106 research outputs found
Organiseringen av fødetilbudet i Helgelandssykehuset HF - en modellbasert kostnad-minimumanalyse
No full textBakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementets (HODs) plan for fødselsomsorgen i Norge stiller strenge kvalitetskrav til fødetilbudet. Disse tar utgangspunkt i et differensiert tilbud organisert i tre nivåer: Kvinneklinikker, fødeavdelinger og jordmorstyrte fødestuer. Med strengere seleksjonskriterier blir det stadig færre fødsler ved de jordmorstyrte enhetene. Dette kan utfordre kostnadseffektiviteten ved de mindre enhetene.
Materiale og metode: I denne studien er det gjort en kostnad-minimumanalyse av konsekvenser ved nedlegging av fødestuene på Helgeland. Pasientmaterialet er basert på de fødende på Helgeland i perioden 2010-2012. Data er innhentet fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og helseforetaket Helgelandssykehuset (HSYK HF).
Resultat: I studien er det påvist at en endring i fødselsstrukturen på Helgeland fra fire fødeenheter til to fødeavdelinger kan gi en årlig netto besparelse på 5,6 millioner kroner. Fødende ved fødestuene på Helgeland vil få en økt reisetid på om lag 90 minutter. Totalt for alle fødende på Helgeland vil økningen i reisetid bli 11 minutter. Dataene for kvalitet i fødselsomsorgen i HSYK er gode, og vi antar disse vil forbli uendrede ved en strukturendring.
Konklusjon: En nedleggelse av fødestuene på Helgeland gir en betydelig økonomisk besparelse, og en akseptabel økning i reisetid
Feature Story: University of Regina kinesiology student named 2018 Regina Young Humanitarian of the Year
No full textThe Canadian Red Cross honours deserving individuals by recognizing the contributions of local Saskatchewan humanitarians at its Power of Humanity Awards Gala held annually in Regina. This year, University of Regina student Alix Norum is recipient of the prestigious 2018 Regina Young Humanitarian of the Year award, to be presented as part of the Awards Gala on Jan. 11, 2019.Staffn
Keisersnitt i Helse Nord i perioden 2013-2015 - En analyse av variasjonen i keisersnittfrekvens innen Helse Nord i perioden 2013 – 2015 med et spesielt fokus på fødeavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad
No full textBakgrunn Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en forekomst av keisersnitt mellom 5-15 %. Globalt er det store variasjoner og andelen er økende. Innad i Helse Nord er det stor variasjon i keisersnittfrekvens og alle fødeavdelingene ligger over den anbefalte grensen.
Hensikt
Målet med studien var å undersøke variasjonen i keisersnittfrekvens i Helse Nord med ekstra fokus på Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) i perioden 2013 – 2015, etter at regionen innførte de nye seleksjonskriteriene (2012).
Materiale og metode
Metoden er retrospektiv studie som analyserer forekomst av keisersnitt. Aggregerte data fra medisinsk fødselsregister (MFR) brukes og inkluderer 14 743 fødsler. Individdata data fra 1 065 kvinner som fødte ved UNN Harstad er beskrevet. Tall fra MFR er analysert med Pearson Chi-Square Test og relativ risiko. Materialet fra UNN Harstad er analysert i SPSS®
Resultater
I Helse Nord varierte keisersnittfrekvens fra 15,4 % - 21,5 %, hvor fødeavdelinger i Nordland har signifikant lavere forekomst enn Troms og Finnmark. Kvinner bosatt i opptaksområdet til Nordlandssykehuset (NLSH) Bodø har lavest sannsynlighet for å føde med keisersnitt. UNN Harstad lå høyest i frekvens og vi fant at risikoen for keisersnitt økte signifikant med økende alder og kroppsmasseindeks (KMI). Førstegangsfødende som starter fødselen med induksjon og fødende med tidligere keisersnitt har høyere keisersnittfrekvens enn andre grupper gravide. Relative indikasjoner for keisersnitt, som langsom framgang, er ofte brukt.
Konklusjon
Fødeavdelinger med samme seleksjonskriterier har signifikante forskjeller i keisersnittfrekvens. Vesentlige forskjeller i pasientkarakteristika kan antagelig ikke forklare ulikhetene, men kulturforskjeller og ulik håndtering av relative indikasjoner for keisersnitt kan være medvirkende faktorer. God ivaretagelse av førstegangsfødende, endret håndtering av langsom framgang, samt tiltak for å redusere forekomst av gjentatt keisersnitt bør vurderes.
Relevans
Studien gir et bilde av keisersnittfrekvensen i Helse Nord og er nyttig informasjon for ledere og andre interesserte i regionen. Den økende frekvensen keisersnitt er bekymringsfull og informasjon om hvilke kvinner som har størst risiko for å ende fødselen med keisersnitt er relevant for fødselshjelpere og kvinnene selv
Cesarean section in Northern Norway health region in the period 2013 – 3015 - An analysis of the variation in caesarean section rate in Northern Norway in 2013-2015 and further subanalyses focusing on the maternity unit at the University hospital of North-Norway Harstad
No full textBakgrunn Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en forekomst av keisersnitt mellom 5-15 %. Globalt er det store variasjoner og andelen er økende. Innad i Helse Nord er det stor variasjon i keisersnittfrekvens og alle fødeavdelingene ligger over den anbefalte grensen.
Hensikt
Målet med studien var å undersøke variasjonen i keisersnittfrekvens i Helse Nord med ekstra fokus på Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) i perioden 2013 – 2015, etter at regionen innførte de nye seleksjonskriteriene (2012).
Materiale og metode
Metoden er retrospektiv studie som analyserer forekomst av keisersnitt. Aggregerte data fra medisinsk fødselsregister (MFR) brukes og inkluderer 14 743 fødsler. Individdata data fra 1 065 kvinner som fødte ved UNN Harstad er beskrevet. Tall fra MFR er analysert med Pearson Chi-Square Test og relativ risiko. Materialet fra UNN Harstad er analysert i SPSS®
Resultater
I Helse Nord varierte keisersnittfrekvens fra 15,4 % - 21,5 %, hvor fødeavdelinger i Nordland har signifikant lavere forekomst enn Troms og Finnmark. Kvinner bosatt i opptaksområdet til Nordlandssykehuset (NLSH) Bodø har lavest sannsynlighet for å føde med keisersnitt. UNN Harstad lå høyest i frekvens og vi fant at risikoen for keisersnitt økte signifikant med økende alder og kroppsmasseindeks (KMI). Førstegangsfødende som starter fødselen med induksjon og fødende med tidligere keisersnitt har høyere keisersnittfrekvens enn andre grupper gravide. Relative indikasjoner for keisersnitt, som langsom framgang, er ofte brukt.
Konklusjon
Fødeavdelinger med samme seleksjonskriterier har signifikante forskjeller i keisersnittfrekvens. Vesentlige forskjeller i pasientkarakteristika kan antagelig ikke forklare ulikhetene, men kulturforskjeller og ulik håndtering av relative indikasjoner for keisersnitt kan være medvirkende faktorer. God ivaretagelse av førstegangsfødende, endret håndtering av langsom framgang, samt tiltak for å redusere forekomst av gjentatt keisersnitt bør vurderes.
Relevans
Studien gir et bilde av keisersnittfrekvensen i Helse Nord og er nyttig informasjon for ledere og andre interesserte i regionen. Den økende frekvensen keisersnitt er bekymringsfull og informasjon om hvilke kvinner som har størst risiko for å ende fødselen med keisersnitt er relevant for fødselshjelpere og kvinnene selv.Background
The World Health Organization (WHO) recommends a rate of caesarean sections (CS) between 5 -15%. Globally there are large variations and the proportion of CS is increasing. In Northern Norway there are significant variations in CS rate and all birth places are above the recommended limit.
Purpose
The purpose is to describe the variation in CS frequency within the Northern Norwegian health region and explore factors associated with CS at the University Hospital of North Norway (UNN) Harstad (2013 – 2015). The study focuses on the period after the region had introduced the new selection criteria (2012).
Material and method
Retrospective study that looks at the use of CS. Aggregated data from the medical birth register (MFR) is used and 14 743 births are registered. Individual data from 1 065 females giving birth at the UNN Harstad is then studied. Data from MFR is analyzed with Pearson Chi-Square Test and relative risk. The material from UNN Harstad is analyzed in SPSS®
Results
There is a variation in the CS frequency between delivery units, and the units in Nordland County have a significantly lower CS frequency. Women living in the admission area of Bodø hospital have the lowest risk of CS. At UNN Harstad the caesarean frequency was 21. 5 %. Age and body mass index (BMI) was associated with higher odds for CS. First time mothers with induced labour and woman with previous CS were more likely to have CS. Relative indications for CS, such as prolonged labour, were often used.
Conclusion
Maternity units with the same selection criteria have significant differences in CS frequency. Differences in patient characteristics can hardly explain fully these variations. Cultural differences and different handling of relative CS indications may be contributing factors. Improved care of nulliparous, procedures for slow progress during labor and effort to reduce CS in the prior CS group may be beneficial and should be focused on.
Relevance
The study provides a picture of frequency CS in in Northern Norway and is useful information for leaders and other interested. The increasing rate of caesarean section is worrying and information about which women that is at the greatest risk of ending birth with caesarean section is relevant to obstetricians.Denne masteroppgaven vil bli tilgjengelig 30.05.202
Evaluation of Norwegian cancer hospitals' Web sites and explorative survey among cancer patients on their use of the Internet
No full textReviewer: Hogarth, MReviewer: Dyer, KReviewer: Eysenbach, G[This item is a preserved copy and is not necessarily the most recent version. To view the current item, visit http://www.jmir.org/2001/4/e30/ ]
Background:
Hospital homepages should provide comprehensive information on the hospital's services, such as departments and treatments available, prices, waiting time, leisure facilities, and other information important for patients and their relatives. Norway, with its population of approximately 4.3 million, ranks among the top countries globally for its ability to absorb and use technology. It is unclear to what degree Norwegian hospitals and patients use the Internet for information about health services.
Objectives:
This study was undertaken to evaluate the quality of the biggest Norwegian cancer hospitals' Web sites and to gather some preliminary data on patients' use of the Internet.
Methods:
In January 2001, we analyzed Web sites of 5 of the 7 biggest Norwegian hospitals treating cancer patients using a scoring system. The scoring instrument was based on recommendations developed by the Norwegian Central Information Service for Web sites and reflects the scope and depth of service information offered on hospital Web pages. In addition, 31 cancer patients visiting one hospital-based medical oncologist were surveyed about their use of the Internet.
Results:
Of the 7 hospitals, 5 had a Web site. The Web sites differed markedly in quality. Types of information included - and number of Web sites that included each type of information - were, for example: search option, 1; interpreter service, 2; date of last update, 2; postal address, phone number, and e-mail service, 3; information in English, 2. None of the Web sites included information on waiting time or prices. Of the 31 patients surveyed, 12 had personal experience using the Internet and 4 had searched for medical information. The Internet users were significantly younger (mean age 47.8 years, range 28.4-66.8 years) than the nonusers (mean age 61.8 years, range 33.1-90.0 years) ( P= 0.007).
Conclusions:
The hospitals' Web sites offer cancer patients and relatives useful information, but the Web sites were not impressive
Ting JY: Letter to the Editors: The potential role of prehospital thrombolysis and time-critical stroke transfers in the northern Norway aeromedical retrieval system
No full textCardiovascular disease (CVD) in the Norwegian Arctic. Air ambulance operations 1999-2009 and future challenges in the region
No full textBackground. Air ambulance operations in the Arctic have to deal with remote locations,
long distances, rough weather conditions, seasonable darkness, and almost no alternative
for landing. Despite these challenges, people expect high quality, specialist health care.
Objective. This study aimed to analyse air ambulance operations due to cardiovascular disease
(CVD) in the Arctic and employ the result as an instrument for future suggestions. Melting ice
in the Arctic Sea opens new prospects for shipping, adventures, and oil/gas industry.
Material and methods. In February 2010 all air ambulance operations performed in
the Arctic during the period 1999 to 2009 were analysed. The population of this study covered
patients with CVD. The state of emergency, state of seriousness (the National Advisory Committee
on Aeronautics (NACA) scale was used), flight time, destination, and flying time were the
main outcome measures. A total of 45 patients (myocardial infarction 31, angina pectoris 11,
and heart failure 4 patients) were identified. There were 39 Norwegians and 6 people of other
nationalities. The mean age was 57 years (range 43-83 years)
Results. Thirteen cardiac incidents occurred in June and July. Most cases (26 patients)
were considered urgent or emergent, and the mean NACA score was 4 (range 3-6). The
adjusted female/male ratio was 0.222, and the median flying time (one way) was 3 h 25 min
(range 1 h-6 h 40 min). Four flights were delayed, and one fifth of patients were transported
during the night (midnight to 8.00 AM).
Conclusions. Air ambulance operations in the Arctic experience significant challenges. In
the near future more shipping and polar adventure operations together with new oil and gas
installations will increase the demand for health care support. Telemedical installations onboard
vessels and rigs will be important for remote consultation and treatment
Pembrolizumab and other immunotherapies in patients with extensive-stage small-cell lung cancer—are we entering a new era?
No full text- …
