576 research outputs found
Jeg forstår mye mer enn du tror! - Perspektiver på selvbestemmelse
No full textSammendrag
Perspektiver på selvbestemmelse
Mennesker med utviklingshemming har rett til å bestemme selv. Det er nedfelt i menneskerettighetene, og befestet med Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som sier at ingen skal diskrimineres på grunn av funksjonsnedsettelser. Derfor skal mennesker med utviklingshemming få hjelp og tilrettelegging for å kunne bestemme i eget liv. Likevel opplever informantene i forskningsprosjektet mitt en hverdag der retten til selvbestemmelse ikke er realisert. De sier at «Boligen» som bestemmer, bofellesskapet hvor de bor og får hjelp fra ansatte. De spør «Boligen» om lov hvis de vil foreta seg noe, og innfinner seg med at andre bestemmer over dem. De kjenner ikke egne rettigheter og mangler trening i selvhevdelse; de mangler empowerment.
Jeg har forsket på hvordan det oppleves å bestemme selv når en bor i bofellesskap, gjennom å utvikle metoder som kan gjøre det enklere å delta i forskning hvis en har utviklingshemming. Hensikten har vært å styrke stemmen til en gruppe som er lite synlig fra før. Jeg har samarbeidet med fem informanter. De er intervjuet individuelt og har deltatt som gruppe i workshops. Der brukte vi teater og andre kreative verktøy til å utforske nye arbeidsmetoder.
Funnene viser at det er utfordrende å bestemme selv når en bor i bofellesskap. Institusjonaliserte rammer begrenser mulighetsrommet i hverdagen, fordi hensynet til systemene kommer først. Da blir den enkeltes mulighet til å bestemme avhengig av turnus, ukeplaner, informasjonssystemer og regler i bofellesskapet. Slik blir beboerne underlagt de ansattes myndighet og kontroll.
I workshopene kom det fram at mangelen på empowerment også ble en barriere i forskningssettingen. Dermed ble workshopene til en empowermentgruppe, hvor deltakerne møttes for å støtte hverandre til å tørre å tørre å tro på seg selv og ta mer makt i eget liv. Prosessene støttet opp under en forandring, der deltakerne gradvis begynte å snakke annerledes om egne rettigheter og posisjonen overfor andre. Teateret ble brukt til å øve på å protestere, utforske handlingsstrategier og utfordre etablerte sannheter. Erfaringene viser at kapasiteten til å utøve selvbestemmelse kan trenes opp gjennom dialogbaserte prosesser med rom for å eksperimentere og definere seg selv.Summary
Perspectives on self-determination
Persons with learning disabilities have a right to self-determination. This is embedded in the human rights, reinforced by the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) which states that no one should be discriminated against due to a disability. Therefore, persons with learning disabilities should receive help and support to make decisions in their own lives. Nevertheless, my research informants experience a life where the right to self-determination is unrealized. They say that “The House" decides, referring to the group-home where they live and receive help from staff. They ask “The House" for permission, thereby accepting that others decide on their behalf. They lack awareness of own rights and have poor training in self-assertion; they lack empowerment.
I have explored the experience of self-determination for those living in group-homes, and developed methods to facilitate participation in research for persons with learning disabilities. The purpose has been to strengthen the voice of a marginalized group. I have collaborated with five informants. They were individually interviewed prior to attending theatre workshops as a group, where we used theatre and other creative approaches to explore improved methods.
The findings show that making individual decisions while living in group-homes is challenging. Institutionalized frameworks limit the scope of opportunity in everyday life, as system considerations are prioritized. Thus individual`s opportunities for deciding for themselves depends on staff work-schedules, timetables, information systems and internal regulations. The consequences are that the residents are subject to the authority and control of the staff.
Additionally, the workshops revealed that the lack of empowerment were a significant barrier towards the research participation. The workshops became an empowerment group, where the participants met to advocate to improve each other’s self-esteem and recapture personal power. The processes supported a change, where participants gradually began to talk differently about their own rights and their own position. The theatre methods were used to practice protest, exploring new action strategies, and challenge established truths. The experiences from the workshops demonstrates the importance of exercising the capacity to self-determination through dialogue-based processes providing space for participants to experiment and define themselves
Planning policy instruments for resilient urban redevelopment: The case of office conversions in Rotterdam, the Netherlands
No full textThis chapter considers resilient urban redevelopment as the ability of public and private stakeholders to respond to changes in real estate market demand by adopting existing offices to new usages. It explores the various conceptual planning policy instruments that could assist in realising resilient urban redevelopment. Additionally, the effectiveness of such planning policy instruments is demonstrated by case study examples from the city of Rotterdam in the Netherlands. The effectiveness of achieving urban resilience through office conversions based on the use of policy instruments is a difficult and complex matter to assess. The Rotterdam covenant, in terms of discipline, is in the ‘legal’ policy instrument category. The chapter concludes with some comparative case study lessons for policymakers and general conclusions for research on resilient urban redevelopment.Accepted Author ManuscriptUrban Development ManagementReal Estate ManagementBuilding La
Book presentation: Jeanne Boden, Chinese Propaganda Seducing the World
No full textWaterstones Brussels is delighted to welcome author Dr Jeanne Boden of ChinaConduct and Professor Hilde Van Gelder of KU Leuven, Lieven Gevaert Centre to present the new book:
Chinese Propaganda Seducing the World.
Friday 26th April from 5pm until 7pm.
A short presentation will be followed by questions and an opportunity to discuss China’s new international influence.status: Publishe
Fritz Zorn. Kreft i litterært perspektiv
No full textDet følgende er et utdrag fra kapittelet "Kreft – eller spredningens logikk" i boken Sykdom som litteratur (Bondevik/Stene-Johansen 2011). Det er ett av bokens 13 kapitler som tar for seg hver sin medisinske diagnose og hvordan denne er beskrevet i litteraturen. Siden Sykdom som litteratur kom ut har mye skjedd innen kreftforskningen; mange former for kreft har fått enda bedre behandlingsmuligheter, avansert medisinsk teknologi og tidligere diagnostisering gjør at stadig flere overlever, og man taler sågar om kronisk kreft. Samtidig lever folk enger, noe som medfører at sykdommen også får en større utbredelse
Conversion Potential Assessment Tools
No full textBuilding owners and other stakeholders can adopt different strategies to cope with vacancy, such as consolidation, rent reduction, selling the building, renovation, transformation and conversion to adapted reuse, or demolish and build a new building. This chapter discusses various tools to cope with vacancy by adaptive reuse. It presents an overview of the many factors and aspects that enable or hinder adaptive reuse by conversion of (office) buildings into housing, and how to assess the characteristics of the market, location, building and involved stakeholders. Furthermore, it presents the Conversion Meter, a tool to assess the conversion potential of vacant office buildings into housing. The tool is built up from a first quick scan using veto criteria (Step 1) till a more detailed scan of the conversion potential based on gradual criteria (Step 2). No single gradual criterion is sufficient to decide if conversion is possible or not; it is the combination of all criteria i.e. the sum that provides a valuable indicator for the conversion potential. Step 3 calculates a conversion potential score as a weighted sum of all criteria. Step 4 is a scan on financial feasibility. The final Step 5 is a check on possible risks and opportunities to eliminate these risks. The chapter continues with lessons learned from case studies by applying the Conversion Meter.Accepted Author ManuscriptDesign & Construction ManagementReal Estate Managemen
«Du jobber jo med språket og kulturen på en måte, men kanskje ikke så i dybden som man skulle ønske» - En kvalitativ studie av elevers erfaringer med samisk tematikk i norskfaget
No full textDenne kvalitative studien tar for seg elevers erfaringer i møte med samisk innhold i norskfaget. Hensikten med studien er å undersøke, kartlegge og få kunnskap om hvilke opplevelser og tanker elever i dag har med samisk tematikk i opplæringa i norsk. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke opplevelser, tanker og erfaringer har elever med opplæringa om samisk tematikk i norskundervisninga? For å finne ut av dette, har jeg intervjuet fire elever på en videregående skole, og jeg har hatt som mål å undersøke følgende forskningsspørsmål:
1. Hva legger elevene i begrepene samisk tematikk, samisk innhold og det samiske? Og synes elevene det er viktig med samisk innhold i norskfaget?
2. Hvilke opplevelser, tanker, meninger og erfaringer har elevene omkring samisk innhold i norskundervisninga?
Det teoretiske grunnlaget i studien min er på mange måter todelt. Jeg har behøvd teori om skolen som fenomen, og teori om individet som fenomen, for å kunne belyse elevperspektivet i møte med samisk tematikk i norskfaget og skolen. Det teoretiske perspektivet jeg presenterer i avhandlingen, tar for seg forskning om urfolk og urfolkstematikk i skolen, teori om kritisk mangfoldskompetanse og postkoloniale perspektiver, i tillegg til teori om dybdelæring. For å belyse elevperspektivet, er også teori om identitet, sted og stedstilhørighet, og teori om stereotypisering med. I tillegg er samenes historie og samisk innhold i skole og planverk holdepunkter for analysen min.
Analysen av funnene mine viser at elevene erfarer at undervisningen om samisk tematikk i norskfaget er forholdsvis repetitiv og grunnleggende. Elevene virker å ville komme i dybden av tematikken, og føler seg klar for dette. De uttrykker et ønske om perspektivutvidelse, og vil gjerne lære mer om den samiske kulturen, og mer om hvordan samer i dag lever, og hvordan det samiske samfunnet er. Elevene har også erfaringer med at undervisningen enkelte ganger treffer, og beskriver da undervisningsopplegg hvor man har greid å komme mer i dybden. De trekker spesielt frem tilfeller hvor man har fått et «innenfra-perspektiv» på samisk kultur, levesett og samfunn
"Jeg er tysk, og sånn er det, og jeg skal snakke uansett språk": en kvalitativ studie av en tysk-norsk ungdom sin opplevelse av egen flerspråklighet i overgangen til ungdomsskolen.
No full textDenne masteroppgaven handler Hanna, en tysk-norsk ungdom i Tromsø og hennes flerspråklighet. Problemstillingen handler om hvordan Hanna opplever sin egen flerspråklighet i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, og ved hjelp av tre forskningsspørsmål, vil oppgaven belyse hvilke språkvalg Hanna tar i en slik overgang, hvordan disse språkvalgene kan si noe om en utvikling av en flerspråklig identitet og hvilken rolle familien spiller i flerspråkligheten hennes. Empirien i prosjektet bygger på intervju med informanten Hanna, foreldrene og lillebroren hennes. Begge foreldrene er fra Tyskland, og Hanna og søsknene hennes er født i Tromsø. Det teoretiske rammeverket består av begrepene family language policy (her oversatt til familiespråkpraksis) muda, identitet og timescales, (her oversatt til tidsrammer).
Funnene i empirien viser at Hanna har gjennomgått endringer i sin språklige praksis som påvirker selvforståelsen hennes som tysk og flerspråklig. Språkvalgene hun tar i denne overgangen er med på å bygge identiteten hennes, f.eks. at hun ønsker å bli korrigert når hun gjør språklige feil og at hun lager seg en språkpraksis om å lese tyske bøker. Men samtidig som hun velger tysk som en del av sin identitet, velger hun bort språkfaget tysk på skolen. Funnene i oppgaven viser også mye som tidligere forskning gjør, om at barn i flerspråklige familier også er aktører for familiespråkpraksisene. Samtidig er familiespråkpraksisene som foreldrene har utarbeidet for Hanna, et utgangspunkt for hennes identitetsutvikling. Familien har en fri språkideologi, der barna kan bruke språkene som de vil. Det har gjort at Hanna har fått mye frihet til å ta egne valg og hun har fått muligheter til å bli språklig aktør i familien og i egen læringsprosess, samtidig som hun har fått mulighet til å bygge sin identitet som hun ønsker
«Å ta språklig mangfold nord». En studie av lærerens bruk av læremidler i undervisning om samiske tema i norskfaget
No full textDenne oppgaven handler om norsklæreres praksis og tanker ved bruk av læremidler i undervisning om samiske tema i videregående skole. Jeg har undersøkt hvilke læremidler og tematikker som tas i bruk, samt hvilke roller enkeltlæreren, skolen og lokalsamfunnet har i disse valgene. Prosjektet bygger på empiri fra fire kvalitative intervju med ulike lærere i videregående skole. Oppgavens teoretiske ramme inkluderer stedsbasert pedagogikk, interkulturell kompetanse og kritisk mangfoldskompetanse, samt flerspråklig pedagogikk.
Analysen viser at læreboka blir erstattet av andre læremidler. Lærerne har noen holdepunkter for valgene av disse. Dette bygger på stedsbasert didaktikk, flerspråklighetsdidaktikk, kritisk mangfoldskompetanse, interkulturell kompetanse og emosjonelt orienterte tilnærminger. Lærerne i prosjektet bruker stedet og klasserommets (språk)mangfold aktivt i undervisningen om samiske tema.
Alle elever i den norske skole har krav på tilstrekkelig kunnskap om samiske tema (jf. Kunnskapsløftet 2020), uavhengig av hvilken lærer man har. Funnene viser at lærerne har behov for mer tilgjengelige læremidler som framstiller samiske tema på en tilstrekkelig måte. Skolen kan også bidra gjennom prioriteringer av samisk innhold, i form av eksempelvis kursing. Læreren behøver god kunnskap om samiske tema, samt høy interkulturell og kritisk mangfoldskompetanse for å gjøre gode valg av læremidler. Slik er det behov for kompetanseløft for kunnskap om urfolksperspektivet og samisk innhold, både i den norske skolen og lærerutdanningen. Dette kan ha en utjevnende effekt på eventuelle kvalitetsforskjeller i undervisningen
Tekstens utfordring. Hvordan kan videregående skoler organisere leseopplæringen til minoritetsspråklige elever?
No full textI denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hvordan videregående skoler kan organisere leseopplæringen til minoritetsspråklige elever. Flere ulike rapporter, blant annet PISA og PIRLS, viser sammenfallende funn rundt de minoritetsspråklige elevenes skoleprestasjoner. Resultatene viser at de minoritetsspråklige elevene skårer svakere enn de majoritetsspråklige elevene og at flere ligger på et så lavt nivå innenfor lesing, at de vil slite med å tilegne seg kunnskaper fra tekstene de leser. Videre viser denne forskningen (bl.a. via Lervåg og Melby-Lervåg (2009), Hvistendahl og Roe (2009) og Wagner (2004)) at de minoritetsspråklige elevene sliter med lesingen på bakgrunn av deres ordforråd og leseforståelse. Hovedformålet med denne masteroppgaven er å vise at en strukturert og helhetlig leseopplæring vil være med på å styrke de minoritetsspråklige elevenes leseferdigheter på andrespråket. Denne oppgaven kommer ikke fram til noen klare løsninger, men den gir et forslag til hvordan videregående skoler kan organisere og tilpasse opplæringen til de minoritetsspråklige elevene ved deres skole
- …
