1,720,972 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Lønnsforskjeller mellom urbane og rurale områder i Norge
Full text linkDenne empiriske analysen er utført for å undersøke i hvilken grad de demografiske faktorene geografisk område, kjønn, alder, og utdanning kan ha en påvirkning på lønnsforskjellene mellom urbane og rurale områder i Norge. Landets kommuner per 2022 er definert som urbane eller rurale ut fra sentralitetsindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Tverrsnittsdata benyttes da det ønskes å fokusere på nåtidens lønnsforskjeller i geografiske områder, og ikke forskjellene over tid. Det er utført en deskriptiv analyse for å enklere fremstille tallene fra datagrunnlaget. Metoden som benyttes for å utføre regresjonsanalysen er minste kvadraters metode, og oppgavens modeller består av to enkle lineære regresjonsmodeller og tre multiple. Resultatene av analysen fastslår at oppgavens valgte demografiske faktorer har en signifikant betydning i ulik grad for lønnsforskjellen mellom landets urbane og rurale områder. Uavhengig av hvilke faktorer som ytterligere inkluderes vil geografisk område være av signifikans for lønnsforskjellen. På bakgrunn av dette resultatet fremkommer det en generell forventning om at lønnen i urbane kommuner er høyere enn i rurale. Videre er utdanning den faktoren som har størst effekt på lønnsforskjellen, og det fastslås at menn har høyest nytte av å arbeide i urbane områder, da de oppnår større økning lønn i urbane områder enn kvinner. Alder har generelt lite betydning for lønnsforskjellene. Hypotese- og robusthetstestene av modellene konstaterer at resultatene kan anses som solide.This empirical analysis has been performed to examine the extent to which the demographic factors geographic area, gender, age, and education can influence wage differences between urban and rural areas in Norway. The country´s municipalities as of 2022 are defined as urban or rural based on the centralization index made by Statistisk Sentralbyrå. Cross-sectional data is used to focus on the current wage differences in geographic areas, rather than differences over time. A descriptive analysis has been performed to present the dataset more clearly. The method used to conduct the regression analysis is the least squares method, and the models in the study consist of two simple linear regression models and three multiple ones. The results confirm that the chosen demographic factors significantly impact the wage gap between urban and rural areas. Regardless of which factors are further included, geographic area remains significant for the wage difference. Based on this result, there is a general expectation that wages in urban municipalities are higher than in rural ones. Education is the factor that has the highest effect on wage differences, and it is established that men have a higher benefit of working in urban areas, because they have a higher increase in pay in urban areas compared to women. Age generally has a small effect on the urban-rural wage gap. Hypothesis and robustness tests of the models confirm that the results from the analysis can be considered as solid
An Evaluation of the Impact of Residence-based Admission to Upper Secondary Schools
Full text linkDe forskjellige inntakssystemene til videregående skoler er et tema som har blitt diskutert i Norge over lengre tid. Det er uenighet blant politikere om hvilket inntakssystem som er mest fordelaktig for elever, der del av debatten har fokusert på elevenes prestasjoner. Skoleåret 2021/22 opplevde elever i Akershus som skulle fra ungdomsskole til videregående skole en endring i inntektssystemet. Fylket gikk fra karakterbasert opptak til et nærskoleprinsipp. Denne inntaksreformen påvirket elevenes skolevalg ved å redusere antallet skoler hver elev var kvalifisert til å søke på, basert på geografisk nærhet i tillegg til karakterer. Reformen ga en unik mulighet til å analysere den kortsiktige effekten av en slik endring på elevprestasjoner.
I denne masteroppgaven har vi utnyttet reformen for å se på effekten på gjennomsnittlige karakterer fra ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus fylke. Dataen vår er hentet fra både før og etter reformen, for både behandlede og ikke behandlede skoler. Vi gjennomfører en Difference-in-differences-regresjonsanalyse for å undersøke effekten av reformen på karakterer. En av årsakene bak reformen var å minimere forskjellene i karakterer mellom høyt- og lavt-presterende skoler. Vi gjennomfører derfor også en Difference-in-difference-in-differences-regresjon for å undersøke en mulig omfordelende effekt av reformen.
Resultatene viser en negativ effekt på karakterer på ungdomsskolen, som samsvarer med tidligere norsk forskning på inntaksreformer til videregående skoler. Vi finner også indikasjoner på en negativ effekt på karakterer i videregående skoler, men ingen indikasjoner på en omfordelende effekt som utjevner karakterforskjeller mellom høyt- og lavt-presterende skoler. Dette motsier tidligere funn på hvordan inntakssystem påvirker forskjeller mellom skoler.The subject of different admission systems for upper secondary school has been a topic of debate in Norway for an extended period. There is disagreement among politicians about what system is most beneficial for students, with part of the discussion concerning student attainment. In the school year 2021/22, students in Akershus going from middle school to upper secondary school faced a change in the admission system. The region had gone from grade-based admission to residence-based admission. This admission reform affected students’ school choice by reducing the number of schools each student is eligible to apply to, based on geographical proximity in addition to grades. The reform provided a unique opportunity to analyse the short-term effect of such a change on student attainment.
In this master thesis we have utilised the admission reform to look at its effect on average grades from middle schools and upper secondary schools in the region of Akershus. Our data is gathered from both before and after the reform, and for both treated and untreated schools. We perform a Difference-in-differences regression analysis to investigate the effect of the policy change on grades. One of the motivations for the reform was to minimise the difference in grades between higher and lower performing schools. We therefore also perform a Difference-in-difference-in-differences regression to investigate a potential redistributive effect of the reform.
Our results show a negative effect on grades in middle school, which is in line with previous Norwegian research on admission reforms to upper secondary schools. We also find indications of a negative effect on grades in upper secondary schools, but no indications of redistributive effects for the achievement gap between higher and lower performing schools. This contradicts earlier findings on how admission systems affect between-school segregation
Lønnsforskjeller mellom urbane og rurale områder i Norge
Full text linkDenne empiriske analysen er utført for å undersøke i hvilken grad de demografiske faktorene geografisk område, kjønn, alder, og utdanning kan ha en påvirkning på lønnsforskjellene mellom urbane og rurale områder i Norge. Landets kommuner per 2022 er definert som urbane eller rurale ut fra sentralitetsindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Tverrsnittsdata benyttes da det ønskes å fokusere på nåtidens lønnsforskjeller i geografiske områder, og ikke forskjellene over tid. Det er utført en deskriptiv analyse for å enklere fremstille tallene fra datagrunnlaget. Metoden som benyttes for å utføre regresjonsanalysen er minste kvadraters metode, og oppgavens modeller består av to enkle lineære regresjonsmodeller og tre multiple. Resultatene av analysen fastslår at oppgavens valgte demografiske faktorer har en signifikant betydning i ulik grad for lønnsforskjellen mellom landets urbane og rurale områder. Uavhengig av hvilke faktorer som ytterligere inkluderes vil geografisk område være av signifikans for lønnsforskjellen. På bakgrunn av dette resultatet fremkommer det en generell forventning om at lønnen i urbane kommuner er høyere enn i rurale. Videre er utdanning den faktoren som har størst effekt på lønnsforskjellen, og det fastslås at menn har høyest nytte av å arbeide i urbane områder, da de oppnår større økning lønn i urbane områder enn kvinner. Alder har generelt lite betydning for lønnsforskjellene. Hypotese- og robusthetstestene av modellene konstaterer at resultatene kan anses som solide.This empirical analysis has been performed to examine the extent to which the demographic factors geographic area, gender, age, and education can influence wage differences between urban and rural areas in Norway. The country´s municipalities as of 2022 are defined as urban or rural based on the centralization index made by Statistisk Sentralbyrå. Cross-sectional data is used to focus on the current wage differences in geographic areas, rather than differences over time. A descriptive analysis has been performed to present the dataset more clearly. The method used to conduct the regression analysis is the least squares method, and the models in the study consist of two simple linear regression models and three multiple ones. The results confirm that the chosen demographic factors significantly impact the wage gap between urban and rural areas. Regardless of which factors are further included, geographic area remains significant for the wage difference. Based on this result, there is a general expectation that wages in urban municipalities are higher than in rural ones. Education is the factor that has the highest effect on wage differences, and it is established that men have a higher benefit of working in urban areas, because they have a higher increase in pay in urban areas compared to women. Age generally has a small effect on the urban-rural wage gap. Hypothesis and robustness tests of the models confirm that the results from the analysis can be considered as solid
Sammenhengen mellom avgift på sigaretter og konsum av sigaretter
Full text linkDet er allment kjent at røyking er helseskadelig og medfører en stor kostnad for samfunnet. De fleste land har derfor innført en avgift på sigaretter i et forsøk på å redusere konsum. Denne bacheloroppgaven undersøker effekten av dette tiltaket ved å analysere sammenhengen mellom en avgift på sigaretter og konsum av sigaretter i Europa. Flere faktorer kan påvirke denne sammenhengen, og vi inkluderer derfor variablene BNP per innbygger, utdanning, Gini-koeffisient og 2019dummy som kontrollvariabler. Oppgaven er basert på paneldata fra år 2014 og 2019 som inkluderer de 27 EU landene i tillegg til Norge. Innledningsvis presenteres det relevant teori og litteratur som er benyttet for å danne et teoretisk grunnlag. Videre blir datamaterialet og metode presentert. Deretter blir det benyttet regresjonsanalyser og hypotesetester for å besvare problemstillingen. Analysen viser at det er en negativ sammenheng mellom avgiftsnivå og andel av befolkningen som røyker. Effekten er derimot liten. Når analysen inkluderer kontrollvariablene finner vi at BNP per innbygger har en signifikant effekt på konsum, og at effekten av avgiftsnivå reduseres. De andre kontrollvariablene har ingen signifikant effekt på konsum. Til sist diskuteres svakheter ved analysen, og mulige retninger for videre forskning.It is a well-known fact that smoking is harmful and imposes high costs on society. Most countries have therefore imposed taxes on cigarettes in an attempt to reduce consumption. This bachelor thesis examines the effect of this measure by analysing the relationship between taxes on cigarettes and consumption of cigarettes in Europe. There are several factors affecting this relationship, and we have chosen to include the variables GDP per capita, education, the Gini-index and a dummy variable representing year 2019 as control variables. The thesis is based on panel data from 2014 and 2019 that includes 27 EU countries in addition to Norway. Initially we present relevant theory and literature used as a theoretical foundation. Furthermore, the data material and method are presented. We then use regression analysis and hypothesis tests to answer the research question. The analysis shows that there is a negative relationship between tax level and consumption, however, the effect is small. When the analysis includes the control variables, we find that GDP per capita has a significant effect on consumption, and that the effect of tax is reduced. The other control variables have no significant effect on consumption. Finally, we discuss limitations of our analysis and potential ways forward for future research
An Evaluation of the Impact of Residence-based Admission to Upper Secondary Schools
Full text linkDe forskjellige inntakssystemene til videregående skoler er et tema som har blitt diskutert i Norge over lengre tid. Det er uenighet blant politikere om hvilket inntakssystem som er mest fordelaktig for elever, der del av debatten har fokusert på elevenes prestasjoner. Skoleåret 2021/22 opplevde elever i Akershus som skulle fra ungdomsskole til videregående skole en endring i inntektssystemet. Fylket gikk fra karakterbasert opptak til et nærskoleprinsipp. Denne inntaksreformen påvirket elevenes skolevalg ved å redusere antallet skoler hver elev var kvalifisert til å søke på, basert på geografisk nærhet i tillegg til karakterer. Reformen ga en unik mulighet til å analysere den kortsiktige effekten av en slik endring på elevprestasjoner.
I denne masteroppgaven har vi utnyttet reformen for å se på effekten på gjennomsnittlige karakterer fra ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus fylke. Dataen vår er hentet fra både før og etter reformen, for både behandlede og ikke behandlede skoler. Vi gjennomfører en Difference-in-differences-regresjonsanalyse for å undersøke effekten av reformen på karakterer. En av årsakene bak reformen var å minimere forskjellene i karakterer mellom høyt- og lavt-presterende skoler. Vi gjennomfører derfor også en Difference-in-difference-in-differences-regresjon for å undersøke en mulig omfordelende effekt av reformen.
Resultatene viser en negativ effekt på karakterer på ungdomsskolen, som samsvarer med tidligere norsk forskning på inntaksreformer til videregående skoler. Vi finner også indikasjoner på en negativ effekt på karakterer i videregående skoler, men ingen indikasjoner på en omfordelende effekt som utjevner karakterforskjeller mellom høyt- og lavt-presterende skoler. Dette motsier tidligere funn på hvordan inntakssystem påvirker forskjeller mellom skoler.The subject of different admission systems for upper secondary school has been a topic of debate in Norway for an extended period. There is disagreement among politicians about what system is most beneficial for students, with part of the discussion concerning student attainment. In the school year 2021/22, students in Akershus going from middle school to upper secondary school faced a change in the admission system. The region had gone from grade-based admission to residence-based admission. This admission reform affected students’ school choice by reducing the number of schools each student is eligible to apply to, based on geographical proximity in addition to grades. The reform provided a unique opportunity to analyse the short-term effect of such a change on student attainment.
In this master thesis we have utilised the admission reform to look at its effect on average grades from middle schools and upper secondary schools in the region of Akershus. Our data is gathered from both before and after the reform, and for both treated and untreated schools. We perform a Difference-in-differences regression analysis to investigate the effect of the policy change on grades. One of the motivations for the reform was to minimise the difference in grades between higher and lower performing schools. We therefore also perform a Difference-in-difference-in-differences regression to investigate a potential redistributive effect of the reform.
Our results show a negative effect on grades in middle school, which is in line with previous Norwegian research on admission reforms to upper secondary schools. We also find indications of a negative effect on grades in upper secondary schools, but no indications of redistributive effects for the achievement gap between higher and lower performing schools. This contradicts earlier findings on how admission systems affect between-school segregation
Lønnsforskjeller mellom urbane og rurale områder i Norge
Full text linkDenne empiriske analysen er utført for å undersøke i hvilken grad de demografiske faktorene geografisk område, kjønn, alder, og utdanning kan ha en påvirkning på lønnsforskjellene mellom urbane og rurale områder i Norge. Landets kommuner per 2022 er definert som urbane eller rurale ut fra sentralitetsindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Tverrsnittsdata benyttes da det ønskes å fokusere på nåtidens lønnsforskjeller i geografiske områder, og ikke forskjellene over tid. Det er utført en deskriptiv analyse for å enklere fremstille tallene fra datagrunnlaget. Metoden som benyttes for å utføre regresjonsanalysen er minste kvadraters metode, og oppgavens modeller består av to enkle lineære regresjonsmodeller og tre multiple. Resultatene av analysen fastslår at oppgavens valgte demografiske faktorer har en signifikant betydning i ulik grad for lønnsforskjellen mellom landets urbane og rurale områder. Uavhengig av hvilke faktorer som ytterligere inkluderes vil geografisk område være av signifikans for lønnsforskjellen. På bakgrunn av dette resultatet fremkommer det en generell forventning om at lønnen i urbane kommuner er høyere enn i rurale. Videre er utdanning den faktoren som har størst effekt på lønnsforskjellen, og det fastslås at menn har høyest nytte av å arbeide i urbane områder, da de oppnår større økning lønn i urbane områder enn kvinner. Alder har generelt lite betydning for lønnsforskjellene. Hypotese- og robusthetstestene av modellene konstaterer at resultatene kan anses som solide.This empirical analysis has been performed to examine the extent to which the demographic factors geographic area, gender, age, and education can influence wage differences between urban and rural areas in Norway. The country´s municipalities as of 2022 are defined as urban or rural based on the centralization index made by Statistisk Sentralbyrå. Cross-sectional data is used to focus on the current wage differences in geographic areas, rather than differences over time. A descriptive analysis has been performed to present the dataset more clearly. The method used to conduct the regression analysis is the least squares method, and the models in the study consist of two simple linear regression models and three multiple ones. The results confirm that the chosen demographic factors significantly impact the wage gap between urban and rural areas. Regardless of which factors are further included, geographic area remains significant for the wage difference. Based on this result, there is a general expectation that wages in urban municipalities are higher than in rural ones. Education is the factor that has the highest effect on wage differences, and it is established that men have a higher benefit of working in urban areas, because they have a higher increase in pay in urban areas compared to women. Age generally has a small effect on the urban-rural wage gap. Hypothesis and robustness tests of the models confirm that the results from the analysis can be considered as solid
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
