1,720,991 research outputs found
Analyzing the expiration of the United States Generalized System of Preferences and its impact on imports from developing countries
Get PDFPreferential trade agreements (PTA) er mye brukt for å stimulere til økt eksport fra utviklingsland gjennom redusert toll. Et av de største PTA programmene, USA sitt Generalized System of Preferences (GSP) ble introdusert i 1974. I 2020 dekket programmet import av over 3500 forskjellige produkttyper på 8-siffret Harmonized System nivå fra 119 utviklingsland. Programmet utløp den 1. januar 2021 grunnet manglende finansiering. Vi bruker dette som et naturlig eksperiment for å analysere effekten av tolløkningen på import fra land som inngikk i GSP med paneldata bestående av 233 land og 17 867 produkter på 10-siffret Harmonized Tariff Schedule nivå mellom 2018 og 2022. Ved å bruke en trippel differanse som estimeringsmetode kan vi gjøre rede for de heterogene sjokkene forårsaket av COVID-19 pandemien. Med vår hovedspesifikasjon finner vi at import av godkjente produkter fra GSP land faller på grunn av at programmet løper ut. Vi finner også at effekten er sterkere i mer utviklede land grunnet deres evne til å ta i bruk programmet i større grad. Videre finner vi at land som er kvalifisert for alternative PTA programmer blir påvirket av importnedgang i større grad enn andre land. På grunn av variasjonen i den estimerte koeffisienten kan vi ikke fastslå den nøyaktige effekten. Gitt at størrelsen og retningen på effektene ikke endrer seg i stor grad mellom spesifikasjonene kan vi derimot konkludere med at GSP programmets utløp førte til redusert import av godkjente produkter til USA fra GSP land.Preferential trade agreements (PTA) are widely used to stimulate exports from developing countries through reduced tariffs. One of the largest PTAs, the United States Generalized System of Preferences (GSP), was first introduced in 1974. In 2020, it covered imports of over 3500 product categories at the Harmonized System 8-digit level from 119 developing countries. The most recent expiration was on January 1, 2021 following failure to renew funding. Using this expiration as a natural experiment, we analyze the effect of the tariff increase on imports from eligible countries on a panel of 233 countries and 17 867 products at the 10-digit Harmonized Tariff Schedule level between 2018 and 2022. We use a triple difference estimation method to account for heterogeneous shocks due to the COVID-19 pandemic. From our baseline specification, we find that imports of eligible products from eligible countries fell as a result of expiration. We also find that the effect is stronger in more developed countries due to their greater ability to utilize the program. Additionally, countries eligible for alternative PTAs are also impacted by the expiration, even more so than other countries. Due to the variation in estimated effect, the exact impact of expiration cannot be determined, but given the consistency of the magnitude and direction of the result, we conclude that the expiration of the GSP does reduce imports of eligible products from GSP countries to the United States
Analyzing the expiration of the United States Generalized System of Preferences and its impact on imports from developing countries
Get PDFPreferential trade agreements (PTA) er mye brukt for å stimulere til økt eksport fra utviklingsland gjennom redusert toll. Et av de største PTA programmene, USA sitt Generalized System of Preferences (GSP) ble introdusert i 1974. I 2020 dekket programmet import av over 3500 forskjellige produkttyper på 8-siffret Harmonized System nivå fra 119 utviklingsland. Programmet utløp den 1. januar 2021 grunnet manglende finansiering. Vi bruker dette som et naturlig eksperiment for å analysere effekten av tolløkningen på import fra land som inngikk i GSP med paneldata bestående av 233 land og 17 867 produkter på 10-siffret Harmonized Tariff Schedule nivå mellom 2018 og 2022. Ved å bruke en trippel differanse som estimeringsmetode kan vi gjøre rede for de heterogene sjokkene forårsaket av COVID-19 pandemien. Med vår hovedspesifikasjon finner vi at import av godkjente produkter fra GSP land faller på grunn av at programmet løper ut. Vi finner også at effekten er sterkere i mer utviklede land grunnet deres evne til å ta i bruk programmet i større grad. Videre finner vi at land som er kvalifisert for alternative PTA programmer blir påvirket av importnedgang i større grad enn andre land. På grunn av variasjonen i den estimerte koeffisienten kan vi ikke fastslå den nøyaktige effekten. Gitt at størrelsen og retningen på effektene ikke endrer seg i stor grad mellom spesifikasjonene kan vi derimot konkludere med at GSP programmets utløp førte til redusert import av godkjente produkter til USA fra GSP land.Preferential trade agreements (PTA) are widely used to stimulate exports from developing countries through reduced tariffs. One of the largest PTAs, the United States Generalized System of Preferences (GSP), was first introduced in 1974. In 2020, it covered imports of over 3500 product categories at the Harmonized System 8-digit level from 119 developing countries. The most recent expiration was on January 1, 2021 following failure to renew funding. Using this expiration as a natural experiment, we analyze the effect of the tariff increase on imports from eligible countries on a panel of 233 countries and 17 867 products at the 10-digit Harmonized Tariff Schedule level between 2018 and 2022. We use a triple difference estimation method to account for heterogeneous shocks due to the COVID-19 pandemic. From our baseline specification, we find that imports of eligible products from eligible countries fell as a result of expiration. We also find that the effect is stronger in more developed countries due to their greater ability to utilize the program. Additionally, countries eligible for alternative PTAs are also impacted by the expiration, even more so than other countries. Due to the variation in estimated effect, the exact impact of expiration cannot be determined, but given the consistency of the magnitude and direction of the result, we conclude that the expiration of the GSP does reduce imports of eligible products from GSP countries to the United States
Assessing the Impact of Sanctions Against Russia: An Analysis on Shipping Activity in Norwegian Waters
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan sanksjonene mot Russland, innført som en respons på invasjonen av Ukraina i 2022, har påvirket skipsaktiviteten i norske farvann. Noen av disse sanksjonene har påvirket den maritime sektoren, blant annet havneforbudet mot russiske fartøy og et pristak på 60 dollar per fat på russisk råolje. Det finnes imidlertid bevis som tyder på at noen rederier forsøker å unngå sanksjonene gjennom ulovlige taktikker. Oppgaven benytter seg hovedsakelig av to empiriske metoder for å vurdere effekten av havneforbudet på skipsaktivitet i norske havner. Den første tilnærmingen benytter lineære regresjonsmodeller både med og uten multippel faste effekter med fokus på én interessevariabel. Den andre tilnærmingen benytter seg av en DiD-metode for å undersøke variasjoner mellom perioden før og etter sanksjonen. Videre undersøker oppgaven skipsaktiviteten i Skagerrak etter implementeringen av en pristaket på russisk råolje ved bruk av lineære regresjonsmodeller både med og uten multippel faste effekter. Analysen avslører at russiske fartøy bruker mer tid i havn etter havneforbudet ble innført sammenliknet med fartøy som seiler under andre flagg. I tillegg øker andelen tankskip med russisk og FOC opprinnelse etter introduksjonen av pristaket. Det er utfordrende å fastslå om observerte forandringer i skipsaktiviteten er pålitelige indikasjoner på ulovlig aktivitet. Nylige nyhetsartikler rapporterer en økning i illegale aktiviteter som er i tråd med funnene fra oppgaven og gir videre indikasjoner på mistenksomme forandringer i skipsaktiviteten i norske farvann. Tidligere litteratur understreker viktigheten av å avverge sanksjonsunngåelse, og oppdage unormale forandringer kan gi verdifull innsikt som politikere kan benytte til å iverksette ytterligere grep for å redusere Russland sin evne til å fortsette å finansiere krigen mot Ukraina.This master’s thesis investigates how the sanctions imposed on Russia as a response to the invasion of Ukraine in 2022 has affected the shipping activity in Norwegian waters. Some of these sanctions affect the shipping industry, such as the implementation of a port ban against Russian vessels and a price cap of 60 price cap on Russian crude oil utilizing linear regression models with and without multi-way fixed effects. The analysis reveals that Russian vessels spend more time in port following the imposition of the port ban compared to vessels sailing under different flags. Additionally, the proportion of tankers with Russian and FOC origin has increased through Skagerrak following the implementation of the oil price cap. It is challenging to determine whether the observed changes in shipping activity are reliable indicators of deceptive behavior. Recent news articles report a rise in deceptive practices, which aligns with findings of the thesis and provides further indications of suspicious changes to the shipping activity in Norwegian waters. As previous literature emphasizes the importance of preventing sanction circumvention, detecting abnormal changes could provide valuable insights that enables policymakers to implement further measures to diminish Russia’s ability to continue financing the war against Ukraine
An empirical analysis of exchange rate sensitivity in Norwegian exports
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan valutakursendringer og makroøkonomiske forhold har påvirket norsk eksport av olje, gass og sjømat i perioden 2015 til 2024. Ved bruk av multippel lineær regresjonsanalyse gjennomførte vi to sektorspesifikke modeller for å vurdere hvordan sentrale variabler påvirker eksportvolumene.
Vi fant at sjømateksporten er betydelig påvirket av valutakursbevegelser: en svekkelse av den norske kronen har en tendens til å øke eksportvolumene. I kontrast til dette viser eksporten av olje og gass ingen konsistent sammenheng med valutakursen, sannsynligvis på grunn av prising i amerikanske dollar, langsiktige kontrakter og Norges status som pristaker i globale markeder. I stedet er eksportvolumene i olje- og gassektoren i hovedsak drevet av utenlandsk etterspørsel og nasjonal produksjonskapasitet.
Disse funnene understreker at valutakurseffekter på eksport er svært sektorspesifikke, og at de derfor ikke kan forventes å virke likt på tvers av ulike næringer. Totalt sett viser resultatene våre at valutakursensThis thesis examines the impact of exchange rate fluctuations and macroeconomic conditions on Norwegian exports of oil, gas, and seafood from 2015 to 2024. We used multiple linear regression analysis, we conducted two sector specific models to assess how key variables influence export volumes. We found that seafood exports are significantly affected by currency movements: a depreciation of the Norwegian krone tends to increase export volumes. However in contrast to this finding, oil and gas exports show no consistent relationship with the exchange rate, likely due to USD pricing, long-term contracts, and Norway's price-taker status in global markets. Instead, export volumes in the oil and gas sector are primarily driven by foreign demand and domestic production capacity. These results highlight that exchange rate effects on exports are highly sector specific, and therefore they should not operate uniformly across industries. Overall, our results emphasize that exchange rate effects on exports are sector specific
Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvene av manglende forskning på kvinnehelse?
Get PDFBacheloroppgaven undersøker de samfunnsøkonomiske konsekvensene av manglende forskning på kvinnehelse. Medisinsk forskning har i stor grad vært basert på menn, noe som har ført til kunnskapsmangel og skjevheter i helsetjenestene. Besvarelsen tar utgangspunkt i den offentlige rapporten NOU 2023:5 og en analyse av Norske Kvinners Sanitetsforening, i tillegg til data fra NAV. Ved hjelp av data og analyse belyses forskjeller i sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd mellom kvinner og menn.
Analysen viser at kvinner i større grad enn menn mottar trygdeytelser, særlig knyttet til allmenne, uspesifikke og ukjente diagnoser. Dette gir en indikasjon på at manglende forskning på kvinnehelse kan ha ført til feildiagnostisering, dårligere behandlingstilbud og høyere frafrall fra arbeidslivet blant kvinner. Funnene viser at de samfunnsøkonomiske konsekvensene er store, blant annet i form av økte offentlige utgifter, lavere offentlige inntekter på grunn av lavere skatt og redusert humankpital og sysselsetting. Oppgaven argumenterer også for at økte midler til forskning på kvinnehelse ikke bare er et likestillingsspørsmål, men også et spørsmål om reduserte kostnader, og på sikt bærekraft i samfunnet og på velferdsgodene Norge har.This Bachelor´s thesis examines the socioeconomics consequences of insufficient reaearch on women´s health. Medical research has been based on men, which has led to a lack of knowledge and biases in healthcare services. The thesis is based on the official rapport NOU 2023:5 and an analysis by "Norske Kvinners Sanitetsforening", in addition to data from NAV. Using data and analysis, the thesis highlights differences in sickness absence, work assessment allowance and diability benefits between women and men.
The analysis shows that women receive social security benefits to a greater extent than men, particularly in relation to general, unspesified and unknown diagnoses. This give is indications that the lack of reserch on women´s health may have led to misdiagnosis, worse treatment, and a higher dropout rate from the workforce among women. The findings show that the socioeconomics consequences are significant, including increasead public spending, reduced taxes, human capital and employment. The tesis also argues that increased funding for research on women´s health is not only a matter of gender euality, but also a question of reducing costs and ensuring the long-term sustainabaility of society and the welbare benefits Norway provides
Assessing the Impact of Sanctions Against Russia: An Analysis on Shipping Activity in Norwegian Waters
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan sanksjonene mot Russland, innført som en respons på invasjonen av Ukraina i 2022, har påvirket skipsaktiviteten i norske farvann. Noen av disse sanksjonene har påvirket den maritime sektoren, blant annet havneforbudet mot russiske fartøy og et pristak på 60 dollar per fat på russisk råolje. Det finnes imidlertid bevis som tyder på at noen rederier forsøker å unngå sanksjonene gjennom ulovlige taktikker. Oppgaven benytter seg hovedsakelig av to empiriske metoder for å vurdere effekten av havneforbudet på skipsaktivitet i norske havner. Den første tilnærmingen benytter lineære regresjonsmodeller både med og uten multippel faste effekter med fokus på én interessevariabel. Den andre tilnærmingen benytter seg av en DiD-metode for å undersøke variasjoner mellom perioden før og etter sanksjonen. Videre undersøker oppgaven skipsaktiviteten i Skagerrak etter implementeringen av en pristaket på russisk råolje ved bruk av lineære regresjonsmodeller både med og uten multippel faste effekter. Analysen avslører at russiske fartøy bruker mer tid i havn etter havneforbudet ble innført sammenliknet med fartøy som seiler under andre flagg. I tillegg øker andelen tankskip med russisk og FOC opprinnelse etter introduksjonen av pristaket. Det er utfordrende å fastslå om observerte forandringer i skipsaktiviteten er pålitelige indikasjoner på ulovlig aktivitet. Nylige nyhetsartikler rapporterer en økning i illegale aktiviteter som er i tråd med funnene fra oppgaven og gir videre indikasjoner på mistenksomme forandringer i skipsaktiviteten i norske farvann. Tidligere litteratur understreker viktigheten av å avverge sanksjonsunngåelse, og oppdage unormale forandringer kan gi verdifull innsikt som politikere kan benytte til å iverksette ytterligere grep for å redusere Russland sin evne til å fortsette å finansiere krigen mot Ukraina.This master’s thesis investigates how the sanctions imposed on Russia as a response to the invasion of Ukraine in 2022 has affected the shipping activity in Norwegian waters. Some of these sanctions affect the shipping industry, such as the implementation of a port ban against Russian vessels and a price cap of 60 price cap on Russian crude oil utilizing linear regression models with and without multi-way fixed effects. The analysis reveals that Russian vessels spend more time in port following the imposition of the port ban compared to vessels sailing under different flags. Additionally, the proportion of tankers with Russian and FOC origin has increased through Skagerrak following the implementation of the oil price cap. It is challenging to determine whether the observed changes in shipping activity are reliable indicators of deceptive behavior. Recent news articles report a rise in deceptive practices, which aligns with findings of the thesis and provides further indications of suspicious changes to the shipping activity in Norwegian waters. As previous literature emphasizes the importance of preventing sanction circumvention, detecting abnormal changes could provide valuable insights that enables policymakers to implement further measures to diminish Russia’s ability to continue financing the war against Ukraine
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
