1,720,976 research outputs found
Older patients with late-stage COPD: their illness experiences and involvement in decision-making regarding mechanical ventilation and noninvasive ventilation
Get PDFOlder patients with late-stage COPD: their illness experiences and involvement in decision-making regarding mechanical ventilation and noninvasive ventilation
Aims and objectives
The aim of this study was twofold: first, to explore the illness experiences of older patients’ with late-stage chronic obstructive pulmonary disease; and second, to develop knowledge about how patients perceive their preferences to be taken into account in decision-making processes concerning mechanical ventilation and /or non-invasive ventilation.
Background
Decisions about whether older patients with late stage chronic obstructive pulmonary disease will benefit from noninvasive ventilation treatment or whether the time has come for palliative treatment are complicated, both medically and ethically. Knowledge regarding patients’ values and preferences concerning ventilation support is crucial yet often lacking.
Design
Qualitative design with a hermeneutic- phenomenological approach.
Methods
The data consist of qualitative in-depth interviews with 12 patients from Norway diagnosed with late stage chronic obstructive pulmonary disease. The data were analysed within the three interpretative contexts described by Kvale and Brinkmann.
Results
The participants described their lives as fragile and burdensome, frequently interrupted by unpredictable and frightening exacerbations. They lacked information about their diagnosis and prognosis and were often not included in decisions about noninvasive ventilation or mechanical ventilation.
Conclusion
Findings indicate that these patients are highly vulnerable and have complex needs in terms of nursing care and medical treatment. Moreover, they need access to proactive advanced care planning and an opportunity to discuss their wishes for treatment and care.
Relevance to clinical practice
To provide competent care for these patients, healthcare personnel must be aware of how patients experience being seriously ill. Advanced care planning and shared decision-making should be initiated alongside the curative treatment
Pasientens perspektiv på mestring relatert til å leve med kronisk obstruktiv lungesykdom
No full textBakgrunn: Tema i studien er kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og pasientens
perspektiv på mestring. KOLS en folkehelseutfordring nasjonalt og globalt. Mer enn 200.000
nordmenn er rammet av KOLS. I Nasjonal helse- og sykehusplan (2015) er et av hovedmålene
å styrke pasientens rolle i helsevesenet, og pasientperspektivet vektlegges. Dette er i tråd med
prinsippene i empowerment, der maktomfordeling, medvirkning og anerkjennelse av pasienten
som ekspert på seg selv står sentralt.
Hensikt: Formålet med studien var å innhente pasienterfaringer for å belyse pasientenes
perspektiv og forståelse av begrepet mestring. I refleksjonsoppgaven var formålet å belyse
forforståelsens betydning i eget prosjekt. Hensikten var å fremskaffe kunnskap om mestring fra
pasientens perspektiv. Teoretisk forankring: I studien dannet Lazarus og Folkmans mestringsteori og teori om
empowerment det teoretiske grunnlaget. I refleksjonsoppgaven dannet teori om hermeneutikk
og forforståelse et viktig grunnlag for drøfting av forforståelsens betydning i masterprosjektets
ulike faser.
Metode: Studien har et eksplorativt og deskriptivt design med hermeneutisk fenomenologisk
tilnærming. Kvalitativ tilnærming med individuelle semistrukturerte intervju ble benyttet for
datainnsamling. I refleksjonsoppgaven drøftes forforståelsens betydning gjennom hele
forskningsprosessen. Refleksjonsoppgaven er en litteraturstudie. Funn: Funnene peker på at deltakernes forståelse av begrepet mestring i stor grad var knyttet
til det å kunne være aktiv, det å ha en følelse av å lykkes og det å sette seg mål som var realistisk
å oppnå. Masterstudents forforståelse har hatt stor betydning i arbeidet med prosjektet.
Konklusjon: Funnene viste at deltakerne har en opplevelse av hva mestring er for dem.
Funnene samsvarer med eksisterende teori om mestring. Forforståelsen var av stor betydning i
arbeidet med studien og har trolig vært en styrke. Likevel er det mulig at forforståelsen i noen
grad har ført til forhastede slutninger
Det viktige møtet med jordmor: Kvinners opplevelse av en dødfødsel.
No full textHensikt: Å få økt kunnskapen om kvinners opplevelse av møte med jordmor ved en dødfødsel og hvordan de føler seg ivaretatt av jordmor når de er på sykehuset.
Problemstilling: Hvordan opplever kvinner møte med jordmor ved dødfødsel og hvilken omsorg har de behov for?
Metode: Systematisk litteraturstudie med tematisk analyse. Litteratursøk ble utført i 4 databser, Cinahl, Ovid Medline, PsycInfo og Maternity and Infate Care. Ved bruk av sjekkliste fra Kunnskapssenteret ble 11 artikler inkludert.
Resultat: Funn av tre overordnede temaer: ”Å få beskjed om at babyen er død”, ”Å gå gjennom en dødfødsel” og ”Å skape minner etter en dødfødsel”.
Konklusjon: Kvinner som går igjennom en dødfødsel trenger god og gjentagende informasjon fra de kommer inn på sykehuset. Det er viktig at jordmor er til stede og er støttende under fødselen. Omsorgen som gis må være individuelt tilpasset. Empati og respekt er elementer som fremmer opplevelsen av ivaretagelse. Jordmor må veilede kvinnen i å skape evigvarende minner med babyen etter fødsel
Women's Experience of In-Vitro Fertilization Treatment: A qualitative study
Get PDFABSTRACT
Background: Infertility, affecting an estimated 17.5% of adults worldwide according to a World Health Organisation report [1], is a health concern that can impact individuals and couples. In-vitro fertilization is a method of assisted reproduction used to address infertility and involves several intricate steps designed to aid conception. The need for in-vitro fertilization can arise from a variety of underlying causes, yet the process itself is often physically and emotionally demanding, especially for women, who may face unique challenges due to the treatment’s intensity and its potential impact on mental and emotional well-being.
Purpose: To explore women’s experiences with in-vitro fertilization to gain deeper insight into how infertility treatment through in-vitro fertilization affects women during the treatment period.
Theoretical perspective: Empowerment and salutogenesis
Methods: The study employs a qualitative approach with individual semi-structured interviews for data collection, analysed using Braun & Clarke’s six-step thematic analysis guide.
Results: Three themes were identified related to women's experiences with in vitro fertilization due to infertility. These themes are titled "the waiting game," "support system and communication," and "balancing emotions, pain, and reality."
Conclusion: The experiences of women undergoing in-vitro fertilization treatment are complex and multi-faceted. Including counselling or support groups in the treatment regimen could help alleviate some of the burden experienced and improve women’s psychological well-being.
Keywords: IVF treatment, women, psychological support, emotional stress, quality of car
Sosial støtte i selvhjelpsgrupper. En tverrsnittstudie
Get PDFMaster i empowerment og helsefremmende arbeidBakgrunn: Helsedirektoratet har gjennom «Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018» en visjon om at alle i samfunnet skal vite hva selvorganisert selvhjelp er. Selvhjelpsgrupper skal gjøres mer kjent og tilgjengelig som et helsefremmende tiltak som kan skape et grunnlag for mestring og bedre livskvalitet innen både rusomsorg og psykisk helse. Selvhjelpsgrupper kan fungere som et supplement til profesjonell hjelp og kan avlaste det offentlige helseapparatet gjennom at likepersoner hjelper hverandre. Selvhjelpsgrupper er likepersonstyrt, gratis og er ikke forbundet med ventelister. Forskning har vist at vi trenger mer kunnskap om gruppenes effekt og virkningsmekanismer, samt at helsepersonell på alle nivåer trenger mer kunnskap om selvhjelpsgrupper, slik at de kan informere om tilbudet.
Hensikt: Hensikten med denne undersøkelsen er å bidra til å øke kunnskapen og forståelsen om hvordan deltakerne i selvhjelpsgrupper kan oppleve sosial støtte.
Metode: Kvantitativ metode i form av en tverrsnittsundersøkelse. Deskriptiv statistikk og korrelasjon ble gjennomført i SPSS.
Resultater: Totalt var det 120 respondenter fra hovedsakelig rusrelaterte grupper (n=80) og grupper innenfor psykisk helse. Humor, gjensidig deling av erfaring, støtte og kunnskap og sosial kontakt utenom møtene forekom mye i gruppene. Overvekten av respondentene angav at selvhjelpsgruppen hadde vært viktig for deres bedringsprosess, og at de total sett var fornøyde med gruppene.
Konklusjon: Denne studien synliggjør forekomsten og frekvensen av sosial kontakt mellom deltakere i selvhjelpsgrupper. Humor benyttes i stor grad kommunikasjonen. Selvhjelpsgrupper kan bidra til bedringsprosesser og opplevelsen av sosial støtte gjennom å treffe andre med felles problem, dele erfaringer og følelser, og sosial kontakt utenom møtene.publishedVersio
Pasientens perspektiv på mestring relatert til å leve med kronisk obstruktiv lungesykdom
Get PDFMaster i empowerment og helsefremmende arbeidBakgrunn: Tema i studien er kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og pasientens
perspektiv på mestring. KOLS en folkehelseutfordring nasjonalt og globalt. Mer enn 200.000
nordmenn er rammet av KOLS. I Nasjonal helse- og sykehusplan (2015) er et av hovedmålene
å styrke pasientens rolle i helsevesenet, og pasientperspektivet vektlegges. Dette er i tråd med
prinsippene i empowerment, der maktomfordeling, medvirkning og anerkjennelse av pasienten
som ekspert på seg selv står sentralt.
Hensikt: Formålet med studien var å innhente pasienterfaringer for å belyse pasientenes
perspektiv og forståelse av begrepet mestring. I refleksjonsoppgaven var formålet å belyse
forforståelsens betydning i eget prosjekt. Hensikten var å fremskaffe kunnskap om mestring fra
pasientens perspektiv. Teoretisk forankring: I studien dannet Lazarus og Folkmans mestringsteori og teori om
empowerment det teoretiske grunnlaget. I refleksjonsoppgaven dannet teori om hermeneutikk
og forforståelse et viktig grunnlag for drøfting av forforståelsens betydning i masterprosjektets
ulike faser.
Metode: Studien har et eksplorativt og deskriptivt design med hermeneutisk fenomenologisk
tilnærming. Kvalitativ tilnærming med individuelle semistrukturerte intervju ble benyttet for
datainnsamling. I refleksjonsoppgaven drøftes forforståelsens betydning gjennom hele
forskningsprosessen. Refleksjonsoppgaven er en litteraturstudie. Funn: Funnene peker på at deltakernes forståelse av begrepet mestring i stor grad var knyttet
til det å kunne være aktiv, det å ha en følelse av å lykkes og det å sette seg mål som var realistisk
å oppnå. Masterstudents forforståelse har hatt stor betydning i arbeidet med prosjektet.
Konklusjon: Funnene viste at deltakerne har en opplevelse av hva mestring er for dem.
Funnene samsvarer med eksisterende teori om mestring. Forforståelsen var av stor betydning i
arbeidet med studien og har trolig vært en styrke. Likevel er det mulig at forforståelsen i noen
grad har ført til forhastede slutninger.publishedVersio
Det viktige møtet med jordmor: Kvinners opplevelse av en dødfødsel.
Get PDFMaster i jordmorfagHensikt: Å få økt kunnskapen om kvinners opplevelse av møte med jordmor ved en dødfødsel og hvordan de føler seg ivaretatt av jordmor når de er på sykehuset.
Problemstilling: Hvordan opplever kvinner møte med jordmor ved dødfødsel og hvilken omsorg har de behov for?
Metode: Systematisk litteraturstudie med tematisk analyse. Litteratursøk ble utført i 4 databser, Cinahl, Ovid Medline, PsycInfo og Maternity and Infate Care. Ved bruk av sjekkliste fra Kunnskapssenteret ble 11 artikler inkludert.
Resultat: Funn av tre overordnede temaer: ”Å få beskjed om at babyen er død”, ”Å gå gjennom en dødfødsel” og ”Å skape minner etter en dødfødsel”.
Konklusjon: Kvinner som går igjennom en dødfødsel trenger god og gjentagende informasjon fra de kommer inn på sykehuset. Det er viktig at jordmor er til stede og er støttende under fødselen. Omsorgen som gis må være individuelt tilpasset. Empati og respekt er elementer som fremmer opplevelsen av ivaretagelse. Jordmor må veilede kvinnen i å skape evigvarende minner med babyen etter fødsel.Aim: To increase knowledge about women's experience of the meeting with midwives at a stillbirth and how they feel cared for by midwives during their time at the hospital.
Thesis question: How do women experience the meeting with midwives at a stillbirth and what kind of care do they need?
Method: Systematic literature study with thematic analysis. Literature searches were performed in 4 databases, Cinahl, Ovid Medline, PsycInfo and Maternity and Infante Care. By using a checklist from the kunnskapssenteret, 11 articles were included.
Results: Discoveries of three overarching themes: "To be notified that the baby is dead", "To go through a stillbirth" and "To create memories after a stillbirth".
Conclusion: Women who are going through a stillbirth need good and recurring information from when they enter the hospital. It is important that midwives are present and supporting during birth. The care given must be individually adapted. Empathy and respect are elements that promote the experience of caring. The midwife must guide the women in creating lasting memories with the baby after birth.publishedVersio
Sykepleieres erfaringer med overgangen til voksenavdeling for ungdom med medfødt hjertefeil : en kvalitativ studie
No full textBakgrunn: I dag overlever de fleste pasienter med medfødt hjertefeil og når voksen alder. Imidlertid viser flere studier at mange av pasientene opplever at overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling er utfordrende. Overgangen beskrives som tilfeldig, lite planlagt og vanskelig for pasienter med medfødt hjertefeil. Sykepleierne har en viktig rolle i overgangsprosessen, men det finnes få studier som har undersøkt hvordan sykepleiere på voksenavdeling erfarer overgangen, og hva de vektlegger som viktig.
Hensikt: Å utforske sykepleieres erfaringer med overgangen til voksenavdeling for pasienter med medfødt hjertefeil.
Metode: Kvalitativ tilnærming. Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med ti sykepleiere med erfaring med pasienter med medfødt hjertefeil fra et universitetssykehus mellom oktober 2022 og januar 2023. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse av Braun og Clarke.
Resultat: Studien viser hvordan samarbeid og kommunikasjon mellom sykepleierne knyttet til overgangsprosessen preges av tilfeldigheter og uforutsigbarhet, og at sykepleierne ønsker mer ansvar og kunnskap rundt overgangsprosessen. Tre hovedtemaer ble definert: i) for tilfeldig samarbeid og informasjonsflyt ii) for lite fokus på voksenavdelingen sitt ansvar og kompetanse og iii) for sjelden forventningsavklaring i overgangsprosessen og behovstilpasset sykepleie etter overgang. Sykepleierne etterlyser også et større fokus på egne og pasientens forventninger, samt muligheten til å tilpasse sykepleien til hver enkelt pasient og deres behov.
Konklusjon: Studien viser at sykepleiere på voksenavdeling etterspør økt samarbeid og kompetanse for å kunne legge til rette for at ungdom med medfødt hjertefeil skal oppleve trygghet, mestring og empowerment i overgangsprosessen.
Til tross for at det finnes internasjonale studier som belyser at overgangsprosesser kan oppleves utfordrende, behøves det studier knyttet til norsk kontekst som belyser overganger som et tema sett fra pasient, pårørende og helsepersonells perspektiver
Suksessfaktorer for fullføring av helsefaglig yrkesutdanning.
No full textBakgrunn: Voksne minoritetsspråklige har lavest gjennomføring av videregående opplæring. For at flere voksne minoritetsspråklige skal lykkes med sin opplæring, må en ha kunnskap om hvilke faktorer bidrar til fullføring av opplæringen, og utfordringer de møter.
Problemstilling: «Hvilke suksessfaktorer erfarer voksne minoritetsspråklige bidrar til fullføring i helsefaglig yrkesutdanning, og hvilke utfordringer møter de»?
Hensikt og formål: Målsetning er å fremskaffe kunnskap om hvilke suksessfaktorer bidrar til at voksne minoritetsspråklige fullfører sin helsefaglige yrkesopplæring, og utfordringer de møter.
Teoretisk perspektiv: Studien er forankret i teori om empowerment og helsefremmende arbeid, Bourdieus og Antonovskys teori, samt indre motivasjon, mestring og mestringstro.
Metode: Studiet er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervjuer. Malterud sin analysemodell er benyttet.
Resultat: 1) Å kunne skrive, lese og kommunisere på norsk. 2) Indre motivasjon, egen innsats, mestring og mestringstro. 3) Tidligere skolegang og tilpasset individuell undervisning og veiledning. 4) Å få konkrete tilbakemeldinger, tett oppfølging fra kontaktlærer og egenskapene hos kontaktlæreren. 5) Tilrettelegging og oppfølging fra lederne og familiestøtte. Disse faktorer synes å være avgjørende for fullføring av yrkesutdanningen. 6) Språk, å studere i voksen alder og tilegne seg pensum på så kort tid, ble beskrevet som utfordringer deltakerne møtte i opplæringen.
Konklusjon: Hovedfunnene viser at det er behov for norsk opplæring som er kontekstualisert. Opplæringen bør forankres i ledelsen på de ulike arbeidsplassene. Det bør også legges opp til fleksible opplæringsmetoder og tilpasset opplæring i form av individuell undervisning og veiledning. Det kan synes som om økonomisk kompensasjon i form av lønn under utdanning er viktig for å gjennomføre opplæringen
Suksessfaktorer for fullføring av helsefaglig yrkesutdanning.
Get PDFMaster i empowerment og helsefremmende arbeidBakgrunn: Voksne minoritetsspråklige har lavest gjennomføring av videregående opplæring. For at flere voksne minoritetsspråklige skal lykkes med sin opplæring, må en ha kunnskap om hvilke faktorer bidrar til fullføring av opplæringen, og utfordringer de møter.
Problemstilling: «Hvilke suksessfaktorer erfarer voksne minoritetsspråklige bidrar til fullføring i helsefaglig yrkesutdanning, og hvilke utfordringer møter de»?
Hensikt og formål: Målsetning er å fremskaffe kunnskap om hvilke suksessfaktorer bidrar til at voksne minoritetsspråklige fullfører sin helsefaglige yrkesopplæring, og utfordringer de møter.
Teoretisk perspektiv: Studien er forankret i teori om empowerment og helsefremmende arbeid, Bourdieus og Antonovskys teori, samt indre motivasjon, mestring og mestringstro.
Metode: Studiet er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervjuer. Malterud sin analysemodell er benyttet.
Resultat: 1) Å kunne skrive, lese og kommunisere på norsk. 2) Indre motivasjon, egen innsats, mestring og mestringstro. 3) Tidligere skolegang og tilpasset individuell undervisning og veiledning. 4) Å få konkrete tilbakemeldinger, tett oppfølging fra kontaktlærer og egenskapene hos kontaktlæreren. 5) Tilrettelegging og oppfølging fra lederne og familiestøtte. Disse faktorer synes å være avgjørende for fullføring av yrkesutdanningen. 6) Språk, å studere i voksen alder og tilegne seg pensum på så kort tid, ble beskrevet som utfordringer deltakerne møtte i opplæringen.
Konklusjon: Hovedfunnene viser at det er behov for norsk opplæring som er kontekstualisert. Opplæringen bør forankres i ledelsen på de ulike arbeidsplassene. Det bør også legges opp til fleksible opplæringsmetoder og tilpasset opplæring i form av individuell undervisning og veiledning. Det kan synes som om økonomisk kompensasjon i form av lønn under utdanning er viktig for å gjennomføre opplæringen.publishedVersio
- …
