1,721,036 research outputs found
Anxiety and depression as independent risk markers of specific CVD outcomes: The role of personality, antidepressant use and sex-specific risk profiles
Get PDFNorsk sammendrag
Hjerte- og karsykdommer (HKS) er blant de ledende årsakene til død og nedsatt funksjonsevne i verden. Det eksisterer mye kunnskap om de fysiske risikofaktorene til HKS, og et voksende forskningsfelt søker også kunnskap om de psykologiske risikofaktorene. Angst og depresjon har fått mest oppmerksomhet, men også disposisjonelle faktorer som personlighet har blitt relatert til risiko for å utvikle HKS. Hovedmålet til denne avhandlinga var å undersøke effektene av psykologiske variabler på risiko for å utvikle HKS og hvorvidt disse effektene er kjønnsspesifikke. Avhandlinga består av fire forskningsartikler. En er basert på MrOS-studien fra USA, hvor en gruppe eldre menn blei fulgt over lengre tid. To er basert på den norske HUNTstudien, som fulgte innbyggerne i Nord-Trøndelag over flere tiår. Den gjenværende artikkelen er en oversiktsstudie av forskningslitteraturen. Målet med artikkel I var å undersøke om angst er en risikomarkør for HKS uavhengig av depresjon. Målet med artikkel II var å oppsummere funna i de nyeste meta-analysene og de store studiene som har undersøkt effekten av angst på HKS samtidig som de justerte for effekten av depresjon. I tillegg til dette foreslo vi mulige forklaringer på de motstridende funna i forskningsfeltet. Målet med artikkel III var å undersøke sammenhengen mellom bruk av antidepressiva og forekomst av hjerteinfarkt, samt hvorvidt denne sammenhengen var kjønnsspesifikk. Målet med artikkel IV var å undersøke personlighetstrekkene ekstraversjon og nevrotisisme og deres forhold til hjerteinfarkt og slag, samt hvorvidt disse forholda var kjønnsspesifikke.
Oppsummert er funna at angst i mindre grad enn depresjon var assosiert med HKS, og angst så ikke ut til å være en risikomarkør for HKS uavhengig av depresjon. Bruk av antidepressiva var forbundet med en redusert risiko for hjerteinfarkt hos både menn og kvinner. Nevrotisisme var forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt hos menn, mens ekstraversjon var forbundet med en økt risiko for slag hos kvinner. Det var ingen kjønnsforskjeller i effekten av antidepressiva. Implikasjonene fra avhandlinga blir dermed at angst ikke er en uavhengig risikomarkør for HKS. Og at personlighet kan forklare noe av den effekten som har blitt observert av depresjon og angst på HKS. Antidepressiva virker trygge med tanke på risiko for HKS, og det ser ikke ut til å være forskjeller mellom menn og kvinner her. Når man undersøker de ulike formene for HKS, slik som hjerteinfarkt og slag, finner man til dels svært ulike effekter av psykologiske variabler. Dette tyder på at det er viktig å undersøke de spesifikke HKS-undergruppene separat istedenfor å slå dem sammen.English summary
Cardiovascular disease (CVD) is one of the leading causes of death and disability in the world. Much knowledge exists about the physical risk factors of CVD, and there is a growing field of knowledge about the psychological risk factors of CVD. Although depression and anxiety has received the most attention, dispositional factors like personality have also been linked to risk of CVD. The overall goals of this thesis were to investigate the effects of psychological variables on CVD risk, and whether they are sex-specific. This thesis is premised on four papers. One was based on the U.S. MrOS study, a longitudinal cohort of elderly men. Two were based on a population cohort from the Norwegian HUNT Study. The remaining paper was a literature review. The aim of Paper I was to investigate anxiety as a risk marker of CVD independent of depression. The aim of Paper II was to summarise the findings of recent meta-analyses and large-scale studies that investigated the effect of anxiety on CVD while adjusting for depression, and to suggest potential explanations for the conflicting findings in the field. The aim of Paper III was to investigate the association between the use of antidepressants and myocardial infarction (MI), and whether this association was sex-specific. The aim of Paper IV was to investigate the personality traits of extraversion and neuroticism and their association with MI and stroke, and whether these associations were sex-specific.
To briefly summarise the findings, anxiety was associated with CVD, albeit to a lesser degree than depression, and did not seem to be a CVD risk marker independent of depression. Antidepressant use was associated with a reduced risk of MI for both men and women. Neuroticism was associated with an increased risk of MI in men, while extraversion was associated with an increased risk of stroke in women. There were no sex differences in the effects of antidepressant use. The implications of this thesis are that anxiety is not an independent risk marker of CVD, and that personality may explain some effects of depression and anxiety on CVD. Antidepressants seem to be safe to use in relation to CVD risk, and there does not seem to be differences among men and women in this regard. When studying the various CVD endpoints such as MI and stroke, heterogeneous effects of psychological variables were observed, which suggests that it is important to investigate the specific CVD sub-groups separately.Fulltext not availabl
Symptoms of anxiety and depression as risk markers of incident myocardial infarction:
Get PDFHjertesykdom er den vanligste dødsårsaken i verden. Å identifisere psykologiske risikofaktorer for hjertesykdom er viktig for å kunne redusere antall dødsfall og funksjonshemminger forårsaket av hjertesykdom. Dette gjelder spesielt for kvinner, hvor hjerteinfarkt ofte inntreffer uten de mest vanlige symptomene.
Det overordnede målet for denne avhandlingen var å undersøke om symptomer på angst og depresjon målt med instrumentet Hospital Anxiety and Depression Scale, HADS (Zigmond & Snaith, 1983) kan benyttes for å identifisere risiko for å få et hjerteinfarkt.
I artikkel I kombineres et etiologisk og prognostisk perspektiv for å identifisere symptomer på angst og depresjon som årsak til, og ikke bare som en konsekvens av hjerteinfarkt. Høyere nivå av symptomer på depresjon (HADS-D) utgjorde en økt risiko for å få et hjerteinfarkt. Funnene indikerte at det å ha et hjerteinfarkt ikke hadde lang-tidskonsekvenser på symptomnivå når det gjelder angst og depresjon.
Formålet med artikkel II var å identifisere kjønns-spesifikke psykologiske risikoprofiler for å optimalisere risikovurdering. Resultatene viste at forhøyet skåre på depresjon målt med HADS utgjorde en signifikant større risiko for kvinner enn menn. Det å ha hatt en depressiv episode tidligere, var en signifikant risikofaktor for hjerteinfarkt blant menn, men ikke kvinner. Det å ha en forhøyet angst-skåre (HADS-A) var assosiert med en redusert risiko for hjerteinfarkt både for kvinner og menn.
I artikkel III fokuseres det på innholdet i HADS og hvordan dimensjonene er knyttet til mer generelle emosjonelle disposisjoner. Både angst (HADS-A)- og depresjonsskalaen (HADS-D) var relatert til personlighetstrekk. De kunne derimot differensieres ved at kun HADS-D var relatert til positiv affekt og ekstroversjon. Relasjonen mellom HADS-D, ekstroversjon og positiv affekt var betydelig. Funnene støtter antagelsen om at HADS-D representerer en anhedonisk subtype av depresjon; kjennetegnet ved redusert glede seg over ting i hverdagen og manglende evne til å se fram til hendelser.
Artikkel I og II er basert på data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Resultatene har betydning for forskning på sammenhengen mellom psykologiske variabler og hjertesykdom, men også for estimering av risiko for å få et hjerteinfarkt. Viktigheten av nøyaktige og spesifikke mål, kjønns-spesifikke psykologiske risikoprofiler og betydningen av personlighet blir vektlagt i avhandlingen
Hvilke strategier bruker jobbsøkere ved utførelse av en personlighetstest, og hva bidrar til en positiv testopplevelse? : en kvalitativ studie av kandidaters opplevelse av personlighetstest som seleksjonsverktøy i en rekrutteringsprosess
No full textFor en organisasjon er det sentralt å skape gode rekrutteringsprosesser for å finne de beste kandidatene og unngå feilansettelser. Tradisjonelt har et slikt fokus på nytteverdi for organisasjonen dominert seleksjonsforskningen. Derimot har det de siste 30 årene vært en økt interesse for kandidatenes opplevelse av seleksjonsprosessen. Dette er viktig å studere, da en god kandidatopplevelse er vist relatert til flere positive utfall; som økt sjanse for å akseptere jobbtilbud og bedre jobbutførelse om de får stillingen. Studiens formål var todelt; å utforske kandidaters strategier ved personlighetstesttaking, og se på faktorer som bidrar til en positiv testopplevelse. Det at det kan jukses på personlighetstester er vist i flere studier, men få har sett på kandidatenes egne fortellinger om strategibruken.
Studien er basert på åtte intervjuer av kandidater som nylig hadde gjennomført den ipsative personlighetstesten OPQ32i i en rekrutteringsprosess. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse.
Et av hovedfunnene er at kandidatene anser strategier som essensielt ved testtakingen, med den bakenforliggende årsaken at de vil optimalisere egen testprofil. Informantenes strategiske grep er både relatert til testgjennomføring (strategisk ærlighet og tidsbruk) og testskårene (konsistensoppnåelse og skåre bedre enn gjennomsnittlig). Analysen gir et sammensatt bilde av ulike faktorer som skaper en positiv testopplevelse for kandidatene. Et godt utgangspunkt før testtakingen er essensielt; der gode forventninger, testtiltro og opplevd rettferdighet, spiller inn. Testens jobbrelevans, muligheten til å være delaktig (tilbakemeldingssamtalen), og et egenutbytte i form av økt selvinnsikt, er tre andre faktorer som bidrar til en positiv kandidatopplevelse. Det oppfordres til at teoretikere og praktikere tar hensyn til at testtakere kan benytte flere strategier, og at det tilrettelegges for å styrke kandidatenes testopplevelse
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Hvilke strategier bruker jobbsøkere ved utførelse av en personlighetstest, og hva bidrar til en positiv testopplevelse? : en kvalitativ studie av kandidaters opplevelse av personlighetstest som seleksjonsverktøy i en rekrutteringsprosess
No full textFor en organisasjon er det sentralt å skape gode rekrutteringsprosesser for å finne de beste kandidatene og unngå feilansettelser. Tradisjonelt har et slikt fokus på nytteverdi for organisasjonen dominert seleksjonsforskningen. Derimot har det de siste 30 årene vært en økt interesse for kandidatenes opplevelse av seleksjonsprosessen. Dette er viktig å studere, da en god kandidatopplevelse er vist relatert til flere positive utfall; som økt sjanse for å akseptere jobbtilbud og bedre jobbutførelse om de får stillingen. Studiens formål var todelt; å utforske kandidaters strategier ved personlighetstesttaking, og se på faktorer som bidrar til en positiv testopplevelse. Det at det kan jukses på personlighetstester er vist i flere studier, men få har sett på kandidatenes egne fortellinger om strategibruken.
Studien er basert på åtte intervjuer av kandidater som nylig hadde gjennomført den ipsative personlighetstesten OPQ32i i en rekrutteringsprosess. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse.
Et av hovedfunnene er at kandidatene anser strategier som essensielt ved testtakingen, med den bakenforliggende årsaken at de vil optimalisere egen testprofil. Informantenes strategiske grep er både relatert til testgjennomføring (strategisk ærlighet og tidsbruk) og testskårene (konsistensoppnåelse og skåre bedre enn gjennomsnittlig). Analysen gir et sammensatt bilde av ulike faktorer som skaper en positiv testopplevelse for kandidatene. Et godt utgangspunkt før testtakingen er essensielt; der gode forventninger, testtiltro og opplevd rettferdighet, spiller inn. Testens jobbrelevans, muligheten til å være delaktig (tilbakemeldingssamtalen), og et egenutbytte i form av økt selvinnsikt, er tre andre faktorer som bidrar til en positiv kandidatopplevelse. Det oppfordres til at teoretikere og praktikere tar hensyn til at testtakere kan benytte flere strategier, og at det tilrettelegges for å styrke kandidatenes testopplevelse
Interpersonal traits on the facet level and job performance among call center employees : a case study
No full textDespite increased attention on facets of personality in recent years, few studies have investigated the relationship between the interpersonal traits and job performance among call center employees at that level. The purpose of this study was to examine the effects of extraversion and agreeableness at the domain and facet level in an attempt to elucidate how interpersonal traits might predict job performance among call center employees. The sample consisted of employees (N = 45) from a call center department. Employees completed the NEO personality inventory, and objective performance data of sales and customer satisfaction was collected. Regression analyses revealed great variation in the relationships of the facets and the performance measures, as indicated by the different direction of facets within each domain. The results of the current study indicated that the two performance measurements were opposing and had specific facets related to job performance. Organizations should therefore be aware of which performance the organization values most when selecting future employees. In the combined model of sales regressed on facets of extraversion and agreeableness, warmth was significantly positively related to sales. The model explained 28% of the variance of sales. In the combined model of customer satisfaction regressed on facets of extraversion and agreeableness, gregariousness was significantly positively related to customer satisfaction and activity was significantly negatively related to customer satisfaction. The model explained 32% of the variance of customer satisfaction. The results add to knowledge that specificity is necessary in order to understand the relationship between personality and job performance
Utvelgelse av kandidater til Sjøforsvarets grunnleggende befalskurs: En undersøkelse av den prediktive validiteten til seleksjonssystemet
No full textFormålet med denne studien var å undersøke den predikative validiteten til seleksjonssystemet ved Sjøforsvarets grunnleggende befalskurs. Dette ble gjort ved å undersøke sammenhengen mellom de ulike prediktorene og prestasjoner ved endt utdanning, både som elev og militær leder for en gruppe på 8-10 personer. Det var også ønskelig å se hvor mye av variansen i prestasjonene opptaket forklarte og hvorvidt hver seleksjonstest bidro med unik forklart varians (incremental validity). Prediktorer var GMA (generell mental evne), gjennomsnittspoeng fra videregående skole, intervju (skoleprognose og lederprognose) og vurderingssenter. Korrelasjonsanalyser viste at alle prediktorene var signifikant korrelert enten med prestasjonene som elev, prestasjonene som militær leder eller begge. De sterkeste sammenhengene med prestasjonene som elev var gjennomsnittspoeng fra videregående skole (r = .39), skoleprognosen fra intervjuet (r = .33) og GMA-testene (r = .31). De sterkeste sammenhengene med prestasjonene som militær leder var vurderingssenteret (r = .41) og lederprognosen fra intervjuet (r = .40), mens GMA var ikke signifikant korrelert med dette kriteriet. Regresjonsanalysene viste også at prediktorene samlet forklarte 24 % av variansen i
prestasjonene som elev og 28 % av variansen i prestasjonene som militær leder
EPDS setter mors psykiske helse på dagsordenen
No full textDette prosjektet ble utarbeidet med bakgrunn i de negative konsekvensene av en uoppdaget barseldepresjon og Trondheim kommunes implementering av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) som rutine i sin plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det ble gjennomført intervjuer med åtte helsesøstre for å undersøke hvordan de opplever å bruke EPDS som verktøy i kartleggingen av nedstemthet hos nybakte mødre. Intervjuene resulterte i et rikt datamateriale. Tematisk analyse ble anvendt på datamaterialet, dette førte frem til fem sentrale funn. Disse fem funnene var helsesøstrenes opplevelse av at EPDS setter mors psykiske helse på dagsordenen, at det skjer en ufarliggjøring gjennom at ”alle får det”, at EPDS fanger opp det magefølelsen ikke gjør, at magefølelsen brukes som et tilleggsverktøy i EPDS-kartleggingen og vurdering av cut-off, og at kartleggingen bevisstgjør både mor og helsesøster. Disse resultatene kan bidra til en forståelse av EPDS som et verdifullt verktøy i forebygging av vansker hos både mor og barn
Seleksjonssituasjonens betydning på personlighetsskårer
Get PDFFormålet med denne studien var å undersøke om man kan observere en typisk
personlighetprofil for et bestemt firma i en seleksjonssituasjon. Profildata på den
semi-ipsative personlighetstesten Shapes ble anvendt. Studien benyttet et
uavhengig-utvalgsdesign, med data fra en reell seleksjonsetting (N = 416) og kurssetting
(N = 34). Studiens hypoteser ble utforsket ved bruk av korrelasjonsanalyse, uavhengig
t-test og hierarkisk multiple regresjonsanalyse. Resultatene viste signifikante
gjennomsnittsforskjeller. Jobbsøkere skåret i gjennomsnitt signifikant høyere på
dimensjonene: resultatbevisst d = .43, samvittighetsfull d = .35, og analytisk d = .49,
mens signifikant lavere på dimensjonen uavhengig d = .64. Testsituasjon var en
signifikant prediktor for de fire personlighetsdimensjonene. Resultatene viste også at
jobbsøkere brukte signifikant lengre tid enn kursgruppen på selve gjennomføringen av
testen, d = .88. Resultatene indikerer at testsituasjon har en betydning for skårene på
personlighetstesten. Det er imidlertid viktig å påpeke at man ikke kan trekkes noen
slutning om årsak til forskjellen på bakgrunn av denne studien. Det oppfordres derfor til
mer forskning på feltet personlighetstester i personellseleksjon, samt av tester som
benytter et semi-ipsativt format
- …
