1,720,996 research outputs found
På egne ben
Get PDFHvordan forløper overgangen fra barndom til et selvstendig voksenliv for unge nordmenn? Hvilken rolle spiller familien i de unges etableringsfase i en godt utbygd velferdsstat som den norske? Dette er de to hovedtemaene i avhandlingen. Analysen tar utgangspunkt i to sentrale samfunnsvitenskapelige hypoteser: Den første er individualiseringstesen, som forutsier økende variasjon og uforutsigbarhet i individers livsløp ettersom de oftere tar beslutninger med utgangspunkt i egen situasjon, og mindre på bakgrunn av klassetilhørighet og andre strukturelle forhold. Den andre er erstatningshypotesen, som spår at en omfattende velferdsstat vil begrense ikke bare familiens reelle oppgaver, men også følelser av forpliktelse mellom familiemedlemmer.En hovedkonklusjon i analysen er at etableringsfasen i Norge på flere punkter utviser en bemerkelsesverdig høy grad av stabilitet sammenliknet med en del av de andre vesteuropeiske landene. Det store flertallet av unge nordmenn klarer seg også bra økonomisk. En annen hovedkonklusjon er at foreldrenes tilbøyelighet til å stille opp økonomisk for barna i etableringsfasen ikke er blitt redusert de siste tiårene, i takt med utbyggingen av den norske velferdsstaten. Tvert imot har etableringsstøtten økt. Mange foreldre ser ut til å oppleve det å hjelpe barna økonomisk, i hvert fall den første tiden etter utflyttingen, som en forlengelse av ansvaret de har for barna mens de bor hjemme
Småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og valg av barnetilsyn før og etter kontantstøttens innføring
No full textRapporten gir en oversikt over hvilke endringer som har inntruffet i småbarnsfamilienes organisering av hverdagen etter kontantstøttens innføring. Det blir tatt utgangspunkt i stridsspørsmålene som har vært fremme i debatten om ordningen. Med kontantstøtten ønsket den borgerlige koalisjonsregjeringen først og fremst å gjøre det lettere for foreldre å ta omsorgen for barna mens de er små. Det blir undersøkt om småbarnsforeldrene ser ut til å benytte kontantstøtten til å øke samværet med sine barn, ved å redusere yrkesaktiviteten og i mindre grad gjøre bruk av andre tilsynsordninger. Andre tema som behandles er endringer i barnehage- og dagmammabruken, og i forholdet mellom foreldrenes foretrukne tilsyn og barnas faktiske tilsyn. Det vil også bli sett på utviklingen i mødres arbeidsdeltakelse og valg av barnepass avhengig av deres sosiale bakgrunn, og på yrkesaktiviteten hos mødre innenfor helse- og sosialsektoren. Problemstillingene blir belyst ved hjelp av to spørreundersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Den første fant sted våren 1998, i forkant av at kontantstøtteordningen trådte i kraft. Et utvalg av småbarnsmødre ble spurt om familiens barnepass, yrkesaktivitet og økonomi, samt forventet bruk av den kommende støtten. Den andre undersøkelsen ble utført våren 1999, da ordningen hadde vært virksom i et halvt år. Temaområdene fra første runde ble fulgt opp, men i forhold til kontantstøtten var det nå snakk om faktisk og ikke forventet bruk
Verdenshav eller andedam? : en studie av internasjonaliseringstendenser i Stortingets virksomhet
No full textVERDENSHAV ELLER ANDEDAM? En studie av internasjonaliseringstendenser i Stortingets virksomhet
Tema for oppgaven er i hvilken grad det norske Stortinget berøres av de tendensene til internasjonalisering som ellers ser ut til å prege både økonomi og politikk i de vesteuropeiske landene.
Komiteinnstillinger og spørretimespørsmål analyseres for å se om det har foregått en internasjonalisering av Stortingets arbeid, i form av en økning i den oppmerksomheten internasjonale forhold vies i Stortingets arbeid, en utvidelse når det gjelder hvilke saksfelt som berøres av slike spørsmål, og en utvidelse når det gjelder hvilke geografiske områder det blir referert til. Det blir også undersøkt hvorvidt et eventuelt større innslag av internasjonale saker på Stortinget har redusert det partipolitiske konfliktnivået, på grunn av et krav om konsensus i utenrikspolitikken.
I tillegg til å se på grad av internasjonalisering og konfliktnivå, diskuterer oppgaven til slutt enkelte faktorer som kan ha innvirkning på internasjonaliseringstendensene, nærmere bestemt Stortingets partimessige sammensetning og regjeringens partibasis, og aktualiseringen av EU-saken i 1972 og 1994. Undersøkelsen er delvis en replikasjon av en tilsvarende svensk studie av Riksdagen. Dermed åpnes muligheter for en komparativ analyse av utviklingstrekkene i de to landene. Oppgavens hovedsiktemål er likevel en empirisk kartlegging av utviklingen, ikke å forklare hvorfor den inntreffer. Tidsepoken som undersøkes begynner på midten av 60-tallet og går fram til 1994.
Analysen viser at det har funnet sted en internasjonalisering av Stortingets arbeid, både ved at internasjonale forhold vies større oppmerksomhet totalt sett, og ved at en slik utvikling finner sted innenfor de fleste saksfeltene. Derimot har det ikke skjedd en globalisering av de internasjonale referansene, i form av en forskyvning fra Norges nærområder til fjernere geografiske områder. Det fokuseres først og fremst mer på Europa.
Det økende internasjonale innslag i komiteinnstillingene har ikke gått sammen med en reduksjon i markeringen av partiuenighet. Konfliktnivået øker tvert imot sterkt i løpet av undersøkelsesperioden, og dette gjelder også for innstillingene som har internasjonal tilknytning.
Hvilke partier som har parlamentsovervekt og hvilke som sitter i regjeringsposisjon ser ut til å ha liten betydning for internasjonaliseringstendensene på Stortinget. Derimot er det klart at EU-spørsmålet hadde innvirkning på stortingsarbeidet, begge gangene medlemskapsspørsmålet ble avgjort gjennom folkeavstemninger påvirket dette både omfang av og fokus for internasjonale saker i stortingsinnstillingene.
Utenrikspolitikken har tradisjonelt blitt ansett som regjeringens og administrasjonens domene, der parlamentets rolle har vært beskjeden. Denne ansvarsfordelingen var naturlig så lenge utenrikspolitikk var synonymt med sikkerhets- og forsvarspolitikk. Internasjonaliseringsprosessene fører imidlertid til at stadig flere saksområder blir behandlet i en internasjonal kontekst. Dersom ikke parlamentenes rolle i utenrikspolitiske spørsmål oppgraderes, vil deres innflytelse gradvis erodere bort. En svekkelse av det folkevalgte organet vil i sin tur innebære en trussel mot det demokratiske systemets legitimitet.
Analysen i denne oppgaven gir ikke noe endelig svar på om og eventuelt i hvilken grad Stortinget er blitt svekket i sine forskjellige roller som en følge av internasjonaliseringstendenser, og betydningen dette har for de politiske prosessenes demokratiske karakter. Men for tre viktige indikatorer blir konklusjonen at det ikke foreligger holdepunkter for å anta at nasjonalforsamlingens stilling er svekket. Dette gjelder utviklingen i andelen innstillinger med internasjonal tilknytning, som viser at Stortinget behandler flere saker om internasjonale forhold. Videre det økende partipolitiske konfliktnivået, som viser et høyere aktivitetsnivå i parlamentet, også for internasjonale saker. Og stortingsrepresentantenes stigende tendens til å stille spørsmål med internasjonale tema i spørreordningene, som viser et sterkere internasjonalt engasjement hos representantene
På egne ben
No full textThe doctoral thesis has two main topics: How does the transition from childhood and reliance on parents to independent adulthood take place for young Norwegians? Furthermore, in todayö‚'s comprehensive Norwegian welfare state, what role does the family play for young people in this life-phase? Two key hypotheses within the social sciences form the starting point for the analysis. First, the individualization hypothesis, which envisages increasing differentiation and unpredictability of life histories as people make life-choices more based on their own particular situation and less as a result of their position in the social structure. Second, the crowding-out hypothesis, which expects comprehensive welfare states not only to limit the actual exchanges of support within families, but also to weaken feelings of solidarity and commitment between family members. Several European studies indicate that the transition to adulthood has become more difficult in recent decades. There has been mounting concern for young peopleö‚'s situation. One of the main findings of this doctoral thesis is that such worries seem groundless in the case of Norway. Compared to other European states - particularly the Mediterranean states - Norway has had a remarkably high degree of stability in the age of attaining residential independence and the age of partnering, as well as in fertility rates. Even though we find the highest percentage with a strained economic situation among the youngest households, the variation from older households is relatively modest. Financial difficulties are primarily related to two specific conditions of young adulthood - being a student and being single. Another main conclusion is that the willingness of parents to help their young adult children financially has not been reduced as a consequence of expanding welfare provision. On the contrary, in the last decades parental support has increased. Many parents appear to consider giving financial assistance to children - particularly in the first phase after they move into independent households - as an extension of their responsibility from when the children were still living under the same roof. Extensive contact and strong feelings of intimacy between the two generations also reveal that parents occupy a central place in their childrenö‚'s lives even after the youngest generation has started an independent adult existence
Kompetanse- og utdanningsbehov innenfor trygde- og arbeidsmarkedsetaten
Get PDFDet stilles stadig høyere krav til utdannelse i arbeidslivet. Dette gjelder også for offentlig forvaltning. Hvordan man kan sikre kvalifisert personell, er en stor utfordring både for etatene og for utdanningssystemet. Utover internopplæring og etterutdanningstilbud finnes det ikke i dag egne utdanningstilbud rettet mot arbeid i trygdeetaten. Denne situasjonen er problematisk både fordi oppgavene innenfor trygdeetaten er krevende og sammensatte, og fordi det kan føre til at unge mennesker ikke blir stimulert til å vurdere trygdeetaten som arbeidsplass. På denne bakgrunn har Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket ønsket å utrede mulighetene for å etablere en utdanning og hva som i såfall bør være innholdet i denne. Oppdragsgiverne var interessert i et opplegg som inkluderte utdanning til så vel trygdeetaten som andre offentlige etater. Rapporten diskuterer en utdanning rettet mot arbeid i trygdeetaten og deler av arbeidsmarkedsetaten. Innretningen på og innholdet i et nytt utdanningstilbud blir vurdert i forhold til kompetansebehov innenfor de to etatene og i lys av kvalitetsreformen for høyere utdanning
Småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og valg av barnetilsyn før og etter kontantstøttens innføring
Get PDFRapporten gir en oversikt over hvilke endringer som har inntruffet i småbarnsfamilienes organisering av hverdagen etter kontantstøttens innføring. Det blir tatt utgangspunkt i stridsspørsmålene som har vært fremme i debatten om ordningen. Med kontantstøtten ønsket den borgerlige koalisjonsregjeringen først og fremst å gjøre det lettere for foreldre å ta omsorgen for barna mens de er små. Det blir undersøkt om småbarnsforeldrene ser ut til å benytte kontantstøtten til å øke samværet med sine barn, ved å redusere yrkesaktiviteten og i mindre grad gjøre bruk av andre tilsynsordninger. Andre tema som behandles er endringer i barnehage- og dagmammabruken, og i forholdet mellom foreldrenes foretrukne tilsyn og barnas faktiske tilsyn. Det vil også bli sett på utviklingen i mødres arbeidsdeltakelse og valg av barnepass avhengig av deres sosiale bakgrunn, og på yrkesaktiviteten hos mødre innenfor helse- og sosialsektoren. Problemstillingene blir belyst ved hjelp av to spørreundersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Den første fant sted våren 1998, i forkant av at kontantstøtteordningen trådte i kraft. Et utvalg av småbarnsmødre ble spurt om familiens barnepass, yrkesaktivitet og økonomi, samt forventet bruk av den kommende støtten. Den andre undersøkelsen ble utført våren 1999, da ordningen hadde vært virksom i et halvt år. Temaområdene fra første runde ble fulgt opp, men i forhold til kontantstøtten var det nå snakk om faktisk og ikke forventet bruk
Kompetanse- og utdanningsbehov innenfor trygde- og arbeidsmarkedsetaten
No full textDet stilles stadig høyere krav til utdannelse i arbeidslivet. Dette gjelder også for offentlig forvaltning. Hvordan man kan sikre kvalifisert personell, er en stor utfordring både for etatene og for utdanningssystemet. Utover internopplæring og etterutdanningstilbud finnes det ikke i dag egne utdanningstilbud rettet mot arbeid i trygdeetaten. Denne situasjonen er problematisk både fordi oppgavene innenfor trygdeetaten er krevende og sammensatte, og fordi det kan føre til at unge mennesker ikke blir stimulert til å vurdere trygdeetaten som arbeidsplass. På denne bakgrunn har Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket ønsket å utrede mulighetene for å etablere en utdanning og hva som i såfall bør være innholdet i denne. Oppdragsgiverne var interessert i et opplegg som inkluderte utdanning til så vel trygdeetaten som andre offentlige etater. Rapporten diskuterer en utdanning rettet mot arbeid i trygdeetaten og deler av arbeidsmarkedsetaten. Innretningen på og innholdet i et nytt utdanningstilbud blir vurdert i forhold til kompetansebehov innenfor de to etatene og i lys av kvalitetsreformen for høyere utdanning
Kompetanse- og utdanningsbehov innenfor trygde- og arbeidsmarkedsetaten
Get PDFDet stilles stadig høyere krav til utdannelse i arbeidslivet. Dette gjelder også for offentlig forvaltning. Hvordan man kan sikre kvalifisert personell, er en stor utfordring både for etatene og for utdanningssystemet. Utover internopplæring og etterutdanningstilbud finnes det ikke i dag egne utdanningstilbud rettet mot arbeid i trygdeetaten. Denne situasjonen er problematisk både fordi oppgavene innenfor trygdeetaten er krevende og sammensatte, og fordi det kan føre til at unge mennesker ikke blir stimulert til å vurdere trygdeetaten som arbeidsplass. På denne bakgrunn har Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket ønsket å utrede mulighetene for å etablere en utdanning og hva som i såfall bør være innholdet i denne. Oppdragsgiverne var interessert i et opplegg som inkluderte utdanning til så vel trygdeetaten som andre offentlige etater. Rapporten diskuterer en utdanning rettet mot arbeid i trygdeetaten og deler av arbeidsmarkedsetaten. Innretningen på og innholdet i et nytt utdanningstilbud blir vurdert i forhold til kompetansebehov innenfor de to etatene og i lys av kvalitetsreformen for høyere utdanning
- …
