75 research outputs found
The usability of a Norwegian adaptation of the Childrens Communication Checklist Second Edition (CCC-2) in differentiating between language impaired and non-language impaired 6-to 12-year-olds
No full textThe usability of a Norwegian adaptation of the Childrens Communication Checklist Second Edition (CCC-2) in differentiating between language impaired and non-language impaired 6- to 12-year-olds. Scandinavian Journal of Psychology. The aim of the present study was to evaluate if the Norwegian adaptation of the Childrens Communication Checklist-2 (CCC-2) differentiates between a language impaired and a non-language impaired population and to make a first evaluation of the psychometric qualities of the questionnaire on a Norwegian sample. A total of 153 children aged 6-12 years participated in the study (45 language impaired and 108 non-language impaired). The Norwegian adaptation of the CCC-2 distinguished language impaired from non-language impaired children and thus seems to provide a useful screening tool for communication impairments in Norwegian children. The reliability of the CCC-2 appeared to be reasonable with internal consistency values ranging from 0.73 to 0.89.This is the author version of the following article:Wenche Andersen Helland, Eva Biringer, Turid Helland and Mikael Heimann , The usability of a Norwegian adaptation of the Childrens Communication Checklist Second Edition (CCC-2) in differentiating between language impaired and non-language impaired 6-to 12-year-olds, 2009, SCANDINAVIAN JOURNAL OF PSYCHOLOGY, (50), 3, 287-292.which has been published in final form at: http://dx.doi.org/10.1111/j.1467-9450.2009.00718.xCopyright: Blackwell Publishing Ltdhttp://www.blackwellpublishing.com
"Det er ikke bare en fonologisk vanske, men en større vanske i det språklige systemet." En kvalitativ studie om logopeders kliniske arbeid med førskolebarn som er tilmeldt på grunn av fonologiske vansker
No full textBakgrunn: Fonologiske vansker blir ofte sett på som en forløper til dysleksi, og stimulering av fonologisk bevissthet har blitt ansett for å virke forebyggende for at dysleksien får utvikles. I tillegg sees andre språkvansker hos barn som senere får dysleksi.
Hensikt: Målet med denne oppgaven var å få tak i logopeders opplevelse av å arbeide med fonologiske vansker og andre språkvansker som kan predikere dysleksi.
Metode: Problemstillingen er belyst gjennom kvalitative forskningsintervju. Utvalget har bestått av tre logopeder der to arbeider kommunalt og den tredje har privat praksis. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en semistrukturert intervjuguide, og alle intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt.
Funn: Funnene er i grove trekk at det ses andre språkvansker enn kun fonologiske, som forsinket språk, semantiske, morfologiske og syntaktiske vansker, og at disse fellesvanskene ofte sees hos barn som senere får en dysleksidiagnose. Hyppighet i behandling av barn som går til logoped viste seg også å variere. Hvem som utførte arbeidet med språkvanskene varierte også, her var det en klar sammenheng der barna som gikk sjeldnest til logoped, ble behandlet av barnehagepersonal under veiledning fra logoped. Det var variasjon fra en til ti ganger i måneden hos logoped
Tilpasset opplæring for elever med utviklingsmessige språkvansker i begrepstunge fag
No full textDenne forskningsoppgaven omhandler en kvalitativ studie hvor målet er å finne ut hvilke erfaringer lærere har med tilpasset opplæring for elever med utviklingsmessige språkvansker. Utvalget består av fem lærere på mellomtrinnet og problemstillingen er spisset til å dreie seg om begrepstunge fag. For å samle inn data har jeg benytte kvalitative intervjuer i form av semistrukturert intervju. Det ble i forkant av intervjuene utarbeidet en intervjuguide som tok utgangspunkt i fire forskningsspørsmål. Det ble underveis også tillagt et forskningsspørsmål. I oppgavens teorigrunnlag presenteres teori som er aktuell for temaene i oppgaven. Det kommer frem i funnene at lærerne i utvalget er omforente i hva de legger i begrepet tilpasset opplæring, men at de likevel opplever at det ikke er en felles forståelse eller godt samarbeid rundt dette på deres respektive arbeidsplass. Informantene viser at de har erfaring med språkvansker, men de skiller ikke mellom utviklingsmessige språkvansker og andre språkvansker. De retter oppmerksomheten i stor grad til symptomene på vanskene og i mindre grad mot årsaken til vanskene. På samme måte viser de til utfordring knyttet til tid. De opplever at tid er en begrenset ressurs og at det påvirker kvaliteten i undervisningen til elever med utviklingsmessige språkvansker. Informantene har erfaring med at elever kan ha utviklingsvansker på flere områder, men er usikre på i hvor stor grad det er sammenheng mellom ulike utviklingsvansker
Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi : En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi, samt erfaringer med effekten av disse tiltakene
No full textFokuset i denne masteroppgaven er på kartlegging, tiltak og effekt av tiltak i forhold til lese- og skrivevansker og mulig dysleksi. Prosjektet er en kvalitativ fenomenologisk studie, der jeg har tatt utgangspunkt i elever på barnetrinnet og har gjennomført intervju med lærere på ulike skoler. Resultatene viser at når det gjelder lese- og skriveopplæringen så foregår den nokså likt, med vekt på fonemer, grafemer og høyfrekvente ord. Metodene informantene bruker går ut på å knytte fonem til grafem, rim, fonemmanipulering, ordsegmentering og begrepsutvikling, og de bruker både syntetisk og analytisk metode i leseinnlæringen. Resultat fra kartlegging og tiltak viser at det skal ganske mye gjentatt kartlegging og utredning til før en elev henvises til PPT. Lærerne iverksetter tiltak uavhengig av saksgangen hos PPT, som lesekurs og aktiviteter som fremmer nettopp fonembevissthet, syntese og ordsegmentering, samt begrepsutvikling. De samme tiltakene iverksettes ved mistanke om dysleksi, da elever med dysleksi strever med avkoding og rettskriving, noe som igjen kan gå ut over forståelse av tekst. Lærerne erfarer effekt av og profittering på disse tiltakene ved at elevene utvikler bedre ferdigheter både i avkoding og rettskriving, og begrepsutvikling. Elever med diagnosen dysleksi har egen PC og lydbøker for å lette skolehverdagen.
Nøkkelord: Lese- og skriveutvikling, dysleksi, kartlegging, tiltak, effekt av tiltak
Tidlig kartlegging av risiko for å utvikle dysleksi hos barn med annet første språk enn norsk
No full textDette masterprosjektet handler om tidlig kartlegging av risiko for å utvikle dysleksi hos 5-åringer med norsk som andrespråk (L2_ sammenlignet med 5-åringer med norsk som førstespråk (L1) Datainnsamlingen skjer gjennom et kartleggingsverktøy som heter Risiko Indeks 5. Dette er et spørreskjema for barnehagelærere og foresatte som ble utviklet i «Ut med språket!»-prosjektet med det formålet å fange opp barn i risikosonen for å utvikle dysleksi.
Prosjektet har to problemstillinger. Er det store forskjeller på RI – 5 skårene mellom L1-barn fra longitudinell «Ut med språket!»-prosjektet og L2-barn fra denne undersøkelse? Er det stor forskjell mellom svar fra foresatte og barnehagelærere når det gjelder kjønn og ulike områder?
I undersøkelsen deltok 17 flerspråklige familier og 17 barnehagelærere som jobbet med flerspråklige femåringer som skulle begynne på skolen høsten 2021. Foresatte og barnehageansatte fylte ut hvert sitt RI-5 spørreskjema.
Det første hovedfunnet handler om at det er flere L2-barn som er utsatt for å utvikle dysleksi i mitt utvalg enn L1-barn i UMS-prosjektet. Det andre hovedfunnet er at det er stor samsvar mellom svar fra L2-foresatte og barnehagelærere, bortsett fra området motorikk.
Min masteroppgave kan ikke gi svaret på spørsmålet om RI-5 er et verktøy som kan egne seg til å identifisere L2-barn som kan utvikle dysleksi senere i livet. For å svare på dette spørsmålet kreves det et større utvalg og en longitudinell studie som kan følge opp de flerspråklige femåringene over flere år slik som det ble gjort i UMS-prosjektet
Lesetester og avkodingsferdigheter. En komparativ studie av to lesetester.
No full textIntroduksjon: I denne studien er det satt fokus på to standardiserte lesetester; Logos og STAS. Tradisjonelt benyttes disse testene for å gi et mål på hvor langt et barn har kommet i leseprosessen. Gjennom mitt arbeid i PP-tjenesten opplever jeg at resultatene vi får på disse testene kan være uensartet, og at testprofilen til en og samme elev kan være motstridende. Denne studien søker derfor å belyse, analysere og diskutere sammenhengen mellom variablene i Logos og STAS som måler aspekter ved elevenes leseferdigheter, spesifisert ved nonordavkoding og ordavkoding. Spesielt rettes fokuset mot hvordan måleinstrumentene samsvarer i forhold til å kategorisere elevenes leseferdighet basert på gruppetilhørighet fremstilt i måleinstrumentene. Utvalget i studien besto av 10 elever med lesevansker. Resultat: Studien fant at det er en sterk og signifikant sammenheng mellom måleinstrumentene Logos og STAS i forhold til hvordan de fanger opp elever med fonologiske og ortografiske avkodingsvansker, noe som var forventet teoretisk. Et noe uventet funn var imidlertid at to standardiserte tester som er mye brukt i Norge anvender ulike skåringskriterier ved fremstilling av gruppetilhørighet og forskjellige grenseskåre for kritisk grense. Dette kan gi alvorlige konsekvenser da vi vet at riktig identifisering av elever med lesevansker danner grunnlaget for å ta avgjørelser om oppfølging som kan få stor betydning for elevens liv
Trends in Dyslexia Research during the Period 1950 to 2020—Theories, Definitions, and Publications
No full textIntroduction. The focus of the present paper is on (1) how dyslexia research and hence definitions have developed during the period 1950–2020 and includes (2) a database search of scientific publications on dyslexia during the same period. The focus is on the definitions of dyslexia and the organization of the network search based on the causal four-level model by Morton and Frith. Method. (1) The definitions are presented in accordance with a historic review of dyslexia research from 1950 to 2020 and based on (2) Google Scholar counts of publications on dyslexia, on defining dyslexia, on dyslexia at the four levels (symptomatic, cognitive, biological, environmental), and by areas (sensorimotor, comorbidity). Finally, a percentage calculation shows the relative development within each level and area by decennium (1950–1960, 1960–1970, 1970–1980, 1990–2000, 2002–2010, 2010–2020). Results. (1) Of the seven definitions presented, only the definition by the BDA 2007 included the four levels of the causal model. (2) The number of publications increased substantially over the period. However, relatively few publications have defined dyslexia. An increase in publications from 1950 to 2020 was seen across the four levels and two areas—however, with an alteration in the thematic focus over this time span. Summary. Defining dyslexia has still not reached a consensus. This uncertainty may explain why only one of the seven definitions proved satisfactory according to the four-level model. Along with the general increase in research, publications on dyslexia have increased accordingly during the period 1950 to 2020. Although the symptomatic level has played a dominant role over the whole period, thematic shifts have been seen over these 70 years. In particular, a substantial thematic shift was seen by the turn of the millennium. There has been a relative increase in the focus on literacy at the symptomatic level, on phonological awareness at the cognitive level, in gender at the biological level, and second language learning as comorbidities. However, increases in counts are not alone a valid indication of scientific progress. In particular, the lack of definitional criteria as a basis for participant and method selection should attract much more focus in future studies. The present study underlines the multifactorial nature of dyslexia, as evidenced by a substantial increase in the number of publications on the subject. It is a challenge for future research to continuously use and possibly redefine dyslexia definitions in line with such standards
Brain Laterality in Dyslexia Seen during Literacy Development and Early Training
No full textDuring the period in which children learn to read and write, a gradual shift from right to left hemisphere dominance for language is typically seen. However, in children with dyslexia, a deviant pattern is described in the literature. As part of a larger longitudinal study (The Bergen Longitudinal Dyslexia Study), the present study aimed to assess this development from an early age before children learn to read and write. Dichotic listening (DL), which is a non-invasive test, was used to assess the development of brain laterality in a Typical group and a Dyslexia group. The participants received yearly sessions of evidence-based literacy training at ages 5 to 7. The Typical group showed increasing ear scores and a shift from no ear advantage in the Pre-literacy stage (age 6), indicative of no hemisphere dominance, to a right ear advantage, indicative of a left hemisphere dominance, in the Emergent literacy stage (age 8) and the Literacy stage (age 11). The Dyslexia group showed a different pattern, with a significant right ear advantage at age 6, indicative of a right hemisphere dominance, and increasing ear scores at ages 8 and 11; however, no ear dominance was observed in the Literacy stage. The results point to an effect of relevant, evidence-based training affecting both right and left hemispheres in dyslexia, which should form a basis for further research
Emotional and behavioural needs in children with specific language impairment and in children with autism spectrum disorder: The importance of pragmatic language impairment
No full text- …
