1,721,061 research outputs found

    Revidering av tekstene på Norsk elektronisk legehåndbok nevrologi (NevroNEL) om hodepine

    Full text link
    Bakgrunn: Hodepine er et stort folkehelseproblem og koster samfunnet mye penger. Hodepine er et vanlig symptom hos pasienter som oppsøker lege. Klinikeren må vurdere en lang rekke med primære og sekundære hodepinetyper. Norsk Elektronisk Legehåndbok Nevrologi (NevroNEL) er et sted der klinikere kan finne tekster med informasjon om diagnostikk og behandling av de ulike former for hodepine. I denne hovedoppgaven har forfatteren tatt utgangspunkt i disse tekstene, et utvalg av retningslinjer fra andre land, fått innspill fra nevrologer i ulike helseforetak og laget oppdaterte faglige retningslinjer i samarbeid med sine veiledere. Metode: Hovedveileder valgte ut et bestemt sett kilder studenten skulle begrense seg til. Ytterligere kilder ble lagt til underveis der det var hensiktsmessig. Aktuelle retningslinjer ble lest gjennom. Forslag til endringer på de opprinnelige tekstene på nettsiden ble sendt til forskjellige spesialiser på Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine. Student og veileder vurderte kritisk om, når og hvorfor de faglige retningslinjene på NevroNEL burde avvike fra andres føringer til det ble et ferdig utkast. Deretter ble teksten sendt til nevrologer i alle helseforetakene som kom med sine innspill. Dette ble gjort for å sikre bred faglig konsensus. Etter at student og veileder hadde fått tilbakemeldinger vurderte de om flere endringer skulle foretas. Avslutningsvis sendte studenten tekstene til redaktørene slik at nettsiden kunne oppdateres. Resultat: Hodepinedelen av NevroNEL ble omstrukturert. Studenten kontaktet 12 nevrologer i ulike helseforetak. To av legene leste gjennom tekstene og ga tilbakemeldinger. De reviderte tekstene ble resultatet av hovedoppgaven. Tekstene økte i omfang, med om lag 50% i snitt. To av tekstene fikk nye vedlegg. Innholdsfortegnelsene ble endret. Det ble henvist til flere kilder i alle tekstene. Diskusjon: Vi fant en del motstridende informasjon i retningslinjene. Det var ulike kilder til diskrepans: viktige emner som ikke var omtalt i den opprinnelige hodepinedelen av NevroNEL, anbefaling av substanser som ikke fantes i Norge og ulike meninger hos eksperter (manglende norsk konsensus). Forklaring på hvorfor vi endte med de anbefalingene vi gjorde er beskrevet. En av svakhetene ved arbeidet var at vi fikk tilbakemeldinger fra få av nevrologene i de andre helseforetakene. I 4 fremtiden kan fremgangsmåten i hovedoppgaven bli en mal for regelmessige oppdateringer av NevroNEL. Konklusjon: Alle som jobber i helsevesenet kan potensielt ha nytte av det arbeidet som er gjort. Innholdet på nettsiden er blitt mer oversiktlig med flere undertitler og tabeller. Det er foretatt omfattende endringer i tekstene og det ligger nå oppdaterte faglige retningslinjer på nettet

    Revidering av tekstene på Norsk elektronisk legehåndbok nevrologi (NevroNEL) om hodepine

    No full text
    Bakgrunn: Hodepine er et stort folkehelseproblem og koster samfunnet mye penger. Hodepine er et vanlig symptom hos pasienter som oppsøker lege. Klinikeren må vurdere en lang rekke med primære og sekundære hodepinetyper. Norsk Elektronisk Legehåndbok Nevrologi (NevroNEL) er et sted der klinikere kan finne tekster med informasjon om diagnostikk og behandling av de ulike former for hodepine. I denne hovedoppgaven har forfatteren tatt utgangspunkt i disse tekstene, et utvalg av retningslinjer fra andre land, fått innspill fra nevrologer i ulike helseforetak og laget oppdaterte faglige retningslinjer i samarbeid med sine veiledere. Metode: Hovedveileder valgte ut et bestemt sett kilder studenten skulle begrense seg til. Ytterligere kilder ble lagt til underveis der det var hensiktsmessig. Aktuelle retningslinjer ble lest gjennom. Forslag til endringer på de opprinnelige tekstene på nettsiden ble sendt til forskjellige spesialiser på Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine. Student og veileder vurderte kritisk om, når og hvorfor de faglige retningslinjene på NevroNEL burde avvike fra andres føringer til det ble et ferdig utkast. Deretter ble teksten sendt til nevrologer i alle helseforetakene som kom med sine innspill. Dette ble gjort for å sikre bred faglig konsensus. Etter at student og veileder hadde fått tilbakemeldinger vurderte de om flere endringer skulle foretas. Avslutningsvis sendte studenten tekstene til redaktørene slik at nettsiden kunne oppdateres. Resultat: Hodepinedelen av NevroNEL ble omstrukturert. Studenten kontaktet 12 nevrologer i ulike helseforetak. To av legene leste gjennom tekstene og ga tilbakemeldinger. De reviderte tekstene ble resultatet av hovedoppgaven. Tekstene økte i omfang, med om lag 50% i snitt. To av tekstene fikk nye vedlegg. Innholdsfortegnelsene ble endret. Det ble henvist til flere kilder i alle tekstene. Diskusjon: Vi fant en del motstridende informasjon i retningslinjene. Det var ulike kilder til diskrepans: viktige emner som ikke var omtalt i den opprinnelige hodepinedelen av NevroNEL, anbefaling av substanser som ikke fantes i Norge og ulike meninger hos eksperter (manglende norsk konsensus). Forklaring på hvorfor vi endte med de anbefalingene vi gjorde er beskrevet. En av svakhetene ved arbeidet var at vi fikk tilbakemeldinger fra få av nevrologene i de andre helseforetakene. I 4 fremtiden kan fremgangsmåten i hovedoppgaven bli en mal for regelmessige oppdateringer av NevroNEL. Konklusjon: Alle som jobber i helsevesenet kan potensielt ha nytte av det arbeidet som er gjort. Innholdet på nettsiden er blitt mer oversiktlig med flere undertitler og tabeller. Det er foretatt omfattende endringer i tekstene og det ligger nå oppdaterte faglige retningslinjer på nettet

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Full text link
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Variations on the Author

    Full text link
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship

    Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis

    Full text link
    We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis

    Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts

    Full text link
    We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more sophisticated methods

    Author Index

    No full text
    Nao informado
    corecore