64 research outputs found
The Public Sphere in the Nordic Model
No full textFive institutional fields were pinpointed as the main components of a public sphere in the introductory chapter (Engelstad, Larsen, Rogstad & Steen-Johnsen, this volume). They vary significantly in their institutional structure as well as the distribution of power. These variations to a large extent determine how the public sphere as a whole will function. In the present chapter each of the fields are briefly presented, in order to show some of their specificities, while at the same time pointing to their links to politics and political regulation.
Even though material from Norway is the most prominent in this book, Norwegian society is part of a broader type of social formation. A broader focus on Nordic societies accentuates that the constellation of institutions in one country is not the product of purely random historical processes, but represent more stable institutional clusters. To the degree that there are central commonalities between the Nordic countries also when it comes to the shape of the public sphere, it makes sense to talk of a Nordic model in this respect, not only in the politico-economic sphere, as is most common.
There have been and still are controversies over the fruitfulness of the concept of a Nordic model. Hence, the chapter is introduced by a brief discussion of alternative ways of conceiving a ‘model’. Moreover, the discussion is informed by two important works: Comparing Media Systems (Hallin & Mancini, 2004) and The Media Welfare State (Syvertsen, Enli, Mjøs & Moe, 2014). Even though these works are limited to the media field, and thus cover only part of the topic treated here, they give valuable impulses to the understanding of the public sphere as a whole
Passe inn og passe til
No full textSammendrag
Denne artikkelen handler om jobbintervjuet og hvilken informasjon
arbeidsgiverne bruker når de skal rangere og selektere søkere. Det
analytiske utgangspunktet er Goffmans skille mellom frontstage og
backstage. De to begrepene brukes for å begrunne en inndeling i
aktørenes forventninger til jobbintervjuer (skript), samspillet
underveis i intervjuet (frontstage), og hva som er den egentlige
underteksten i møtet (backstage). Dataene er hentet fra 5 rekrutteringsprosesser
og 66 jobbintervjuer hvor vi har vært til stede. Et avgjørende funn
er at evnen til å signalisere sosiale koder er avgjørende for å
få jobb, og at denne uformelle kompetansen ofte trumfer den formelle
kompetansen i siste runde. Dette er mulig, fordi arbeidsgiverne
opplever at de har stor grad av frihet til å legge vekt på personlig
egnethet og at de er svært selvsikre når det gjelder troen på egen
magefølelse. Våre analyser indikerer videre at det ikke bare er
arbeidssøkeren som er i sentrum på jobbintervjuet, men at det snarere
er virksomheten som spiller hovedrollen. Av dette følger at arbeidsgiverne
nok kan ha fordommer rettet mot den enkelte søker ut fra antakelser
om vedkommende, men de sterkeste generaliseringene er knyttet til
oppfatninger om bedriften, altså det den nye søkeren skal passe
inn i. Arbeidsgivernes vurderinger av arbeidsmiljø og kultur i virksomheten
setter en standard som arbeidssøkeren vurderes opp mot
Stedlige perspektiver på skoleliv og yrkesfag
No full textThe articles featured in this special issue aim to investigate the importance of places and social space for the understanding of young people's educational choices, vocational aspirations, and educational results in Norway. In a country priding itself of its comprehensive educational system across social class and large geographical distances, a comparative perspective on education in different local contexts, allow to open the "black box" of spatial educational inequalities. A long overdue emphasis on vocational education in structurally differentiated contexts, that is, Oslo, Telemark, Hordaland, Rogaland, Trøndelag, Troms and Finnmark, contributes to this aim. The articles are organised in two sections: firstly, perspectives of place and space as opportunity structures leading to differences and inequality, secondly, contributions to under-stand place and space as a subjective frame of reference. We hope that the discussions presented will offer valuable insights while stimulating further debate, both on the study of young people’s spatialised school lives, and on the broader societal questions that they highlight
«Skolevegring tilhører ikke skolen alene»<subtitle>Betydningen av kvaliteten på skole–hjem-samarbeidet i tilrettelegging for et inkluderende skolemiljø</subtitle>
No full textTemaet for denne artikkelen er kvaliteten på skole–hjem-samarbeidet og betydningen denne relasjonen har for arbeidet med inkluderende skolemiljø og forståelse av bekymringsfullt fravær. Dataene er basert på kvalitative intervjuer på to skoler som har jobbet aktivt med inkluderende skolemiljø, og vi stiller spørsmål om hvordan skoleansatte opplever samarbeidet med foreldre med ulik klassebakgrunn. Med utgangspunkt i Bourdieu-inspirerte studier undersøker vi betydningen av at ansatte i skolen i dominerende grad er bærere av middelklasseverdier, og at kulturell likhet kan gi foreldre i middelklassen privilegier i samarbeidet mellom skole og hjem. Artikkelen er et bidrag til en bedre forståelse av hvor universelt enhetsskolen fungerer i praksis. Analysene tilsier at det er utfordrende for skolen å inkludere hele foreldregruppen, og at noen foreldre er lettere å samarbeide med i saker der et best mulig tiltak for det enkelte barn fordrer samarbeid mellom begge partene
Unge i Flyt. Om et livsmestringsprogram for ungdom på 10. trinn
No full textI denne rapporten har vi evaluert Flyt, som er et livsmestringsprogram for ungdommer på 10. trinn. Blant deltakerne er det mange som er i sårbare livssituasjoner. Hovedspørsmålet er hvorvidt Flyt bidrar til å styrke deltakerne på måter som gjør dem bedre rustet til å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Den bærende ideen med Flyt er å gi unge metoder og kompetanser som bedrer deres muligheter til å gjennomføre skolen. Rapporten reiser fire spørsmål: (i) I hvilken grad opplever deltakerne økt livsmestring? (ii) Fører deltakelse i Flyt til økt vennskap? (iii) Fører deltakelse i Flyt til økt tilstedeværelse på skolen? (iv) I hvilken grad uttrykker deltakerne at de har fått økt innsikt i egne ønsker og valg for framtiden?
Analysene er basert på kvantitative og kvalitative data, og ikke minst har vi fått anledning til å følge Flyt over to og et halvt år. De kvantitative dataene gir oss innsikt i de store mønstrene og eventuelle endringer over tid, mens de kvalitative intervjuene gir oss innsikt i mer komplekse forhold og årsaksforhold.
Når det gjelder rekruttering av deltakere, er Flyt rettet mot ungdom på 10.trinn, hvor særlig prioritet gis til unge i sårbare livssituasjoner. Mange av disse fungerer tilsynelatende i det daglige. De er valgt ut fordi lærere eller andre mente at de har høyere frafallsrisiko enn andre. De er på vippen, og når Flyt ble lansert var det rett før de skal velge studieprogram på videregående skole. Flyt er i stor grad et forebyggende tiltak. Utfordringen for de unge handlet gjerne om langvarige erfaringer med utenforskap.
Resultatene viser at Flyt gjør en forskjell for deltakerne. Særlig betydning har tiltaket når det gjelder den opplevde selvfølelsen og trygghet i å møte nye mennesker: Etter å ha deltatt i Flyt er deltakerne på om lag samme nivå som andre ungdom, et funn som må sies å være svært positivt. Vi ser også en markant økning i andelen som gleder seg til å gå på skolen, sammenliknet med før de startet i Flyt. I tillegg forteller deltakerne at de både vet mer om hva de vil bli og ikke minst at de er mer selvstendige når det gjelder å velge retning på videregående skole. Andre forhold av betydning for de unge, blant annet knyttet til deltakernes familier og stedet de er vokst opp, er ikke like mulig å endre i løpet av et tiltak som er begrenset hva gjelder varighet og intensitet
Usaklige hindringer for ikke-vestlige minoriteter på arbeidsmarkedet i Norge
No full textTemaet for denne rapporten er usaklige hindringer for ikke-vestlige minoriteter på arbeidsmarkedet i Norge. Søkelyset settes spesielt på foreliggende kunnskap om omfanget av diskriminering, og hvor stort hinder denne formen for urettmessig forskjellsbehandling er for å øke i sysselsettingen. Selv om det er meningsfullt å sette søkelyset på omfanget av urettmessig forskjellsbehandling, er det likefullt problematisk. Hovedproblemet knytter seg til hvilke metoder det er mulig å benytte. En konklusjon i rapporten er at vi på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap ikke kan gi et presist anslag over diskrimineringens omfang. Dels fordi det ikke finnes noen klar definisjon på diskriminering, dels som følge av at det ikke er utviklet en egnet metode for å fange inn diskrimineringens mange aspekter. Tematikken er ikke ny. ”Vi har ikke råd til å ha arbeidsgivere som diskriminerer”, sa tidligere NHO-direktør, Karl Glad midt på 1990-tallet. Siden den gang har arbeidsledigheten blant ikke-vestlige minoriteter ligget forholdsvis stabilt, på et nivå som er omlag tre til fire ganger så høyt som ledigheten blant majoritetsbefolkningen. Stabilitet er likevel bare én del av bildet. Fra 1991 til 2004 ble antall arbeidstakere med ikke-vestlig bakgrunn mer enn tredoblet, noe som innebærer at i dag er omlag 90 000 personer med ikke-vestlig bakgrunn i jobb. Arbeidsmarkedet er følgelig ikke stengt for arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn, tvert om. Likevel er det betydelig rom for forbedringer.De viktigste beslutningene for å endre denne situasjonen fattes av arbeidsgiverne i de enkelte bedriftene. Derfor er spørsmålet: Hva kan partene i arbeidslivet gjøre for å stimulere bedriftene i riktig retning? Et viktig element er selvsagt å videreutvikle bedrifter som får til å bygge gode flerkulturelle arbeidsmiljøer. For slike finnes det flere eksempler på, men de blir sjelden omtalt i media eller andre steder. Jeg tror at erfaringsoverføring mellom bedriftene blir en svært viktig del.I tillegg er det stor variasjon mellom gruppene. Noen har lyktes og har langt høyere sysselsetting enn andre. I stedet for bare å fokusere på dem som ikke får jobb og som ikke blir innkalt til intervju, burde man kanskje heller begynne å løfte fram minoriteter som har gjort en karriere. Vi vet svært lite om hva som kjennetegner dem som faktisk lykkes. Hva er betingelsene for suksess og karriere, og hvilke implikasjoner har det for dem.Rapporten foreligger ikke i trykket versjon
Patterns of Participation: Engagement among Ethnic Minorities and the Native Population in Oslo and Stockholm
No full text
The Art of Articulation: Political Engagement and Social Movements in the Making among Young Adults in Multicultural Settings in Norway
No full textUnge i Flyt. Om et livsmestringsprogram for ungdom på 10. trinn
No full textI denne rapporten har vi evaluert Flyt, som er et livsmestringsprogram for ungdommer på 10. trinn. Blant deltakerne er det mange som er i sårbare livssituasjoner. Hovedspørsmålet er hvorvidt Flyt bidrar til å styrke deltakerne på måter som gjør dem bedre rustet til å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Den bærende ideen med Flyt er å gi unge metoder og kompetanser som bedrer deres muligheter til å gjennomføre skolen. Rapporten reiser fire spørsmål: (i) I hvilken grad opplever deltakerne økt livsmestring? (ii) Fører deltakelse i Flyt til økt vennskap? (iii) Fører deltakelse i Flyt til økt tilstedeværelse på skolen? (iv) I hvilken grad uttrykker deltakerne at de har fått økt innsikt i egne ønsker og valg for framtiden?
Analysene er basert på kvantitative og kvalitative data, og ikke minst har vi fått anledning til å følge Flyt over to og et halvt år. De kvantitative dataene gir oss innsikt i de store mønstrene og eventuelle endringer over tid, mens de kvalitative intervjuene gir oss innsikt i mer komplekse forhold og årsaksforhold.
Når det gjelder rekruttering av deltakere, er Flyt rettet mot ungdom på 10.trinn, hvor særlig prioritet gis til unge i sårbare livssituasjoner. Mange av disse fungerer tilsynelatende i det daglige. De er valgt ut fordi lærere eller andre mente at de har høyere frafallsrisiko enn andre. De er på vippen, og når Flyt ble lansert var det rett før de skal velge studieprogram på videregående skole. Flyt er i stor grad et forebyggende tiltak. Utfordringen for de unge handlet gjerne om langvarige erfaringer med utenforskap.
Resultatene viser at Flyt gjør en forskjell for deltakerne. Særlig betydning har tiltaket når det gjelder den opplevde selvfølelsen og trygghet i å møte nye mennesker: Etter å ha deltatt i Flyt er deltakerne på om lag samme nivå som andre ungdom, et funn som må sies å være svært positivt. Vi ser også en markant økning i andelen som gleder seg til å gå på skolen, sammenliknet med før de startet i Flyt. I tillegg forteller deltakerne at de både vet mer om hva de vil bli og ikke minst at de er mer selvstendige når det gjelder å velge retning på videregående skole. Andre forhold av betydning for de unge, blant annet knyttet til deltakernes familier og stedet de er vokst opp, er ikke like mulig å endre i løpet av et tiltak som er begrenset hva gjelder varighet og intensitet
- …
