1,721,024 research outputs found
Hvordan plast og rydding av plast påvirker økosystemet på Lisle Lyngøy (Hovedrapport)
No full textMarin plastforurensing har på Lisle Lyngøy ført til landskapsendring som har fått direkte konsekvenser for øyens hydrologi. Landskapsendringen er forårsaket av en unormalt rask volumøkning av driftvollen som ligger ved den sørvestvendte viken på øyen, som følge av uforstyrret opphoping av marint avfall over en periode på 50–60 år.
Hovedkonklusjonen fra dette prosjektet er at negative effekter av plastforurensning er påvist for økosystemfunksjoner og biota på Lisle Lyngøy, og at plastrydding kan mildne disse. Dette i seg selv er et godt argument for å sanere natur som sterkt forurenset av plast, men eventuelle tiltak må veies opp mot mulige negative effekter av habitatendring og risiko for økt spredning av mikroplast. Jevnlig og systematisk rydding av kysten vil effektivt forebygge den type komplekse miljøskader forårsaket av marine plast som er beskrevet i denne studien.
Delrapport 1:
Bastesen, Eivind; Andersen, Gidske Leknæs: Geologi, jordsmonn og botaniske undersøkelser på Lisle Lyngøy, https://hdl.handle.net/11250/3088325
Delrapport 3:
Haave, Marte; Gomiero, Alessio; Velle, Gaute: Mikroplast og miljøgifter i vann, jord og insekter på Lisle Lyngøy, https://hdl.handle.net/11250/3087455Handelens Miljøfon
Oppfølgende undersøkelser av perfluorerte forbindelser (PFC) ved Kollsnes prosessanlegg i 2012
Get PDFDenne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsen ved Kollsnes prosessanlegg i 2012. Undersøkelsen ble utført av UniMiljø, SAM-Marin på vegne av Statoil Petroleum AS, og omfatter undersøkelser av PFC forbindelser i albusnegl, torskelever og sediment.
Formålet med undersøkelsen i 2012 var å følge opp undersøkelsene fra 2010 og 2011 og videreføre overvåkning av PFC nivåene ved Kollsnes i området og spesielt i nærheten av sannsynlige avrenningspunkt fra anlegget. Undersøkelsen følger opp undersøkelsen i 2011 med tanke på innhold av PFC i albuesnegl, torsk og sedimenter. Analyser av vannprøver ble ikke utført i 2012.Statoil Petroleum A
Preliminær undersøkelse av mikroplast i sandfang
Get PDFPlast produseres i stadig økende volumer på verdensbasis, og plastforurensning er nå påvist over hele kloden og i alle habitat man har undersøkt. Det er estimert at 80% av plasten som renner ut i havet stammer fra land.
Avrenning fra overflater i urbane strøk antas å være en betydelig kilde til plast i havet, og ettersom overflatevann ofte dreneres gjennom sandfangskummer, vil plast i sandfangskummer kunne reflektere plastkilder på overflaten og gi en pekepinn om mengder og typer plast som slippes til avløp fra overflater og veier.
Sand fra sandfang er tidligere blitt undersøkt for PCB og tungmetaller for å hindre spredning av miljøgifter. Med tanke på muligheter for skadelige effekter av plastforurensning og innholdet av persistente miljøgifter i plast, er det derfor grunnlag for å undersøke mengdene plast og plastbundne miljøgifter i sandfangskummer, og eventuelt innføre tiltak for også å hindre spredning av plast gjennom avløp.
Oppdraget er utført av Uni Research Miljø ved Marte Haave på oppdrag fra Bergen Kommune Vann- og avløpsetaten, og er utført som en første undersøkelse av forekomst av plast i sandfang. Hensikten med prosjektet var å finne ut om plast i sandfang er en relevant problemstilling som må undersøkes videre.Bergen Kommune, Vann- og avløpsetate
Oppsummering av kjemiske målinger i vann ved Bergen Lufthavn Flesland 2016
Get PDFRapporten tar for seg Avinors egne måleserier av kjemiske parametere i elver og vann ved Bergen Lufthavn Flesland i 2016. Dette arbeidet bygger videre på oversikt over kjemiske målinger fra 2010-2016, presentert i SAM e-rapport 06-2016 (ISSN nr: ISSN-1890-5153).
Formål med overvåkningsprogrammet ved Avinor er å dokumentere i hvilken grad de samlede aktivitetene ved lufthavnen påvirker tilstanden i resipientene ved lufthavnen, og økologisk tilstand i omkringliggende
resipienter. Denne rapporten tar for seg tilstand for og endringer i prioriterte metaller og perfluorerte
forbindelser, samt konduktivitet i elver og bekker nær flyplassen over de siste tre år. Det fokuseres også på forurensninger som kan stamme fra flyplassdrift og annen menneskelig aktivitet i området, og følger opp stoffer som ble påvist som problematiske i 2016.Avino
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Kartlegging av elvemusling ved E134 Damåsen–Saggrenda
Get PDFStatens vegvesen planlegger utbedring av E134 Damåsen-Saggrenda i Kongsberg. I denne rapporten kartlegges elvemusling i- og omkring inngrepsstedene i Numedalslågen og i Kobberbergselva. Søk etter elvemusling i felt støttes av en vurdering av lokale forhold mot muslingen sine miljøkrav for å finne om det er sannsynlig at elvemusling lever i de berørte strekningene.Statens vegvesen, region sø
Sluttrapportering Registreringsarbeid under prosjektet «Ryddeaksjon Jærkysten» 2018–2020
Get PDFUndersøkelsen har benyttet innsamling og registrering av avfall ved tre skoler på tre definerte lokaliteter i 2018–2020, samt data fra ryddelogg med mengder strandavfall mottatt av Jæren friluftsråd i perioden 2015–2020. Datagrunnlaget er benyttet for å klassifisere hovedtyper og mengder avfall med variasjon mellom år, sesonger og områder, samt å undersøke trender i mengden avfall langs Jærkysten. Studien viser at innsamling av støttedata med tanke på senere data-analyser gir et langt bedre grunnlag for å undersøke mønstre og trender enn dersom data hentes fra tilfeldig innsamling ved frivillige. Innsamlede data kan benyttes til å anslå hvor mye nytt avfall som strander i et område per år, og dermed benyttes til å anslå behovet for ryddefrekvens, samt undersøke trender over tid, og kan benyttes til å utarbeide målrettede ryddekart.publishedVersio
Mikroplast i gater og sandfang: De første resultatene fra Bergen kommune sitt prosjekt Urban Mikroplast
No full textPlast er i dag vanlig i alles hverdag og det går ikke en dag uten kontakt med plastprodukter. Årlig blir ca. 359 millioner tonn plast produsert globalt (PlasticsEurope, 2018) og denne mengden øker hvert år. Plast har de siste årene blitt assosiert med miljøproblemer og dette er ikke uten grunn. Den enorme produksjonen, uansvarlig menneskelig oppførsel og dårlig avfallshåndtering har ført til at tonnevis med plast nå ender opp i naturen (Barnes et al., 2009). Når plast havner i miljøet fragmenteres det til mindre plastbiter og blir til slutt til mikroplast. Begrepet mikroplast ble først brukt i 2004 av Richard Thompson, det er likevel trolig at små biter av plast har vært i miljøet like lenge som større plastprodukter (Thompson et al., 2004). I denne studien tok vi i bruk definisjonen foreslått av Hartmann et al. (2019), som definerer mikroplast som syntetiske partikler fra 1 – 1000 mikrometer (μm), men en grense på 5000 μm (5mm) er også mye brukt om mikroplast. Til nå har fokuset innenfor mikroplastforskning har vært hovedsakelig på det marine og akvatiske miljøet, mens det landlige miljøet har vært mindre prioritert. Likevel er det beregnet at mange landlige områder har langt høyere nivåer av mikroplastforurensning enn i havet, spesielt områder med høy populasjonstetthet, mye transport og industri som genererer avfall med plast (Horton et al., 2017; Lebreton & Andrady, 2019). Byer er spesielt i fokus med hensyn til mikroplastforurensning, spesielt ettersom ca. halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er fortsatt store kunnskapshull når det kommer til mikroplast i det urbane miljøet, blant annet hvilke kilder som er de største, hvor store mengder som finnes, og hvordan partiklene beveger seg i naturen. Prøvene i denne studien ble samlet inn fra Bergen, Vestland. Ni områder i sentrum (n=5) og forsteder (n=4) ble valgt ut for undersøkelser av mikroplastforurensning (figur 1). Vi samlet prøver fra kostemasser fra gatene og tok prøver av massene fra sandfang i nærheten av gaten som ble kostet. Prøvene fra forstedene ble samlet om våren (mai/april 2019). Prøvene fra de sentrumsnære gatene ble samlet en gang om sommeren (juli 2019) og en gang om høsten (september 2019). Sandfangene blir tømt en gang i året og representerte ett års oppsamlede masser. Gatene i en by påvirkes av været, trafikk og menneskene i området, dette danner gatestøv, organisk materiale faller ned og søppel kastes. Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene. Sandfangskummene samler overflatevann fra gatene, stort sett fra regnvann. I kummen skjer det en sedimenteringsprosess som forhindrer sand, slam og annet materiale som synker (tetthet høyere enn vann, 1.0 g/cm3) fra å samle seg i avløpsrørene. Vann renner videre fra toppen av kummen sammen med flytende materialer. I noen områder i Bergen går avløpsvannet til et renseanlegg, mens i andre områder, som er antatt mindre forurenset, har sandfangskummer direkte utslipp til havet
Perfluorerte forbindelser ved Bergen lufthavn Flesland 2019
No full textPå oppdrag fra Avinor har NORCE Norwegian Research Centre, avdeling Miljø undersøkt perfluoralkylforbindelser og fluortelomersulfonater (PFAS) i utvalgte organismer ved Bergen lufthavn Flesland, som et ledd i miljøovervåkningen av PFAS ved Bergen Lufthavn Flesland. Årets undersøkelse er en forlengelse av miljøundersøkelsen som ble utført av NORCE LFI høsten 2018 (Birkeland. et al. 2019). Analyser av PFAS i fisk og albusnegl skulle være en del av undersøkelsen i 2018, men det lot seg ikke gjøre å ta årsgamle fisk til analyser høsten 2018 på grunn av en episode med tørke om sommeren som medførte høy fiskedødelighet
- …
