1,721,040 research outputs found
Aktivitetshjelpemidler, endring og identitet: En kvalitativ studie om betydningen av aktivitetshjelpemidler i fritid og hverdagsliv
Get PDFDette er en avhandling om funksjonshemmedes erfaringer med tildeling og bruk av aktivitetshjelpemidler, med vekt på betydningen aktivitetsmidlene har i hverdagslivet og hvordan de bidrar til endring. Handlingene og aktivitetene som utforskes er fritidsaktiviteter som gjøres ved bruk av aktivitetshjelpemidler, alene eller sammen med andre. Avhandlingen belyser også hvordan individuelle ønsker og behov kommer til uttrykk og blir møtt, helt fra informasjon om tilgang til hjelpemidler i en søknadsprosess, til bruk av hjelpemidlene som symboler for identitet i sosiale forhandlinger.
Avhandlingen baserer seg på empiri fra intervju med 44 brukere av aktivitetshjelpemidler som har ulike typer mobilitetsutfordringer, og på fokusgruppeintervju med 11 profesjonelle som arbeider med tildeling av aktivitetshjelpemidler ved tre ulike hjelpemiddelsentraler.
Forfatteren søker gjennom en analyse av sine funn å svare på problemstillingen om hvordan funksjonshemmede erfarer at tildeling og bruk av aktivitetsmidler bidrar til endring og får betydning for hverdagslivet. Funnene identifiserer de to temaene «forhandling om mening» og «individuelle og sosiale konstruksjoner», og knytter disse sammen i en mer overordnet og helhetlig analyse. Her argumenterer hun for hvordan bruk av teknologi utfordrer eksisterende forståelser av funksjonshemming
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Funksjonshemming og profesjonsutdanninger i lys av studenter, lærere og praksisveilederes erfaringer. En kvalitativ studie.
Get PDFFormålet med denne studien har vært å utforske hva som fremmer og hva hemmer deltagelse i profesjonsutdanninger for personer med funksjonsnedsettelse. Studien ble initiert og finansiert av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST), og fra 2016 videreført av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
En generell økning i antall studenter, samt politiske føringer for å styrke inkludering og likeverdige utdanningsmuligheter, har bidratt til et større mangfold blant studenter i høyere utdanning de siste par tiår. Forskning på hvordan studenter med funksjonsnedsettelse mestrer høyere utdanning og hvordan utdannings-institusjonene legger til rette for en mer heterogen studentpopulasjon er generelt begrenset, og spesielt innen profesjonsutdanninger.
Studiens empiriske base er generert gjennom individuelle dybdeintervju med 14 studenter med synlige og mindre synlige funksjonsnedsettelser, samt fokusgruppediskusjoner med 13 lærere og 8 praksisveiledere. Deltakerne er rekruttert fra 10 bachelorprogram innen helsefag, sosialfag og pedagogikk.
Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler. Et hovedfunn i artikkel I er at studentene med funksjonsnedsettelse arbeidet hardt for å bevise at de duger i rollen som profesjonsstudenter og for å oppnå anerkjennelse som fremtidige profesjonsutøvere. For å minimere et potensielt stigma som følge av funksjons-nedsettelsen og å få vist frem sine ressurser tok studentene et personlig ansvar for stillferdig å kompensere for funksjonsutfordringer som de opplevde i utdanningen.
Artikkel II viser at praksis er en særlig viktig arena for studenter med funksjonsnedsettelse til å utforske og profilere sin arbeidsevne. Imidlertid erfarte studentene praksis som krevende, der profesjonsutdanningenes moduloppbygging ga begrenset mulighet for tilrettelegging på deltid. I tillegg opplevde de manglende strukturer for planlegging og samarbeid med profesjonsprogrammet og praksisfeltet, hvilket medførte risiko for at de ikke fikk den tilretteleggingen de hadde behov for, og dermed heller ikke fikk vise frem sine ressurser slik de ønsket.
Artikkel III omhandler lærere og praksisveiledere sine erfaringer med å legge utdanningen til rette for studenter med funksjonsnedsettelse. Begge grupper erfarte at de måtte ta vanskelige avgjørelser vedrørende studenters kvalifikasjoner og fremtidige yrkesmuligheter, men at de manglet tydelige kvalifikasjonsindikatorer å vurdere etter, samt kunnskap om tilrettelegging og tid til å følge opp. De ga også uttrykk for begrenset støtte fra utdanningsinstitusjonen og strukturer for samhandling.
Oppsummert på tvers av det empiriske datamaterialet, avdekker studien intrikate interaksjonsprosesser mellom aktørene; studenter med funksjonsnedsettelse, lærere, og praksisveiledere. En overordnet tolkning av det som skjer er at studentene søker anerkjennelse som profesjonsstudenter, men at de i sin inntreden i høyere utdanning blir møtt av ambivalente dørvakter. Studentenes manglende åpenhet og de ansattes taushetsplikt vedrørende studenters funksjonsnedsettelse bidro til å legge lokk på temaet. Studien viser også at profesjonsutdanninger med integrert praksis-læring kan by på positive utdanningsmuligheter for studenter med funksjons-nedsettelse. Samtidig kan profesjonsutdanningenes oppbygging, med heltids fagmoduler som bygger på hverandre, utgjøre en strukturell barriere for studenter med funksjonsnedsettelse som planlegger for et fremtidig arbeidsliv på deltid.
Utdanningsinstitusjonene utfordres til å vurdere hvordan de inkluderer og legger til rette for læring for en mangfoldig studentgruppe. Jeg peker på forbedrings-muligheter gjennom systemer for å bygge kunnskap og å ivareta samarbeid og informasjonsflyt, samt universell utforming av læringsmiljø, undervisnings- og evalueringsformer. I tillegg tematiseres utfordringer ved kvalifikasjonsindikatorene i profesjonsutdanninger. Avhandlingen drøfter potensiale for et perspektivskifte vedrørende synet på personer med funksjonsnedsettelse; fra en individuell «defekt» som bør kompenseres for, til å anerkjenne at personer med funksjonsnedsettelse kan bidra med viktig kompetanse og unike perspektiver inn i fremtidens profesjonsyrker
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Døve innvandrere og flyktninger i møte med offentlige tjenester - Kommunikasjon, trygghet og tillit
No full textMålet med denne kvalitative studien er å se hvilke erfaringer og opplevelser døve innvandrere, som bruker Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, har i møte med det offentlige tjenesteapparat, og hvordan det kan påvirke arbeidet i det offentlige tjenesteapparat. Problemstillingen er «Hvilke erfaringer har døve innvandrere, som bruker Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, i møte med offentlige tjenester?» med underspørsmålet «Hvordan fungerer støttesystemer som Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde når døve innvandrere møter andre offentlige tjenester?»
Studien er basert på intervjuer og observasjoner av tre døve innvandrere og ansatte i offentlige tjenester. Funnene i studien er organisert innunder tre tema; 1) Kommunikasjon, språk og informasjon 2) Relasjon og 3) Systemverden og livsverden.
Funn i studien peker på tendenser i det offentlige apparat der kombinasjonen døvhet og innvandrer kan overskygge den enkelte døves utfordringer og ressurser. Faktorer i den døve innvandrerens bakgrunn som tegnspråklig oppvekst og tegnspråkmiljø, og sosioøkonomisk bakgrunn som for eksempel skolegang og utdanning, spiller en viktig rolle i hvor stor grad den døve kan ha forutsetninger til å kunne møte krav i det offentlige apparat, og forstå hvordan de skal håndtere den norske samfunnsorganiseringen. Disse faktorene kan bli avgjørende for den offentlig ansatte å fange opp og forholde seg til når den ansatte skal møte den døve innvandreren. Rådgivningstjenesten ble av den døve innvandreren sett på som nødvendig av flere grunner, blant annet tjenestens kompetanse i det å være døv, i tegnspråk og deres kjennskap til bakgrunnen til den døve innvandreren.
Ansatte i Rådgivningstjenesten vekslet mellom en formell og uformell type relasjon, der trygghet og tillit er viktige element i relasjonen til den døve. Funn i studien peker på en veksling mellom roller for den ansatte i Rådgivningstjenesten, vekslingen skjer med bakgrunn i systemverdenens krav og livsverdenen til den døve innvandrerens med sine behov og forutsetninger. Hvordan ansatte i Rådgivningstjenesten balanserer mellom det formelle og uformelle kan være krevende, der det å møte den døves behov for å være en slags «venn» i relasjonen kan være vanskelig å forene med å være profesjonell. I dette bildet trer tillit fram som viktig begrep, der tillit som venn eller som offentlig ansatt kan være forskjellig, og kan komme til å skape dilemma for den døve innvandreren, den ansatte i Rådgivningstjenesten og for ansatte i generelle offentlige tjenester
Ivaretakelse av barn som pårørende i psykiatrien
Get PDFSammendrag
Problemstilling: Hvordan ivareta barn som pårørende til en psykisk syk forelder?
Introduksjon/Bakgrunn: Barn som pårørende er en lovpålagt plikt i helsepersonelloven. I tillegg var det i 2011 over 410 000 barn i Norge som hadde minst én forelder med en psykisk lidelse. Videre vet vi og at barn som vokser opp i et hjem hvor familiemedlemmer har en psykisk lidelse, er ekstra sårbare for å utvikle atferdsmessige, emosjonelle og andre sosiale utfordringer. Å finne gode metoder og verktøy for å ivareta barn som pårørende slik at man kan bidra til å forebygge atferdsmessige- og andre utfordringer, er en sentral del av en vernepleier sin rolle.
Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å finne faglitteratur som kan benyttes for å besvare oppgavens problemstilling. Videre er hensikten å belyse hvordan den psykiske lidelsen til foreldre kan påvirke barnet. Til slutt er hensikten å øke egen kompetanse på området slik at jeg kan benytte dette i min yrkespraksis som vernepleier.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie som benytter fagfellevurderte forskningsartikler og annet relevant faglitteratur for å besvare problemstillingen på en tilfredsstillende måte.
Resultat: Barn av foreldre med en psykisk lidelse ønsker økt kunnskap, informasjon og inkludering av sin forelders psykiske lidelse gjennom tilpassede samtaler med relevant helsepersonell og foreldrene selv. Barneansvarlig personell har fått økt kunnskap om lovverket og om hvordan foreldrenes psykiske lidelser kan gi konsekvenser for barnet. I tillegg har barnesamtaler og vurderingsskjemaer blitt tatt i bruk blant barneansvarlig personell. Til slutt har barneansvarlig personell økt sin samhandling med andre tjenester for å ivareta barn som pårørende
Konklusjon: Barn som pårørende kan bli ivaretatt gjennom kompetente barneansvarlig personell som bruker barnesamtaler og vurderingsskjema for å identifisere barn og gi tilpasset informasjon. Personell bør ha kunnskap om foreldrenes psykiske lidelse og dens konsekvenser for barnets utvikling. Samtidig bør det etterstrebes at barnet opprettholder relasjon til forelderen. Barns behov og ønsker bør tas i betraktning, inkludert informasjon om lidelsen og eventuell tvangsbehandling. Til slutt er adekvat med ressurser, tid og personell viktige forutsetninger for at barneansvarlig personell skal kunne opprettholde sin rolle.
Nøkkelord: barn som pårørende, foreldrenes psykiske lidelse, støtte, barns utvikling og barnesamtale
Antall ord: 7384Summary
Introduction/Background: Supporting children as next of kin is a legal obligation under the Health Personnel Act. In 2011, over 410,000 children in Norway had at least one parent with a mental illness. We also know that children growing up in homes where family members have a mental illness, are particularly vulnerable to developing behavioral, emotional, and other social challenges. Finding effective methods and tools to support these children and help prevent such challenges is a key part of a social educator’s role.
Purpose: This literature study aims to find academic literature that can address the study’s research question. Additionally, the aim is to highlight how parental mental illness can affect children. The final aim is to enhance my own competence in this area so that I can apply this knowledge in my professional practice as a social educator.
Method: This paper is a literature study that uses peer-reviewed research articles and other relevant academic literature to satisfactorily address the research question.
Results: Children of parents with a mental illness seek increased knowledge, information, and inclusion regarding their parent’s mental illness through tailored conversations with relevant healthcare professionals and the parents themselves. Child-responsible personnel have increased their knowledge about the legal framework and the potential impact of parental mental illness on children. Additionally, child conversations and assessment forms have been implemented among child-responsible personnel. Finally, these personnel have increased their collaboration with other services to support children as next of kin.
Conclusion: Children as next of kin can be supported through competent child-responsible personnel who use child conversations and assessment forms to identify children and provide tailored information. Personnel should have knowledge of the parent's mental illness and its impact on the child's development. Efforts should also be made to maintain the child's relationship with the parent. The child's needs and wishes should be considered, including information about the illness and any coercive treatment. Adequate resources, time, and personnel are essential for child-responsible personnel to effectively fulfill their role.
Keywords: Children as next of kin, parental mental illness, support, child development, child talks
Number of words: 738
Utviklingshemmedes opplevelse av ansatte i bolig - En litteraturstudie
Get PDFAnsatte som jobber i bolig for mennesker med utviklingshemming har en sentral rolle for at utviklingshemmede skal få et godt liv. For utviklingshemmede kan relasjonen med de ansatte innebære både muligheter og utfordringer i hverdagen. Det å få fram utviklingshemmedes egen stemme er viktig for å kunne få en bedre forståelse av deres perspektiv. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan utviklingshemmede selv opplever de ansatte som jobber i deres hjem. I denne studien er det benyttet litteraturstudie som metode. Det er utført systematisk søk og analyse av kvalitative studier, og fem artikler er inkludert i denne studien. Basert på funn i de fem artiklene ble det identifisert to hovedtema som er av stor betydning i relasjonen mellom utviklingshemmede og ansatte. Hovedtemaene er; selvbestemmelse og mangelfull informasjon. I studiene beskriver flere utviklingshemmede å ha opplevd mangel på selvbestemmelse og mangelfull informasjon i møte med de ansatte. Utviklingshemmede opplever å ha et ambivalent forhold til ansatte. På den ene siden beskrives ansatte som gir støtte og trygghet, men på den andre siden opplevelser av å måtte undertrykke egne ønsker og behov, å ha lite kontroll og å ikke bli tatt på alvor.Staff that work in homes for people with intellectual disability play an important part to ensure that people with intellectual disability get a good life. The relationship with staff can lead to both possibilities and challenges for people with intellectual disability. Promoting the voice of people with intellectual disability is important to get a better understanding of their perspective. The aim of this study is to examine how people with intellectual disability experience staff that work in their home. Literature study methodology is conducted. It is performed a systematic search and analysis of qualitative studies, and five research articles were included in this study. Based on the findings of the five included articles, it was identified two main themes that are important in the relationship between staff and people with intellectual disability. These main themes are; self-determination and lack of information. All studies portray experiences of insufficient self-determination and lack of information. People with intellectual disability describe an ambiguous relationship with the staff. On one hand they experience support and safety, on the other hand they experience that they must suppress their own feelings and needs, lack of control and not to be taken seriously
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
