1,721,015 research outputs found
(Dis)connected Collections - E-lending in Scandinavian Public Libraries
Get PDFThis thesis examines the lending of e-books and e-audiobooks in public libraries in Denmark, Norway, and Sweden by studying e-lending models, the institutionalisation of digital lending within the library field, and perceptions of the role of public libraries. E-lending has become an integral part of public library services. A crucial premise is the altered legal status of digital collections, as public libraries no longer own digital books but license them through distributors from publishers, who control availability. This change presents challenges for public libraries, as their offerings are subject to market mechanisms and influenced by the dynamics of the digitalised book market. The study focuses on the relationship between two central actors in e-lending: libraries and publishers. These actors are situated within a cultural policy framework, which, in the case of Denmark, Norway, and Sweden, is the Nordic Cultural Model. This is a compilation thesis consisting of a cover paper (kappe), and three empirical studies published as peer-reviewed journal articles. The three studies form the basis for addressing the thesis's overarching research question:
What are the implications of introducing digital book lending into public libraries, taking public libraries in Denmark, Norway and Sweden as an empirical example?
The thesis draws on institutional theory within organisational analysis and previous Scandinavian studies of public libraries as institutions. It employs the institutional logics perspective as a meta-theory and analytical tool. Methodologically, the thesis uses qualitative and comparative approaches, including document analysis and 45 researcher interviews with representatives from public libraries, publishers, interest organisations, and cultural policy actors in Denmark, Norway, and Sweden. The first article, E-lending models, investigates the e-lending models used in Scandinavian libraries, how they were developed, and which actors were involved. It also provides an analysis of the development process behind these lending models. The second article, E-lending setups, explores the dynamics within the library field and the institutional structures for e-lending. The empirical material consists of research interviews with central library and policy actors, analysed through three institutional logics: governance logic, digital logic, and market logic. The third article, E-lending perceptions, examines the relationship between libraries and publishers in the context of e-lending, focusing on how representatives from both the library and publishing fields perceive the role of the public library. The applied institutional logics are: digital logic, market logic, and public service logic. The thesis concludes with three main findings. First, e-lending means that public libraries are subject to market mechanisms. Publishers determine the availability of digital books in libraries through licensing arrangements. To fulfil their societal mandate, libraries must adopt lending models, which can either leverage digital technology opportunities or operate in line with the lending of print books. Second, e-lending leads libraries to establish and maintain new institutional structures within the library organisational field. The development and shape of these structures are influenced by existing norms, values, practices, and dynamics within the library field, as well as by policy processes. Third, e-lending results in public libraries increasingly becoming players in the book market. This requires flexibility and adaptation to market dynamics from the library side, which can be challenging for an institution based on analogue premises, local anchorage, and a goal of stability, but which simultaneously is an institution that follows digital development. The analysis of digital lending from a comparative perspective provides new insights into how the three Scandinavian countries, which share many similarities in terms of the societal role of public libraries, the development of the book industry, and cultural policy frameworks, differ.
Denne avhandlingen undersøker utlån av e-bøker og e-lydbøker i folkebibliotek i Danmark, Norge og Sverige, ved å studere digitale utlånsmodeller, institusjonaliseringen av digitale utlån i bibliotekfeltet, samt oppfattinger om folkebibliotekenes rolle. Digitale utlån har blitt en integrert del av folkebibliotekenes tjenester. Et viktig premiss er den endrede juridiske statusen til digitale samlinger, siden folkebibliotekene ikke lengre eier digitale bøker, men lisensierer dem gjennom distributører fra forlag, som styrer tilgjengeligheten. Denne endringen skaper utfordringer for folkebibliotekene, da deres tilbud i stor grad er underlagt markedsmekanismer og påvirket av dynamikkene i det digitaliserte bokmarkedet. Studien fokuserer på forholdet mellom to sentrale aktører i digitale utlån: bibliotekene og forlagene. Disse aktørene er plassert innenfor et kulturpolitisk rammeverk, som i tilfellet Danmark, Norge og Sverige, er den nordiske kulturmodellen. Avhandlingen, som er artikkelbasert, består av et innledningskapittel (kappe) og tre empiriske studier publisert som fagfellevurderte tidsskriftartikler. De tre studiene danner grunnlaget for å besvare avhandlingens overordnede forskningsspørsmål, som er:
Hva er implikasjoner av innføringen av utlån av digitale bøker for folkebiblioteket som institusjon, basert på empirisk studie av folkebibliotek i Danmark, Norge og Sverige?
Avhandlingen bygger på institusjonell teori innen organisasjonsanalyse og trekker på tidligere skandinaviske studier av folkebiblioteket som institusjon. Den anvender et institusjonelt logikkperspektiv både som metateori og som et analytisk verktøy. Metodologisk benytter avhandlingen kvalitative og komparative tilnærminger, inkludert dokumentanalyse og 45 forskerintervjuer med representanter fra folkebibliotek, forlag, interesseorganisasjoner og kulturpolitiske aktører i Danmark, Norge og Sverige. Den første empiriske studien, E-lending models, undersøker hvilke utlånsmodeller som brukes i skandinaviske bibliotek, hvordan de ble utviklet, hvilke aktører som var involvert, og gir en analyse av selve utviklingsprosessen bak disse utlånsmodellene. Den andre studien, E-lending setups, utforsker dynamikken innen bibliotekfeltet og de institusjonelle strukturene for digitale utlån. Det empiriske materialet består av forskningsintervjuer med sentrale bibliotek- og kulturpolitiske aktører i de tre landene, som analyseres gjennom tre institusjonelle logikker: styringslogikk, digital logikk og markedslogikk. Den tredje artikkelen, E-lending perceptions, undersøker forholdet mellom bibliotek og forlag i konteksten av digitale utlån, med fokus på hvordan folkebibliotekets rolle oppfattes av representanter fra både bibliotek- og forlagsfeltet. De anvendte institusjonelle logikkene er: digital logikk, markedslogikk og offentlig tjenestelogikk. Avhandlingen avslutter med tre hovedkonklusjoner. For det første innebærer digitale utlån at folkebibliotekene er underlagt markedsmekanismer. Forlagene bestemmer tilgjengeligheten av digitale bøker i bibliotekene gjennom lisensieringsordninger. For å oppfylle sitt samfunnsmandat, må bibliotekene bruke utlånsmodeller, som enten drar nytte av mulighetene i digital teknologi eller utformes på linje med utlån av trykte bøker. For det andre fører digitale utlån til at bibliotekene etablerer og opprettholder nye institusjonelle strukturer innen bibliotekorganisasjonsfeltet. Utviklingen og formen av disse strukturene påvirkes av allerede eksisterende normer, verdier, praksiser og dynamikker innen bibliotekfeltet, samt av de politiske prosessene. For det tredje medfører digitale utlån at folkebiblioteket i større grad enn tidligere blir en aktør på bokmarkedet. Dette krever fleksibilitet og tilpasning til markedets dynamikk fra bibliotekets side, noe som kan være utfordrende for en institusjon som hviler på analoge premisser, lokal forankring og et mål om stabilitet, men som samtidig følger den digitale utviklingen. Analysen av digitale utlån fra et komparativt perspektiv gir nye innsikter i hvordan de tre skandinaviske landene, som har mange felles trekk når det gjelder folkebibliotekenes samfunnsrolle, bokbransjens utvikling og kulturpolitiske rammeverk, skiller seg fra hverandre.publishedVersio
When librarians speak up : justifications for and legitimacy implications of librarians' engagement in social movements
No full textPurpose: This article presents a discussion of how librarians' engagement in certain social movements manifests itself in public libraries, how librarians justify their engagement with specifically the LGBT + movement and the climate movement and what it might entail in terms of legitimacy. Design/methodology/approach: Besides an extensive international literature on libraries and climate/LGBT + issues, the article draws on data from an interview study with librarians from Denmark and Sweden. Theoretically, the article utilizes the orders of worth framework by French sociologists Boltanski and Thévenot. The framework is used to analyse librarians' justifications for engaging in certain agendas in society. Findings: Active engagement in social and green agendas takes place through strategies of education, efforts to make the cause more visible in the library and by setting an example. Justifications for active engagement in social movement agendas draw on inspirational, civic, projective and green orders of worth (OoW). Originality/value: Much of the existing research on librarians who engage themselves in either climate issues or in agendas concerning minorities has a normative character. However, this study shows that there is no causal (positive or negative) relation between active engagement in social movements' causes and legitimacy of libraries, but that the justifications for doing so might have an impact on legitimacy
Reframing instrumentality:from New Public Management to New Public Governance
No full textThis article examines how cultural policies focused on Democratisation of Culture and Cultural Democracy are affected by different public administration regimes, namely New Public Management (NPM) and New Public Governance (NPG). The NPM era saw a focus on performance measurement and goal setting in the pursuit of democratizing culture, while the NPG expects cultural institutions to take responsibility for widening access through projects involving non-users and NGOs. Cultural Democracy policies experienced an increase in demands for documented impacts under NPM, while the NPG emphasized participatory decision-making, and for cultural institutions to “do good”. The article argues that NPG changes the appearance of instrumentality. In the era of NPG, actors in the field of culture 1) are expected to explore their own potential for innovation, 2) are expected to contribute on equal terms with other public institutions to the solution of society’s pressing problems, and 3) experience a trend where cultural work is framed as doing good or creating change. This situation makes it difficult to identify and criticize instrumentality. The NPG conceals the disadvantages of instrumental cultural policy and makes it difficult to question it. The NPG reframes instrumentality as something that should be taken for granted, something positive, and because it is initiated from below, something that is not even recognizable as instrumental cultural policy
Forestillinger om kulturens værdi:Fra bureaukrati over new public management til new public governance
No full textDenne artikel udforsker forholdet mellem kulturpolitik og offentlig forvaltning gennem tre centrale forvaltningsparadigmer: Det klassiske bureaukrati, New Public Management (NPM) og New Public Governance (NPG). Artiklen argumenterer for, at disse paradigmer har formet kulturpolitikken og de værdier vi tilskriver kulturlivet på skiftende måder. Inden for det bureaukratiske paradigme prioriteres hierarkisk styring og ekspertise, hvilket har præget kulturinstitutionernes ledelse og kulturpolitikkens brug af armslængdeorganer. I NPM paradigmet er der fokus på markedsprincipper og effektivitet, og værdi måles gennem øget brug og brugertilfredshed. NPG fremhæver samarbejde og innovation og opfordrer til inddragelse af flere interessenter i kulturpolitikken. I NPG bliver værdi forstået som bidrag til komplekse samfundsproblemer. Gennem eksempler fra det danske kulturpolitiske landskab viser artiklen hvordan de tre paradigmer fremmer forskellige værdier og processer. Artiklen konkluderer desuden at værditilskrivning i kultursektoren også indbefatter styringspraksisser og samarbejdsformer
Anmeldelse: Barnbiblioteket tar form::En idéanalytisk studie av perioden 1945–2018 Catarina Eriksson (2022): Barnbiblioteket tar form: En idéanalytisk studie av perioden 1945–2018. Bibliotekshögskolan. Högskolan i Borås
No full text- …
