1,721,090 research outputs found
Pasienter med psykosesymptomer og miljøterapeuters erfaringer med hva som fremmer eller hemmer bedring i psykisk helsevern (PHV) - En kvalitativ metasyntese.
Get PDFHensikten med denne studien var å belyse pasienter med psykosesymptomer og miljøterapeuters erfaring med hvilke elementer som kan fremme eller hemme bedringsprosessen på sengepost. Det er brukt kvalitativ metasyntese som metode i denne kunnskapsoppsummeringen. Gjennom systematisk litteratursøk ble data samlet fra publiserte kvalitative primærstudier. Analysen identifiserte to overordnede tema og seks undertema. Miljøterapeutperspektivet identifiserte erfaringer om hva i arbeidshverdagen som fremmer eller hemmer god pasientbehandling som overordnet tema, mens arbeidsmiljø og terapeutisk allianse utgjorde undertema. Pasientperspektivet identifiserte erfaringer med hva som fremmer eller hemmer bedring hos pasienter med psykosesymptomer som overordnet tema, mens miljøet på sengepost, brukermedvirkning, pasient-pasient relasjon og relasjon til personal utgjorde undertemaer. Resultatene viste sprikende pasienterfaringer. Noen studier presenterte pasienterfaringer der pasientene opplevde å bli møtt med engasjement, støtte og respekt. Andre pasienterfaringer viste til dårlig behandling, hvor de ble ignorert og oversett. I relasjonene der pasientene følte seg møtt som likeverdig og verdsatt, fremmet det bedring og håp. Noen studier viste at pasientene ble behandlet empatiløst og som verdiløse, opplevelsene virket hemmende på bedringsprosessen. Miljøterapeutenes erfaringer var mer samstemte. Støtte og samarbeid blant kollegaer bidro til å fremme god pasientbehandling. Veiledning ble beskrevet som viktig, men tilbudet om profesjonell veiledning varierte. Konklusjonen var at relasjonelle kvaliteter er med på å skape en god terapeutisk allianse, noe som er grunnleggende for et vellykket behandlingsresultat. Veiledning og samarbeid mellom miljøterapeutene bidro til å styrke miljøterapeutenes opplevelse av samhold noe som direkte virket positivt inn på pasientbehandlingen. Skadelige relasjoner til miljøterapeuter og medpasienter bidro hemmende i pasientens individuelle bedringsprosess
Hvordan kan terapeutiske relasjoner fremmes i møte med ungdommer som har utviklingstraumer, og hvilke hensyn kan være spesielt relevante i møte med denne pasientgruppen? -et scoping review.
Get PDFBakgrunn: Det er kjent at relasjonen mellom terapeut og pasient spiller en sentral rolle i terapiprosessen og er avgjørende for pasientens bedringsprosess. I klinisk praksis oppleves det at ungdommer med utviklingstraumer utgjør en pasientgruppe som kan være spesielt utfordrende når det gjelder å etablere god og langvarig terapeutisk allianse. Dette kan føre til at terapeuter blir usikre på hvordan de best kan få til gode møter med disse ungdommene.
Formål: Undersøke nærmere hva som skal til for at terapeutiske relasjoner fremmes i møte med ungdommer som har utviklingstraumer, og hvilke hensyn kan være spesielt relevante i møte med denne pasientgruppen?
Metode: Masterstudiet er av kvalitativt design. Vi valgte å benytte scoping review for denne kunnskapsoppsummeringen, og vurderte rammeverket iht. Askley & OMally som best egnet metode for å besvare aktuell problemstilling.
Resultat: Søket identifiserte 58 forskningsartikler der 8 studier samsvarte med inklusjonskriteriene og ble inkludert i vår kunnskapsoppsummering. Gjennom analysen ble tre hovedtema identifisert:
Ungdommens behov for trygghet og forutsigbarhet.
Ungdommens behov for empatisk, affektregulerende og pålitelig relasjon.
Ungdommens behov for autonomi, mestring og fremtidshåp.
Konklusjon: Funnene bidrar til å gi en dypere forståelse av hva som skal til for at ungdom skal oppleve en trygg terapeutisk relasjon. Empatisk relasjon kjennetegnes blant annet ved terapeutens evne til å forstå, tåle smerteuttrykk og ta innover seg alvoret i ungdommens traume.
Tematisering av hverdagslivet og fremtid viser seg som særlig betydningsfullt for ungdommen. I lys av studiens teoretiske ramme og traumeforståelse kan dette tolkes i retning av behovet for nye regulerende erfaringer gjennom daglig struktur, trygge relasjoner og meningsfylte aktiviteter, som kan medvirke til bedringsprosesser i terapien.
Resultatene antyder det som sentralt at kvaliteten på terapeutisk allianse undersøkes med ungdommen selv
Helsefremming- Hva betyr helsefremming for psykisk helsearbeidere og hvordan opplever og erfarer de at de arbeider helsefremmende?
Get PDFMaster's thesis in Health and social sciencesBakgrunn: Kommunehelsetjenesten står foran et stort reformarbeid. Det skal legges mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på økt brukerinnflytelse og økt støtte til egenmestring. Fokuset skal flyttes fra det syke til det friske. Et slikt helhetlig ressursorientert perspektiv innebærer en mer aktiv brukerrolle ved at de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen, mobiliseres og utnyttes ( Haugan 2014 ).
Problemstilling: Med bakgrunn fra arbeidet mitt innenfor psykisk helse, interessefelt og kunnskaper som er opparbeidet, før og under, mastergradsstudiet har jeg utformet følgende problemstilling:
Hva betyr helsefremming for psykisk helsearbeidere og hvordan opplever og erfarer de at de arbeider helsefremmende?
Jeg valgte følgende forskningsspørsmål: Hvordan forstår psykisk helsearbeidere helsefremming? Hvordan arbeider de helsefremmende? Hvordan innlemmes myndiggjøring i det daglige arbeidet? Hvordan kan man få en mer helsefremmende retning i forhold til brukerne?
Hensikten med studien er å få frem erfaringer og kunnskaper om hva psykisk helsearbeidere legger i begrepet helsefremming, og hvordan de selv erfarer og forstår at de arbeider på en helsefremmende måte.
Metode: Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Det er benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer i datainnsamlingen. Utvalget i studien utgjorde 7 informanter. det var 3 menn og 4 kvinner. Det var 1 vernepleier, 1 sosionom, 2 sykepleiere, 2 ansatte med brukererfaring og 1 barnevernspedagog. Fenomenologisk analyse, modifisert av Malterud, som systematisk tekstkondensering, ble valgt som analyse.
Resultater: Jeg fant 6 funn som viste seg som fremtredende i analysen. Disse 6 funnene representerer hva psykisk helsearbeidere forstår med begrepet helsefremming og hvordan de opplever og forstår det å jobbe helsefremmende.
Hovedfunnene var som følgende: «Et godt liv - forståelse av begrepet helsefremming», «De små tingene i hverdagen - helsefremmende arbeid», «Motiverende intervju som metode», «Recovery som grunnlagsforståelse», «Brukeren er eksperten på sitt liv», «En mer helsefremmende retning i forhold til brukerne» med følgende undertema: «Betydning av ansatte med brukererfaring og tverrfaglighet» og «Fokus på kollegaveiledning»
I kva lei er betringas vei? Ei kvalitativ studie om terapeutar si erfaring om å vekkje håp om betringsprosessar ved langvarig og tilobakevendande suicidalitet
No full textMange ungdommar som kjem til psykiatrisk behandling har sjølvmordsåtferd. Ein kan forstå sjølvmordåtferd som ei personleg krise knytt til enkeltståande og samanfallande risikofaktorar. Det kan òg forståast som meistringsåtferd som følgje av maladaptive handlingsmønster forankra i genetisk sårbarheit eller barndomstraumer.
Til grunn for problemstillinga mi ligg hypotesen om at langvarig og tilbakevendande sjølvmordsåtferd i større grad er eit symptomuttrykk, forstått som eit meistringsuttrykk for livssmerte og psykisk liding enn eit ønskje om å avslutte livet. Kjente innverkande faktorar for sjølvmordsåtferd er resignasjon og manglande tiltru til at det er mogleg å oppnå ein betre livstilstand. Håpløyse og mangel på forventing om at det kan bli betre er ein kjent utløysande faktor for sjølvmord.
I denne oppgåva ser eg på terapeutar si erfaring med helsefremjande og sjølvmordsførebyggjande arbeid med ungdom. Studie har til hensikt å undersøkje erfaringar frå terapi og dei årsaksfaktorar som fører til at ungdommen opplever auka tiltru og håp om tilfriskning og betring på sentrale livsområde. Inkluderingskriterie for studia er langvarig arbeid med ungdom med tilbakevendande suicidalitetsproblematikk. Studie har et kvalitativt og deskriptivt design og har si teoretiske forankring i fenomenologisk tolkingstradisjon.
For å belyse problemstilling blir det nytta teori om sjølvmord, salutogenese, empowerment og recovery. Forsking visar til traumebasert omsorgstilnærming og kognitiv terapi som effektfulle terapeutiske metodiske verkemiddel i samband med ungdom med sjølvmordsåtferd. Tiltak som har vist seg effektive er emosjonsregulering og evne til mentalisering. Eg har med dette som utgangspunkt valt utforske følgjande forskingsspørsmål:
Korleis erfarer terapeutar at traumebasert omsorg og kognitiv tilnærming kan fremje håp om tilfriskning hjå ungdom med langvarig og tilbakevendande suicidalitetsproblematikk
Hvordan forstår miljøterapeuter relasjonens rolle som forebygger for reaktiv aggresjon
Get PDFMaster's thesis in Relational treatmentStudien er gjort ved å gjennomføre semitruktererte intervjuer med miljøterapeuter. De ble spurt om sine erfaringer i møte med reaktiv aggresjon og bedt om å vurdere forskjeller i egne følelser og handlinger i situasjoner hvor det forelå en terapeutisk relasjon mellom miljøterapeut og pasient og situasjoner hvor en terapeutisk relasjon ikke var etablert.
Miljøterapeutene ble videre spurt om å redegjøre for sine metoder for å oppnå og vedlikeholde en terapeutisk relasjon med pasientene, samt hvordan de hadde tilegnet seg denne kunnskapen.
Studien tok sikte på å finne ut om en terapeutisk relasjon er en forebygger og deeskalerer i møte med reaktiv aggresjon. Videre om det det forelå en teoretisk forankret måte miljøterapeutene brukte for å oppnå og vedlikeholde en terapeutisk relasjon og hvordan denne kunnskapen var tilegnet.
Studien viser at terapeutisk relasjon er en forebygger og deeskalerer i møte med reaktiv aggresjon og at miljøterapeutene har en faglig forankret teoretisk kunnskap om hvordan en terapeutisk relasjon bygges og vedlikeholdes. Måten denne kunnskapen er tilegnet fremstår som tilfeldig og lite knyttet til utdanning, men heller gjennom erfaring
Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er innlagt på en akutt psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang? - En kvalitativ systematisk litteratur oversikt.
Get PDFMaster's thesis in Relational treatmentHensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på hvilke forebyggende tiltak en
sykepleier kan iverksett for å unngå bruk av tvangsbruk hos en aggressiv pasient. Gjennom en litteraturstudie er det søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvilke tiltak som fungerer for å roe ned en aggressiv pasient. Problemstillingen er følgende:
Hvordan møte aggresjon hos pasienter som er akutt innlagt ved psykiatrisk avdeling for å unngå bruk av tvang?
Det teoretiske rammeverket har vært Thorgaard, Haga, and Psykiatrisk opplysning (2006) relasjonsverktøy og teori rundt avmakt. Metoden har vært en kvalitativ innholdsanalyse med en systematisk oversiktsartikkel.
Studien har vist at på tross av ulike kulturer og land er det flere fellestrekk ved de tiltak som sykepleierne iverksetter for å unngå bruk av tvang. Blant annet å fokusere på pasientens mestringsstrategier og personalets holdninger og ferdigheter.submittedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
