1,720,962 research outputs found
Snow cover fraction on land fromt MODIS at the three GEM sites
No full textSnow cover fraction on ground from MODIS.
Gaps due to cloud cover are filled using the last available observation. A description paper is in preparation.Please contact the author directly with any questions
COSMO SkyMed Ice Velocity, Upernavik 2014
No full textIce velocities derived from COSMO-SkyMed campaign over Upernavik in 201
Wind speed and direction at the summit of A. P. Olsen Ice Cap
No full textWind speed and direction has been measured at the summit of A. P. Olsen Ice Cap since 2009 - with a major datagap from 2019 to 2024 - at the climate station: ZAC_A.
Wind direction has here been corrected for climate mast rotation so that wind direction is given as degrees from geographical north
Glacier inventory Zackenberg
No full textGlacier outlines manually mapped from a Sentinel-2 image from August 8th, 2024. The dataset provides a glacier inventory from an area of interest near Zackenberg Research station
Synthetic Aperture Radar backscatter for automated delineation of the Disko Island glaciers
No full textBreer er sensitive indikatorer på klimaendringer og utgjør den største samling fer- skvann på Jorda. På grunn av isbreenes direkte respons til små forandringer i kli- masystemet har breene fått mye oppmerksomhet de siste årene. For å kunne varsle om farene for folk og infrastruktur som følge av bresmelting slik som flom og skred, er det viktig å kontinuerlig overvåke breenes utvikling. Dessuten kan mulighetene for klimatilpasning utforskes, spesielt når det gjelder å utnytte avrenningen fra breer i sammenheng med vannkraft eller drikkevann. Nå til dags blir breene overvåket mest in-situ eller ved hjelp av optiske multispektrale satellittbilder. In-situ observasjonene er dog ofte en logistisk utfordring og dyre. Kvaliteten av de optiske observasjonene er sterkt avhengig av været (spesielt skydekket), og siden optiske instrumenter er passive, er det ikke mulig å observere regionene i løpet av polarnatten.
Denne masteroppgaven kartlegger postensialet av bruk av syntetisk apertur-radar (SAR) bilder for formålet av breobservasjoner. I motsetning til optiske overvåkningsin- strumenter kan SAR brukes til å ta bilder selv der det ikke er sollys, for eksempel på natta eller i overskyede områder. Bildene brukt i denne oppgaven er Sentinel-1 satel- littbilder, og området som ble undersøkt er Disko Island i Grønland. Signalene mot- tatt fra overflatene av hele Disko Island ble analysert gjennom årstidene. Deretter ble to klassifiseringsalgoritmer, beslutningstre og k-means, testet til å automatisk gjen- kjenne isbre i bildene. Overflatetypene som viste lignende refleksjon som breene ble identifisert, og resultatene ble sammenliknet med multispektrale optiske bilder.
Det ble identifisert forskjellige grupper av refleksjonsamplituder som varierer gjennom årstidene for de forskjellige overflatene, som imidlertid ikke kunne tilordnes en spesiell overflatetype. Beslutningstre-metoden viste seg til å egne seg best til auto- matisk gjenkjenning av is. Bildene fra sommermånedene var enklest å håndtere for algoritmen siden smeltingen om våren og gjenfrysing av breoverflatene om høsten, samt snødekket om vinteren gjorde det mer vanskelig for algoritmen å skille breene fra de andre overflatene. Uansett ble SAR identifisert som en mulighet for år-til-år gjenkjenning og overvåkning av breoverflater
Synthetic Aperture Radar backscatter for automated delineation of the Disko Island glaciers
No full textBreer er sensitive indikatorer på klimaendringer og utgjør den største samling fer- skvann på Jorda. På grunn av isbreenes direkte respons til små forandringer i kli- masystemet har breene fått mye oppmerksomhet de siste årene. For å kunne varsle om farene for folk og infrastruktur som følge av bresmelting slik som flom og skred, er det viktig å kontinuerlig overvåke breenes utvikling. Dessuten kan mulighetene for klimatilpasning utforskes, spesielt når det gjelder å utnytte avrenningen fra breer i sammenheng med vannkraft eller drikkevann. Nå til dags blir breene overvåket mest in-situ eller ved hjelp av optiske multispektrale satellittbilder. In-situ observasjonene er dog ofte en logistisk utfordring og dyre. Kvaliteten av de optiske observasjonene er sterkt avhengig av været (spesielt skydekket), og siden optiske instrumenter er passive, er det ikke mulig å observere regionene i løpet av polarnatten.
Denne masteroppgaven kartlegger postensialet av bruk av syntetisk apertur-radar (SAR) bilder for formålet av breobservasjoner. I motsetning til optiske overvåkningsin- strumenter kan SAR brukes til å ta bilder selv der det ikke er sollys, for eksempel på natta eller i overskyede områder. Bildene brukt i denne oppgaven er Sentinel-1 satel- littbilder, og området som ble undersøkt er Disko Island i Grønland. Signalene mot- tatt fra overflatene av hele Disko Island ble analysert gjennom årstidene. Deretter ble to klassifiseringsalgoritmer, beslutningstre og k-means, testet til å automatisk gjen- kjenne isbre i bildene. Overflatetypene som viste lignende refleksjon som breene ble identifisert, og resultatene ble sammenliknet med multispektrale optiske bilder.
Det ble identifisert forskjellige grupper av refleksjonsamplituder som varierer gjennom årstidene for de forskjellige overflatene, som imidlertid ikke kunne tilordnes en spesiell overflatetype. Beslutningstre-metoden viste seg til å egne seg best til auto- matisk gjenkjenning av is. Bildene fra sommermånedene var enklest å håndtere for algoritmen siden smeltingen om våren og gjenfrysing av breoverflatene om høsten, samt snødekket om vinteren gjorde det mer vanskelig for algoritmen å skille breene fra de andre overflatene. Uansett ble SAR identifisert som en mulighet for år-til-år gjenkjenning og overvåkning av breoverflater.Glaciers are scientifically recognised as valuable indicators of the severity of regional climate change and have received considerable attention in recent years due to their high sensitivity to changes in the climate system and their status as the Earth’s largest freshwater reservoir. Monitoring the evolution of glaciers is important, both to warn of hazards resulting from glacier melt and their potentially significant impact on human infrastructure, and to inform adaptation measures for future human activities through integrated water management. However, in-situ glacier monitoring is costly and multi-spectral optical satellite imagery – the current baseline for remotely-sensed glacier delineation – is limited both by cloud cover and by illumination conditions, making it nearly impossible to monitor glaciers near the poles during the polar night.
This study assessed the potential of Synthetic Aperture Radar (SAR) imagery to detect glaciated areas independent of weather and illumination. The SAR imagery used in this study is C-band Sentinel-1 imagery and Disko Island was picked as the study region. The seasonal evolution of SAR backscatter for all of Disko Island was characterised. Two classification methods, one supervised (Decision Tree) and one unsupervised (k-means), were examined in the context of glacier detection. Different geology types interfering with the task of glacier detection were identified. Compar- isons were drawn to existing glacier databases and relevant products derived from multi-spectral optical imagery.
The analysis carried out in this study revealed that there are clearly distinguish- able groups of backscatter amplitudes, with variation through the seasons for differ- ent geology types. The backscatter groups were found to not necessarily be linked to a certain surface type in either season. Of the two classification methods presented, the supervised decision tree method was found to give the best results. Imagery from the summer month of June was found best suited for the task of glacier detection for both methods as the melt and snow season present a challenge to the examined meth- ods. Nevertheless, SAR imagery was found to provide an opportunity for automated year-over-year tracking of glacial ice extent
GPR derived snow depth over A. P. Olsen Ice Cap (2008-2024)
No full textThis dataset contains ground-penetrating radar (GPR)-derived end-of-winter snow depths over A.P. Olsen Ice Cap for the period 2008–2024. GPR data were collected using a MALÅ Geoscience ProEx unit with 500 MHz (2008–2011) or 800 MHz (2012–2024) shielded antennas. Data were processed using the ReflexW-2D software package.
Raw GPR data can be found in GPR_raw_2008_2024.zip. Processed GPR data, including ReflexW files, are available in GPR_processed_2008_2024.zip.
The yyyy_GPR_snowdepth.txt files contain the picked reflection of the last summer surface (using ReflexW), converted to snow depths for each survey year. The variables are:
ProfName: Profile Name
TraceNr: GPR trace number as recorded along the profile
lon: Longitude, degrees East (GPS coordinates recorded with handheld unit, interpolated)
lat: Latitude, degrees North (GPS coordinates recorded with handheld unit, interpolated)
Elev: Elevation, meters above sea level (GPS coordinates recorded with handheld unit, interpolated)
X: Easting, kilometers, EPSG:3413
Y: Northing, kilometers, EPSG:3413
dist: Profile distance, meters
twt: Two-way travel time to the picked reflector, nanoseconds
depth: Snow depth, meters
v_snow: Radar velocity used for time-to-depth conversion, m/ns
rho_snow: Snow density used to calculate radar velocity, kg/m3
Amp: Amplitude of the picked reflector
The yyyy_GPR_snowdepth_ds.txt files contain snow depth data downsampled to a 2 m interval for each survey year.
2008_2024_GPR_snowdepth_ds.txt contains all downsampled data from the years 2008–2024.
</p
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
