61 research outputs found
Recommended from our members
Software licensing, cloud computing agreements, open source, & Internet TOU.
No full textSoftware licensing, cloud computing agreements, open source, & Internet TOU provides practitioners with a comprehensive analysis of the concepts and methods of software licensing with an emphasis on the contract and intellectual-property interface of this process. Author Michael L. Rustad examines key clauses and negotiating points that both licensors and licensees confront in licensing software, as well as provides insight into the larger business implications of software-licensing strategies
Kunstnerisk vilje i spennet mellom resonans og dissonans
No full textDenne artikkelen handler om hvordan det å jobbe med danseimprovisasjon som scenekunst gjøres. Kunstnerisk vilje er et sentralt omdreiningspunkt for artikkelen. Med utgangspunkt i en forestilling fra 2009 undersøker jeg retrospektivt, selvkritisk og refleksivt kunstmateriale og erfaringer knyttet til ledelse og kunstneriske viljer uttrykt i danseimprovisasjon som scenekunst. Gjennom kritisk å undersøke det å forske på kunst med kunst bidrar artikkelen med kunnskap om danseimprovisasjon som scenekunstpraksis, hvor aktiv sammenhet og dialogiske ferdigheter står sentralt. Gjennom et Bakhtinsk polyfont perspektiv, og ved å “lytte til” resonans og dissonans, belyser artikkelen hvilke roller metoder og lederskap kan spille i scenekunstpraksiser, samt hvordan improvisasjon og improvisasjonsutøveren kan forstås. Artikkelen setter spørsmålstegn ved etablerte konvensjoner i dansekunstfeltet og synliggjør problematiske forhold ved dobbeltrollen som prosjektleder og utøver, en dobbeltrolle som er vanlig i norsk samtidsdans
Dans og kroppsøvingsfaget
No full textI denne artikkelen undersøkes forhold mellom faglærerutdanning, læreplan og kroppsøvingslæreres praksis, for dans som aktivitet i kroppsøvingsfaget. I Kunnskapsløftets læreplan for kroppsøving er dans et sentralt område, samtidig som nyere forskning viser at dans har en svak posisjon i læreres undervisningspraksis. Problemstilling er «Hvilke forhold er det mellom læreplan for kroppsøving i LK06, faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag, kroppsøvingslærerstudenters erfaringer, og kroppsøvingslæreres undervisningspraksis, for dans som aktivitet?» Bakhtin-begrepene ‘dialog’, ‘stemme’ og ‘ytring’, brukt som analytiske begrep, bidrar til å synliggjøre hvordan kroppsøvinsgpraksis, læreplan og faglærerutdanning må forstås som å utgjøre en kommunikasjonskjede hvor det er nødvendig med dialog som samspill, interaksjon og samhandling, mellom alle ledd for at intensjoner og formål med dans som del av kroppsøvingsfaget skal kunne realiseres.Artikkelen argumenterer for at læreplan i kroppsøving bør være tydeligere på hva dans i kroppsøving skal innebære både når det gjelder aktivitet og antall timer
Digitale ferdigheter i lærebøker; hvordan ivaretar lærebøker i videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?
No full textMaster i IKT-støttet læringFormålet med denne undersøkelsen var å finne ut om elever i videregående skole blir digitalt kompetente
hvis lærerne baserer undervisningen på læreboka. Med utgangspunkt i dette ble problemstillingen
"Hvordan ivaretar lærebøker for videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?".
Studien ble gjennomført som en kvalitativ undersøkelse i form av et dokumentstudium. Det ble samlet inn
data fra ulike lærebøker i tre fellesfag på VG1 for studieforberedende utdanningsprogram. For å få faglig
bredde ble det valgt ut et realfag, et samfunnsfag og et språkfag; naturfag, samfunnsfag og engelsk.
Datamaterialet ble så vurdert i forhold til beskrivelsen av digitale ferdigheter i Rammeverk for
grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017c), hvordan digitale ferdigheter er beskrevet i
fagenes læreplaner og annen litteratur som uttrykker forventninger til elevenes digitale kompetanse.
I mange tilfeller "dekker" lærebøkene de digitale forventningene i fagene, men enkelte bøker reflekterer
ikke det digitale fokuset i læreplanen. Studien avdekket også at det i stor grad er bare de lavere
ferdighetsnivåene i rammeverket som er representert i læreplaner og lærebøker. De undersøkte
læreplanene hadde på flere områder lagt de digitale forventingene på et lavt nivå, så årsaken til
manglende digitale ambisjoner i læreverkene plasseres hos norske utdanningsmyndigheter, mer enn hos
forlagene. Lærebøkene dekker i stor grad fagenes læreplaner, men legger i liten grad til rette for progresjon
mot de høyeste digitale ferdighetsnivåene i rammeverket.
På den andre siden presenterer flere av lærebøkene digitalt innhold som ikke er direkte relatert til
rammeverket. Dette kunne i flere tilfeller knyttes til digital literacy og kunnskaper om teknologi. At
lærebøkene tar med digitalt innhold som ikke samsvarer med rammeverket eller fagenes læreplaner, kan
tyde på at rammeverket er for snevert til å ta inn den digitale kompetansen som forventes i et samfunns- og
dannelsesperspektiv.publishedVersio
Digitale ferdigheter i lærebøker; hvordan ivaretar lærebøker i videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?
No full textFormålet med denne undersøkelsen var å finne ut om elever i videregående skole blir digitalt kompetente
hvis lærerne baserer undervisningen på læreboka. Med utgangspunkt i dette ble problemstillingen
"Hvordan ivaretar lærebøker for videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?".
Studien ble gjennomført som en kvalitativ undersøkelse i form av et dokumentstudium. Det ble samlet inn
data fra ulike lærebøker i tre fellesfag på VG1 for studieforberedende utdanningsprogram. For å få faglig
bredde ble det valgt ut et realfag, et samfunnsfag og et språkfag; naturfag, samfunnsfag og engelsk.
Datamaterialet ble så vurdert i forhold til beskrivelsen av digitale ferdigheter i Rammeverk for
grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017c), hvordan digitale ferdigheter er beskrevet i
fagenes læreplaner og annen litteratur som uttrykker forventninger til elevenes digitale kompetanse.
I mange tilfeller "dekker" lærebøkene de digitale forventningene i fagene, men enkelte bøker reflekterer
ikke det digitale fokuset i læreplanen. Studien avdekket også at det i stor grad er bare de lavere
ferdighetsnivåene i rammeverket som er representert i læreplaner og lærebøker. De undersøkte
læreplanene hadde på flere områder lagt de digitale forventingene på et lavt nivå, så årsaken til
manglende digitale ambisjoner i læreverkene plasseres hos norske utdanningsmyndigheter, mer enn hos
forlagene. Lærebøkene dekker i stor grad fagenes læreplaner, men legger i liten grad til rette for progresjon
mot de høyeste digitale ferdighetsnivåene i rammeverket.
På den andre siden presenterer flere av lærebøkene digitalt innhold som ikke er direkte relatert til
rammeverket. Dette kunne i flere tilfeller knyttes til digital literacy og kunnskaper om teknologi. At
lærebøkene tar med digitalt innhold som ikke samsvarer med rammeverket eller fagenes læreplaner, kan
tyde på at rammeverket er for snevert til å ta inn den digitale kompetansen som forventes i et samfunns- og
dannelsesperspektiv
Nordisk samtidspoesi: Hanne Bramness' forfatterskap
No full textHanne Bramness var festivalpoet under Nordisk Poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene i Hamar i 2019. Siden debuten med Korrespondanse i 1983 har hun med sine 16 diktber, hvorav fem for barn og unge, etablert seg som en av Norges mest betydelige poeter. Bramness er gjendiktet til flere andre sprÃ?Â¥k, bl.a. fransk og engelsk, og hun er og selv en sentral gjendikter, sÃ?¦rlig fra engelsksprÃ?Â¥klig poesi. Bramness var redakt for Stemmens kontinent (1997ââ?¬â??2007), en serie med gjendiktninger av kvinners poesi, og hun driver nÃ?Â¥ NordsjÃ?¸forlaget der gjendiktning av samtidslyrikk fra landene rundt NordsjÃ?¸en stÃ?Â¥r sentralt. Bramness har vunnet en rekke priser, bl.a. Doblougprisen, SprÃ?Â¥klig samlings litteraturpris og Diktertavla. For sitt arbeid med poesiformidling fikk hun Wergelands Ã?Â¥re i 2012.
Bramnessâ�� lyrikk er sv�¦rt formbevisst og historisk orientert, en ets poesi rettet b�¥de mot det som blikket �«avskjuler�» og det som ikke fremtrer for blikket. Diktene er sansen�¦re og synestetisk sanselige, og der uttrykksformen tidligere kunne v�¦re streng og eksplisitt spr�¥kkritisk, er hun i de senere diktb�¸kene �¥pnere i formen, mer fortellende og direkte leserhenvendt. I Nordisk samtidspoesi. Hanne Bramnessâ�� forfatterskap belyses hennes diktning s�¥ vel som hennes gjendiktningsinnsats fra ulike st�¥steder i artikler og essays skrevet av fremtredende forfatterkolleger og lyrikkforskere fra hele Norden. Skriftet inneholder ogs�¥ en lengre samtale med Hanne Bramness.
Bidragsytere: Johan Alfredson, Dan Andersen, Hadle Oftedal Andersen, Ole Karlsen, Silje Solheim Karlsen, Hilde Kramer, Ingrid Nielsen, Dan RinggÃ?Â¥rd, Hans Kristian Rustad, Anne Skaret og Silje Harr Svare.
Redakter for utgivelsen er professor Ole Karlsen, Hskolen i Innlandet, og professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo.Hanne Bramness var festivalpoet under Nordisk Poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene i Hamar i 2019. Siden debuten med Korrespondanse i 1983 har hun med sine 16 diktber, hvorav fem for barn og unge, etablert seg som en av Norges mest betydelige poeter. Bramness er gjendiktet til flere andre språk, bl.a. fransk og engelsk, og hun er og selv en sentral gjendikter, særlig fra engelskspråklig poesi. Bramness var redakt for Stemmens kontinent (1997–2007), en serie med gjendiktninger av kvinners poesi, og hun driver nå Nordsjøforlaget der gjendiktning av samtidslyrikk fra landene rundt Nordsjøen står sentralt. Bramness har vunnet en rekke priser, bl.a. Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris og Diktertavla. For sitt arbeid med poesiformidling fikk hun Wergelands åre i 2012.
Bramness’ lyrikk er svært formbevisst og historisk orientert, en ets poesi rettet både mot det som blikket «avskjuler» og det som ikke fremtrer for blikket. Diktene er sansenære og synestetisk sanselige, og der uttrykksformen tidligere kunne være streng og eksplisitt språkkritisk, er hun i de senere diktbøkene åpnere i formen, mer fortellende og direkte leserhenvendt. I Nordisk samtidspoesi. Hanne Bramness’ forfatterskap belyses hennes diktning så vel som hennes gjendiktningsinnsats fra ulike ståsteder i artikler og essays skrevet av fremtredende forfatterkolleger og lyrikkforskere fra hele Norden. Skriftet inneholder også en lengre samtale med Hanne Bramness.
Bidragsytere: Johan Alfredson, Dan Andersen, Hadle Oftedal Andersen, Ole Karlsen, Silje Solheim Karlsen, Hilde Kramer, Ingrid Nielsen, Dan Ringgård, Hans Kristian Rustad, Anne Skaret og Silje Harr Svare.
Redakter for utgivelsen er professor Ole Karlsen, Hskolen i Innlandet, og professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo
Dans etter egen pipe?: en analyse av danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon - som tradisjon, fortolkning og levd erfaring
No full textAvhandling (doktorgrad) - Norges idrettshøgskole, 2013Avhandlingen handler om å analysere danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon gjennom tradisjon, fortolkning og levd erfaring. Avhandlingen er skrevet som en monografi, og er organisert i tre deler i henhold til disse tre perspektivene. Prosjektet handler om å fortolke og forstå danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon, og mer spesifikt om å forstå improvisasjon som del av disse to sjangrene, og om hvordan sjangrene kan forstås som improvisasjonsfenomen.
Til grunn for avhandlingen ligger litterære kilder og levd erfaring. Del en undersøker sjangrene som tradisjon, gjennom et hermeneutisk tradisjonsperspektiv. Del to anvender fortolkende perspektiv som improvisasjonsfilosofi, litterær-filosofiske perspektiv og hermeneutikk. Del tre bygger på en empirisk studie som undersøker kroppsøvingslærerstudenters erfaringer i danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Avhandlingen tar for seg ulike kontekster hvor danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon inngår. Kontekstene favner ikke-profesjonelle og profesjonelle dansere, undervisning i og utenom utdannelsesinstitusjoner, samt dans i skolen. Avhandlingen er filosofisk inspirert av Gadamer, Merleau-Ponty og Bakhtin. Som et hermeneutisk og fenomenologisk orientert prosjekt har avhandlingen gjennomgående forholdt seg til filosofi hvor erfaring står sentralt. Erfaring av improvisert dans ligger til grunn for avhandlingen, og Merleau-Pontys perspektiv er egnet til å forstå dans som kroppslig erfaring. Bakhtin er valgt først og fremst fordi jeg oppfatter hans litterære begrep, og da særlig dialog, polyfoni, og karneval, som viktige bidrag til forståelse av danse- og kontaktimprovisasjon, og av improvisasjon i dans. Gadamers hermeneutikk er anvendt som både filosofisk og fortolkende perspektiv, og spesielt Gadamers begrep lek og tradisjon spiller en sentral rolle.
Danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon er komplekse sjangre. Som scenekunst har begge fra begynnelsen av gått nye veier, og i mange sammenhenger opptrådd på siden av de store scenene, og utenfor det etablerte dansekunstmiljøet. Danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon, sett gjennom et sosio-historisk tradisjonsperspektiv kan forstås som antihierarkiske tradisjoner, som angrep på det etablerte, på dans i teatersammenheng og på koreografen som autoritet. Avhandlingens underliggende kunnskapsbidrag er å synliggjøre improvisasjon og improvisasjon i dans som et flertydig, og flerstemmig fenomen som i mange sammenhenger, for eksempel kunst, fritid, utdannelse og skole, vil kunne bidra til å skape kulturer som prioriterer forskjellighet, mangfold, åpenhet, dialog, og det uavsluttede.Seksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educatio
Marcel Duchamp og postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner, brudd og kontinuitet
No full textArtikkelen drøfter sammenhenger mellom Marcel Duchamp (1887–1968) sin tenkning og danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon som tradisjoner. Forskningsprosjektet er tuftet på erfaring utøvere av danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon har gjort, og undersøker forbindelser mellom Duchamp og postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner, og på hvilke måter bevissthet om slike forbindelser kan ha betydning for tradisjonenes utøvere. Forfatteren anvender Lindholm og Gadamers (1900–2002) tradisjonsbegrep som analytisk blikk og fortolkningsperspektiv, og får fram hvordan deler av Duchamps tankegods som kan forstås som overlevert via John Cage, Merce Cunningham og Robert Rauschenberg til dansekunstnere som var ansvarlig for oppstarten av postmoderne dans, og som i dag kan forstås som inkorporert i danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Tradisjonsperspektivet bidrar videre til å belyse hvordan utøvere kan få en økt forståelse av hva det innebærer å tilhøre en tradisjon, og hvilken betydningen det har å kjenne tradisjonen man tilhører best mulig. I tillegg synliggjøres hvordan postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner ved Duchamp har europeiske røtter i tillegg til de amerikanske, og dette gir et utvidet perspektiv og bidrar til et mer komplekst bilde av tradisjonene både innholdsmessig og geografisk
Livets dans og danserens liv - en drøfting av forståelser av danseralder
No full textArtikkelen undersøker alder og dans, det å bli eldre som utøvende dansekunstner, danseres pensjonsalder og årsaker til at mange dansere slutter som dansere i relativt ung alder. Den australske forskeren Elisabeth Schwaiger hevder i boka Aging, gender, embodiment and dance; finding a balance (2012) at det eksisterer en konservativ taus forståelse av at dansere forventes å slutte som sceniske utøvere før de fyller 40 år. Hensikten med artikkelen er å sette søkelys på profesjonell danseralder, og på en forståelse av danseralder, som på den ene siden synes som om den er tatt for gitt, og på den andre siden virker utdatert. Gjennom en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming benytter forfatteren seg av skriftlige og muntlige kilder i form av publisert forskning, rapporter, avisartikler og uformelle samtaler knyttet til temaet samt egen levd erfaring som forskningsmateriale. Erfaringer fra Norge og Japan fokuseres. Kunnskapsbidraget med artikkelen er blant annet en artikulasjon av at hvordan den profesjonelle danserens alder forstås i Norge, og flere vestlige land, skiller seg ut og er ganske annerledes enn alminnelig forståelse av alder og generell pensjonsalder i samfunnet forøvrig. Artikkelen løfter også fram danseralderforståelse som kulturrelatert, og at danseralder forstås annerledes i Norge og vestlige land, enn i Japan.Seksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department for Physical Educatio
Marcel Duchamp og postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner, brudd og kontinuitet
No full textArtikkelen drøfter sammenhenger mellom Marcel Duchamp (1887–1968) sin tenkning og danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon som tradisjoner. Forskningsprosjektet er tuftet på erfaring utøvere av danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon har gjort, og undersøker forbindelser mellom Duchamp og postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner, og på hvilke måter bevissthet om slike forbindelser kan ha betydning for tradisjonenes utøvere. Forfatteren anvender Lindholm og Gadamers (1900–2002) tradisjonsbegrep som analytisk blikk og fortolkningsperspektiv, og får fram hvordan deler av Duchamps tankegods som kan forstås som overlevert via John Cage, Merce Cunningham og Robert Rauschenberg til dansekunstnere som var ansvarlig for oppstarten av postmoderne dans, og som i dag kan forstås som inkorporert i danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Tradisjonsperspektivet bidrar videre til å belyse hvordan utøvere kan få en økt forståelse av hva det innebærer å tilhøre en tradisjon, og hvilken betydningen det har å kjenne tradisjonen man tilhører best mulig. I tillegg synliggjøres hvordan postmoderne improvisasjonsdanstradisjoner ved Duchamp har europeiske røtter i tillegg til de amerikanske, og dette gir et utvidet perspektiv og bidrar til et mer komplekst bilde av tradisjonene både innholdsmessig og geografisk.publishedVersionSeksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educatio
- …
