1,720,975 research outputs found
"Det er ikke bare en fonologisk vanske, men en større vanske i det språklige systemet." En kvalitativ studie om logopeders kliniske arbeid med førskolebarn som er tilmeldt på grunn av fonologiske vansker
Full text linkBakgrunn: Fonologiske vansker blir ofte sett på som en forløper til dysleksi, og stimulering av fonologisk bevissthet har blitt ansett for å virke forebyggende for at dysleksien får utvikles. I tillegg sees andre språkvansker hos barn som senere får dysleksi.
Hensikt: Målet med denne oppgaven var å få tak i logopeders opplevelse av å arbeide med fonologiske vansker og andre språkvansker som kan predikere dysleksi.
Metode: Problemstillingen er belyst gjennom kvalitative forskningsintervju. Utvalget har bestått av tre logopeder der to arbeider kommunalt og den tredje har privat praksis. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en semistrukturert intervjuguide, og alle intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt.
Funn: Funnene er i grove trekk at det ses andre språkvansker enn kun fonologiske, som forsinket språk, semantiske, morfologiske og syntaktiske vansker, og at disse fellesvanskene ofte sees hos barn som senere får en dysleksidiagnose. Hyppighet i behandling av barn som går til logoped viste seg også å variere. Hvem som utførte arbeidet med språkvanskene varierte også, her var det en klar sammenheng der barna som gikk sjeldnest til logoped, ble behandlet av barnehagepersonal under veiledning fra logoped. Det var variasjon fra en til ti ganger i måneden hos logoped
Tilpasset opplæring for elever med utviklingsmessige språkvansker i begrepstunge fag
Full text linkDenne forskningsoppgaven omhandler en kvalitativ studie hvor målet er å finne ut hvilke erfaringer lærere har med tilpasset opplæring for elever med utviklingsmessige språkvansker. Utvalget består av fem lærere på mellomtrinnet og problemstillingen er spisset til å dreie seg om begrepstunge fag. For å samle inn data har jeg benytte kvalitative intervjuer i form av semistrukturert intervju. Det ble i forkant av intervjuene utarbeidet en intervjuguide som tok utgangspunkt i fire forskningsspørsmål. Det ble underveis også tillagt et forskningsspørsmål. I oppgavens teorigrunnlag presenteres teori som er aktuell for temaene i oppgaven. Det kommer frem i funnene at lærerne i utvalget er omforente i hva de legger i begrepet tilpasset opplæring, men at de likevel opplever at det ikke er en felles forståelse eller godt samarbeid rundt dette på deres respektive arbeidsplass. Informantene viser at de har erfaring med språkvansker, men de skiller ikke mellom utviklingsmessige språkvansker og andre språkvansker. De retter oppmerksomheten i stor grad til symptomene på vanskene og i mindre grad mot årsaken til vanskene. På samme måte viser de til utfordring knyttet til tid. De opplever at tid er en begrenset ressurs og at det påvirker kvaliteten i undervisningen til elever med utviklingsmessige språkvansker. Informantene har erfaring med at elever kan ha utviklingsvansker på flere områder, men er usikre på i hvor stor grad det er sammenheng mellom ulike utviklingsvansker
Kartlegging og tiltak på barnetrinnet for elever med mulig dysleksi : En kvalitativ studie av hvilke kartlegginger og tiltak som gjennomføres ved mistanke om dysleksi, samt erfaringer med effekten av disse tiltakene
Full text linkFokuset i denne masteroppgaven er på kartlegging, tiltak og effekt av tiltak i forhold til lese- og skrivevansker og mulig dysleksi. Prosjektet er en kvalitativ fenomenologisk studie, der jeg har tatt utgangspunkt i elever på barnetrinnet og har gjennomført intervju med lærere på ulike skoler. Resultatene viser at når det gjelder lese- og skriveopplæringen så foregår den nokså likt, med vekt på fonemer, grafemer og høyfrekvente ord. Metodene informantene bruker går ut på å knytte fonem til grafem, rim, fonemmanipulering, ordsegmentering og begrepsutvikling, og de bruker både syntetisk og analytisk metode i leseinnlæringen. Resultat fra kartlegging og tiltak viser at det skal ganske mye gjentatt kartlegging og utredning til før en elev henvises til PPT. Lærerne iverksetter tiltak uavhengig av saksgangen hos PPT, som lesekurs og aktiviteter som fremmer nettopp fonembevissthet, syntese og ordsegmentering, samt begrepsutvikling. De samme tiltakene iverksettes ved mistanke om dysleksi, da elever med dysleksi strever med avkoding og rettskriving, noe som igjen kan gå ut over forståelse av tekst. Lærerne erfarer effekt av og profittering på disse tiltakene ved at elevene utvikler bedre ferdigheter både i avkoding og rettskriving, og begrepsutvikling. Elever med diagnosen dysleksi har egen PC og lydbøker for å lette skolehverdagen.
Nøkkelord: Lese- og skriveutvikling, dysleksi, kartlegging, tiltak, effekt av tiltak
Tidlig kartlegging av risiko for å utvikle dysleksi hos barn med annet første språk enn norsk
Full text linkDette masterprosjektet handler om tidlig kartlegging av risiko for å utvikle dysleksi hos 5-åringer med norsk som andrespråk (L2_ sammenlignet med 5-åringer med norsk som førstespråk (L1) Datainnsamlingen skjer gjennom et kartleggingsverktøy som heter Risiko Indeks 5. Dette er et spørreskjema for barnehagelærere og foresatte som ble utviklet i «Ut med språket!»-prosjektet med det formålet å fange opp barn i risikosonen for å utvikle dysleksi.
Prosjektet har to problemstillinger. Er det store forskjeller på RI – 5 skårene mellom L1-barn fra longitudinell «Ut med språket!»-prosjektet og L2-barn fra denne undersøkelse? Er det stor forskjell mellom svar fra foresatte og barnehagelærere når det gjelder kjønn og ulike områder?
I undersøkelsen deltok 17 flerspråklige familier og 17 barnehagelærere som jobbet med flerspråklige femåringer som skulle begynne på skolen høsten 2021. Foresatte og barnehageansatte fylte ut hvert sitt RI-5 spørreskjema.
Det første hovedfunnet handler om at det er flere L2-barn som er utsatt for å utvikle dysleksi i mitt utvalg enn L1-barn i UMS-prosjektet. Det andre hovedfunnet er at det er stor samsvar mellom svar fra L2-foresatte og barnehagelærere, bortsett fra området motorikk.
Min masteroppgave kan ikke gi svaret på spørsmålet om RI-5 er et verktøy som kan egne seg til å identifisere L2-barn som kan utvikle dysleksi senere i livet. For å svare på dette spørsmålet kreves det et større utvalg og en longitudinell studie som kan følge opp de flerspråklige femåringene over flere år slik som det ble gjort i UMS-prosjektet
Lesetester og avkodingsferdigheter. En komparativ studie av to lesetester.
Full text linkIntroduksjon: I denne studien er det satt fokus på to standardiserte lesetester; Logos og STAS. Tradisjonelt benyttes disse testene for å gi et mål på hvor langt et barn har kommet i leseprosessen. Gjennom mitt arbeid i PP-tjenesten opplever jeg at resultatene vi får på disse testene kan være uensartet, og at testprofilen til en og samme elev kan være motstridende. Denne studien søker derfor å belyse, analysere og diskutere sammenhengen mellom variablene i Logos og STAS som måler aspekter ved elevenes leseferdigheter, spesifisert ved nonordavkoding og ordavkoding. Spesielt rettes fokuset mot hvordan måleinstrumentene samsvarer i forhold til å kategorisere elevenes leseferdighet basert på gruppetilhørighet fremstilt i måleinstrumentene. Utvalget i studien besto av 10 elever med lesevansker. Resultat: Studien fant at det er en sterk og signifikant sammenheng mellom måleinstrumentene Logos og STAS i forhold til hvordan de fanger opp elever med fonologiske og ortografiske avkodingsvansker, noe som var forventet teoretisk. Et noe uventet funn var imidlertid at to standardiserte tester som er mye brukt i Norge anvender ulike skåringskriterier ved fremstilling av gruppetilhørighet og forskjellige grenseskåre for kritisk grense. Dette kan gi alvorlige konsekvenser da vi vet at riktig identifisering av elever med lesevansker danner grunnlaget for å ta avgjørelser om oppfølging som kan få stor betydning for elevens liv
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
