1,720,963 research outputs found
Helsesøsters forebyggende arbeid innenfor tannhelse hos barn mellom null til tre år. Hvordan jobber helsesøster med temaet tannhelse hos barn mellom null til tre år? Og hva mener de er viktige momenter i deres arbeid?
Get PDFBakgrunn: Gjennom helsesøsterstudiet har jeg blitt kjent med det store ansvarsområdet helsesøster sitter med. Fra fysisk- til psykisk utvikling hos barn, til rådgivning og veiledning av foreldre. Helsesøsters arbeid strekker seg fra de helt konkrete ting som vaksinering til dagligdagse spørsmål som påkledning og kosthold. Ut i fra praksis og veilederen til kommunens helsefremmende- og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten har jeg fått et innblikk i den komplekse arbeidshverdagen en helsesøster har. Jeg har valgt å se på en liten del, men i følge meg, en viktig del av denne hverdagen; arbeidet med barn og tannhelse.
Tema og problemstilling: Helsesøsters forebyggende arbeid innenfor tannhelse hos barn mellom null og tre år.
Hvordan jobber helsesøster med temaet tannhelse hos barn mellom null til tre år? Og hva mener de er viktige momenter i deres arbeid?
Metode: Studien bygger på en kvalitativ metode der jeg har gjennomført intervju med seks ulike helsesøstre. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekst kondensering. Hensikten med studiet var å få et innblikk i hva helsesøstre selv mener om det arbeidet de gjør i forhold til tannhelsen, og hva de mener er viktig for deres arbeid.
Funn: Studiet viser at helsesøstre mener de har god kunnskap når det kommer til ivaretakelse av en god tannhelse. Det foreligger skriftlige samarbeidsavtaler med Den Offentlige Tannhelsetjenesten som beriker og øker kompetansen hos helsesøstrene, og som er med på å sikre arbeidet for en bedre tannhelse. For helsesøstre er dette samarbeidet en viktig bidragsyter, samtidig som en ser at et godt samarbeid og en god dialog med foreldrene er vesentlig i helsesøsters arbeid med tannhelsen.
Konklusjon: Gode kunnskaper om tannhelse øker tryggheten hos helsesøstre i deres arbeid med barna og deres familier. Gode samarbeidsrutiner er av betydning for at tannhelsen skal komme på «dagsorden» og for å trygge en god oppfølging i forhold til forebygging av karies og opprettholdelse av en god tannhelse
Operasjonssykepleiernes ansvar og fagkunnskaper ved bruk av sjekklisten trygg kirurgi. En litteraturstudie i operasjonssykepleiernes ansvar og fagkunnskaper ved bruk av sjekklisten
Get PDFHensikt med denne studien er å undersøke operasjonssykepleieres ansvar og fagkunnskap ved bruk av sjekklisten trygg kirurgi. Det er gjort en litteraturstudie, som inkluderer 13 artikler og en masteroppgave. Det er brukt en tematisk analyse som resulterte i følgende funn: Det er variasjoner i hvordan sjekklisten gjennomføres. Deler og punkter på sjekklisten kan bli utelatt. Sjekklisten er sårbar for timing. Hvilke profesjoner som utfører sjekklisten varierer. Operasjonssykepleiere dokumenterer utførelse av sjekklisten. Operasjonssykepleiere bruker fagkunnskaper i arbeidet med å ivareta pasientens sikkerhet på operasjonsstuen. Konklusjon: Operasjonssykepleier har medansvar for at sjekklisten blir gjennomført og det kan virke som ansvaret også blir noe større som følge av at operasjonssykepleier i praksis dokumenterer sjekklisten, samt operasjonssykepleierens arbeid i å forebygge komplikasjoner på operasjonsstuen. Operasjonssykepleiere bruker fagkunnskap når det kommer til å svare på punkter på sjekklisten som er innenfor deres ansvar. Den koordinerende operasjonssykepleieren kan være avgjørende for gjennomføring av sjekklisten og kan holde en oversikt andre medlemmer ikke har mulighet til. Operasjonssykepleierens erfaring kan spille inn på gjennomføringen av sjekklisten
Operasjonssykepleie ved Troms og Tromsø Sykhus, 1895 - 1974
Get PDFOperasjonssykepleie har en lang historie ved sykehuset i Tromsø. Men denne historia er i liten grad blitt fortalt og synliggjort. Hensikten med denne oppgaven har vært å belyse en del av operasjonssykepleierens historie i tidsrommet 1895 – 1974.
Den moderne kirurgi, bygd på aseptiske teknikker og anestesi, vokste frem i siste halvdel av det nittende århundre. For sykehuset i Tromsø skjedde omlegginga til et kirurgisk sykehus med kirurgene Frederik Ramm og Kristian Egilsrud. Dens start kan tidfestet til året 1895. Helt fra starten viser de historiske kildene at sykepleierne hadde et stort ansvar og oppgaver knyttet til den kirurgiske virksomhet.
Fra 1920-tallet ble operasjonssykepleien den første spesialgren av sykepleien. Og frem til 1975 var operasjonssykepleierutdannelsen en lærling utdannelse. Fram til midten av 1960-tallet var anestesisykepleie en del av operasjonssykepleien. Med ansettelsen av den første anestesilege begynte delinga av operasjons- og anestesisykepleie til to sykepleiespesialiteter.
Selv om operasjonssykepleien har en så lang historie ved sykehuset i Tromsø er fagets tradisjoner og kunnskapsformer lite artikulert skriftlig. Dette har medført at det blitt stilt spørsmål ved fagets berettigelse, og om man trengte å være en sykepleier for å være en operasjonssykepleier, eller om man kunne byttes ut med personell uten formell sykepleierutdanning?
For å fortelle historia til operasjonsykepleierne i Tromsø og visere deres kunnskap, har jeg benyttet informanter som har arbeidet som operasjonssykepleiere i perioden 1954 – 1974. For perioden før det er historia fortalt etter arkivmaterialer som brev, bilder, tekniske tegninger, lærebøker i sykepleie og annet materiale som har kunne gitt innblikk i operasjonssykepleiernes virke i perioden tilbake til 1895
We Ran a Hospital. The Norwegian Nurses efforts During the Korean War and the Impact of their Experiences on Norwegian Nursing and Theatre Nursing
Get PDFDuring the Korean War (1951-53), Norway operated and staffed a surgical field hospital at the front along the 38th parallel. The Norwegian Mobile Army Surgical Hospital – NORMASH – was a part of the United Nations peace-enforcing force to stop aggression from North-Korea towards South-Korea.
NORMASH was staffed only with civilian volunteers. Without any training as a military group or in war surgeries, the 111 nurses, 22 deacons (male nurses) and 80 physicians, ran an advanced hospital that performed rather sophisticated surgery and treatment as close as 15 – 30 kilometers from the front. Approximately 9,600 operations were performed, and 90,000 patients are believed to have been treated at NORMASH.
Most of the nurses were trained theatre nurses. Nursing procedures, new surgical technics and experiences with new technology as medevac with helicopters, was after the war introduced in Norwegian health care and nursing by theatre nurses, nurses and surgeons from NORMASH. Many of them went back to Korea after the war and contributed to the reconstruction of Koreas own health care
The Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) in the Korean War (1951-54):Military Hospital or Humanitarian ‘Sanctuary’?
No full textThe Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) in the Korean War (1951-54):Military Hospital or Humanitarian ‘Sanctuary’?
No full textThe Norwegian Mobile Army Surgical Hospital in the Korean War (1951–1954):Military Hospital or Humanitarian “Sanctuary?”
Get PDFDuring the Korean War (1950–1953) the Norwegian government sent a mobile army surgical hospital (MASH) to support the efforts of the United Nations (UN) Army. From the first, its status was ambiguous. The US-led military medical services believed that the “Norwegian Mobile Army Surgical Hospital” (NORMASH) was no different from any other MASH; but both its originators and its staff regarded it as a vehicle for humanitarian aid. Members of the hospital soon recognized that their status in the war zone was primarily that of a military field hospital. Yet they insisted on providing essential medical care to the local civilian population as well as trauma care to UN soldiers and prisoners of war. The ambiguities that arose from the dual mission of NORMASH are explored in this article, which pays particular attention to the experiences of nurses, as expressed in three types of source: their contemporary letters to their Matron-in-Chief; a report written by one nurse shortly after the war; and a series of oral history interviews conducted approximately 60 years later. The article concludes that the nurses of NORMASH experienced no real role-conflict. They viewed it as natural that they should offer their services to both military and civilian casualties according to need, and they experienced a sense of satisfaction from their work with both types of patient. Ultimately, the experience of Norwegian nurses in Korea illustrates the powerful sense of personal agency that could be experienced by nurses in forward field hospitals, where political decision-making did not impinge too forcefully on their clinical and ethical judgment as clinicians
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
