1,720,972 research outputs found
Integrert samtidig prosjektering i geografisk distribuerte prosjekter
No full textNorsk byggenæring har hatt en negativ utvikling i produktiviteten de siste årene. For å forbedre dette er det flere ting som prøves. Flere selskaper har begynt å ta i bruk nye opperasjonsformer som Virtual Design and Construction (VDC), for prosjekteringsprosessen betyr det at prosjekteringene gjennomføres i Integreated Concurrent Engineering (ICE) sesjoner. I tillegg har flere rådgivende ingeniører gått til anskaffelse av datterselskaper i lavkostland, for å kunne kutte kostnader til prosjektering. Noe som også fører til at flere prosjekter i fremtiden vil foregå på splittede lokasjoner.
Denne oppgaven er en kvalitativ dybdestudie med formål om avdekke aspekter ved geografisk distribuerte prosjekter som har stor betydning for gjennomføringen, hvordan disse kan håndteres, og om geografisk distribusjon er forenelig med ICE. Datagrunnlaget i rapporten kommer av intervjuer av oppdragsledere for prosjekteringsprosjekter som har benyttet seg av ICE, eller ICE-lignende prosesser i prosjekter som er gjennomført på flere geografisk spredte lokasjoner.
Det finnes ingen entydig definisjon om hva som utgjør et distribuert prosjekt, men det er tydelig at det er flere forskjellige dimensjoner ved de som skiller seg fra samlokaliserte prosjekter, og påvirker gjennomføringen i forskjellig grad. VDC er et rammeverk for byggeprosesser, og ICE er en del at det rammeverket som omhandler prosjekteringsprosessen. ICE går ut på at økt samlokalisering og bruk av teknologi i prosjektering, gir en raskere prosess og bedre resultater.
Resultatene tilsier at noen av de større utfordringene ved gjennomføring av geografisk distribuerte prosjekter er at det blir færre samtaler og mindre ideutveksling mellom de prosjekterende, noe som er avgjørende for god kreativ problemløsning. Dette skjer fordi det også oppleves å være en mental avstand som gjør det vanskeligere å starte disse samtalene. Derfor er den viktigste faktoren for suksess ved distribuerte prosjekter god kommunikasjon mellom de forskjellige lokasjonene. Dagens teknologi virker å være i stand til å tilby kommunikasjonsløsninger som er gode nok, men det viser seg å være en utfordring å implementere de riktig i et prosjekt.
Resultatene gir uttrykk for at ICE i praksis gjennomføres litt annerledes en slik den er beskrevet i teorien. Dette kommer av flere grunner som at VDC er et relativt nytt konsept som er i ferd med å bli implementert, at det allerede før implementering var vanlig med samlokalisert prosjektering, og at ICE tilpasses de erfaringer som eksisterer i hver enkelt selskap. Dette betyr at gjennomføring av ICE i geografisk distribuerte prosjekter avhenger av hvilket nivå av ICE det er ønskelig å ligge på. En helt teoretisk ICE er ikke mulig i distribuerte prosjekter, men slik ICE gjennomføres i praksis viker det fult mulig. For gjennomføring av ICE i distribuert prosjektering er det viktig med godt implementert bruk av modell, og gode kommunikasjonsverktøy og rutiner
Fra Underdog til Unicorn - Hvordan AutoStore legger til rette for organisatorisk vekst ved hjelp av sin organisasjonskultur
Get PDFOrganisasjoners tilpasningsdyktighet og innovasjonsevne blir stadig viktigere i en verden som preges av teknologisk utvikling og hurtige endringer. Denne studien retter søkelyset mot hvordan organisasjoner ved hjelp av sin organisasjonskultur kan håndtere den ambidekstre utfordringen som følger etter hvert som en innovativ organisasjon vokser seg større. Dette belyses gjennom følgende problemstilling:
Hvordan legger AutoStore til rette for organisatorisk vekst ved hjelp av sin organisasjonskultur?
Studien tar utgangspunkt i AutoStore som caseorganisasjon. AutoStore har opplevd en enorm organisatorisk og verdimessig vekst, noe som har ført til at de har blitt Norges første «Unicorn». Med bruk av kvalitativ metode, et abduktivt forskningsdesign og forskningsspørsmål som følger et fortids-, nåtids- og fremtidsperspektiv, har vi studert hva som kjennetegner AutoStore sin organisasjonskultur, hvilke kulturelle utfordringer de opplever som følge av vekst og hvilke tiltak de bruker for å ivareta sin innovasjonsevne i overgangen til å bli en etablert organisasjon. Våre empiriske funn, i kombinasjon med teori om organisasjonskultur, ambideksteritet, rammeverket om de konkurrerende verdier og rammeverket for «Corporate Innovation and Entrepreneurship» danner grunnlaget for diskusjonen, som bidrar til å svare på den overordnede problemstillingen.
Studiens funn tyder på at AutoStores organisasjonskultur har hatt mye å si for deres suksess. Organisasjonskulturen virker integrerende, identitetsskapende og preges av en tydelig stolthet knyttet til deres historie, lokasjon og oppnådde resultater. På grunn av dette ønsker AutoStore å beholde sin entreprenørielle kultur i overgangen til å bli en etablert organisasjon, men veksten har ført til økt markedsorientering, krav til effektivisering, retningslinjer og struktur, noe som truer fleksibiliteten, kreativiteten og det relasjonelle som preger kulturen. Ved bruk av rollemodeller, aktiv formidling av en definert kultur og målrettet rekrutteringsarbeid, arbeider AutoStore med å legge til rette for videre organisatorisk vekst ved hjelp av sin organisasjonskultur.The adaptability and innovation capacity of organizations is becoming increasingly important in a world characterized by technological development and rapid change. This master´s thesis focuses on how organizations with the help of their organizational culture can handle the ambidextrous challenge that follows as an innovative organization grows larger. This issue will be studied through the following research question:
How does AutoStore facilitate organizational growth using its organizational culture?
The thesis has AutoStore as its case organization. AutoStore has experienced an enormous organizational and economic growth, which in return has led to them becoming Norway´s first "Unicorn". Using a qualitative research method, an abductive research design and research questions that follow a past, present and future perspective, we have studied what characterizes AutoStore’s organizational culture, what cultural challenges they experience as a result of their growth, and what measures they use to maintain their ability to innovate in the transition to becoming an established organization. The thesis’ empirical findings, in combination with theory of organizational culture, ambidexterity, the Competing Values Framework and the Corporate Innovation and Entrepreneurship Framework, form the basis for the discussion which contributes to answer the research question.
The thesis’ findings indicate that AutoStore’s organizational culture has had a significant impact on their success. The organizational culture can be described as integrative and identity-forming and is characterized by a clear pride in their history, location and achieved results. Based on this, AutoStore wishes to maintain its entrepreneurial culture in the transition to becoming an established organization, but the growth has led to increased market orientation, demands for efficiency, guidelines and structure which threatens the flexibility, creativity and relational bonds that characterizes the culture. Using role models, active dissemination of a well-defined culture and targeted recruitment, AutoStore works to facilitate further organizational growth with the help of its organizational culture
Fra Underdog til Unicorn - Hvordan AutoStore legger til rette for organisatorisk vekst ved hjelp av sin organisasjonskultur
No full textOrganisasjoners tilpasningsdyktighet og innovasjonsevne blir stadig viktigere i en verden som preges av teknologisk utvikling og hurtige endringer. Denne studien retter søkelyset mot hvordan organisasjoner ved hjelp av sin organisasjonskultur kan håndtere den ambidekstre utfordringen som følger etter hvert som en innovativ organisasjon vokser seg større. Dette belyses gjennom følgende problemstilling:
Hvordan legger AutoStore til rette for organisatorisk vekst ved hjelp av sin organisasjonskultur?
Studien tar utgangspunkt i AutoStore som caseorganisasjon. AutoStore har opplevd en enorm organisatorisk og verdimessig vekst, noe som har ført til at de har blitt Norges første «Unicorn». Med bruk av kvalitativ metode, et abduktivt forskningsdesign og forskningsspørsmål som følger et fortids-, nåtids- og fremtidsperspektiv, har vi studert hva som kjennetegner AutoStore sin organisasjonskultur, hvilke kulturelle utfordringer de opplever som følge av vekst og hvilke tiltak de bruker for å ivareta sin innovasjonsevne i overgangen til å bli en etablert organisasjon. Våre empiriske funn, i kombinasjon med teori om organisasjonskultur, ambideksteritet, rammeverket om de konkurrerende verdier og rammeverket for «Corporate Innovation and Entrepreneurship» danner grunnlaget for diskusjonen, som bidrar til å svare på den overordnede problemstillingen.
Studiens funn tyder på at AutoStores organisasjonskultur har hatt mye å si for deres suksess. Organisasjonskulturen virker integrerende, identitetsskapende og preges av en tydelig stolthet knyttet til deres historie, lokasjon og oppnådde resultater. På grunn av dette ønsker AutoStore å beholde sin entreprenørielle kultur i overgangen til å bli en etablert organisasjon, men veksten har ført til økt markedsorientering, krav til effektivisering, retningslinjer og struktur, noe som truer fleksibiliteten, kreativiteten og det relasjonelle som preger kulturen. Ved bruk av rollemodeller, aktiv formidling av en definert kultur og målrettet rekrutteringsarbeid, arbeider AutoStore med å legge til rette for videre organisatorisk vekst ved hjelp av sin organisasjonskultur
En kvalitativ studie av kunnskapsdeling. Hvordan bidrar kunnskapsdeling i nettverk og på uformelle arenaer til utvikling av kunnskap ved innføring av samhandlingsløsninger som M365 i Oslo kommune?
Get PDFTema for denne masteroppgaven er kunnskapsdeling på ulike arenaer i forbindelse med innføring av nye verktøy som M365 på arbeidsplassen. Hensikten har vært å opparbeide en dypere innsikt i hvordan kunnskapsdeling kan bidra når nye verktøy innføres på arbeidsplassen, slik at det skapes nytte og verdi for brukere og for organisasjonen som helhet. Teorigrunnlaget bygger på ulike teoretikeres syn på kunnskap og kunnskapsutvikling, forskning på arenaer for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling, og teorier om forhold som fremmer og hemmer kunnskapsdeling. Metoden er en kvalitativ casestudie av Oslo kommunes innføring av M365, med dybdeintervjuer av 7 ansatte i ulike deler av kommunen.
Den mest sentrale arenaen for kunnskapsdeling i forbindelse med innføringen av M365 er kunnskapsdelingsnettverket for superbrukere, som dekker hele kommunen, med forlengelse ut i den enkelte virksomhet. Kunnskapsdeling foregår også på uformelle arenaer som i møter og møteserier samt i små grupper eller mellom kolleger skulder til skulder. Studien viser at sosialisering som skjer på arenaene bidrar sterkt til nettverksbygging, som igjen bryter ned barrierer for å dele kunnskap på tvers av avdelings- eller virksomhetsgrenser. Ansatte som deler av sin kunnskap, opplever verdi og utvikling av egen kunnskap.
Koordineringsfunksjonen viser seg å være viktig og setter kunnskapsdeling i system. Koordinering er en oppgave som krever innsats og engasjement, og innsikt i deltakernes varierende behov er avgjørende for at kunnskapen som deles kommer til nytte. Koordinering og ledelse betyr mye for hvordan deltakerne opplever psykologisk trygghet, som fremmer en kultur for deling og læring. (Edmonson & Harvey, 2017; Clarke, 2020).
Organisering og prioritering av ressurser, engasjement og evne til å motivere er viktige forhold ved endringsledelse. Fravær av møteplasser for kunnskapsdeling og høy endringstakt bidrar til endringsmotstand og virker hemmende på delingskulturen.
Kunnskapsgrenser (Carlile, 2002, 2004) som forskjeller i språk og terminologi, eller fortolkninger av kunnskap som finnes på arenaene, kan også hemme kunnskapsdeling. Forskjeller, avhengigheter og nyhetsgrad er faktorer som påvirker graden av kunnskapsflyt ved en kunnskapsgrense Skjermdeling og digital teknologi fungerer som et grenseobjekt og bidrar til å overkomme kunnskapsgrenser. Struktur og beste praksis bidrar til gjenbruk og sprer kunnskapen, som gjør den nyttig for flere.This master's thesis focuses on knowledge sharing and sites with regards to the implementation of M365 in the workplace. The purpose of the study is to gain understanding as to the effects of knowledge sharing in formal and informal sites, when modern technology is implemented in large and distributed organizations like Oslo. Key theoretical perspectives discussed are perspectives on knowledge and knowledge development, research regarding sites for knowledge sharing, and theories about conditions that promote or inhibit knowledge sharing. The method is a qualitative case study of the implementation of Microsoft 365 in Oslo, including in-depth interviews with employees in various parts of the municipality.
The most important site for knowledge sharing in connection with the introduction of M365 in Oslo kommune is the knowledge sharing network for superusers, which covers the entire municipality, with extension into the individual businesses. Knowledge sharing also takes place in informal arenas such as meetings and series of meetings, as well as in smaller groups and peer to peer. The study points out that socialization effects on networking and reduces barriers for sharing knowledge across existing boundaries. Employees gain value by sharing their knowledge and develop their own knowledge base.
The study also underlines the importance of the coordinator of knowledge sharing networks, by adding to the system of knowledge sharing in organizations. Coordination requires both effort and engagement and insights. By linking knowledge to everyday practice, knowledge sharing becomes useful and meet the participants' needs for knowledge. Psychological safety in the learning environment is depending on coordination, and essential to learning outcomes. The study also points to factors of change management concerning resource planning, involvement and motivation having effects on the possibility to share knowledge
Organizational Ambidexterity; Antecedents, Events and Outcome - Balancing exploration and exploitation, the long term sustainability imperative
No full textAbstract
Could organizational ambidexterity prevent the proverbial red tape from poising organizations and render a simultaneous pursuit of exploratory and exploitative activities possible? This thesis examines how one successful production company has balanced the two contradictory activities and what factors have rendered a simultaneous pursuit of exploration and exploitation possible. Two innovation cases and a description of the organization with its resources succinctly cover the most salient factors affecting exploration and exploitation in MPD. Firstly, a hierarchical separation of exploration and exploitation has rendered a simultaneous pursuit possible. Secondly, a supportive organizational context moderate the tension between exploration and exploitation by helping individuals engage in both types of activities. Lastly, environmental dynamisms are found to affect both exploration and exploitation
Integrert samtidig prosjektering i geografisk distribuerte prosjekter
Get PDFNorsk byggenæring har hatt en negativ utvikling i produktiviteten de siste årene. For å forbedre dette er det flere ting som prøves. Flere selskaper har begynt å ta i bruk nye opperasjonsformer som Virtual Design and Construction (VDC), for prosjekteringsprosessen betyr det at prosjekteringene gjennomføres i Integreated Concurrent Engineering (ICE) sesjoner. I tillegg har flere rådgivende ingeniører gått til anskaffelse av datterselskaper i lavkostland, for å kunne kutte kostnader til prosjektering. Noe som også fører til at flere prosjekter i fremtiden vil foregå på splittede lokasjoner.
Denne oppgaven er en kvalitativ dybdestudie med formål om avdekke aspekter ved geografisk distribuerte prosjekter som har stor betydning for gjennomføringen, hvordan disse kan håndteres, og om geografisk distribusjon er forenelig med ICE. Datagrunnlaget i rapporten kommer av intervjuer av oppdragsledere for prosjekteringsprosjekter som har benyttet seg av ICE, eller ICE-lignende prosesser i prosjekter som er gjennomført på flere geografisk spredte lokasjoner.
Det finnes ingen entydig definisjon om hva som utgjør et distribuert prosjekt, men det er tydelig at det er flere forskjellige dimensjoner ved de som skiller seg fra samlokaliserte prosjekter, og påvirker gjennomføringen i forskjellig grad. VDC er et rammeverk for byggeprosesser, og ICE er en del at det rammeverket som omhandler prosjekteringsprosessen. ICE går ut på at økt samlokalisering og bruk av teknologi i prosjektering, gir en raskere prosess og bedre resultater.
Resultatene tilsier at noen av de større utfordringene ved gjennomføring av geografisk distribuerte prosjekter er at det blir færre samtaler og mindre ideutveksling mellom de prosjekterende, noe som er avgjørende for god kreativ problemløsning. Dette skjer fordi det også oppleves å være en mental avstand som gjør det vanskeligere å starte disse samtalene. Derfor er den viktigste faktoren for suksess ved distribuerte prosjekter god kommunikasjon mellom de forskjellige lokasjonene. Dagens teknologi virker å være i stand til å tilby kommunikasjonsløsninger som er gode nok, men det viser seg å være en utfordring å implementere de riktig i et prosjekt.
Resultatene gir uttrykk for at ICE i praksis gjennomføres litt annerledes en slik den er beskrevet i teorien. Dette kommer av flere grunner som at VDC er et relativt nytt konsept som er i ferd med å bli implementert, at det allerede før implementering var vanlig med samlokalisert prosjektering, og at ICE tilpasses de erfaringer som eksisterer i hver enkelt selskap. Dette betyr at gjennomføring av ICE i geografisk distribuerte prosjekter avhenger av hvilket nivå av ICE det er ønskelig å ligge på. En helt teoretisk ICE er ikke mulig i distribuerte prosjekter, men slik ICE gjennomføres i praksis viker det fult mulig. For gjennomføring av ICE i distribuert prosjektering er det viktig med godt implementert bruk av modell, og gode kommunikasjonsverktøy og rutiner
Guerrilla Marketing: A low-cost strategy for startups
Get PDFA reason as to why many startups fail is poor marketing. Due to scarce financial resources, startups are restricted from using traditional marketing methods that are associated with high costs. An alternative strategy that does not require extensive financial resources and can help break through the endless clutter of marketing campaigns is guerrilla marketing.
The aim of this paper is to contribute to the research on the subject by addressing the following: What is guerrilla marketing and how can startups use it in the promotion of their products? In order to answer this research question, a theoretical and empirical study has been performed. The work of Hutter and Hoffmann (2011) is used as a foundation for the theoretical study. Other sources are used to supplement their views, in addition to theory on traditional marketing where theory on guerrilla marketing is limited.
A multiple case study exploring the unconventional campaigns of six different companies is used as a basis for the analysis and discussion of the thesis. Data regarding the campaigns was mainly collected through in-depth interviews. The campaigns possess several characteristics similar to those of guerrilla marketing and are studied to gain a better understanding of the phenomenon and how guerrilla campaigns can be created. Findings from each case are compared and contrasted, and further linked to the theory presented.
Based on the analysis and discussion, the following revised definition of guerrilla marketing is proposed: Guerrilla marketing is an alternative, low-cost advertising method that exclusively utilizes unpaid channels by creating an unconventional campaign that causes an unexpected reaction, motivating recipients to distribute the message. The precise definition should not be used as a strict set of requirements that must be met, but rather as guidelines for where focus should be directed. The low cost aspects force the startup to consider alternative strategies differing from those of traditional advertising. This may contribute to making a campaign unconventional. This is important in order to elicit a reaction in recipients, which may motivate them to further distribute the message. The media and influencers can also be encouraged to distribute the message. These strategies eliminate the distribution costs of the campaign.
A framework regarding how startups can create a guerrilla marketing campaign to promote their products is also proposed. The framework consists of the following steps: (1) set the goals for the campaign, (2) identify the target audience, (3) design the message and campaign, (4) prepare the distribution, (5) establish the budget, and (6) measure the results. Similarly to the definition proposed, the framework serves as a set of guidelines, rather than steps that must be followed.
The proposed definition challenges existing theory. Based on a framework used in traditional marketing, the steps were revised and adjusted to better fit the context of guerrilla marketing. A framework addressing how a guerrilla campaign can be created does not exist in theory, and is therefore viewed as a possible new contribution to theory
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Virtuell ledelse i organisasjoner på hjemmekontor. En kvalitativ og kvantitativ analyse av hvordan lederrollen ble påvirket av COVID-19.
No full textFormålet med studien var å utforske hvordan lederrollen har blitt påvirket av overgangen til hjemmekontor. Oppgaven har utforsket litteratur knyttet til lederstiler og virtuelle organisasjoner. For å undersøke forskningsområdet ble det benyttet metodetriangulering. Denne bestod av 12 intervjuer med ledere og en spørreundersøkelse gjennomført av 113 medarbeidere, i to organisasjoner. Datagrunnlaget ble analysert med tematisk koding og regresjonsanalyser hvor det ble fokusert på opplevd trivsel og produktivitet på hjemmekontor. Tematiske faktorer baserte seg i hovedsak på lederteoriens skille mellom produksjonsorientert og menneskeorientert ledelse. Designet gjorde det mulig å validere påstander fra ledere med et medarbeiderperspektiv, og utforske statistiske sammenhenger.
Resultater fra intervjuene ble analysert sammen med data fra undersøkelsen. De viktigste funnene inkluderte sammenheng mellom produktivitet og selvledelse. Det ble også funnet en kobling mellom trivsel og dekking av digitale behov, balanse mellom fritid og arbeid og tilrettelegging for gode forhold på hjemmekontor. Gode digitale verktøy var viktig for samhandling, kollegial rådføring og sosialisering. Praktiske implikasjoner av funnene inkluderte fire anbefalinger for lederrollen: innføre samhandlingsplattformer med få barrierer, oppdagelse av individuelle problemer, kunstige rutiner for individuelle ansatte og fordeling av ansvar og tilrettelegging for selvledelse
- …
