1,720,956 research outputs found

    Håndtering og Integrering av Solenergiens Overskuddsproduksjon i Distribusjonsnettet

    No full text
    Denne masteroppgaven undersøker integrasjonen av solenergi i det norske kraftsystemet, med fokus på spenningsstabilitet og belastning i distribusjonsnettet på mellomspenningsnivå. Oppgaven har flere hovedmål: å analysere hvordan økt solenergiproduksjon påvirker nettstabiliteten, evaluere ulike energilagringsteknologier, utforske smarte styringssystemer, gjennomføre simuleringer, og undersøke optimal fordeling av solenergiproduksjon i kraftnettet. Studien presenterer flere caser som illustrerer ulike scenarier for solenergiproduksjon og lagring. Case A undersøker et enkelt solkraftverk på 10 MW uten energilagring eller samlokalisert forbruk. Case B vurderer fire solkraftverk på 2,5 MW hver, plassert på ulike steder i nettet, også uten energilagring eller samlokalisert forbruk. Case C introduserer et 10 MW solkraftverk med implementert batteri for peak-shaving. Case D ser på et 10 MW solkraftverk med samlokalisert forbruk, som et hydrogenanlegg, men uten energilagring. Case E fokuserer på distribuert solproduksjon hos forbrukerne, der alle husstandene har solceller på taket. Funnene fra disse casene viser at integrasjon av solenergiproduksjon kan føre til overspenninger og overbelastning i nettet. Riktig plassering og dimensjonering av solkraftverkene er essensielt for å unngå slike problemer. Batterier og andre energilagringsløsninger, som pumpekraft og hydrogenproduksjon, kan effektivt balansere produksjon og forbruk, og dermed bidra til å opprettholde nettstabiliteten. Videre viser det seg at bruk av overskuddsenergi til industrielle prosesser, som hydrogenproduksjon, kan forhindre struping av solproduksjonen og optimalisere bruken av tilgjengelig energi. Oppgaven konkluderer med at integrasjon av solenergi i det norske kraftsystemet krever nøye planlegging og riktig dimensjonering for å sikre nettstabilitet. Det anbefales videre forskning på utvikling av avanserte styringssystemer og regulatoriske rammer som kan støtte en økt integrasjon av fornybar energi. Gjennom detaljerte analyser og simuleringer gir oppgaven innsikt i hvordan solenergi kan integreres mer effektivt i kraftsystemet til fordel for både energisystemet og samfunnet som helhet

    Håndtering og Integrering av Solenergiens Overskuddsproduksjon i Distribusjonsnettet

    No full text
    Denne masteroppgaven undersøker integrasjonen av solenergi i det norske kraftsystemet, med fokus på spenningsstabilitet og belastning i distribusjonsnettet på mellomspenningsnivå. Oppgaven har flere hovedmål: å analysere hvordan økt solenergiproduksjon påvirker nettstabiliteten, evaluere ulike energilagringsteknologier, utforske smarte styringssystemer, gjennomføre simuleringer, og undersøke optimal fordeling av solenergiproduksjon i kraftnettet. Studien presenterer flere caser som illustrerer ulike scenarier for solenergiproduksjon og lagring. Case A undersøker et enkelt solkraftverk på 10 MW uten energilagring eller samlokalisert forbruk. Case B vurderer fire solkraftverk på 2,5 MW hver, plassert på ulike steder i nettet, også uten energilagring eller samlokalisert forbruk. Case C introduserer et 10 MW solkraftverk med implementert batteri for peak-shaving. Case D ser på et 10 MW solkraftverk med samlokalisert forbruk, som et hydrogenanlegg, men uten energilagring. Case E fokuserer på distribuert solproduksjon hos forbrukerne, der alle husstandene har solceller på taket.\\ Funnene fra disse casene viser at integrasjon av solenergiproduksjon kan føre til overspenninger og overbelastning i nettet. Riktig plassering og dimensjonering av solkraftverkene er essensielt for å unngå slike problemer. Batterier og andre energilagringsløsninger, som pumpekraft og hydrogenproduksjon, kan effektivt balansere produksjon og forbruk, og dermed bidra til å opprettholde nettstabiliteten. Videre viser det seg at bruk av overskuddsenergi til industrielle prosesser, som hydrogenproduksjon, kan forhindre struping av solproduksjonen og optimalisere bruken av tilgjengelig energi. Oppgaven konkluderer med at integrasjon av solenergi i det norske kraftsystemet krever nøye planlegging og riktig dimensjonering for å sikre nettstabilitet. Det anbefales videre forskning på utvikling av avanserte styringssystemer og regulatoriske rammer som kan støtte en økt integrasjon av fornybar energi. Gjennom detaljerte analyser og simuleringer gir oppgaven innsikt i hvordan solenergi kan integreres mer effektivt i kraftsystemet til fordel for både energisystemet og samfunnet som helhet

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Get PDF
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Variations on the Author

    Get PDF
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship

    Energifleksibilitetens innvirkning på distribusjonsnettet

    No full text
    Det totale energiforbruket i Norge kommer til å øke i årene som kommer, og med dagens distribusjonsnett vil det føre til en økning i overbelastninger og flaskehalser. Til nå har en bygd ut nettet ettersom forbruket har økt, men det er både dyrt og tidkrevende. Derfor ser en etter muligheter for å utnytte det allerede eksisterende nettet gjennom fleksibilitet. NVE har definert energifleksibilitet som "forbrukerens evne og vilje til å bytte energibærer eller endre sitt energiforbruk på kort og mellomlang sikt. Energifleksibilitet vil være en måte å utnytte det allerede eksisterende nettet med samhandling mellom forbrukere. Et fleksibelt strømnett vil være økonomisk optimalt både for forbrukere og nettselskaper, men veien til et fleksibelt strømnett er ikke uten hindringer. Målet med oppgaven er å kartlegge hvilke laster som kan bidra med fleksibilitet, hvor mye de kan tilby og eventuelt hvor mange år det er mulig å utsette en oppgradering av nettet. Det har blitt gjennomført en sensitivitetsanalyse. Analysen viser til fiktive scenarioer, hvor en overbelastet transformator bruker fleksibilitet til å utsette en investering. Analysen tar for seg to scenarioer hvor det kommer frem at områder med en høyere andel elektrisk oppvarming har større potensial til å utsette en investering i transformatoren, gitt at det totale forbruket er det samme. I analysen har det blitt fokusert på topplasttimene, ettersom det er disse timene som bidrar til en overbelastning i nettet. En overbelastning skjer gjerne på kalde dager, der det er oppvarming og ventilasjon som bidrar mest til høye effekttopper. Disse lastene har også størst potensiale for fleksibilitet, enten ved å redusere eller ved å flytte effektforbruk sitt i de mest belastede timene. Vi anser det som gunstig å benytte seg av fleksibilitet i kraftnettet og ser for oss at lastfleksibilitet har en betydning for å kunne utsette en investering i distribusjonsnettet

    Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis

    Get PDF
    We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis

    Energifleksibilitetens innvirkning på distribusjonsnettet

    Get PDF
    Det totale energiforbruket i Norge kommer til å øke i årene som kommer, og med dagens distribusjonsnett vil det føre til en økning i overbelastninger og flaskehalser. Til nå har en bygd ut nettet ettersom forbruket har økt, men det er både dyrt og tidkrevende. Derfor ser en etter muligheter for å utnytte det allerede eksisterende nettet gjennom fleksibilitet. NVE har definert energifleksibilitet som "forbrukerens evne og vilje til å bytte energibærer eller endre sitt energiforbruk på kort og mellomlang sikt. Energifleksibilitet vil være en måte å utnytte det allerede eksisterende nettet med samhandling mellom forbrukere. Et fleksibelt strømnett vil være økonomisk optimalt både for forbrukere og nettselskaper, men veien til et fleksibelt strømnett er ikke uten hindringer. Målet med oppgaven er å kartlegge hvilke laster som kan bidra med fleksibilitet, hvor mye de kan tilby og eventuelt hvor mange år det er mulig å utsette en oppgradering av nettet. Det har blitt gjennomført en sensitivitetsanalyse. Analysen viser til fiktive scenarioer, hvor en overbelastet transformator bruker fleksibilitet til å utsette en investering. Analysen tar for seg to scenarioer hvor det kommer frem at områder med en høyere andel elektrisk oppvarming har større potensial til å utsette en investering i transformatoren, gitt at det totale forbruket er det samme. I analysen har det blitt fokusert på topplasttimene, ettersom det er disse timene som bidrar til en overbelastning i nettet. En overbelastning skjer gjerne på kalde dager, der det er oppvarming og ventilasjon som bidrar mest til høye effekttopper. Disse lastene har også størst potensiale for fleksibilitet, enten ved å redusere eller ved å flytte effektforbruk sitt i de mest belastede timene. Vi anser det som gunstig å benytte seg av fleksibilitet i kraftnettet og ser for oss at lastfleksibilitet har en betydning for å kunne utsette en investering i distribusjonsnettet.The total energy consumption in Norway will increase in the years to come, and with today's distribution grid it will lead to an increase in power peaks and bottlenecks. Until now, the grid has been upgraded and expanded as consumption has increased, but it is both expensive and time-consuming. Therefore, one looks for opportunities to utilize the already existing grid through flexibility. NVE has defined energy flexibility as "the consumer's ability and willingness to change energy carrier or change its energy consumption in a short and medium term". Energy flexibility will be a way of utilizing the already existing grid of interaction between consumers. A flexible power grid is economically optimal for both consumers and grid companies, but the road to a flexible power grid is not without obstacles. The aim of the thesis is to map which loads that can contribute with flexibility, how much they can offer and possibly how many years it is possible to postpone an upgrade of the grid. A sensitivity analysis has been performed. The analysis refers to fictitious scenarios, where an overloaded transformer uses flexibility to postpone an investment. The analysis addresses two scenarios where it emerges that areas with a higher proportion of electric heating have a greater potential to postpone an investment in the transformer, given that the total consumption is the same. In the analysis, we have focused on the peak load hours as it is these hours that contribute to an overload on the grid. An overload often occurs on cold days where heating and ventilation contributes the most to the overload. These loads have the greatest potential for flexibility, either by lowering or by shifting their power consumption during the busiest hours. We consider it beneficial to utilize of flexibility in the power grid and envisage that load flexibility is important in order to be able to postpone an investment in the distribution grid

    Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts

    Get PDF
    We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more sophisticated methods

    Author Index

    No full text
    Nao informado
    corecore