1,720,984 research outputs found
Microscopical examination of concrete
Full text linkDenne rapporten dokumenterer nedbrytingsmekanismar i testbetong eksponert i Kristiansand i 25 år. Eksponeringsmiljøet her er brakt sjøvatn med varierande salinitet over årstidene. Tynnslip av tre ulike betongar blei undersøkte i polarisert lys og Scanning elektronmikroskop. Referansebetongen var minst påverka medan betong med høgt innhald av silikastøv og høgt bindemiddelinnhald hadde ei porøs ytre sone påverka sulfat og magnesium. Betong med kalkfiller viste eit tidleg stadium av thaumasitt sulfatangrep og djupare magnesiumangrep med diffus utluting av sementpastaen. Alle betongreseptane var tydeleg påverka av kloridinntrenging.Statens vegesen Vegdirektorate
Deterioration mechanisms and durability of sprayed concrete for rock support in tunnels
Full text linkThis thesis deals with deterioration mechanisms affecting steel fibre reinforced sprayed concrete used for rock support in tunnels. Physical and chemical degradation of sprayed concrete linings may contribute to destabilisation of the rock mass, involving increased maintenance costs, reduced service life, and a potential safety risk. The principal aims of this work were to a) provide an updated and modern diagnosis of chemical degradation phenomena occurring in steel fibre reinforced concrete used for rock support, b) investigate the reaction mechanisms involved including the possible interaction of different reaction schemes, c) characterise the environmental loads, mainly with respect to water chemistry, microbial activity and hydrogeology, and d) attempt to establish links between scientific findings and practical engineering issues, such as durability and life time aspects, maintenance/repair and consequences for rules and recommendations.Statens vegvesen Vegdirektorate
Nedbryting av sprøytebetong i E39 Hopstunnelen og Nesttuntunnelen
Full text linkHopstunnelen og Nesttuntunnelen på E39 like sør for Bergen sentrum, er 2 tunnelar som opna for trafikk i 2002. Tunnelane er landtunnelar med to-vegs trafikk i 1 løp. Dei går gjennom berg av gneis og skifer og er kledd med vass- og frostsikring av brannsikra PE-skum i hengen og veggelement av betong. Berget er sikra med boltar og gjennomsnittleg 5-6cm sprøytebetong.
Sprøytebetongen nytta som bergsikring er undersøkt for eventuell nedbryting. Tradisjonelle betongtestar som testing av trykkstyrke, fibertelling, karbonatisering og porøsitet er føretatt. I tillegg er mikroskopering både av overflatematerialet og tynnslip, samt røntgen av overflatematerialet utført. Det er også gjennomført ikkje-destruktive metodar som uttak av vassprøvar, pH-testing og måling av relativ luftfuktigheit i og ved lokalitetane.
Resultata frå Nesttuntunnelen og Hopstunnelen er samanlikna med resultat av tilstandskartlegging frå andre rapportar og doktorgrad, utført på oppdrag for Statens vegvesen.
Det er også gjort vurderingar i forhold til gjeldande standardar og handbøker med tanke på sprøytebetong. Her er påpeika manglande «regelverk» i høve til betong som vert påverka av rennande vatn samt påverknad ved fordamping og kondensering av vatn.
Resultatet av prøvane viser at sprøytebetongen generelt er i god stand i tunnelane. I lokaliteten i Nesttuntunnelen er betongen utsett for karbonatisering. Dette går i størrelsesorden 0,2-3mm inn i sprøytebetongen. Dette er ikkje vurdert som kritisk for levetida og det ventast at 100 års levetid kan nåast.
I Hopstunnelen er det undersøkt to lokalitetar. Det er funne mikroorganismar i eine lokaliteten og mistanke om at det også kan finnast i den andre. Ut frå detektering og bileter frå scanning elektron mikroskop er det truleg snakk om Leptothrix Ochracea, ein autotrof bakterie som lever på jern frå betongen og karbon frå lufta. Bakterien produserar syre som kan påverke betongen. Konsentrasjonen av syre i vassprøven frå lokaliteten er så låg at påverknaden på betongen er liten. Mikroskopering av tynnslip syner at påverknaden går ca. 1 mm inn i betongen. Dette tyder på at betongen mest truleg vil kunne oppnå ei levetid på 100 år. Dette er dog noko usikkert, utfrå usikkerheita med kva som vil skje vidare med bakteriane.
Det er også føreteke nokre vurderingar om det er tiltak som kunne vore gjort i byggefasen for å hindre nedbrytingsmekanismane som er til stades. Resultatet er kontroll med akseleratordosering for å lage ein minst mogleg porøs betong. Vurderingar rundt forlenging av levetid er kome fram til at det mest truleg ikkje er nødvendig å gjere noko meir enn å fylgje med på utviklinga i tunnelane
Durability development for sprayed concrete as rock support in different tunnel environments
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler. Prosjektet vil skaffe kunnskap om den tekniske tilstanden på tunnelers konstruksjon og utrustning og øke kunnskapen om nedbrytningsmekanismer. Formålet med prosjektet er å utvikle bedre verktøy for tilstandsutvikling, noe som er viktig både for planlegging av drift og vedlikehold av eksisterende tunneler. Prosjektet vil også etablere kunnskap som kan bidra til at fremtidige tunneler bygges og innredes slik at ønsket kvalitet og levetid oppnås.Denne rapporten dokumenterer tilstandsutviklinga i våtsprøyta stålfiberarmert sprøytebetong i eit utval representative tunnelar i ferskvassmiljø, svakt svovelsurt miljø, alunskifermiljø og undersjøisk miljø. Undersøkingane omfattar strukturanalyse med mikroskopering av tynnslip og standard betonganalyse. Nedbryting er registrert i både undersjøisk- og alunskifermiljø, medan sprøytebetong i ferskvassmiljø stort sett er upåverka. Stålfiberen er i stor grad intakt også i aggressive miljø. Dei viktigaste årsakene til nedbryting er sulfat- og syreangrep i alunskifermiljø og eit kombinert angrep av biofilm og salt grunnvatn i undersjøisk miljø. Inntrenging av aggressivt vatn på heftsona fører ofte til stort omfang av nedbryting, særleg i sprøytebetongsjikt tynnare enn 100 mm. Restlevetida er vanskeleg å stipulere fordi nedbrytinga er styrt av komplekst samspel av vasskjemi, hydrogeologi/ bergmasseeigenskapar, forhold i tunnelrommet m.m. Undersøkingane har gitt grunnlag for å spesifisere minimumstykkelse på 100 mm for sprøytebetong i aggressive tunnelmiljø.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
Undersøking av langtidseksponerte armeringsfibrar
Full text linkOslofjord testfelt omfattar blant anna langtidstesting av fleire ulike armeringsfibrar. Denne rapporten omhandlar resultatane frå langtidstesting av armeringsfibrane frå testfeltet, utført i 2022-2023: - Fibrar eksponert frå mars 2016 til september 2022 (6 ½ år). Fibrane har vore direkte eksponerte for grøftevatna. - Fiber innstøpt i betongplater (12 stk v/b 0,4 og 12 stk v/b 0,8) eksponert frå juni 2019 til september 2022 (3 ¼ år). Platane har vore delvis neddykka. Rapporten er bestilt av seksjon for Konstruksjonsteknikk, Vegdirektoratet og utarbeida av seksjon Fagressurs Geofag , Utbyggingsdivisjonen.Statens vegvese
The Oslofjord test site for sprayed concrete – establisment and five years results
Full text linkSprøytebetong brukt som bergsikring i Oslofjordtunnelen er påverka av svært aggressivt salt grunnvatn og syredannande biofilm. Oslofjord testfelt, etablert i 2010, omfattar sprøytebetong som bergsikring og utstøypte betongprøver nedlagd i grøfter. Eksponeringsmiljøet blei dokumentert på ulike tidspunkt. Rapporten gir oversikt over etableringa av feltet og resultat frå betonganalysar både før eksponering og etter fem års eksponering. Resultata er også samanlikna med eldre sprøytebetong frå andre delar av tunnelen. Planlagd avsluttande undersøking etter 10 års eksponering er utsett på ubestemt tid. Chalmers –Gøteborg har utført mikrobiologiske undersøkingar av biofilm.Statens vegvesen Vegdirektorate
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Nedbryting av sprøytebetong i E39 Hopstunnelen og Nesttuntunnelen
No full textHopstunnelen og Nesttuntunnelen på E39 like sør for Bergen sentrum, er 2 tunnelar som opna for trafikk i 2002. Tunnelane er landtunnelar med to-vegs trafikk i 1 løp. Dei går gjennom berg av gneis og skifer og er kledd med vass- og frostsikring av brannsikra PE-skum i hengen og veggelement av betong. Berget er sikra med boltar og gjennomsnittleg 5-6cm sprøytebetong.
Sprøytebetongen nytta som bergsikring er undersøkt for eventuell nedbryting. Tradisjonelle betongtestar som testing av trykkstyrke, fibertelling, karbonatisering og porøsitet er føretatt. I tillegg er mikroskopering både av overflatematerialet og tynnslip, samt røntgen av overflatematerialet utført. Det er også gjennomført ikkje-destruktive metodar som uttak av vassprøvar, pH-testing og måling av relativ luftfuktigheit i og ved lokalitetane.
Resultata frå Nesttuntunnelen og Hopstunnelen er samanlikna med resultat av tilstandskartlegging frå andre rapportar og doktorgrad, utført på oppdrag for Statens vegvesen.
Det er også gjort vurderingar i forhold til gjeldande standardar og handbøker med tanke på sprøytebetong. Her er påpeika manglande «regelverk» i høve til betong som vert påverka av rennande vatn samt påverknad ved fordamping og kondensering av vatn.
Resultatet av prøvane viser at sprøytebetongen generelt er i god stand i tunnelane. I lokaliteten i Nesttuntunnelen er betongen utsett for karbonatisering. Dette går i størrelsesorden 0,2-3mm inn i sprøytebetongen. Dette er ikkje vurdert som kritisk for levetida og det ventast at 100 års levetid kan nåast.
I Hopstunnelen er det undersøkt to lokalitetar. Det er funne mikroorganismar i eine lokaliteten og mistanke om at det også kan finnast i den andre. Ut frå detektering og bileter frå scanning elektron mikroskop er det truleg snakk om Leptothrix Ochracea, ein autotrof bakterie som lever på jern frå betongen og karbon frå lufta. Bakterien produserar syre som kan påverke betongen. Konsentrasjonen av syre i vassprøven frå lokaliteten er så låg at påverknaden på betongen er liten. Mikroskopering av tynnslip syner at påverknaden går ca. 1 mm inn i betongen. Dette tyder på at betongen mest truleg vil kunne oppnå ei levetid på 100 år. Dette er dog noko usikkert, utfrå usikkerheita med kva som vil skje vidare med bakteriane.
Det er også føreteke nokre vurderingar om det er tiltak som kunne vore gjort i byggefasen for å hindre nedbrytingsmekanismane som er til stades. Resultatet er kontroll med akseleratordosering for å lage ein minst mogleg porøs betong. Vurderingar rundt forlenging av levetid er kome fram til at det mest truleg ikkje er nødvendig å gjere noko meir enn å fylgje med på utviklinga i tunnelane
Environmental loads in road tunnels
Full text linkDenne rapporten tilhører Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler. Prosjektet vil skaffe kunnskap om den tekniske tilstanden på tunnelers konstruksjon og utrustning og øke kunnskapen om nedbrytningsmekanismer. Formålet med prosjektet er å utvikle bedre verktøy for tilstandsutvikling, noe som er viktig både for planlegging av drift og vedlikehold av eksisterende tunneler. Prosjektet vil også etablere kunnskap som kan bidra til at fremtidige tunneler bygges og innredes slik at ønsket kvalitet og levetid oppnås.Aktiviteten Miljøbelastningar i etatsprogrammet Varige konstruksjonar har fokusert på å skaffe fram ein oversikt over miljølaster som verkar på konstruksjonsmaterialar og tekniske installasjonar i vegtunnelar. Denne rapporten gir ei oppsummering av funn knytta til bergboltar, sprøytebetong som bergsikring, vass- og frostsikringshvelv og installasjonar. Aktiviteten konkluderer med at levetida til konstruksjonane kan aukast dersom ein legg auka vekt på relevant karakterisering av miljølaster og bruker materialar som er betre tilpassa lokale forhold.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
- …
