både kunne være en endoterm og en eksoterm reaksjon. Andre mente at reaksjonen enten var kun eksoterm, eller kun endoterm. Etter opplegget mente alle informantene i intervjuet at det kun var en eksoterm reaksjon
Det er greit å ha et bilde å sette ordene på - En undersøkelse om elevers forståelse for atommodeller
No full textDenne oppgaven handler om elevers forståelse for de atommodeller som presenteres i skolen og modellbegrepet generelt. Elever møter modeller gjennom hele utdanningsløpet i naturfag, og atommodeller kommer gjerne først på ungdomsskolen eller sent på mellomtrinnet. Elevene skal da bruke disse modellene som et hjelpemiddel for å forstå fagstoffet. Å forstå atommodeller krever ikke bare kunnskap om modellene i seg selv, men også at elevene har forståelse for ulike begreper knyttet til atommodeller, kunnskap om atomer og molekyler og forståelse for hvordan modeller kan bli brukt som et hjelpemiddel i undervisningen. I tillegg kan også kunnskap om hvordan atommodellene har utviklet seg hjelpe elevene med å forstå atommodellene
- …
