1,720,974 research outputs found
Chronic pain in the general population: Measurement, burden and associations with physical activity: – The HUNT pain study –
Get PDFPhD i klinisk medisinPhD in Clinical Medicin
Chronic pain in the general population: Measurement, burden and associations with physical activity: – The HUNT pain study –
No full textPhD i klinisk medisinPhD in Clinical Medicin
The association between pain catastrophizing and chronic fatigue in the general population: the HUNT pain study
Get PDFIntroduksjon: Utmattelse og smerte er utbredte plager i samfunnet og kan ha mange av de samme underliggende mekanismene. Verstefallstenkning om smerte er en prediktor for negative smerterelaterte konsekvenser, men sammenhengen med utmattelse er ikke fullstendig undersøkt. Det første formålet med studien er å undersøke sammenhengen mellom verstefallstekning om smerte og følelsen av overskudd i den generelle befolkningen, og det andre formålet er å se om verstefallstenkning om smerte er relatert til forekomsten av kronisk utmattelse.
Metode: I den populasjonsbaserte studien smerte-HUNT ble et tilfeldig utvalg på 6419 deltagere invitert til å svare på spørsmål om hvor mye overskudd de hadde siste uken, ved bruk av SF-8 vitalitetsskala, hver tredje måned over ett år. Multiple lineære og logiske regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke henholdsvis sammenhengen mellom verstefallstenkning og personers tendens til å rapportere overskudd over ett år, og assosiasjonen med kronisk utmattelse. Kronisk utmattelse ble definert som en gjennomsnittsscore på mindre enn 2 som indikerer rapportering av litt overskudd eller mindre over tid.
Resultater: Utvalget i studien (n=3965) bestod av personer som hadde svart på de nødvendige variablene og mulige konfundere. Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom verstefallstenkning om smerte og overskudd i den generelle befolkningen, selv etter å ha kontrollert for alder, kjønn, organspesifikke sykdommer, mental helse og smerteintensitet (β=0.04, 95% CI: 0.03-0.05). I den generelle befolkningen ble 10% definert som å ha kronisk utmattelse og odds økende med 1.2 (95% CI: 1.1-1.3) for hver enhet økning i verstefallstenkning om smerte.
Konklusjon: Denne studien indikerer at det er en sammenheng mellom verstefallstekning om smerte og overskudd, og sammenhengen er enda mer tydelig med kronisk utmattelse. Ifølge forklaringsmodeller for utmattelse og smerte kan verstefalltenkning om smerte mulig forsterke ubalansen mellom kostnader og nytte i målrettet adferd. Det foreslåes at utmattelse kan inkluderes i den onde sirkelen beskrevet i frykt-unngåelsesmodellen som en konsekvens av verstefallstenking og opprettholdelse av smerte.Introduction: Fatigue and pain are common complaints in the community and may have many of the same underlying mechanisms. Pain catastrophizing is a predictor of adverse pain-related outcomes, but the relation to fatigue is not fully investigated. The aim of this study is to firstly investigate the association between pain catastrophizing and feeling of energy in the general population and the second aim is to see if pain catastrophizing is related to the occurrence of chronic fatigue.
Method: In the population-based HUNT pain study, a random sample of 6419 participants were invited to answer questions about how much energy they had during the last week, using the SF-8 vitality scale, every three months over a year. Multiple linear regression and logistic regression analyses were used to investigate the association between pain catastrophizing and individuals’ tendency to report energy over one year, and the association with chronic fatigue, respectively. Chronic fatigue was defined as a mean score of less than 2 which indicates reports of a little energy or less most of the time.
Results: The current sample (n=3965) consisted of individuals answering about the required variables and possible confounders. A significant association was found between pain catastrophizing and energy levels of the general population even after controlling for age, sex, organ-specific diseases, mental health, and pain intensity (β=0.04, 95% CI: 0.03-0.05). In the general population, 10% was defined as having chronic fatigue and odds increasing by 1.2 (95% CI: 1.1-1.3) for every unit increase in pain catastrophizing.
Conclusion: This study indicates that there is an association between pain catastrophizing and energy levels, and the association is even more apparent with chronic fatigue. According to models explaining fatigue and pain, pain catastrophizing may strengthen an imbalance of costs versus benefits in goal-directed behaviour. Moreover, it is proposed that fatigue can be included in the vicious circle described by the fear-avoidance model as a consequence of catastrophizing and maintaining pain
Assosiasjoner mellom fysisk aktivitet på fritiden og utmattelse etter arbeid, og fremtidig frafall fra arbeidslivet, hos personer med langvarig smerte (en HUNT studie)
Get PDFBakgrunn:
Studier har vist at anstrengende fysisk aktivitet på fritiden kan redusere frafall fra arbeid i den generelle befolkningen. Langvarig smerte og utmattelse er blant de vanligste årsakene til sykefravær og uføretrygd, og likevel har få studier utforsket assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og frafall fra arbeid hos personer med disse lidelsene. Samtidig er det kjente begrensninger for personer med langvarig smerte og utmattelse når det kommer til fysisk aktivitet. Hensikten med denne studien var å utforske om regelmessighet av anstrengende fysisk aktivitet hos personer med langvarig smerte i den generelle befolkningen har assosiasjon til (1) utmattelse etter arbeid og (2) frafall fra arbeid ved fire års oppfølging.
Metode:
I forbindelse med HUNT 3 ble et tilfeldig utvalg på 6419 personer invitert til å delta i en delstudie, smerteprosjektet i HUNT (2007–2012), hvor det ble rapportert om fysisk aktivitet hver tredje måned i ett år, og langvarig smerte, utmattelse etter arbeid og frafall fra arbeid årlig over fire år. Disse dataene ble benyttet i logistisk regresjonsanalyser for å utforske assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og utmattelse etter arbeid i et tverrsnittdesign, og assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og frafall fra arbeid i et prospektivt design. De mellom 20–60 år som hadde langvarig smerte og var i lønnet arbeid ved starten av prosjektet ble inkludert i analysene.
Resultat:
Blant de inviterte til smerteprosjektet i HUNT responderte 4781 på første spørreskjema. På bakgrunn av inkluderingskriteriene ble 743 deltakere analysert i tverrsnittsanalysene og 747 ble analysert i de prospektive analysene. I en tverrsnittsanalyse med bruk av logistisk regresjonsanalyse, justert for alder, kjønn, smerteintensitet, BMI og røyking, fant vi en assosiasjon mellom fysisk aktivitet og fysisk utmattelse etter arbeid, men ikke for mental utmattelse etter arbeid. I den prospektive analysen med en longitudinell logistisk regresjonsanalyse, justert for alder, kjønn, smerteintensitet, BMI, røyking og fysisk utmattelse etter arbeid, fant vi en assosiasjon mellom regelmessig tilstrekkelig fysisk aktivitet og frafall fra arbeid.
Konklusjon:
Hos personer med langvarig smerte indikerer tverrsnittsanalysene at det er forskjell mellom fysisk og mental utmattelse i assosiasjon til fysisk aktivitet. Den prospektive analysen indikerer at regelmessig fysisk aktivitet med høy intensitet har en sammenheng med frafall fra jobb, blant personer med langvarig smerte. Disse funnene gir grunnlag for råd om aktivitet til personer med langvarige smerter og deres arbeidsgivere.
Signifikans:
Ved at personer med langvarig smerte og/eller fysisk utmattelse, og deres arbeidsgivere, implementerer og legger til rette for anstrengende fysisk aktivitet på fritiden kan en trolig redusere fysisk utmattelse etter arbeid og frafall i arbeidslivet, noe som ville være meget gunstig for både individet og samfunnet.Background:
In the general population, studies have shown that strenuous leisure time physical activity has a beneficial influence on work participation. Chronic pain and fatigue are among the main causes for sick leave and disability pension. Still, few studies have investigated the association between physical activity and absence from work among people suffering from these conditions. However, there are several potential challenges for people with chronic pain and fatigue when it comes to physical activity. The aim of this study was to investigate the association between regularity of strenuous leisure time physical activity and fatigue after work, as well as loss of work capacity of four years follow-up, among people with chronic pain in the general population.
Method:
In relation to HUNT 3 a random sample of 6419 people were invited to participate in the HUNT pain study (2007–2012). They reported physical activity every three months for twelve months, and chronic pain, fatigue after work and work participation annually over four years. This data was used in binary logistic regression analyses to estimate the association between physical activity and fatigue after work in a cross-sectional design, and to estimate the association between physical activity and loss of work capacity in a prospective design. People with chronic pain who were engaged in work, between the age of 20–60, was included in the analyses.
Result:
Among those invited to the HUNT pain study 4781 responded to the first questionnaire. Based on the inclusion criteria, 743 participants were analysed in the cross-sectional analyses, and 747 were analysed in the prospective analyses. Logistic regression analysis, adjusted for age, sex, pain intensity, BMI and smoking, showed an association between physical activity and physical fatigue after work in the cross-sectional analysis. No association was found for mental fatigue after work. The prospective study with a longitudinal logistic regression analysis, adjusted for age, sex, pain intensity, BMI, smoking and physical fatigue after work, showed an association between regularity in sufficient physical activity and work participation.
Conclusion:
Within individual with chronic pain in the general population, the cross-sectional analyses indicates a distinction between physical and mental fatigue concerning their relationship with physical activity. The prospective analysis indicates that regular physical activity with high intensity is associated with reduced risk of work absence, among people with chronic pain. These findings provide a foundation for advice on activity for individuals with chronic pain and their employers.
Significance:
Implementing and facilitating strenuous physical activity during leisure time by individuals with chronic pain and/or physical fatigue, and their employers, may reduce physical fatigue after work and loss of work capacity, which would be for the benefit of both the individual and society
Er utmattelse hos pasienter med langvarig smerte assosiert med fysisk funksjon ved utredning i spesialisthelsetjenesten og med endring i fysisk funksjon etter 12 måneder?
Get PDFBakgrunn
Fysisk funksjon er en viktig faktor når det gjelder livskvalitet. Hos pasienter med langvarig smerte er den redusert og tilleggssymptomer som utmattelse kan føre til ytterligere reduksjon og dårlig prognose over tid. Fokus i denne oppgaven var derfor på de to følgende forskningsspørsmål: 1. I hvor stor grad er utmattelsen assosiert med fysisk funksjon hos pasienter med langvarig smerte som fikk tilbud om hjelp ved en tverrfaglig poliklinikk i spesialisthelsetjenesten? 2. Er utmattelse assosiert med endring i fysisk funksjon ett år etter at smertepasientene fikk tilbud om hjelp ved en tverrfaglig poliklinikk i spesialisthelsetjenesten?
Metode
Informasjon fra pasienter med langvarig smerte samlet inn 30 dager før og 12 måneder etter første konsultasjon ved et tverrfaglig smertesenter ble hentet fra tre lokale kvalitetsregistre. For oppgavens formål ble det hentet informasjon om demografiske karakteristika (kjønn, alder, sivil status, utdanning, arbeidsstatus), fysisk funksjon (SF-36v2), utmattelse (Chalder Fatigue Scale), søvn (Insomnia Severity Index) og mental helse (SF-36v2). Assosiasjoner ble undersøkt ved hjelp av lineære regresjonsanalyser med utmattelse ved oppstart som en uavhengig og fysisk funksjon ved oppstart eller endring i fysisk funksjon (i den prospektive analysen) som avhengig variabel.
Resultater
612 pasienter ble inkludert i analysen av data ved oppstart og 113 av disse var deretter inkludert i prospektiv analyse av endring i fysisk funksjon 12 måneder etter første konsultasjon. Pasientene hadde høy grad av utmattelse (20.22 ± 5.88) og lav fysisk funksjon (40.22 ± 9.84). Endring i fysisk funksjon etter oppfølgingsperioden var minimal i hele gruppen (-1.27 [-2.76; 0.22]), med signifikant reduksjon kun hos de med lav utdanning, uten utmattelse, depresjon og utbredte smerter ved oppstart. Høy utmattelse var assosiert med lav fysisk funksjon ved oppstart, men assosiasjonen var ikke statistisk signifikant justert for alle kontrollvariablene (β -0.18 [-0.37; 0.02]), kun smerteintensitet var signifikant assosiert med fysisk funksjon i den fullstendig justerte analysen (β -1.67; p-verdi < 0.01). Det var ingen assosiasjon mellom utmattelse ved oppstart og endring i fysisk funksjon ett år etter første konsultasjon (β 0.06 [-0.30; 0.35]).
Konklusjon
Fysisk funksjon hos pasienter med langvarig smerte som har fått tilbud om hjelp i spesialisthelsetjenesten er lav og symptomintensitet, utmattelse inkludert, er veldig høy. Det ble observert signifikant forverring i fysisk funksjon hos pasienter med lavere utdanning og lavere symptomintensitet ved oppstart. Utmattelse var kun en av faktorene som til sammen reduserte fysisk funksjon, mens smerteintensitet var den viktigste enkeltfaktoren. Grad av utmattelse ved oppstart var ikke assosiert med endring i fysisk funksjon.
Klinisk betydning/videre forskning
Fremtidige studier bør rettes mot symptomklusteret utmattelse, smerteintensitet, mental helse og søvnforstyrrelse istedenfor mot enkelte symptomer for bedre forståelse av fysisk funksjon og prognose hos smertepasienter. Lav utdanning og lav symptomintensitet kan være røde flagg for forverring av fysisk funksjon hos smertepasienter over tid, men dette må utforskes bedre på et større pasientutvalg.
Nøkkelord: Utmattelse, fysisk funksjon, langvarig smerte, spesialisthelsetjeneste, lineær regresjon, observasjonsstudieBackground:
Physical functioning is a major factor of quality of life. It is reduced in patients with chronic pain and secondary symptoms such as fatigue can result in additional reduction in physical functioning and worsen prognosis. This thesis focuses on two research questions: 1. To what degree is fatigue associated with physical functioning in patients with chronic pain accepted at a tertiary multidisciplinary pain clinic? 2. Is fatigue associated with change in physical functioning one year after acceptance at a tertiary multidisciplinary pain clinic?
Methods:
Information from patients with chronic pain collected 30 days before first consultation at a tertiary multidisciplinary pain clinic was obtained from three local quality registries. Information about demographic characteristics (sex, age, civil state, education, work status), physical functioning (SF-36v2), fatigue (Chalder Fatigue Scale), sleep disturbances (Insomnia Severity Index) and mental health (SF-36v2) were used as variables in this thesis. Linear regression analysis was implemented to investigate associations between variables, with fatigue as an independent variable and physical functioning score at baseline or change in physical functioning after one year (in prospective analysis) as dependent variable.
Results:
612 patients were included in data analysis at baseline, and 113 of these were included in prospective analysis of change in physical functioning 12 months after first consultation. Patients had a high degree of fatigue (20.22 ± 5.88) and low scores of physical functioning (40.22 ± 9.84). There was just a minimal change in physical functioning in the sample (-1.27 [-2.76; 0.22]) after follow-up period, with significant deterioration in those with lower education, without clinical fatigue, without depression and without widespread pain at baseline. Higher fatigue score was associated with lower scores in physical functioning at baseline, but association was not statistically significant when analysis was adjusted for all control variables (β -0.18 [-0.37; 0.02]). Only pain intensity was significantly associated with physical functioning in the fully adjusted analysis (β -1.67; p-verdi < 0.01). There was no association between fatigue and change in physical functioning one year after first consultation (β 0.06 [-0.30; 0.35]).
Conclusions:
Physical functioning in patients with chronic pain accepted to the tertiary pain clinics is very low and symptom intensity including fatigue is high. It was detected significant deterioration in physical functioning in patients with lower education, without fatigue, depression or widespread pain at baseline. Fatigue together with many other factors reduces physical functioning, but pain intensity is the most important single factor. There was no evidence in data for fatigue to be predictor of change in physical functioning.
Significance:
Future studies should focus rather on symptom clusters such as fatigue, pain intensity, mental health and sleep disturbance, than on single symptoms to better understand how these influence physical functioning and prognosis in patients with chronic pain. Lower education and lower symptom intensity could be a red flag for deterioration in physical functioning in patients with chronic pain, but this should be explored on a larger sample.
Keywords: Fatigue, physical functioning, chronic pain, tertiary healthcare, linear regression, observational stud
Langvarige smerter hos ungdom relatert til senere utdanning: en prospektiv studie basert på HUNT-data
Get PDFSammendrag
Bakgrunn: På tross av at videregående skole er en lovbestemt rettighet i Norge er det over tid dokumentert frafall som angis å være et stort samfunnsproblem. Parallelt rapporterer ungdom økte helseplager, både somatiske og psykiske. Det er likevel uklart om helseutfordringer, slik som langvarig smerte, er relatert til senere utdanningsnivå.
Metode: Hensikten med studien var å undersøke om langvarige smerter i ungdomsårene har betydning for frafall i videregående skole og fullføring av høyere utdanning. Vi benyttet prospektive data fra deltakerne i ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT1, 1995-97 og Ung-HUNT3, 2006-08), og deres besvarelser som voksne om deres utdanningsnivå ved HUNT4. I tillegg studerte vi om langvarige smerter og mentale helseproblemer i ungdomstiden kan ha en synergisk effekt på senere utdanningsnivå. Vi gjennomførte logistiske regresjonsanalyser for å beregne justert odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI) for sammenhengen mellom langvarige smerter/mentale helseplager og frafall i videregående skole eller fullføring av høyere utdanning.
Resultat: Ungdommene som plagdes med nakke- og skuldersmerter (OR 1,36 95% KI 0,90-2,05), og magesmerter (OR 1,55 95% KI 1,01-2,38) av og til eller ofte hadde høyere risiko for frafall i videregående skole, sammenlignet med de som ikke rapporterte å plages med slike smerter i Ung-HUNT1 utvalget. Ungdommene i Ung-HUNT3 som rapporterte å plages med hodepine en gang i uka eller mer hadde en høyere risiko for frafall (OR 2,00 95% KI 1,38-2,91), sammenlignet med de som aldri/sjelden plagdes med slike smerter. De som rapporterte å ha nakke- og skuldersmerter (OR 1,83 95% KI 1,27-2,65), eller magesmerter (OR 1,69 95% KI 1,09-2,60) en gang i uka eller mer hadde en høyere risiko for frafall, sammenlignet med de som aldri/sjelden plagdes med slike smerter, mens for ryggsmerter var sammenhengen mer usikker (OR 1,25 95% KI 0,86-1,82). Ungdom med regionale muskel og skjelettplager en gang i uka eller oftere i 1-3 regioner rapporterte en svakt forhøyet risiko for frafall (OR 1,28 95% KI 0,94- 1,75), mens mer generaliserte smerter hadde en OR på 2,44 (95% KI 0,89- 6,73), sammenlignet med de som ikke rapporterte å ha langvarige muskel- og skjelettplager. Det var ingen tydelige synergistiske effekter av å rapportere både langvarige smerter og mentale helseplager når det gjelder frafall i videregående skole. De som rapporterte å av og til eller ofte plages med hodepine (OR 0,71 KI 0,57-0,88) eller magesmerter (OR 0,64 KI 0,52-0,80) i Ung-HUNT1, hadde en lavere risiko for å fullføre høyere utdanning, sammenlignet med de som rapporterte at de ikke plagdes med hodepine eller magesmerter.
Konklusjon: Overordnet hadde ungdom som rapporterte smerteplager noe høyere risiko for frafall i videregående skole, selv om sammenhengene varierte noe, både avhengig av smerteregion og mellom Ung-HUNT1 og Ung-HUNT3 utvalget. Den økte risikoen var tydeligst for nakke- og skuldersmerter og magesmerter i Ung-HUNT1, mens i Ung-HUNT3 var det hodepine, nakke- og skuldersmerter, magesmerter og generaliserte smerter som var sterkest relatert til risiko for frafall. Når det gjelder høyere utdanning var det de som plagdes med magesmerter og hodepine som hadde lavere sannsynlighet for å fullføre dette. Flere studier påpeker behovet for mer forskning på smerteplager blant ungdom opp mot frafall i videregående skole. Det ser ut til at det er satt mer søkelys på psykiske helseplager og konsekvenser av disse opp mot frafallsproblematikk, enn somatiske helseplager som langvarig smerte og sammensatte lidelser.Abstract
Background: Upper secondary school is a statutory right in Norway, but despite this there has been a documented drop out from upper secondary school over time, which are stated to be a societal problem. At the same time, young people report increased health complains, both physical and psychological. It is still unclear whether health challenges, such as long-term pain conditions, are related to later educational level.
Methods: The aim of the study was to investigate whether long-term pain in adolescence effect on dropping out of upper secondary school and completing higher education. We used prospective data from the youth part of The Trøndelag Health Study (Young- HUNT1, 1995-97 and Young-HUNT3, 2006-08), and their answers about educational level by participation in a later adult part of the study, HUNT4. In addition, we study whether long-term pain and mental health problems in adolescence can have a synergistic effect on a possible connection on later educational level. We conducted logistic regression analyzes to calculate the adjusted odds ratio (OR) with 95% confidence interval (CI) for the association between long-term pain/mental health problems and dropping out of upper secondary school or completing higher education.
Results: Adolescents who suffer from neck and shoulder pain (OR 1.36 95% CI 0.90-2,05), and abdominal pain (OR 1.55 95% CI 1.01-2.38) occasionally or often had a higher risk of drop out at secondary school, compared to those who did not report such pain in the Young-HUNT1 sample. The adolescents in Young-HUNT3 who report headache once a week or more had a higher risk of drop out (OR 2.00 95% CI 1.38-2.91), compared to those who never or rarely was bothered by headache. Those with neck and shoulder pain (OR 1.83 95% CI 1.27-2.65) or abdominal pain (OR 1.69 95% CI 1.09-2.60) once a week or more, had a higher risk of drop out, compared to those who never or rarely was bothered by such pain conditions, while for back pain the relationship was more uncertain (OR 1.25 95% CI 0.86-1.82). Adolescents with regional musculoskeletal pain once a week or often in 1-3 regions reported a slightly increased risk of drop out (OR 1.28 95% CI 0.94- 1.75), while those with generalized pain had an OR at 2.44 (95% CI 0.89- 6.73), compared to those who did not suffer from long-term musculoskeletal pain. There were no clear synergistic effects of reporting both long-term pain and mental health problems in terms of high school dropout. Those who reported being occasionally or often bothered by headaches (OR 0.71 95% CI 0.57-0.88) or abdominal pain (OR 0.64 95% CI 0.52-0.80) in the Young-HUNT1 sample had a lower probability to complete higher education, compared to those who reported no headaches or stomachaches.
Conclusion: Overall, young people who report long-term pain complaints had a slightly higher risk of dropping out of upper secondary school, although the relationship varied somewhat both depending on the pain region and between Young-HUNT1 and Young-HUNT3. The increased risk was most evident for neck and shoulder pain and abdominal pain in Young-HUNT1, while in Young-HUNT3 those who suffered a lot from headaches, neck and shoulder pain, abdominal pain and generalized pain most strongly related to risk of dropping out. Adolescents who suffer from abdominal pain and headaches are less likely to complete higher education. Several studies point out the need for more research into long-term pain complaints among young people related to drop out of upper secondary school. It seems that more attention has been paid to mental health problems and their consequences compared to drop out, rather than somatic health problems such as long-term pain and complex disorders
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
