1,721,047 research outputs found
Intergovernmental transfers in brazil : corruption and deforestation
Full text linkThis paper investigates the effect of additional governmental transfers on several different measures of deforestation for the years between 1997 and 2016. We use comprehensive datasets from the MapBiomas database for our deforestation calculations. This relatively new database affords us the opportunity to analyze changes in Brazilian municipalities from a single data source over an extended period rather than having to draw from separate sources with different methodologies. We use a regression discontinuity design to estimate the causal effect of increases in transfers on deforestation in Brazil, emphasizing on municipalities in the Legal Amazon. Results obtained from the entire sample show that larger transfers result in significant increases in gross deforestation. Extending our analysis to pooled thresholds and pooled years, we find some evidence of separate patterns between the period from 1997–2006 and the period from 2008–2016, but mixed effects in both magnitude and statistical significance when we restrict our samples to individual thresholds. While there is evidence in the first period that is in line with our expectation of larger transfers leading to higher levels of deforestation, the surprising positive increases in forest coverage in the second period 2008–2016 suggest the promising possibility of governmental transfers having beneficial impacts on efforts to reduce deforestation in Brazil as well.nhhma
Har boliglånsforskriftens særegne krav hatt effekt på boligpriser i Oslo? : en regresjonsanalyse som sammenligner boligpriser i Oslo med boligpriser i Akershus
Full text linkI denne utredningen undersøkes effekten av boliglånsforskriftens særskilte krav på boligprisene i Oslo. Analysen anvender mikrodata for solgte boliger lokalisert nært fylkesgrensen Oslo/Akershus i perioden 1. mai 2015 til 31. august 2018. Hovedresultatene tar utgangpunkt i et geografisk regresjonsdiskontinuitet-design, og de suppleres i andre rekke av estimater fra en alternativ tilnærming; difference-in-difference. På aggregert nivå kan ikke nullhypotesen om at de særskilte kravene ikke har hatt effekt forkastes. Konklusjonen forblir den samme når man analyserer små, billige leiligheter på aggregert nivå. De statistiske funnene tyder derimot på at særkravene har ført til en reduksjon i kvadratmeterprisene på 6,7% for små, billige leiligheter på østkanten. Dette impliserer at myndighetene kun har statistisk dekning for å hevde at særkravene har hatt effekt på befolkningen med høyest gjeldsgrad på østkanten. Nullhypotesen om at særkravene ikke har hatt effekt kan ikke forkastes i underutvalgene retning Bærum, retning Oppegård eller for alle boligtyper på østkanten. Retning Lørenskog har de særskilte kravene redusert boligprisene med 4,3% på et 10% signifikansnivå, og beviset styrkes ytterligere når 5. og 95. persentil utelates fra utvalget. Trendene til boligprisene på aggregert og disaggregert nivå har flatet ut etter boliglånsforskriften trådte i kraft. Utredningen klarer imidlertid ikke å etablere et kausalt forhold mellom utflatingen i trendene og de Oslo-spesifikke kravene.nhhma
Analyse av dagligvaremarkedet under Covid-19 pandemien
Full text linkI denne bacheloroppgaven har vi undersøkt hvordan pandemien av Covid-19 påvirket dagligvarebransjen i Norge i 2020. Vi har gjort dette ved å bruke store tilgjengelige datasett fra Statistisk Sentralbyrå. Vi avgrenset problemstilling til tre forskningsspørsmål. Det første gikk ut på å gjennomføre en komparativ analyse hvor vi sammenlignet dagligvare med andre, relaterte butikknæringer, i et forsøk på å avdekke hvordan myndighetenes restriksjoner har truffet handelsnæringen i Norge. For det andre pakket vi ut data for verdi og volum, hvor intensjonen var å svare på om dagligvarekjedene har utnyttet pandemien på et vis ved å øke prisene. Til sist undersøkte vi grensehandelen og de stengte grensenes effekter på dagligvare i Norge, både på nasjonalt og regionalt nivå
Sammenhengen mellom bemanning og legemeldt sykefravær i kommunalsektor innenfor pleie- og omsorgstjenester i institusjon, barnehager, og andre omsorgsinstitusjoner og bofellesskap
Full text linkDenne studien undersøker forholdet mellom bemanning og legemeldt sykefravær i den kommunale sektoren, med fokus på pleie- og omsorgsinstitusjoner, barnehager, og andre omsorgstjenester og bofellesskap. Forskningsspørsmålet sentrerer rundt hvorvidt det eksisterer en sammenheng mellom bemanning og legemeldt sykefravær.
Studien er kvantitativ og benytter rådata fra en femårsperiode for å utforske mulige sammenhenger. Analysen anvender flere regresjonsmodeller, inkludert OLS, faste effekter for enheter og tid, samt random effekter, i tillegg til mellom-estimatoren og laggede data.
Resultatene viser at når både kommunespesifikke og tidsinvariante faktorer kontrolleres, er det ingen signifikant sammenheng mellom bemanning og legemeldt sykefravær i noen av de tre sektorene. I pleie- og omsorgsinstitusjoner er det ingen signifikant sammenheng, og dette funnet forblir konsistent på tvers av ulike analytiske tilnærminger. I barnehagesektoren ble det funnet en liten negativ signifikant sammenheng ved bruk av tidsfaste effekter, mens en positiv signifikant sammenheng ble observert ved bruk av enhetsfaste effekter. Begge koeffisientene var imidlertid små og anses som nær null. For sektoren andre omsorgsinstitusjoner og bofellesskap ble det funnet en negativ signifikant sammenheng ved kontroll for tidsfaste effekter, men koeffisienten var svært liten (<0,02%).
Denne studien utfordrer eksisterende litteratur og inviterer til en revurdering av hvordan kommunale ressurser best kan anvendes for å fremme ansattes helse og sektorenes økonomiske bærekraft. Med en kritisk tilnærming og overraskende funn, bidrar oppgaven til debatten om arbeidsliv og helse i offentlig sektor ved å vise at betydelige økninger i bemanning ikke nødvendigvis fører til redusert sykefravær. Dette utfordrer den rådende antakelsen om at økt bemanning automatisk forbedrer ansattes helse
A Brazilian soy story : how international soy demand affects deforestation and agricultural land use
Full text linkIn this paper, I use municipal soy trade data covering the years 2010 to 2015 to
investigate the export market for Brazilian soy and what the expansion of soy exports
leads to in terms of land use. The soy data were acquired from the Trase database and
offer an unprecedented opportunity to map the international demand for soy to the
municipal production and land use in Brazil. To the best of my knowledge, no equally
detailed agricultural trade flow data has been available for research studies before this,
lending originality to this study. For the econometric analysis, I use a fixed effects
instrumental variable approach, with trade-weighted world income as an instrument
for soy demand, to estimate the effect of soy demand on agricultural land use and
deforestation. Unsurprisingly, I find a strong positive link between the Brazilian soy
export market and the land use of exporting soy farms. This expansion of land has
necessarily replaced other forms of land use. This paper is primarily an investigation
of what alternative land uses have been restricted as a consequence of soy exports
increasing. The main finding is that there is a significant negative elasticity between
the land use of non-soy crops and the international soy demand. This implies that
a significant share of the land use expansion of soy happens at the expense of other
agricultural land use. However, I find no conclusive evidence that deforestation has
been hastened by the increasing international demand for soy. This non-finding can
be caused by either lacking power in statistical tests, by the effect of soy expansion
on deforestation only being indirect due to displacement of other crops which again
replace forests, or by Brazilian policies restricting the expansion of soy farming into
forested territories being successful in curbing the negative externalities of soy farming.
I also discuss the dominant role of China in the importing market, with a short analysis
of what a trade war between the US and China would entail for Brazil.nhhma
«Kan grunnrenteskatten på havbruk føre til et samfunnsøkonomisk tap/ produktivitetstap for Norge».
No full textRegjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk som ble sendt på høring 28.september 2022 er utgangspunktet for denne bacheloroppgaven. Hensikten med oppgaven er å se på hvilke utslag den nye skatteregelen vil ha for aktører innenfor lakseoppdrettsnæringen. Vi har gjennom forskning dannet oss et bilde av fortjeneste før og etter skatt, for små, mellomstore og store selskaper. Problemstillingen vår er: «Kan grunnrenteskatten på havbruk føre til et samfunnsøkonomisk tap/ produktivitetstap for Norge». Vi har satt søkelyset på hva regjeringen ønsker å oppnå med forslaget, og hvordan dette stemmer overens med hvordan beskatningen vil utspille seg i praksis.
For å besvare problemstillingen vår har vi benyttet oss av kvantitativ forskningsmetode. Vi har tatt utgangspunkt i tidligere forskning, og i hovedsak hentet data fra SSB og fiskeridirektoratet i årene 2017 til 2021, dette har dannet et godt grunnlag for våre videre beregninger. Det har blitt foretatt sensitivitets- og scenarioanalyser, for så å oppsummere funnene som har blitt gjort. Det teoretiske rammeverket som rapporten bygger på belyser bakgrunnen for regjeringens forslag om grunnrenteskatt og kan bidra til å illustrere skattens påvirkning på investering og eventuelle endringer som kan komme i selskapsstruktur.
Regjeringens forslag om grunnrenteskatt er utformet slik at det er de største aktørene innenfor laksenæringen som må betale grunnrenteskatt. Det er ønskelig å innføre et bunnfradrag mellom 4000 og 5000 tonn, flere av de minste aktørene vil derfor komme under denne grensen. I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i bunnfradrag på 5000 tonn.
Resultatene våre viser at store og mellomstore aktører vil betale vesentlig høyere skatt med grunnrenteskatten og kan dermed få et økt skattetrykk. Som følge av dette er det en mulighet for at selskaper vil velge å tenke annerledes for å øke sin fortjeneste. Dette kan føre til at store selskaper velger å splitte seg opp i mindre enheter, eller at små selskaper begrenser driften for å ikke bli for store og dermed ungår å overstige bunnfradraget på 5000 tonn.
I henhold til regjeringens forslag om grunnrenteskatt, har staten beregnet antatt proveny til å ligge på 3,65 milliarder norske kroner. Ved at selskaper velger nye tilpasninger kan vi oppnå et samfunnsmessig tap i forhold til dårlig utnyttelse av tilgjengelige naturressurser og tapte skatteinntekter for staten. Hvis selskaper kommer i en posisjon hvor de ikke har midler til å foreta nødvendige investeringer, kan det bidra til å hemme fremtidig vekst i næringen, og det kan forekomme et produktivitetstap.The government has come up with a bill proposal for resource rent tax on aquaculture. The proposal was sent for consultation 28. September 2022. This is our starting point for the bachelor thesis. The purpose of the assignment is to see what effects the new tax rule will have on different companies within the salmon farming industry. Through research, we have formed a picture of profits before and after tax for small, medium and large companies. Our research question is: “Can the resource rent tax on aquaculture lead to a socio-economic loss/productivity loss for Norway”. We sat our spotlight on what the government wants to achieve with the proposal, and how this agrees with how taxation will play out in practice.
To answer our research problem, we have used a quantitative research method. We have taken the starting point from previous research, and mainly collected data from SSB and department for fisheries in the years 2017 to 2021. This has formed a good basis for our further calculations. We have performed sensitivity and scenario analyzes and our findings have been summarized. The theoretical framework on which the thesis is based, illuminate the background for the government`s proposal on the resource rent tax, and can helps us to illustrate the tax impact on investment and possible changes in company structure.
The government’s suggestion on the resource rent tax is designed in a way which effects the largest companies in the salmon industry the most. It is desirable to introduce a tax-free allowance between 4,000 and 5,000 tons. Several of the smallest players will therefore fall below this limit and avoid this taxation. The base in our calculations is a tax-free allowance of 5000 tons.
The findings in this assignment shows that large and medium companies will pay significantly higher taxes with the resource rent tax on aquaculture and may therefore achieve a larger tax burden. As a result, there is a possibility that companies will choose to restructure to increase their profits. It can make large companies choose to split up into smaller units or smaller companies limiting their operations in order not to become too large and avoid exceeding the tax-free allowance of 5000 tons.
According to the government’s proposal for the resource rent tax, the state have calculated assumed proceeds of 3,65 billion Norwegian kroner. If companies choose new adaptations, we can achieve a loss to society in form of lost tax revenue and inefficient utilization of natural resources. If companies find themselves in a position where they do not have the funds to make the necessary investments, it can contribute to inhibit future growth in the industry, and a loss of productivity may occur
Powering oil: The Impact of Offshore Electrification on Norwegian Electricity Markets
Full text linkThe main purpose of this thesis is to assess whether electrifying Johan Sverdrup Phase 2 has affected average electricity prices in Norway’s NO2 bidding zone. We also research how additional demand can affect prices in NO2. Hourly spot prices from 2016 to 2024 were analyzed using a difference-in-differences panel regression model. The model controlled for reservoir water levels, national price trends, cross-border import and export flows, and seasonal demand patterns and dummy variables for patterns such as peak hours. Simulated scenarios with ±200 MWh/hour flow adjustments were used to test price sensitivity to supply shifts. Results indicate that NO2 spot prices did not experience a statistically significant increase once the platform began drawing full power at the end of 2022. The platform’s additional demand had a minimal effect on price fluctuations, while simulated export/import shifts confirmed demand sensitivity, especially outside winter. During winter, marginal price increases were muted, likely because baseline prices were already high. This suggests that Norway’s flexible hydropower and cross‑border capacity absorbed the new demand, preventing a price shock. However, without expanding supply, further electrification risks pushing prices into the steeper segments of the supply curve
«Kan grunnrenteskatten på havbruk føre til et samfunnsøkonomisk tap/ produktivitetstap for Norge»
No full textRegjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk som ble sendt på høring 28.september
2022 er utgangspunktet for denne bacheloroppgaven. Hensikten med oppgaven er å se på
hvilke utslag den nye skatteregelen vil ha for aktører innenfor lakseoppdrettsnæringen. Vi har
gjennom forskning dannet oss et bilde av fortjeneste før og etter skatt, for små, mellomstore
og store selskaper. Problemstillingen vår er: «Kan grunnrenteskatten på havbruk føre til et
samfunnsøkonomisk tap/ produktivitetstap for Norge». Vi har satt søkelyset på hva
regjeringen ønsker å oppnå med forslaget, og hvordan dette stemmer overens med hvordan
beskatningen vil utspille seg i praksis.
For å besvare problemstillingen vår har vi benyttet oss av kvantitativ forskningsmetode. Vi
har tatt utgangspunkt i tidligere forskning, og i hovedsak hentet data fra SSB og
fiskeridirektoratet i årene 2017 til 2021, dette har dannet et godt grunnlag for våre videre
beregninger. Det har blitt foretatt sensitivitets- og scenarioanalyser, for så å oppsummere
funnene som har blitt gjort. Det teoretiske rammeverket som rapporten bygger på belyser
bakgrunnen for regjeringens forslag om grunnrenteskatt og kan bidra til å illustrere skattens
påvirkning på investering og eventuelle endringer som kan komme i selskapsstruktur.
Regjeringens forslag om grunnrenteskatt er utformet slik at det er de største aktørene innenfor
laksenæringen som må betale grunnrenteskatt. Det er ønskelig å innføre et bunnfradrag
mellom 4000 og 5000 tonn, flere av de minste aktørene vil derfor komme under denne
grensen. I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i bunnfradrag på 5000 tonn.
Resultatene våre viser at store og mellomstore aktører vil betale vesentlig høyere skatt med
grunnrenteskatten og kan dermed få et økt skattetrykk. Som følge av dette er det en mulighet
for at selskaper vil velge å tenke annerledes for å øke sin fortjeneste. Dette kan føre til at store
selskaper velger å splitte seg opp i mindre enheter, eller at små selskaper begrenser driften for
å ikke bli for store og dermed ungår å overstige bunnfradraget på 5000 tonn.
I henhold til regjeringens forslag om grunnrenteskatt, har staten beregnet antatt proveny til å
ligge på 3,65 milliarder norske kroner. Ved at selskaper velger nye tilpasninger kan vi oppnå
5
et samfunnsmessig tap i forhold til dårlig utnyttelse av tilgjengelige naturressurser og tapte
skatteinntekter for staten. Hvis selskaper kommer i en posisjon hvor de ikke har midler til å
foreta nødvendige investeringer, kan det bidra til å hemme fremtidig vekst i næringen, og det
kan forekomme et produktivitetstap.The government has come up with a bill proposal for resource rent tax on aquaculture. The
proposal was sent for consultation 28. September 2022. This is our starting point for the
bachelor thesis. The purpose of the assignment is to see what effects the new tax rule will
have on different companies within the salmon farming industry. Through research, we have
formed a picture of profits before and after tax for small, medium and large companies. Our
research question is: “Can the resource rent tax on aquaculture lead to a socio-economic
loss/productivity loss for Norway”. We sat our spotlight on what the government wants to
achieve with the proposal, and how this agrees with how taxation will play out in practice.
To answer our research problem, we have used a quantitative research method. We have taken
the starting point from previous research, and mainly collected data from SSB and department
for fisheries in the years 2017 to 2021. This has formed a good basis for our further
calculations. We have performed sensitivity and scenario analyzes and our findings have been
summarized. The theoretical framework on which the thesis is based, illuminate the
background for the government`s proposal on the resource rent tax, and can helps us to
illustrate the tax impact on investment and possible changes in company structure.
The government’s suggestion on the resource rent tax is designed in a way which effects the
largest companies in the salmon industry the most. It is desirable to introduce a tax-free
allowance between 4,000 and 5,000 tons. Several of the smallest players will therefore fall
below this limit and avoid this taxation. The base in our calculations is a tax-free allowance of
5000 tons.
The findings in this assignment shows that large and medium companies will pay significantly
higher taxes with the resource rent tax on aquaculture and may therefore achieve a larger tax
burden. As a result, there is a possibility that companies will choose to restructure to increase
their profits. It can make large companies choose to split up into smaller units or smaller
companies limiting their operations in order not to become too large and avoid exceeding the
tax-free allowance of 5000 tons.
3
According to the government’s proposal for the resource rent tax, the state have calculated
assumed proceeds of 3,65 billion Norwegian kroner. If companies choose new adaptations,
we can achieve a loss to society in form of lost tax revenue and inefficient utilization of
natural resources. If companies find themselves in a position where they do not have the funds
to make the necessary investments, it can contribute to inhibit future growth in the industry,
and a loss of productivity may occur
Har arbeidsinnvandringen presset unge nordmenn ut av lavtlønnede yrker?
Full text linkI 2004 ble flere tidligere østblokkland inkludert i EU, og dette markerte starten på et mer samlet Europa. Det forenklet flyt av varer og tjenester over landegrensene, og førte til en voldsom økning av arbeidsinnvandring til Norge og andre land som kunne tilby bedre lønn og arbeidsvilkår enn i hjemlandet.
I denne oppgaven har målsetningen vært å undersøke hvilken effekt den økte arbeidsinnvandringen som følge av EU-utvidelsen i 2004 har hatt for unge norske arbeidstakere i yrker hvor det stilles lavere krav til formell kompetanse. Har arbeidsinnvandringen bidratt til at denne gruppen har blitt presset ut av arbeidsmarkedet?
For å besvare problemstillingen, har vi brukt en multippel lineær-log regresjon med arbeidsledighet blant unge i yrker med lave kompetansekrav som avhengig variabel. Forklaringsvariablene vi har brukt i regresjonen har vært bruttoregionalprodukt per innbygger, lønnsutvikling, antall arbeidsinnvandrere og BNP-utvikling i de aktuelle landene. I tillegg har vi benyttet en multippel lineær regresjon med andel unge arbeidsledige som avhengig variabel og antall arbeidsinnvandrere i de tre aktuelle sektorene som forklaringsvariabler. Tallene er hentet fra databasen til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Noen tall har blitt hentet ut manuelt gjennom SSB for å få ønsket historikk på data.
Våre analyser viser ikke statistisk signifikant sammenheng mellom antall arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet blant unge nordmenn, men viser at en statistisk signifikant negativ korrelasjon mellom antall arbeidsinnvandrere til bygg- og anleggsbransjen og arbeidsledigheten blant unge.
Konklusjonen på denne oppgaven er at selv om arbeidstilbudet økte kraftig etter EU-utvidelsen, økte etterspørselen mer, slik at vi ikke fikk negative korrelasjoner mellom det økte arbeidstilbudet, og lønn og sysselsetting blant unge nordmenn
Are current Norwegian speed limits optimal? : a quasi-experimental analysis of changes in speed limits on Norwegian freeways
Full text linkThe aim of this paper was to examine if Norwegian speed limits on freeways could be more
efficient from a social economic standpoint. We examined the relationship between regulations
in speed limits and actual speed held by vehicles on Norwegian freeways, as well as looking at
how this regulation changes the magnitude of traffic. With these estimations of relationship, we
sought to estimate actual benefits and costs of a change in speed limit from 110 km/h to 120
km/h by analyzing the change from 100 km/h to 110 km/h and apply this to a potential change
from 110 km/h to 120 km/h. There are few studies on this topic in Norway and seeing, as this
is a very hot topic politically in Norway today, we found this study to be of interest. With hourly
counting data for two Norwegian freeways, we analyzed the effect of a change in the speed
limit from 100 km/h to 110 km/h on actual speed change and change in traffic magnitude. With
these results, we wanted to see if it would be economically efficient to increase the speed limit
further from 110 km/h to 120/km on Norwegian freeways.
Based on a sharp regression discontinuity design (RDD) analysis of the increased speed limit
on freeways E39 Skoger and E6 Kløfta Sør we found that only smaller vehicles benefits from
the increase in speed limit, when it comes to time saving. Other vehicles are observed to be
given no time savings, as these vehicles are restricted in Norwegian law to drive no faster than
80 km/h.
For smaller vehicles, an increase in the speed limit from 100 km/h to 110 km/h resulted in an
increase in observed speed between 2.59 km/h and 2.93 km/h. With an increased maximum
speed limit from 110 km/h to 120 km/h we get an increase in the average speed held by drivers
from 110 km/h to 113 km/h in the left lane and from 101 km/h to 104 km/h in the right lane.
We saw no direct effect on the traffic magnitude on the roads of the higher speed limit, but we
observe an increasing trend. Utilizing our estimates for actual speed increase and traffic
magnitude from the impact of an increase of maximum speed limit to 110 km/h, we try to
evaluate the economic impact of a further increase to 120 km/h.
To determine the economic effect of a further increase in the speed limit, we used a cost-benefit
analysis and sensitivity analysis on actual speed increase and the effect of using our estimated
value of time. We found that per year, people save on average 232 NOK with a speed increase
of 3 km/h.
With a cost-benefit analysis of a further increase in the maximum speed limit from 110 km/h to
120 km/h on existing freeways, running sensitivity analysis on actual speed increase, with no
change in observed traffic magnitude and change in time value, we estimate that the total social
economic effect of this shift varies between 280 MNOK and 1694 MNOK
- …
