1,721,109 research outputs found

    Kostnader for bruk av helsetjenester og produktivitetstap hos pasienter som henvises til en sykehuspoliklinikk for skuldersmerter: en prospektiv kohortstudie

    No full text
    Bakgrunn: Funksjonstap som følge av muskelskjelettplager har store økonomiske konsekvenser globalt, og skulderplager er en av de største diagnostiske undergruppene. Forskning viser at kostnader grunnet produktivitetstap i form av sykefravær og andre stønadsordninger er svært dominerende, mens helsetjenester står for en mindre del av kostnadene. «Raskere tilbake» var en nasjonal tilskuddsordning mellom 2007 og 2018 for helsetjenester som skulle redusere sykefravær, og ble hyppig benyttet av landets sykehuspoliklinikker. Det har til nå vært lite forskning på kostnadene hos skulderpasienter som er under utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Psykososiale faktorer og følelsesmessig stress har tidligere blitt knyttet til dårlig utfall av skuldersmerte. Det har imidlertid ikke blitt undersøkt i hvilken grad pasienter med høyt følelsesmessig stress har en sammenheng med kostnader for bruk av helsetjenester og produktivitetstap hos pasienter med skuldersmerte som henvises til en sykehuspoliklinikk og eventuell behandling. Formål: Beskrive kostnader for bruk av helsetjenester, inklusive medisiner, og produktivitetstap over en 3 måneders periode hos deltagere henvist til et «Raskere tilbake» tiltak ved en skulderpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten, samt undersøke om kostnader gjennom perioden er forskjellig hos deltagere med høyt og lavt nivå av følelsesmessig stress ved innkomst. Metode: Studien er en prospektiv kohortstudie med 3 måneders oppfølging, gjennomført med deltagere henvist til en spesialist-undersøkelse ved Ålesund sjukehus mellom 2015 og 2018. Helsetjeneste-kostnader ble beregnet ut ifra informasjon om selvrapportert bruk av helsetjenester, mens produktivitetstap ble basert på selvrapportert antall dager borte fra jobb siste 3 måneder og stønadssituasjon. To-utvalgs t-tester og Mann Whitney U tester ble brukt til å sammenligne kostnader (totalkostnad og delkostnadene kostnader for bruk av helsetjenester, medisin, og produktivitetstap) hos deltagere med lavt og høyt følelsesmessig stress. Resultat: Totalkostnaden for 118 deltagere var 7.6 millioner kroner, og gjennomsnittlig kostnad for hver deltager 64 632 kroner. Produktivitetstap i form av sykefravær stod for 6.2 millioner kroner av totalkostnaden, og utgjorde dermed 82% av totalkostnadene. Kostnadene for bruk av helsetjenester var først og fremst knyttet til de polikliniske konsultasjonene ved sykehuset (16%), mens kostnader for bruk av helsetjenester utenfor poliklinikken og medisin stod for mindre enn 1% av totalkostnadene. Det ble ikke funnet en signifikant forskjell mellom verken totalkostnader eller delkostnader hos gruppene med høyt- og lavt nivå av følelsesmessig stress. Konklusjon: Totalkostnaden etter 3 måneder for deltagere henvist til undersøkelse og eventuelt behandling ved en Raskere tilbake-skulderpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten, var relativt høye, først og fremst på grunn av produktivitetstap. Det ble ikke funnet signifikant høyere kostnader hos deltagerne med høyt følelsesmessig stress. Siden kostnaden for denne pasientgruppen er høy, og mesteparten av kostnadene skyldes sykefravær, er det grunn til å prioritere disse pasientene. Forskning på kostnadseffektive behandlingstiltak som senker sykefraværet anbefales

    Cost of Illness due to Back Pain in Older People. Healthcare utilization, modifiable prognostic factors, and the measurement properties of self-reported productivity loss using the iMTA Productivity Cost Questionnaire

    Full text link
    Introduction: Back pain imposes substantial individual and societal costs, and with an aging population and an increasing number of older people with back pain, these costs are likely to increase in the years to come. To improve the use of scarce healthcare resources and reduce the economic burden on our healthcare systems, it is vital to map healthcare utilization and related costs and identify modifiable prognostic factors of the high costs related to healthcare utilization. No such studies have been conducted among a sample of exclusively older people, although the prevalence of seeking healthcare for back pain increases with age. Furthermore, to promote comprehensive healthcare economic evaluations, there is a need for valid generic instruments for measuring productivity costs. Productivity costs often reflect a large part of total costs related to health and healthcare interventions. Aims: The primary aim of this thesis was to develop new knowledge on the cost of illness due to back pain among older people, to describe healthcare utilization and estimate associated costs among older people seeking primary care due to back pain (Paper I) and to identify modifiable prognostic factors of high costs related to healthcare utilization (Paper II). A secondary aim was to evaluate the measurement properties of the iMTA Productivity Cost Questionnaire (iPCQ) (Papers III and IV). Methods: Papers I and II were conducted using a cohort study design with one-year of followup. Data from the Back Complaints in the Elders (BACE) consortium in Norway (BACE-N) and the Netherlands (BACE-D) were used. BACE-N included 452 people aged ≥ 55 years seeking Norwegian primary care with a new episode of back pain, and BACE-D included 675 people aged > 55 years seeking Dutch primary care with a new episode of back pain. In Paper I, healthcare utilization and related costs were described for the whole BACE-N sample as well as for patients with different risk profiles according to the STarT Back Screening Tool (SBST). In Paper II, potential modifiable prognostic factors of high costs related to healthcare utilization were identified in BACE-N, and the findings were then replicated in BACE-D. In Papers III and IV, the content validity, construct validity, criterion validity, and test-retest reliability of the iPCQ were evaluated in two different Norwegian samples. Paper III was a cross-sectional study, including a test-retest assessment, of 115 patients with musculoskeletal disorders referred to an outpatient rehabilitation clinic. Paper IV was a cross-sectional study, including one year of retrospective public registry data on absenteeism, among 144 people who had been on sick leave for at least four weeks due to musculoskeletal disorders. Main results and conclusions: In Paper I, the one-year mean and median total cost per patient were estimated at €825 and €364, respectively. The largest cost category was primary care consultations (56% of total costs). Imaging rate was 34%. A total of 34-45% of patients used medication, and the most widely used type was paracetamol (27-35% of patients). Patients with medium and high risk of persistent disabling back pain according to the SBST had a significantly higher degree of healthcare utilization compared to patients with low risk. In Paper II, four modifiable prognostic factors associated with high costs related to healthcare utilization were identified and replicated: a higher degree of pain severity, disability, and depression, and a lower degree of physical health-related quality of life. In Paper III, the content validity of the iPCQ was found to be sufficient, construct validity was confirmed, and test-retest reliability was acceptable. In Paper IV, self-reported productivity loss by the iPCQ showed good agreement with public registry data regarding the occurrence and duration of long-term absenteeism. However, the iPCQ does not cover part-time sick leave and overestimated the number of days with complete absenteeism with median 17 days. Implications: This thesis provides knowledge that can be used to inform the use of scarce healthcare resources and reduce the economic burden of back pain on healthcare systems. Decreasing the use of imaging and paracetamol seem to be important areas for quality improvement in primary care management of older patients with back pain. In addition, pain severity, disability, depression, and physical health-related quality of life are potential target areas for interventions directed towards reducing high costs related to healthcare utilization among these patients. Moreover, this thesis contributes knowledge useful for conducting comprehensive health economic evaluations which include productivity costs. The iPCQ can be recommended as a useful tool for measuring three important components of productivity costs among people with musculoskeletal disorders: absenteeism, presenteeism, and costs related to unpaid work. Bakgrunn: Ryggsmerter medfører betydelige individuelle og samfunnsmessige kostnader. Med utgangpunkt i en aldrende befolkning og et økende antall eldre med ryggsmerter, forventes disse kostnadene å øke i årene som kommer. For å forbedre bruken av begrensede helseressurser og redusere den økonomiske belastningen på helsevesenet, er det viktig å kartlegge helsetjenesteforbruk, relaterte kostnader samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk. Ingen slike studier har blitt utført på et utvalg av utelukkende eldre personer, til tross for at forekomsten av å søke helsehjelp for ryggsmerter øker med alderen. For å fremme helhetlige helseøkonomiske vurderinger, er det behov for valide generiske instrumenter som måler produktivitetskostnader. Produktivitetskostnader reflekterer ofte en stor del av de totale kostnader knyttet til helse- og helsetiltak. Formål: Det overordnede formålet med denne avhandlingen var å utvikle ny kunnskap om kostnader relatert til ryggsmerter blant eldre personer; å beskrive helsetjenesteforbruk og estimere relaterte kostnader blant eldre personer som søker primærhelsetjeneste på grunn av ryggsmerter (artikkel I) samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk (artikkel II). Et sekundært formål var å evaluere måleegenskapene til «the iMTA Productivity Cost Questionnaire (iPCQ)» (artiklene III og IV). Metode: Artiklene I og II ble utført ved bruk av et kohortstudiedesign med ett års oppfølging. Data fra «Back Complaints in the Elders (BACE)» konsortiet i Norge (BACE-N) og Nederland (BACE-D) ble brukt. BACE-N inkluderte 452 personer i alderen ≥ 55 år som søkte norsk primærhelsetjeneste på grunn av en ny episode med ryggsmerter. BACE-D inkluderte 675 personer i alderen > 55 år som søkte nederlandsk primærhelsetjeneste på grunn av en ny episode med ryggsmerter. I artikkel I ble helsetjenesteforbruk og relaterte kostnader beskrevet for hele BACE-N utvalget og for personer med ulike risikoprofiler i henhold til «the STarT Back Screening Tool (SBST)». I artikkel II ble potensielle modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert i BACE-N, deretter ble funnene replikert i BACE-D. I artiklene III og IV ble innholdsvaliditet, konstruktvaliditet, og kriterievaliditet samt test-retest reliabilitet av iPCQ evaluert i to forskjellige norske utvalg. Artikkel III var en tverrsnittstudie, med en test-retest-vurdering, av 115 pasienter med muskel- og skjelettplager henvist til poliklinisk rehabiliteringsklinikk. Artikkel IV var en tverrsnittstudie, inkludert offentlig registerdata for sykefravær målt ett år retrospektivt, av 144 personer som hadde vært sykemeldt i minst fire uker på grunn av muskel- og skjelettplager. Hovedresultater og konklusjoner: I artikkel I ble ett års gjennomsnitts- og median totalkostnad per pasient estimert til henholdsvis €825 og €364. Den største kostnadskategorien var primærhelsetjenestekonsultasjoner (56% av totale kostnader). Bildediagnostikk frekvensen var 34 %. Totalt 34-45% av pasientene brukte medisiner, den mest brukte typen var paracetamol (27-35 % av pasientene). Pasienter med middels og høy risiko for vedvarende funksjonsbegrensende ryggsmerter, ifølge SBST, hadde et signifikant høyere helsetjenesteforbruk sammenlignet med pasienter med lav risiko. I artikkel II ble fire modifiserbare prognostiske faktorer assosiert med høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert og replikert: en høyere grad av smerteintensitet, funksjonsbegrensninger og depresjon samt en lavere grad av fysisk helserelatert livskvalitet. I artikkel III ble innholdsvaliditeten til iPCQ funnet å være tilstrekkelig, konstruktvaliditeten ble bekreftet, og test-re-test reliabiliteten var akseptabelt. I artikkel IV viste selvrapportert produktivitetstap målt med iPCQ godt samsvar med offentlig registerdata for forekomst og varighet av langtidssykefravær. Imidlertid dekker ikke iPCQ deltidssykefravær og overestimerte antall dager med fullstendig sykefravær med median 17 dager. Implikasjoner: Denne avhandlingen gir kunnskap som kan brukes til å informere bruken av knappe helseressurser og redusere den økonomiske belastningen av ryggsmerter på helsevesenet. Å redusere bruken av bildediagnostikk og paracetamol ser ut til å være viktige områder for kvalitetsforbedring i primærhelsetjenestebehandlingen av eldre pasienter med ryggsmerter. I tillegg er smerteintensitet, funksjonsbegrensninger, depresjon og fysisk helserelatert livskvalitet mulige målområder for intervensjoner rettet mot å redusere høye kostnader knyttet til helsetjenesteforbruk blant disse pasienter. Videre gir denne avhandlingen kunnskap som kan fremme gjennomføringen av helhetlige helseøkonomiske vurderinger, hvor produktivitetskostnader er inkludert. Instrumentet iPCQ kan anbefales som et nyttig verktøy for å måle tre viktige komponenter av produktivitetskostnader blant personer med muskel- og skjelettplager: sykefravær, sykenærvær og kostnader knyttet til ulønnet arbeid.publishedVersio

    Kostnader for bruk av helsetjenester og produktivitetstap hos pasienter som henvises til en sykehuspoliklinikk for skuldersmerter: en prospektiv kohortstudie

    Full text link
    Bakgrunn: Funksjonstap som følge av muskelskjelettplager har store økonomiske konsekvenser globalt, og skulderplager er en av de største diagnostiske undergruppene. Forskning viser at kostnader grunnet produktivitetstap i form av sykefravær og andre stønadsordninger er svært dominerende, mens helsetjenester står for en mindre del av kostnadene. «Raskere tilbake» var en nasjonal tilskuddsordning mellom 2007 og 2018 for helsetjenester som skulle redusere sykefravær, og ble hyppig benyttet av landets sykehuspoliklinikker. Det har til nå vært lite forskning på kostnadene hos skulderpasienter som er under utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Psykososiale faktorer og følelsesmessig stress har tidligere blitt knyttet til dårlig utfall av skuldersmerte. Det har imidlertid ikke blitt undersøkt i hvilken grad pasienter med høyt følelsesmessig stress har en sammenheng med kostnader for bruk av helsetjenester og produktivitetstap hos pasienter med skuldersmerte som henvises til en sykehuspoliklinikk og eventuell behandling. Formål: Beskrive kostnader for bruk av helsetjenester, inklusive medisiner, og produktivitetstap over en 3 måneders periode hos deltagere henvist til et «Raskere tilbake» tiltak ved en skulderpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten, samt undersøke om kostnader gjennom perioden er forskjellig hos deltagere med høyt og lavt nivå av følelsesmessig stress ved innkomst. Metode: Studien er en prospektiv kohortstudie med 3 måneders oppfølging, gjennomført med deltagere henvist til en spesialist-undersøkelse ved Ålesund sjukehus mellom 2015 og 2018. Helsetjeneste-kostnader ble beregnet ut ifra informasjon om selvrapportert bruk av helsetjenester, mens produktivitetstap ble basert på selvrapportert antall dager borte fra jobb siste 3 måneder og stønadssituasjon. To-utvalgs t-tester og Mann Whitney U tester ble brukt til å sammenligne kostnader (totalkostnad og delkostnadene kostnader for bruk av helsetjenester, medisin, og produktivitetstap) hos deltagere med lavt og høyt følelsesmessig stress. Resultat: Totalkostnaden for 118 deltagere var 7.6 millioner kroner, og gjennomsnittlig kostnad for hver deltager 64 632 kroner. Produktivitetstap i form av sykefravær stod for 6.2 millioner kroner av totalkostnaden, og utgjorde dermed 82% av totalkostnadene. Kostnadene for bruk av helsetjenester var først og fremst knyttet til de polikliniske konsultasjonene ved sykehuset (16%), mens kostnader for bruk av helsetjenester utenfor poliklinikken og medisin stod for mindre enn 1% av totalkostnadene. Det ble ikke funnet en signifikant forskjell mellom verken totalkostnader eller delkostnader hos gruppene med høyt- og lavt nivå av følelsesmessig stress. Konklusjon: Totalkostnaden etter 3 måneder for deltagere henvist til undersøkelse og eventuelt behandling ved en Raskere tilbake-skulderpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten, var relativt høye, først og fremst på grunn av produktivitetstap. Det ble ikke funnet signifikant høyere kostnader hos deltagerne med høyt følelsesmessig stress. Siden kostnaden for denne pasientgruppen er høy, og mesteparten av kostnadene skyldes sykefravær, er det grunn til å prioritere disse pasientene. Forskning på kostnadseffektive behandlingstiltak som senker sykefraværet anbefales.publishedVersio

    Retur-til-arbeid og psykososiale faktorer hos pasienter innlagt på sykehus med korsryggsmerte og/eller isjias: En prospektiv kohortstudie av Akutt Rygg – Raskere Tilbake

    Full text link
    Master i fysioterapiBakgrunn: Inntil 8/10 personer opplever korsryggsmerte og inntil 4/10 personer opplever isjias på et tidspunkt i løpet av livet. Det mangler kunnskap om retur-til-arbeid og psykososiale risikofaktorer hos pasienter innlagt på sykehus grunnet en akutt episode med korsryggsmerte og/eller isjias i Norge. Formål: Formålet er å undersøke forløp av arbeidsdeltagelse i løpet av ett år hos pasienter innlagt på sykehus grunnet en akutt episode med korsryggsmerte og/eller isjias, og undersøke om forløp av arbeidsdeltagelse har sammenhenger med psykososiale risikoprofiler kartlagt ved innleggelse. Materiale og metode: Denne studien er en prospektiv kohortstudie med oppfølgning ved 6 uker, 6 og 12 måneder av 488 pasienter med korsryggsmerte og/eller isjias innlagt på nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus i perioden 2011 til 2018. Psykososial profil ble kartlagt med Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerte (ÖMPQ). Grenseverdiene for ÖMPQ var 112 for høy risikoprofil. Retur-til-arbeid, basert på arbeidsstatus ved hvert oppfølgningstidspunkt, ble presentert som andeler med 95% konfidensintervaller. Dataene for konservativt og kirurgisk behandlede pasienter ble analysert separat. Kji-kvadrat-tester med 1% signifikansnivå grunnet multippel testing ble brukt for analyser av sammenhenger mellom psykososial risikoprofil og retur-til-arbeid, og data ble presentert som andeler med 99% konfidensintervaller. Resultater: Omtrent 70% av pasientene hadde returnert til arbeidet ved 6 uker. Ved 6 og 12 måneder var omtrent 80% med konservativ behandling og 90% med kirurgisk behandling tilbake i arbeid. Det var en statistisk signifikant sammenheng mellom lavere psykososial risikoprofil og høyere retur-til-arbeid ved 6 uker og 6 måneder for både konservativ og kirurgisk behandling (p<0.01), men ikke ved 12 måneder. Konklusjon: Denne studien fant høy retur-til-arbeid blant både konservativt og kirurgisk behandlede pasienter med korsryggsmerte og/eller isjias i løpet av de første 6 ukene etter sykehusinnleggelse, liten retur-til-arbeid mellom 6 uker og 6 måneder, og lav til ingen retur-til-arbeid mellom 6 og 12 måneder. ÖMPQ kan potensielt være et nyttig verktøy for å identifisere pasienter med høy risiko for ikke å returnere til arbeidet etter en sykehusinnleggelse som følge av en akutt episode med korsryggsmerte og/eller isjiaspublishedVersio

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Full text link
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Variations on the Author

    Full text link
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship

    Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis

    Full text link
    We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
    corecore