1,720,956 research outputs found
State Ownership and Climate Change: Can State Ownership of the Economy Reduce Greenhouse Gas Emissions? A Quantitative Study
Get PDFMasteroppgaven er en kvantitativ analyse som undersøker om staten eller markedet er
best egnet til å forebygge klimaendringer. Det har i det siste foregått en debatt om
hvorvidt staten eller markedet kan håndtere miljøsaker best, slik som klimaendringer. En
annen måte å se debatten på er at den handler om hvilken av sidene som har de mest
alvorlige feilene; er det markedssvikt eller statssvikt som er det mest alvorlige
problemet? Mye av den tidligere forskningen på statlig eierskap av økonomien og klima
er fokusert på Kina og på et bedriftsnivå. Denne masteroppgaven er det første
kvantitative studiet som undersøker disse spørsmålene på en global skala og med et
fokus på det statelige nivået. Den statlige eierskapsvariabelen blir også testet i
samspillsledd sammen med indikatorer på gode institusjoner og på demokrati.
Oppgaven tar i bruk time-Series Cross-Sectional (TSCS) metode og random effects for å
undersøke effekten av statlig eierskap av økonomien på drivhusgasser og relaterte
indikatorer. Statlig eierskap blir målt på en original måte ved hjelp av statlig eierskap av
økonomivariabelen fra V-Dem datasettet, 164 land er med i analysen. De avhengige
variablene er karbondioksidutslipp per bruttonasjonalt produkt som blir produsert, CO2
per innbygger, klimagasser per innbygger, fornybar energi som en prosent av den totale
energibruken og eco-innovasjon. Økologisk fotavtrykk blir brukt som et alternativt mål
og for å forsikre om robusthet. Utslippsmålene er relevante ettersom de måler direkte
hvor mye utslipp hvert enkelt land bidrar til klimaendringer. CO2 blir målt både per
bruttonasjonalt produkt produsert og per innbygger, dette blir gjort for å fange opp både
svak og sterk bærekraft. Fornybar energi som en prosent av den totale energibruken og
eco-innovasjon er inkludert for å fange opp noen av mekanismene som kan redusere
klimagassutslipp.
Analysen i oppgaven fører til blandede resultater. En viss grad av statlig eierskap i viktige
sektorer bidrar til en reduksjon i både CO2utslipp per bruttonasjonalt produkt som blir
produsert og CO2 per innbygger. Mer statlig eierskap øker også mengden eco-innovasjon
mens det har en negativ effekt på alle de andre avhengige variablene. Når samspillet
mellom statlig eierskap av økonomien og gode institusjoner eller demokrati blir tatt med i
modellen fører det til at begge samspillene øker begge former for CO2 utslipp. Samtidig
fører samspillene til en reduksjon i generelle klimagassutslipp per innbygger i
utviklingsland. Det samme samspillet fører til en økning i generelle klimagassutslipp i
vestlige industrialiserte demokratier. Statlig eierskap i samspill med gode institusjoner og
demokrati har blandede resultater for eco-innovasjon, mens det reduserer fornybar
energi som en prosent av den totale energibruken.This thesis is a quantitative analysis of whether the state or the market is best suited to
deal with climate change. The state versus market debate is relevant as there have
recently been debates over which is best to deal with environmental issues such as
climate change or over which side has the most severe problems; are market failures or
state failures most severe? This thesis is the first quantitative study investigating state
ownership and climate performance on a global scale on a state level, as most previous
research focuses on China and the firm level. State ownership will also be conditioned by
good institutions and electoral democracy
The thesis uses time-series cross-sectional (TSCS) methods and random effects to
research the impact of state ownership on greenhouse gas (GHG) and related indicators.
164 countries are included. The state versus market division is represented by a novel
variable from the V-Dem dataset measuring the degree of state ownership of the
economy. The dependent variables include CO2 per GDP produced, CO2 per capita, GHG
per capita, renewable energy consumption as a percentage of total energy consumption,
and eco-innovation. Ecological footprints are also used as an alternative independent
variable and as a robustness check. The emissions measurements are relevant to capture
the amount of GHG emissions of each country which are direct measures of how much
they contribute to climate change. CO2 is measured both per GDP produced and per
capita to capture both the weak and the strong sustainability. Renewable energy
consumption as a percentage of total energy consumption and eco-innovation are
included to shed light on some of the underlying mechanisms that might reduce GHG
emissions.
The findings of the thesis are mixed. Some state ownership of important sectors reduces
CO2 per GDP produced and CO2 per capita. More state ownership only increases general
GHG emissions per capita. More state ownership also increases eco-innovation and
reduces renewable energy consumption. Introducing the interactive effect of good
institutions and democracy on state ownership of the economy variable makes the
interactive effect increase both measures of CO2 emission. However, the interactive
effects of good institutions and democracy do decrease general GHG emissions per capita
in developing countries. Meanwhile, the interactive effects still increase GHG emissions in
western industrial democracies. The conditional effects of good institutions and electoral
democracy on state ownership lead to mixed results for eco-innovation while reducing
renewable energy consumption
State Ownership and Climate Change: Can State Ownership of the Economy Reduce Greenhouse Gas Emissions? A Quantitative Study
No full textMasteroppgaven er en kvantitativ analyse som undersøker om staten eller markedet er
best egnet til å forebygge klimaendringer. Det har i det siste foregått en debatt om
hvorvidt staten eller markedet kan håndtere miljøsaker best, slik som klimaendringer. En
annen måte å se debatten på er at den handler om hvilken av sidene som har de mest
alvorlige feilene; er det markedssvikt eller statssvikt som er det mest alvorlige
problemet? Mye av den tidligere forskningen på statlig eierskap av økonomien og klima
er fokusert på Kina og på et bedriftsnivå. Denne masteroppgaven er det første
kvantitative studiet som undersøker disse spørsmålene på en global skala og med et
fokus på det statelige nivået. Den statlige eierskapsvariabelen blir også testet i
samspillsledd sammen med indikatorer på gode institusjoner og på demokrati.
Oppgaven tar i bruk time-Series Cross-Sectional (TSCS) metode og random effects for å
undersøke effekten av statlig eierskap av økonomien på drivhusgasser og relaterte
indikatorer. Statlig eierskap blir målt på en original måte ved hjelp av statlig eierskap av
økonomivariabelen fra V-Dem datasettet, 164 land er med i analysen. De avhengige
variablene er karbondioksidutslipp per bruttonasjonalt produkt som blir produsert, CO2
per innbygger, klimagasser per innbygger, fornybar energi som en prosent av den totale
energibruken og eco-innovasjon. Økologisk fotavtrykk blir brukt som et alternativt mål
og for å forsikre om robusthet. Utslippsmålene er relevante ettersom de måler direkte
hvor mye utslipp hvert enkelt land bidrar til klimaendringer. CO2 blir målt både per
bruttonasjonalt produkt produsert og per innbygger, dette blir gjort for å fange opp både
svak og sterk bærekraft. Fornybar energi som en prosent av den totale energibruken og
eco-innovasjon er inkludert for å fange opp noen av mekanismene som kan redusere
klimagassutslipp.
Analysen i oppgaven fører til blandede resultater. En viss grad av statlig eierskap i viktige
sektorer bidrar til en reduksjon i både CO2utslipp per bruttonasjonalt produkt som blir
produsert og CO2 per innbygger. Mer statlig eierskap øker også mengden eco-innovasjon
mens det har en negativ effekt på alle de andre avhengige variablene. Når samspillet
mellom statlig eierskap av økonomien og gode institusjoner eller demokrati blir tatt med i
modellen fører det til at begge samspillene øker begge former for CO2 utslipp. Samtidig
fører samspillene til en reduksjon i generelle klimagassutslipp per innbygger i
utviklingsland. Det samme samspillet fører til en økning i generelle klimagassutslipp i
vestlige industrialiserte demokratier. Statlig eierskap i samspill med gode institusjoner og
demokrati har blandede resultater for eco-innovasjon, mens det reduserer fornybar
energi som en prosent av den totale energibruken
Changing Relations? A Comparative Study of the European Union’s Relations with Tunisia and Libya
Get PDFOppgaven undersøker EU sine relasjoner til Tunisia og Libya i perioden 2014 til 2020. Det for å se om det har vært endringer i forholdet og hvordan EU sine relasjoner er forskjellige til de to landene. Oppgaven undersøker også om Ursula von der Leyen sin nye kommisjon har ført til endringer i EU sitt forhold til Libya og Tunisia. Forskningsmetodene som blir bruk for å analysere dette er komparative dokumentcasestudier. Metoden er blitt valgt for å få dyptgående kunnskap om enkelte saker, samtidig som metodene ikke krever altfor mye ressurser. Oppgaven kommer til tre hovedkonklusjoner. For det første at EU sitt forhold til Libya er basert på å skape sikkerhet, for eksempel grensekontroll og våpenembargo. Forholdet til Tunisia derimot er i større grad basert på normative områder. For det andre har den nye kommisjonen ikke enda skapt store endringer i forholdene til de to nabolandene. Det kan allikevel tenkes at det er mer sannsynlig at den nye kommisjonen får gjennomslag på sine ambisjoner om en grønn transformering og digitalisering i Tunisia, basert på det konstruktivistiske «modell student» konseptet. I Libya strever den nye kommisjonen allerede med sine geopolitiske ambisjoner ettersom andre land inkludert Russland og Tyrkia har begynt å ta ledelsen på bakken. EU sin nye Operasjon IRINI har også møtt på problemer. Til slutt finner oppgaven at å konseptualisere EU som et normativt imperium er nyttig for å forstå de forskjellige relasjonene EU har til Tunisia og Libya. Dette basert på en kombinasjon av realist og konstruktivistiske antagelser.The thesis explores the EU’s relations with Tunisia and Libya in the period of 2014 to 2020, to investigate if there has been a change in relations and how this relationship differs with the two countries. The thesis also investigates if Ursula von der Leyen’s new commission signals a change in these relations. The methods the thesis employs are comparative document case studies, which is chosen because these methods help produce deep knowledge of specific cases, while requiring less resources than other methods. The thesis has three main findings. Firstly, that the EU’s relations with Libya is mostly focused on security aspects, like border control and upholding arms embargoes. The EU’s relations with Tunisia, however, focuses more on normative issues. Secondly, that the new Commission has not yet changed much in the relations with the two neighbor countries. Nevertheless, the commissions new ambitions on green transitions and digital transformation might be more likely to succeed in Tunisia based on the constructivist “model student” concept. Further, in Libya the new Commission is already struggling with its geopolitical ambitions as other actors including Russia and Turkey has taken the lead on the ground in Libya, and the EU’s new Operation IRINI is already encountering difficulties. Lastly the thesis finds that the concept of the EU as a normative empire, can explain the EU’s relations with the two countries by combining realist and constructivist assumption and therefore explaining the differences in relations the EU has with Tunisia and Libya
Changing Relations? A Comparative Study of the European Union’s Relations with Tunisia and Libya
No full textOppgaven undersøker EU sine relasjoner til Tunisia og Libya i perioden 2014 til 2020. Det for å se om det har vært endringer i forholdet og hvordan EU sine relasjoner er forskjellige til de to landene. Oppgaven undersøker også om Ursula von der Leyen sin nye kommisjon har ført til endringer i EU sitt forhold til Libya og Tunisia. Forskningsmetodene som blir bruk for å analysere dette er komparative dokumentcasestudier. Metoden er blitt valgt for å få dyptgående kunnskap om enkelte saker, samtidig som metodene ikke krever altfor mye ressurser. Oppgaven kommer til tre hovedkonklusjoner. For det første at EU sitt forhold til Libya er basert på å skape sikkerhet, for eksempel grensekontroll og våpenembargo. Forholdet til Tunisia derimot er i større grad basert på normative områder. For det andre har den nye kommisjonen ikke enda skapt store endringer i forholdene til de to nabolandene. Det kan allikevel tenkes at det er mer sannsynlig at den nye kommisjonen får gjennomslag på sine ambisjoner om en grønn transformering og digitalisering i Tunisia, basert på det konstruktivistiske «modell student» konseptet. I Libya strever den nye kommisjonen allerede med sine geopolitiske ambisjoner ettersom andre land inkludert Russland og Tyrkia har begynt å ta ledelsen på bakken. EU sin nye Operasjon IRINI har også møtt på problemer. Til slutt finner oppgaven at å konseptualisere EU som et normativt imperium er nyttig for å forstå de forskjellige relasjonene EU har til Tunisia og Libya. Dette basert på en kombinasjon av realist og konstruktivistiske antagelser
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
