1,720,967 research outputs found
Ungdommer med minoritetsbakgrunn på barnevernsinstitusjon
Get PDFFormålet med studien baserer seg på å skape empiri på temaet minoritetsungdom på institusjon. Det er mye forskning på temaet minoriteter og barnevern, men dette dreier seg i hovedsak om barnevernstjenesten, og i lite grad om barnevernsinstitusjoner. Hensikten med forskningsprosjektet er derfor å rette fokus mot etniske minoriteter som bor på institusjon. Jeg ønsker å skape en bedre forståelse for hvordan det er å jobbe med denne gruppen, og belyse hvilke utfordringer som eventuelt kan oppstå i miljøterapeutenes arbeidssituasjon. Formålet er dermed at sosialarbeidere kan anvende empirisk forskning som et redskap i møte med ungdommer med minoritetsbakgrunn som bor på barnevernsinstitusjon, for å styrke miljøarbeidere og miljøterapeuters forståelse og praksis i møte med ungdommer og foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn.
Jeg har jeg valgt å rette inn forskningen mot hvordan miljøterapeuter opplever sin egen arbeidssituasjon i samhandling med minoritetsungdommer. Problemstillingen for studien lyder som følger: «Hvordan opplever ansatte ved barnevernsinstitusjoner sin egen rolle som miljøterapeut i møte med ungdommer med minoritetsbakgrunn?». Studien baserer seg på en kvalitativ metode, og jeg har samlet inn data gjennom semi-strukturerte livsverdenintervjuer. Funnene er analysert ved bruk av tematisk analyse. Fem miljøterapeuter ved barnevernsinstitusjoner, som har erfaring med ungdom med minoritetsbakgrunn har blitt intervjuet.
Den innhentede dataen for forskningsprosjektet viser at det er flere utfordringer knyttet til å arbeide med etniske minoriteter på barnevernsinstitusjon. Hovedfunnene indikerte at kulturforskjeller, språk, samarbeid med foreldre, akkulturasjon og kulturalisering var det mest utfordrende i møte med minoritetsungdom på barnevernsinstitusjon. Det viser seg at informantene er klar over disse aspektene ved arbeidet, samtidig som de har et avklart forhold til å jobbe med denne gruppen. Informantene la vekt på hvordan kulturalisering kan forekomme i arbeidet, og at det derfor er sentralt å være bevisst sin rolle, selv om de innrømmer at de kanskje ikke alltid klarer å gjøre dette selv. Funnene blir diskutert i lys av tidligere forskning og teoretiske perspektiver
UTFORDRINGER ETNISKE MINORITETER SOSIALARBEIDERE MØTER I SIN ROLLE SOM PROFESJONSUTØVERE I BARNEVERN»
Get PDFPå grunnn av globalisering og migrasjon har Norge blitt et stadig mer multikultuelt samufunn (Brodtkorb & Rugkåsa, 2015, s. 309). Dette har fort til større grad enn tidligere at samfunnskulturelle majoritet møter og samhandle med sosialarbeidere som har andre kulturelle referanserammer og erfaringer(ibid).
Det har kommet flere nyhetssendinger og fagsider på «fontene.no» som har vist at barnevernet trenger flere ansatte med innvandrerbakgrunn. Til tross for dette behov oppleve vi fortsatt at sosialarbeidere med minoritetsbakgrunn i barnevernet er underrepresentert.
På Universitet i Sørøst-Norge er det 57 barnevernsstudenter som blir ferdig utdannet barnevernspedagoger våren 2021. 13 av disse studentene har innvandrerbakgrunn. Østensjø barnevernstjeneste har 56 ansatte, derav kun seks med innvandrerbakgrunn (Farahi, Alijeva, Røren, & Østtveit, 2020). Spørsmålet er kan det være at det ligger skjult underliggende utfordringer som etniske minoritet sosialarbeidere i barneverntjenester møter som kan være utfordrende i deres roller som profesjonsutøvere?
I mange av forskninger om innvandrere i barnevernet er søkelyset satt på utfordringer barnevernet møter i samhandling med etniske minoritet foreldre og kultursensitivitet, samt kulturkompetanse i arbeid med barn med etniske minoritets foreldre. Det er nesten intet forskningsmateriale som handler om utfordringer ansatte i barnevernet med etniske minoritet bakgrunn møter i utøvelse av barnevernsarbeid.
Det finnes nesten ingen foreliggende forsking kunnskapskilder om dette tema. Qureshi (2009) påpeker at det finnes få studier i Norge om opplevelse til sosialarbeider med minoritets bakgrunn (…) (s 47).
I denne oppgaver bruker jeg litteratur fra fagbøker og artikler for å drøfte hvilke utfordringer etniske minoritet sosialarbeider i barnevernet kan møte i sitt arbeid. Jeg tar utgangspunktet i analyser av fagbøker litteratur og artikler.
Hoved tema i denne oppgave er om etniske minoritet sosialarbeidere som jobber i barnevernstjenestene. Problemstilling er å undersøke og belyse de underliggende utfordringene og problemer som sosialarbeidere med etniske minoritetsbakgrunn ansatt i barnevernstjenestene kan møte i praksis som yrkesutøvere. Oppgaven er basert på sekundære studier som nevnte tidligere, noe som betyr at den tar utgangspunkt fra de allerede foreliggende kunnskapsgrunnlag av studier og erfaringer. Med andre ord en studie basert på litteraturvurdering
Medvirkning i barnevernet - Hvordan tilrettelegge for medvirkning under samtaler med barn i barnevernet
Get PDF
Kjærlighetens praktiske mening i barnevern og sosialt arbeid : The integrative review
Get PDFAvhandlingen undersøker konseptet “kjærlighet” i barnevern og sosialt arbeid. Både nasjonalt og internasjonalt har konseptet vært diskutert i akademia og praksis. I 2018 ble konseptet innført i formålsparagraf §1-1, i Norges barnevernlov. Kjærlighet ligger i moralske og etiske domener, og har derfor innflytelse på flere kompetanseområder, som praktiske ferdigheter, faglig kunnskap og yrkesutøvelse. Konsepter er tilknyttet språket vi bruker og har betydning, blant annet da vi informerer, lærer, deler virkelighet, uttrykker behov, bygger og vedlikeholder relasjoner. Derfor viktig med bevissthet om konsepter. Problemstillingen for masteroppgaven er:
Hvordan kan konseptet kjærlighet forstås og praktiseres av barnevernspedagoger og sosialarbeidere?
Metoden brukt var the integrative review og constant comparison method. Data bestod av tekster, og allerede innsamlet data. Arbeidsmetodikken innebar strategiske litteratursøk, evaluering og analyse. Hensikt var å presentere oversikt over funn og diskutere i forhold til problemstilling. Funn i avhandlingen viser til konseptet byr på utfordringer og muligheter. Historien viser at kjærlighet alltid har vært en del av arbeidet, og motivasjon for bekjempelse av dårlige levekår. Konseptet ble innført i Norsk lov på bakgrunn av oppdatert rettssikkerhet, og fokus på medvirkning, hvor barn og familier i kontakt med barnevernet eller tilknyttede systemer, har ønske om å bli møtt med kjærlighet. Konseptet ses i sammenheng med faglige begreper som empati, medfølelse, omsorg, nestekjærlighet, anerkjennelse, og etikk. Sosial kjærlighet er utgangspunktet, ikke romantisk/sensuell. Sentral teori var også Honneths anerkjennelsesteori, om kjærlighet, rettigheter og autonomi, og “the love ethic” som kjærlighets-basert og relasjonsbasert praksis, hvor kjærlighet ses som verb, og deltakende følelse. Det vises til kjærlighet som behov, nærhet og tilknytning, deltakelse og som nøkkel for samarbeid, og suksess. Noen utfordringer presentert var mellom det personlige og profesjonelle, skjønnsutøvelse, samt om krav om å vise eller påvise følelser. I tillegg var det spørsmål om bla. rammer, ressurser, symbolpolitikk og barnets beste. Det henvises ofte til lite forskning om kjærlighet innenfor temaet, og konklusjon er bla. at det trengs mer forskning. Dette fordi konseptet har flere aktuelle potensialer til fordel for mennesker og samfunn. Kjærlighet kan integreres i ulike og sentrale teorier og praksiser
Hvordan påvirkes unge og unge voksnes psykososiale helse under pandemien.
Get PDFHvordan har pandemien påvirket den psykososiale helsen til unge og unge voksne, og hvordan kan vi som sosialarbeidere gå frem i vårt arbeid fremover i møte med denne gruppen mennesker
Beyond fear of child welfare services : An ethnographic study among Norwegian-Somali parents
Get PDFIn many countries, migrants and ethnic minorities express fear of child welfare service (CWS). This is reflected in Norwegian research and media, where fear and mistrust surround the debate on migrants’ relationship with the agency. This thesis explores Norwegian Somalis’ fears of the Norwegian CWS in the context of their situation in Norway and their social world. While the relationship between the Norwegian CWS and several migrant groups is strained, we know little about how fears are constructed and perpetuated within migrant communities. Throughout my dissertation, I emphasise that migrants’ relations to CWS –whether fear factors into it or not – must be understood in light ofprocesses and dynamics far beyond CWS. We must pay attention to tight-knit ethnic communities, social networks, marginalised positions and transnational relations. My inquiry is guided by two core questions: How is the fear of CWS constructed among Norwegian-Somali parents, and how does the fear of CWS impact their everyday lives?
These questions were explored through nine months of ethnography, seven months in Oslo and two months in Somalia among returnees from Norway. Fieldwork consisted of, inter alia, observations in cafés and shops, participation in seminars and mosques, participant observation in a transnational school in Somalia, informal conversations, formally organised focus groups and in-depth interviews with parents.
The three articles comprising the empirical part of the dissertation cover the following topics. The first article explores how CWS fears among Norwegian-Somali parents are embedded in social networks and transmitted via stories of child removals. This paper provides extensive insight into the construction and perpetuation of fear. The analysis suggests a particular social process underlying Somali parents’ fears, which we coin ABCD, pertaining to (a) their socioeconomic adversities; (b)coping through bonding social capital; (c) children as a “lifeline”;and (d) (disproportionate) diffusion of child removal stories. The results demonstrate the importance of child removal stories that are transmitted through tight-knit social networks as well as why and how these stories spread.
Paper 2 is about how second-generation Somali parents portray middle-class identity when interacting with school and kindergarten personnel to avoid racial scrutiny and referrals to CWS. The paper examines how CWS scepticism and fear extend far beyond direct interactions between caseworkers and clients. We show how scepticism and fear influence parents’ encounters with institutions like schools and kindergartens, as these are institutions that have the power and obligation to potentially report to CWS.
The third paper addresses Norwegian-Somali returnees’ struggle for a sense of belonging in Norway and their worries regarding their children’s future. It highlights the complexity of being a marginalised migrant in Norway and the consequences thereof. I show that parents utilise temporary return as a tool to strengthen their dual belonging to both Somalia and Norway by reconstituting belonging to both countries through parenting in Somalia. The results reveal that parents cultivate and reproduce Norwegian cultural repertoires when in Somalia in order to maintain a belonging to Norway and to prepare for their future return to Norway, while concurrently encouraging their children to be proud of their Somaliness.
In sum, the findings from my thesis imply that Somali parents’ fears of CWS are drawn not only from their perceptions of that single institution but also from their experiences as Somali parents in Norwegian society as a whole. I therefore argue that, if we are to understand CWS fears among migrant parents in general and Somali parents in particular, we must adopt a broader approach that understands parents’ everyday lives and whether and how their experiences relate to socioeconomic marginalisation, racism, coping and networking. I also argue that, to understand CWS fears, we need a bottom-up methodological approach. The in-depth ethnographic account of the Norwegian Somalis’ CWS fears, investigated bottom-up, remains this study’s main contribution
Little Norway in Somalia–Understanding Complex Belongings of Transnational Somali Families
Get PDFThis article explores Norwegian-Somali parents’ motivation for returning to Somalia, how life has unfolded in the face of their return and how they are preparing for their future return to Norway. The article is a result of an ethnographic study of Norwegian-Somali returnees in Somalia. The analysis reveals that the desire to avoid Norwegian government surveillance of families served as an important backdrop for their return to Somalia. The motivations for returning to Somalia were also related to experiences of stigmatisation in Norway and the complexity of belongings to Norway and Somalia. The study suggests that parents work towards strengthening their belonging to both Somalia and Norway. The study further highlights that, by moving, the parents perceive that their children will be proud of their Somaliness and bond with family members in Somalia. To maintain a belongingness to Norway, parents actively work towards cultivating their children’s Norwegianness by creating a Norwegian school, celebrating Norwegian Constitution Day and emphasising Norwegian cultural repertories in their everyday lives.publishedVersio
- …
