1,720,961 research outputs found
«Ansattes perspektiv på en kommunal implementering av styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. En kvalitativ studie.»
No full textSAMMENDRAG
Introduksjon og hensikt
Denne studien ser på hvordan en organisasjonsendring artet seg i en organisasjon, og i hovedsak sett fra de ansattes perspektiv. Studien tar utgangspunkt i en liten kommune som sto midt i en slik endringsprosess. Kommunen hadde lagd en langsiktig plan med å innføre en helhetlig strategi med sitt systemiske folkehelsearbeid. De hadde bestemt seg for å innføre en styrkebasert tilnærming (SBT). For å operasjonalisere SBT hadde de valgt et spesifikt metodisk opplegg som heter SMART Oppvekst (SO). Styrkebasert tilnærming baserer seg på at oppmerksomhet rettes mot positive helseaspekter. SMART Oppvekst er basert på SBT.
Organisasjonsendring med fokus på endringsprosesser er oppgavens tema. Problemstillingen for studien er: «Ansattes perspektiv på en kommunal implementering av styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. En kvalitativ studie».
Oppgaven kjennetegnes av følgende begreper: organisasjon, organisasjonsendring endringsprosesser, styrkebasert tilnærming, SMART Oppvekst, styrkebasert endringsprosesser og kvalitative prosesser.
Metode
Studien baserer seg på bruk av kvalitativ metode, med et semi-strukturert intervju av fem informanter. Utvalg av informantene er strategisk og homogent. Gjennom ett fokusgruppeintervju har de ansatte delt sine tanker rundt deres forhold til endringsprosessen og implementeringen av styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst.
Resultat
I intervjuet kom det frem at samtlige informanter ser på styrkebaserte tilnærminger (SBT) som et godt prinsipp, og SMART oppvekst (SO) som en god metode. Dette fordi både SBT og SO samsvarer godt med de ulike fagretningenes grunnleggende menneskesyn. I tillegg så anser de SBT og SO som lette å anvende i praktiseringen av deres respektive fag. Til tross for dette opplever samtlige informanter usikkerhet og manglende kommunikasjon i endringsprosessen. De opplever ikke å ha blitt involvert i planleggingen av prosjektet og derfor mangler oversikt over veien videre i implementeringsfasen. De uttrykker også et behov for mer kunnskap om styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. Funnene viser til at informantene har ulike oppfatninger av ledelsen i implementeringsfasen. Informantene fra skolen og barnehage opplever usynlig lederskap, mens informanten i barneverntjenesten og på helsestasjonen opplever sine ledere som synlige og aktive i implementeringsfasen. Begrunnelsen til de ulike oppfatninger angående ledelsen baserer seg på opplevelsen av kommunikasjonsflyten og samhandlingen mellom informantene og sine ledere i de respektive avdelingene. Informasjon fra intervjuet tyder på at det kan ha en sammenheng med størrelsen på instansene. Generelt virker det som om de ansatte følte planleggingsfasen var preget av mangel på helhet. I tillegg var det et ønske om at endringsprosessen skulle vært initiert i samarbeid med de ansatte
Kommuneergoterapeuters praksisutøvelse med brukere i palliativ fase
Get PDFInnledning: Tidligere forskning viser at det er behov for ergoterapi innen palliativ behandling, men at det finnes usikkerhet om hva de faktisk kan bidra med. Dette antydes derfor at det er behov for mer kunnskap og tydeliggjøring rundt hva ergoterapeuter faktisk kan bidra med.
Hensikt: med bacheloroppgaven er å samle inn kvalitative data fra ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, om hvordan de arbeider med palliative brukere og deres erfaringer knyttet til det.
Problemstilling: På hvilken måte kan ergoterapeuters kompetanse om aktivitet være betydningsfull for brukere med kort forventet levetid?
Metode: Det ble foretatt fem individuelle intervjuer med kvalitativ tilnærming av fem ergoterapeuter ansatt i kommuner med ergoterapeutstilling. Tematisk analyse ble benyttet for analysen av dataen.
Resultat: Funnene i denne bacheloroppgaven ble inndelt i to temaer, hvor det første har tre subtemaer og det andre har et. Det første hovedfunnet tyder på at ergoterapi er viktig innen palliativ behandling. Det er viktig å tilrettelegge for aktivitet også utenfor hjemmet. Sansing er noe som også ble vektlagt i behandling av palliative brukere. I tillegg anses det betydningsfullt å stille spørsmål knyttet til intimitet og nærhet. I det andre hovedfunnet menes det at palliativ ergoterapi blir for lite brukt og det kommer for sene henvendelser. Det oppleves også at samarbeidspartnere ikke ser ut til å være klar over ergoterapeutens kompetanse.
Konklusjon: resultatet fra denne kvalitative studien tilsier at ergoterapeuters kompetanse om aktivitet er betydningsfull for brukere med kort forventet levetid, noe som også samsvarer med tidligere forskning. Ergoterapeuters kompetanse om å forstå bruker i aktivitet, og behov for aktivitet vektlegges her. De ser bruker i et helhetlig perspektiv og hvilken innvirkning omgivelser kan ha. Samtidig velger de heller å fokusere på hva bruker fremdeles klarer å gjøre, enn hva de har tapt til sykdom.Dette er ikke et krav i våre retningslinjer for oppgaven
Music: a strategy to promote health in rehabilitation? An evaluation of participation in a ‘music and health promotion project’
No full textSystematic Use of Music as an Environmental Intervention and Quality of Care in Nursing Homes: A Qualitative Case Study in Norway
No full textBackground: The systematic use of music as an environmental intervention in nursing homes shows beneficial effects on patients’ health, safety, and quality of life in a care-related perspective. A county in Norway and a Nursing Education Department in a region of Norway collaborated on the project “systematic use of music as environmental intervention and quality of care in nursing homes” for nursing students. Methods: This study from Norway (2017) had a qualitative and explorative approach. The sample (n = 33) was strategically and conveniently selected. Seven different focus group interviews consisted of nursing students, practice counselors, teachers, and project leaders, representing three nursing homes and healthcare centers. Passive observation lasting two days in each of the six departments was executed in order to observe environmental treatment in practice. Results: The beneficial aspects of using music as an environmental intervention in nursing homes increased among the students, and contributed to improved interaction, communication, and development of care with the patients. Students who participated actively in musical interaction such as improvisation, singing, and music listening with the patients were committed and motivated. The staff and management showed varied enthusiasm for the project. Conclusions: If the systematic use of music as environmental therapy and quality of care in elderly care is to be successful, it seems vital to include this theme early in nursing education. By creating early involvement among nurses, it might influence, inspire, and encourage involvement among employees and management
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
