790 research outputs found
Insomnia and risk for cardiovascular disease
No full textInsomni og risiko for hjerte- og karsykdom
Forskning som har blitt utført det siste tiåret har gitt resultater som taler for at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet, og insomni ansees for å være den vanligste søvnforstyrrelsen. Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33% i den generelle befolkningen. Foreløpig er det få studier på sammenhengen mellom insomni og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Insomni henger sammen med en ugunstig livsstil og utvikling av metabolsk syndrom, som betyr at personer med insomni ofte har høyere blodtrykk, kolesterol og høyere kroppsmasseindeks enn personer uten slike søvnplager. En annen mulighet for sammenhengen er at søvnproblemene bidrar til økt utskillelse av inflammatoriske stoffer i blodet som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Om det er en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og inflammasjon, er heller ikke kjent, og spesielt er dette uavklart i yngre aldersgrupper.
Studiene i avhandlingen tok utgangspunkt i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) som foregikk i perioden 1995-97. Alle personer over 20 år i fylket ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøver. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om søvnplager. Fra undersøkelsen startet til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt, hvor opplysningene enten ble hentet fra sykehusjournaler i Helse-Nord Trøndelag eller fra Dødsårsaksregisteret. I en undergruppe bestående av 10 000 deltakere ble det målt høy-sensitivt C-reaktivt protein (hsCRP) i blod, som er et mål på graden av inflammasjon i kroppen.
Resultatene viste at personer med symptomer på insomni hadde en moderat økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt og økt risiko for hjertesvikt sammenliknet med personer uten søvnproblemer. Vi fant også at sjansen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt var høyere jo flere symptomer på insomni som var tilstede samtidig. Vi tok høyde for betydningen av andre faktorer som kunne påvirke resultatene, og i de statistiske analysene justerte vi for forskjeller i alder, kjønn, ekteskapsstatus, utdanningsnivå, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, vekt, fysisk aktivitet, alkohol og røyking. I tillegg justerte vi for symptomer på depresjon og angst, som begge kan medføre søvnplager. De justerte analysene viste at disse mulig konfunderende faktorene ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad, noe som styrker sannsynligheten for at våre funn har en underliggende biologisk årsak. I en annen studie fant vi at den positive sammenhengen mellom metabolsk syndrom og hsCRP var like tydelig i alle aldersgrupper.
Til tross for at personer med insomni oftere har metabolsk syndrom, fant vi ingen holdepunkter for at personer med insomni har økt utskillelse av hsCRP. Disse funnene taler imot at inflammasjon, indikert av høy hsCRP, kan forklare sammenhengen mellom insomni og framtidig hjerte- og karsykdom. Til tross for at insomni er forbundet med en moderat risikoøkning for hjerte- og karsykdom, er insomni så vanlig i befolkningen at søvnplager kan spille en viktig rolle for hjertehelse. I tillegg er insomni en lett gjenkjennbar og potensielt håndterbar tilstand. I forebygging av hjerte- og karsykdom bør derfor søvnplager tas med i vurderingen. Det kreves mer forskning på området, slik at man får en bedre forståelse av de underliggende mekanismene.PhD i helsevitenskapPhD in Health Scienc
Correction: Corrigendum: Hypertension and the risk of endometrial cancer: a systematic review and meta-analysis of case-control and cohort studies
No full textScientific Reports 7: Article number: 44808; published online: 07 April 2017; updated: 06 April 2018. In this Article, Abhijit Sen and Lars J. Vatten are incorrectly listed with ‘Department of Epidemiology and Biostatistics, Imperial College, London, UK’. The correct affiliation for these authors islisted below:</jats:p
sj-docx-1-mpp-10.1177_23814683221131321 – Supplemental material for Interpreting Breast Cancer Mortality Trends Related to Introduction of Mammography Screening: A Simulation Study
No full textSupplemental material, sj-docx-1-mpp-10.1177_23814683221131321 for Interpreting Breast Cancer Mortality Trends Related to Introduction of Mammography Screening: A Simulation Study by Torunn Heggland, Lars Johan Vatten, Signe Opdahl and Harald Weedon-Fekjær in MDM Policy & Practice</p
Genomskinligheten
No full textShort afterword to an edition with the poem "Ett glas vatten" ("A Glass of Water") from 1966, by Swedish poet Lasse Söderberg (b. 1931)
Kommunperspektiv på uppströmsarbete i Sverige i dag och i framtiden
No full textUppströmsarbete inom vattensektorn är viktigt för att minska miljöföroreningar i samhället och förhindra att föroreningar hamnar i kretsloppet av vatten och näringsämnen. Rapporten är ett första försök att beskriva uppströmsarbetet i svenska VA-organisationer och hur det kan komma att se ut i framtiden. För att utveckla uppströmsarbetet behöver kommunerna mer vägledning och plattformar för erfarenhetsutbyte. I kommunerna pågår det uppströmsarbete för olika sorters vatten: spillvatten, dagvatten och råvatten till dricksvattenproduktion. Projektet har undersökt hur kommunerna arbetar med alla tre vattentyperna. De tre hänger också ihop eftersom dagvatten och vatten från reningsverk kan rinna ut i recipienter som även fungerar som råvattentäkter. Vanligast är uppströmsarbete för spillvatten, dels för att skydda reningsprocessen och recipienten, dels för att höja slammets kvalitet. Uppströmsarbete startade redan på 1960-talet med kontroll av industriavlopp, men begreppet lanserades först på 1990-talet. I Svenskt Vattens Revaq-certifiering av slam är uppströmsarbete en viktig del. Uppströmsarbete för dagvatten är svårare att genomföra än för spill- och råvatten eftersom det saknas gränsvärden och riktlinjer. Projektet identifierade först genom en litteraturgenomgång de verktyg som kan användas i uppströmsarbete. En enkätundersökning genomfördes sedan med 44 VA-organisationer, och tolv av dem valdes ut för intervjuer. Totalt medverkade 87 kommuner. Organisationerna fick berätta om sina behov och bidra med goda exempel. Majoriteten av dem som svarade på enkäten har någon form av uppströmsarbete. Arbetet fungerar för det mesta bra och anses vara viktigt. De flesta av organisationerna har mindre än en heltidstjänst för uppströmsarbete. Flera upplever att man skulle kunna göra mer, men att det kan vara svårt att avsätta tid och pengar när det inte är klarlagt vad arbetet innebär eller går att visa mätbart positiva effekter. Samarbetet med tillsynsmyndigheterna är viktigt, men ser olika ut i olika kommuner. Här behövs det mer kunskap när det gäller hur ett samarbete kan och bör se ut. Enkäten och intervjuerna visar att det finns behov av vägledning, framför allt när det gäller dagvatten och hantering av fett i avloppssystemet, men även för uppströmsarbetet i stort. Det behövs också möjligheter till erfarenhetsutbyte, till exempel ett nationellt nätverk och en konferens eller ett seminarium med fokus på uppströmsarbete. Huvudförfattare till rapporten är Emma Fältström, doktorand på Linköpings universitet och Sweden Water Research.Upstream work is an important measure to reduce environmental pollution in society and prevent pollution that has already been introduced to society from entering the water- or nutrient cycle. Although upstream work started in the 1960’s there is still little documentation on its practice. We have investigated how the upstream work is carried out in Swedish water and wastewater organisations, and potential future directions, for wastewater, raw water and stormwater. The intention was also to provide municipalities with the opportunity to express needs and contribute with success stories from their own work. The report is to be seen as a qualitative investigation rather than a broad survey of the upstream work. The project was financed by Svenskt Vatten Utveckling and Sweden Water Research. The main author is Emma Fältström, PhD-candidate at Sweden Water Research and Linköping University. A literature review identified tools that are used or have the potential to be used in upstream work. After, a survey was conducted with 44 water and wastewater organisations. Based on the survey, 12 organisations were selected for interviews. The majority of respondents had some kind of existing upstream work today. The upstream work seem to work mostly well and the majority of respondents saw upstream work as an important part of the water and wastewater sector’s responsibilities. However, several municipalities feel a need to do more and most survey respondents have less than one full-time employment dedicated to upstream work. Several municipalities also state that upstream work needs higher priority. It was, however, experienced as difficult to allocate time and money when it is not clear what the work entails, and when the measurable positive effects are not always obvious. How the work is practically executed in the municipalities differs. Therefore, there is no consensus about the needs for future development of upstream work. As the work largely differs, a national coordinating function could facilitate exchange of experiences between municipalities. A conference or seminar focusing on upstream work could also contribute to the exchange of knowledge. Specific guidance on grease, general guidance for stormwater, as well as overarching guidance for upstream work in general was put forward as important issues by several municipalities. Amount and quality of the cooperation with e.g. the municipal environmental department and county administrative board also differ between municipalities. This issue require further attention and in-depth studies. The results from this study provide a first insight into how upstream work is carried out in the municipalities. Primary beneficiaries of these results are personnel at water and wastewater utilities and municipal environmental departments. Further, the report provides a first insight into what could be included in upstream work. This contribute to an increased understanding of the work, which should be interesting for water and wastewater managers as well as different municipal departments and other authorities
Sakområde Vatten - rapporteringskrav, omvärldsbeskrivning och framtida utmaninga : långsiktig plan för sakområdet Vatten
No full textSMED utgör en förkortning för Svenska MiljöEmissionsData, som är ett samarbete mellan IVL, SCB, SLU och SMHI. SMED har på uppdrag av Havs- och vattenmyndighetens och Naturvårdsverkets uppdaterat den s.k. Långsiktiga planen för sakområdet (SO) Vatten från 2019. Rapporten är ett levande, vägledande dokument, dels för Havs- och vattenmyndighetens och Naturvårdsverkets prioriteringar inom området och dels för projektplanering och samordning inom SMED. Som komplement till denna rapport sammanställs identifierade utvecklingsbehov inom SO Vatten i en separat lista över förslag till kommande kort- och långsiktiga avropsuppdrag. Listan är tillgänglig via Projektplatsen i den gemensamma mappen som delas mellan SMED, NV och HaV. I rapporten beskrivs kortfattat hur arbetet inom sakområdet Vatten går til och vilka rapporteringskrav som ingår inom sakområdet. Vidare ges även en kortfattad sammanställning av nationell och internationell omvärldsanalys och andra aktörers behov av data som tas fram av SMED inom SO Vatten.</p
DS_10.1369_0022155418792032 – Supplemental material for Characterization of FGD5 Expression in Primary Breast Cancers and Lymph Node Metastases
No full textSupplemental material, DS_10.1369_0022155418792032 for Characterization of FGD5 Expression in Primary Breast Cancers and Lymph Node Metastases by Marit Valla, Patricia G. Mjønes, Monica J. Engstrøm, Borgny Ytterhus, Diana L. Bordin, Barbara van Loon, Lars A. Akslen, Lars J. Vatten, Signe Opdahl and Anna M. Bofin in Journal of Histochemistry & Cytochemistry</p
Insomnia and risk for cardiovascular disease
No full textInsomni og risiko for hjerte- og karsykdom
Forskning som har blitt utført det siste tiåret har gitt resultater som taler for at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet, og insomni ansees for å være den vanligste søvnforstyrrelsen. Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33% i den generelle befolkningen. Foreløpig er det få studier på sammenhengen mellom insomni og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Insomni henger sammen med en ugunstig livsstil og utvikling av metabolsk syndrom, som betyr at personer med insomni ofte har høyere blodtrykk, kolesterol og høyere kroppsmasseindeks enn personer uten slike søvnplager. En annen mulighet for sammenhengen er at søvnproblemene bidrar til økt utskillelse av inflammatoriske stoffer i blodet som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Om det er en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og inflammasjon, er heller ikke kjent, og spesielt er dette uavklart i yngre aldersgrupper.
Studiene i avhandlingen tok utgangspunkt i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) som foregikk i perioden 1995-97. Alle personer over 20 år i fylket ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøver. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om søvnplager. Fra undersøkelsen startet til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt, hvor opplysningene enten ble hentet fra sykehusjournaler i Helse-Nord Trøndelag eller fra Dødsårsaksregisteret. I en undergruppe bestående av 10 000 deltakere ble det målt høy-sensitivt C-reaktivt protein (hsCRP) i blod, som er et mål på graden av inflammasjon i kroppen.
Resultatene viste at personer med symptomer på insomni hadde en moderat økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt og økt risiko for hjertesvikt sammenliknet med personer uten søvnproblemer. Vi fant også at sjansen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt var høyere jo flere symptomer på insomni som var tilstede samtidig. Vi tok høyde for betydningen av andre faktorer som kunne påvirke resultatene, og i de statistiske analysene justerte vi for forskjeller i alder, kjønn, ekteskapsstatus, utdanningsnivå, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, vekt, fysisk aktivitet, alkohol og røyking. I tillegg justerte vi for symptomer på depresjon og angst, som begge kan medføre søvnplager. De justerte analysene viste at disse mulig konfunderende faktorene ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad, noe som styrker sannsynligheten for at våre funn har en underliggende biologisk årsak. I en annen studie fant vi at den positive sammenhengen mellom metabolsk syndrom og hsCRP var like tydelig i alle aldersgrupper.
Til tross for at personer med insomni oftere har metabolsk syndrom, fant vi ingen holdepunkter for at personer med insomni har økt utskillelse av hsCRP. Disse funnene taler imot at inflammasjon, indikert av høy hsCRP, kan forklare sammenhengen mellom insomni og framtidig hjerte- og karsykdom. Til tross for at insomni er forbundet med en moderat risikoøkning for hjerte- og karsykdom, er insomni så vanlig i befolkningen at søvnplager kan spille en viktig rolle for hjertehelse. I tillegg er insomni en lett gjenkjennbar og potensielt håndterbar tilstand. I forebygging av hjerte- og karsykdom bør derfor søvnplager tas med i vurderingen. Det kreves mer forskning på området, slik at man får en bedre forståelse av de underliggende mekanismene
Totalkväveanalyser vid Institutionen för vatten och miljö - En genomgång av olika analysmetoder och deras betydelse för tidsserierna [Elektronisk resurs]
No full textVattenkemiska laboratoriet vid Institutionen för vatten och miljö vid SLU har sedan 1987 bestämt halten totalkväve parallellt på två olika sätt för ett stort antal prover. Ett av sätten, som benämns Tot-N_sum, är att totalkvävehalten beräknas genom att summera Kjeldahlkvävet och summan av nitrit- och nitratkväve. Det andra sättet var att analysera totalhalten av kväve spektrofotometriskt efter persulfatuppslutning (Tot-N_ps). Den senare metoden ersattes 2007 med en bestämning av totalhalten kväve med en kemiluminiscensdetektor efter katalytisk oxidation till kväveoxider (Tot-N_TNb). Syftet med arbete har varit att jämföra resultaten mellan de olika bestämningssätten och utreda eventuella skillnade
- …
