1,721,000 research outputs found
Norwegian policy and practises regarding mitigation measures in agriculture
Get PDFNorway has adopted the Water Framework directive and intends to achieve good ecological status in all water bodies by 2021. The environmental condition of Norwegian rivers and lakes are good compared to those in most other countries in Europe. A preliminary survey of the status of all Norwegian water bodies shows that around 50 % probably will meet the EU objectives/requirements for the freshwater environment, while around a quarter are at risk with regards to the requirements (Snellingen Bye et al., 2010). For the remaining water bodies, data are not available or their status is uncertain. Agriculture has been identified as the third most important factor influencing the status of Norwegian fresh water bodies
Overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget 2015/16
Get PDFThe report presents results from monitoring of 9 rivers and creeks in The Halden Watershed in the period May 1th, 2015 to May 1th , 2016. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2015 are found in Greipsland (2015)
Climate change and potential effects on agriculture and water quality
Get PDFClimate scenarios for Norway predict an increase in temperature, a longer growing season and more precipitation in most parts of the country (Hanssen- Bauer et al., 2015). More precipitation will likely have a negative effect on water quality because of the increased fluxes of nutrients like phosphorus (P) and nitrogen (N) into rivers and lakes. (Deelstra et al, 2011). Higher water temperatures are favorable to cyanobacteria, which could grow faster and create toxic waters. Even today, Norway experiences large problems related to heavy precipitation; for instance flooding, erosion, nutrient loss and damage to infrastructure. If precipitation continues to increase, the need for more or more effective mitigation measures in agriculture would become necessary
Mercury in sediment and roach (Rutilus rutilus) from Øyeren – Focus on bioaccumulation and biomagnification of methyl mercury
No full textHensikten med denne oppgaven var å studere innhold av kvikksølv i mort (Rutilus rutilus) og i et utvalg av sedimentprøver fra Øyeren. Videre ble funn fra undersøkelsen satt inn i en økologisk sammenheng. Konsentrasjonen av kvikksølv (THg) i mort ble sammenlignet med størrelse, alder og trofisk nivå. Stabile isotoper av fisk, invertebrater og primærprodusenter ble bestemt for å belyse trofiske overføringsmekanismer i Øyeren. I tillegg ble metylkvikksølv (MeHg) bestemt i et utvalg av muskelprøver fra mort, gjedde (Esox lucius), gjørs (Stizostedion Lucioperca) og asp (Aspius aspius) for å kartlegge hvor stor andel av THg som foreligger som MeHg. Konsentrasjonen av THg i sedimentene i Øyeren ble sammenlignet med regionale verdier funnet i innsjøsedimenter. Sedimentprøver ble undersøkt for om mulige finne sammenhenger mellom THg, svovel (S) og organisk materiale målt som glødetap.
Konsentrasjonen av THg i mort var lav (0,04-0,21 mg kg-1 våtvekt (vv), n=24) med unntak av et individ som hadde avvikende høy THg verdi (0,50 mg kg-1 vv). Konsentrasjonen av THg i mort økte signifikant med størrelse og alder (P<0,05). Individet på det høyest trofiske nivå (uttrykt ved δ15N) hadde også høyest THg verdi (0,50 mg kg-1 vv), dette kan indikere at dietten har inneholdt fisk. Konsentrasjonen av MeHg i mort ble bestemt til mellom 0,03 og 0,51 mg kg-1 vv, dette utgjorde mellom 92 og 105% av THg. Det ble ikke påvist signifikant forskjell mellom THg og MeHg hos verken mort, gjørs, asp eller gjedde i utvalget. Kvikksølv i disse fiskeslagene forelå i all hovedsak som MeHg.
Konsentrasjonen av THg i sedimentene var mellom 0,028 og 0,097 mg kg-1 tørrstoff. I toppsjiktet var gjennomsnittsverdien av THg lik 0,05 mg kg-1. Det ble ikke funnet forhøyede konsentrasjoner av THg i overflatesjiktet i forhold til referansesjikt. Dette tyder på at prøvene kan ha blitt påvirket av strøm, vind eller bioturbasjon slik at de ikke er representative for belastningen av THg i Øyeren. Det gjennomgående lave nivået av THg i alle sedimentsjikt tyder på en lav grad av antropogen påvirkning. Dette kan ha sammenheng med større gjennomstrømming i Øyeren, lavt innhold av organisk materiale og svovel, og muligens oppvirvling fra sediment og transport til dypere områder. Konsentrasjonen av THg var positivt korrelert med svovel og glødetap i overflatesjiktet (P<0,05) men ikke i referansesjikt. The general objective of this study was to investigate the content of mercury (THg) in roach
(Rutilus rutilus) and in a selection of sediment samples from Øyeren. Further on the findings
were put in an ecological context. The mercury concentration in roach was compared to age,
size and trophic position. Stable isotopes of fish, invertebrates and primary producers was
determined to elucidate trophic transfer patterns in Øyeren. In addition, methyl mercury
(MeHg) was determined in some selected samples of muscles from pike (Esox lucius), zander
(Stizostedion Lucioperca) and asp (Aspius aspius) in order to determine the proportion of
MeHg to THg. The concentration of THg in the sediments was compared with findings in
regional studies on lake sediments. Relationships between THg, sulphur (S) and organic
material (determined as loss on ignition LOI) were investigated.
The concentration of THg in Roach was low (0,04-0,21 mg kg-1 wet weight (ww), n=24)
except in one individual with a diviant high THg value (0,50 mg kg-1 vv). The concentration
in Roach increased significantly with size and age (P<0,05). The individual occuring at the
highest trophic level (expressed as δ15N) also showed the highest THg value (0,50 mg kg-
1ww), which indicates a diet containing fish. The concentration of MeHg in roach ranged
between 0,03 and 0,51 mg kg-1 ww, the proportion of MeHg to THg was between 92-105%.
In the present selection, it was not proved any significant difference between THg and MeHg
in roach, zander, asp or pike. Mercury in muscle samples in these fish species occur mainly as
MeHg.
The concentration of THg in the sediment ranged from 0,028 to 0,097 mg kg-1 dry matter
(DM). In the top layer the average THg value was 0,05 mg kg-1 DM. The concentrations of
THg in the top layers was not enhance compared to the reference layers. This implies that the
samples may have been influenced by current, wind, or bioturbation and may thus not be
representative for the load of THg in Øyeren. The general low level of mercury in all the
sediment layers implies a low degree of anthropogenic influence. Possible causes may be
short retention time in Øyeren, low content of organic matter and sulphur and possibly up
whirling from the sediments and transport to deeper areas. The concentration of THg was positive correlated with organic matter in the top layer (P<0,05), but not in the reference layer
Kvikksølv i sediment og mort (Rutilus rutilus) fra Øyeren – Fokus på bioakkumulering og biomagnifisering av metylkvikksølv
No full textHensikten med denne oppgaven var å studere innhold av kvikksølv i mort (Rutilus rutilus) og i et utvalg av sedimentprøver fra Øyeren. Videre ble funn fra undersøkelsen satt inn i en økologisk sammenheng. Konsentrasjonen av kvikksølv (THg) i mort ble sammenlignet med størrelse, alder og trofisk nivå. Stabile isotoper av fisk, invertebrater og primærprodusenter ble bestemt for å belyse trofiske overføringsmekanismer i Øyeren. I tillegg ble metylkvikksølv (MeHg) bestemt i et utvalg av muskelprøver fra mort, gjedde (Esox lucius), gjørs (Stizostedion Lucioperca) og asp (Aspius aspius) for å kartlegge hvor stor andel av THg som foreligger som MeHg. Konsentrasjonen av THg i sedimentene i Øyeren ble sammenlignet med regionale verdier funnet i innsjøsedimenter. Sedimentprøver ble undersøkt for om mulige finne sammenhenger mellom THg, svovel (S) og organisk materiale målt som glødetap.
Konsentrasjonen av THg i mort var lav (0,04-0,21 mg kg-1 våtvekt (vv), n=24) med unntak av et individ som hadde avvikende høy THg verdi (0,50 mg kg-1 vv). Konsentrasjonen av THg i mort økte signifikant med størrelse og alder (P<0,05). Individet på det høyest trofiske nivå (uttrykt ved δ15N) hadde også høyest THg verdi (0,50 mg kg-1 vv), dette kan indikere at dietten har inneholdt fisk. Konsentrasjonen av MeHg i mort ble bestemt til mellom 0,03 og 0,51 mg kg-1 vv, dette utgjorde mellom 92 og 105% av THg. Det ble ikke påvist signifikant forskjell mellom THg og MeHg hos verken mort, gjørs, asp eller gjedde i utvalget. Kvikksølv i disse fiskeslagene forelå i all hovedsak som MeHg.
Konsentrasjonen av THg i sedimentene var mellom 0,028 og 0,097 mg kg-1 tørrstoff. I toppsjiktet var gjennomsnittsverdien av THg lik 0,05 mg kg-1. Det ble ikke funnet forhøyede konsentrasjoner av THg i overflatesjiktet i forhold til referansesjikt. Dette tyder på at prøvene kan ha blitt påvirket av strøm, vind eller bioturbasjon slik at de ikke er representative for belastningen av THg i Øyeren. Det gjennomgående lave nivået av THg i alle sedimentsjikt tyder på en lav grad av antropogen påvirkning. Dette kan ha sammenheng med større gjennomstrømming i Øyeren, lavt innhold av organisk materiale og svovel, og muligens oppvirvling fra sediment og transport til dypere områder. Konsentrasjonen av THg var positivt korrelert med svovel og glødetap i overflatesjiktet (P<0,05) men ikke i referansesjikt. The general objective of this study was to investigate the content of mercury (THg) in roach
(Rutilus rutilus) and in a selection of sediment samples from Øyeren. Further on the findings
were put in an ecological context. The mercury concentration in roach was compared to age,
size and trophic position. Stable isotopes of fish, invertebrates and primary producers was
determined to elucidate trophic transfer patterns in Øyeren. In addition, methyl mercury
(MeHg) was determined in some selected samples of muscles from pike (Esox lucius), zander
(Stizostedion Lucioperca) and asp (Aspius aspius) in order to determine the proportion of
MeHg to THg. The concentration of THg in the sediments was compared with findings in
regional studies on lake sediments. Relationships between THg, sulphur (S) and organic
material (determined as loss on ignition LOI) were investigated.
The concentration of THg in Roach was low (0,04-0,21 mg kg-1 wet weight (ww), n=24)
except in one individual with a diviant high THg value (0,50 mg kg-1 vv). The concentration
in Roach increased significantly with size and age (P<0,05). The individual occuring at the
highest trophic level (expressed as δ15N) also showed the highest THg value (0,50 mg kg-
1ww), which indicates a diet containing fish. The concentration of MeHg in roach ranged
between 0,03 and 0,51 mg kg-1 ww, the proportion of MeHg to THg was between 92-105%.
In the present selection, it was not proved any significant difference between THg and MeHg
in roach, zander, asp or pike. Mercury in muscle samples in these fish species occur mainly as
MeHg.
The concentration of THg in the sediment ranged from 0,028 to 0,097 mg kg-1 dry matter
(DM). In the top layer the average THg value was 0,05 mg kg-1 DM. The concentrations of
THg in the top layers was not enhance compared to the reference layers. This implies that the
samples may have been influenced by current, wind, or bioturbation and may thus not be
representative for the load of THg in Øyeren. The general low level of mercury in all the
sediment layers implies a low degree of anthropogenic influence. Possible causes may be
short retention time in Øyeren, low content of organic matter and sulphur and possibly up
whirling from the sediments and transport to deeper areas. The concentration of THg was positive correlated with organic matter in the top layer (P<0,05), but not in the reference layer
Sammendrag av tre år med overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget
Get PDF-Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 30 elver og bekker i Haldenvassdraget i perioden 1. mai 2012 til 1.mai 2015. Prøvepunktene som er inkludert i overvåkingen ble i utgangspunktet valgt på bakgrunn av videreføring av tidligere overvåking av bunndyr. I tillegg ble det valgt ut elver og bekker som drenerte store arealer og/eller areal med mye jordbruk. Vannprøver ble hentet hver 14. dag og i tillegg ble det tatt ekstra prøverunder ved høy vannføring ved fire-fem (avhengig av år) av prøvepunktene. Alle vannprøvene ble analysert for total fosfor (TP) og suspenderte partikler (SS). Hver 28. dag ble prøvene også analysert for tilleggs parametere; i perioden 1. mai 2012 – 1. mai 2013 var tilleggs parameterne løst fosfat, total nitrogen (TN) og termotolerante koliforme bakterier (TKB), i perioden 1. mai 2013 – 1. mai 2015 var det kun én tilleggs parameter; løst fosfat.
Det er lave konsentrasjoner av TP alle år i skogsfeltet Børta, ved Fylkesgrensen, i Mjerma og i Rødenessjøen, Ørje. Store vannforekomster har ofte lavere konsentrasjoner av TP på grunn av fortynning og sedimentering av partikler. De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av TP (over 100 μg/L over alle tre år) ble funnet i Kragtorpbekken, Finstadbekken, Gunnengbekken, Toverudbekken, Remmenbekken, Unnebergbekken og Nesbekken. Alle disse bekkene har indikasjoner på påvirkning fra kloakk, og Nesbekken har også svært mye landbruk i nedbørfeltet.
I de fleste prøvepunkter i Haldenvassdraget foreligger hoveddelen av fosformengden på partikulær form (over 50 % PP). Unntaket er Remmenbekken der løst fosfat utgjør 53 % av totalbelastningen, noe som kan tyde på stor belastning fra kloakk eller husdyrgjødsel. Syv av prøvepunktene hadde en høy andel løst fosfat i forhold til TP (20 -53 %), og ni av prøvelokalitene hadde en konsentrasjon av TKB som tilsvarer en dårlig tilstand. Høye konsentrasjoner av løst fosfat og TKB er tydelige tegn til påvirkning fra avløp.
Overvåkingen i Haldenvassdraget fortsetter fremover i mindre skala (11 prøvepunkt). Dette er viktig for å få kontinuitet i målingene samt for å identifisere eventuelle trender. Det anbefales å prioritere etablering av en ny vannføringsstasjon i vassdraget, ettersom Lierfossen blir nedlagt. Det anbefales videre en ny runde med overvåking av de 30 prøvepunktene (eller et utvalg), etter noe år med tiltaksgjennomføring for å vurdere endringer
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
