459 research outputs found
Alfsen og Randers - misvisende kritikk
Full text linkTilsvar til artikkelen: Alfsen, Knut H. og Randers, Jørgen (2007): ”Som fanden leser bibelen : når SSB-økonomer leser Lavutslippsutvalgets rapport”. Økonomisk forum, nr 5, 6 – 9.
Første innlegg i debatten: Annegrete Bruvoll, Torstein Bye, Mads Greaker (2007): "Lavslippsutvalget: No limits to growth?”. Økonomisk forum, nr 2, 8 – 15.Debatt om Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge
Den potensielle ressursrenten i den norske fiskeflåten - En empirisk analyse av den potensielle ressursrenten i norsk fiskerinæring
Full text linkDenne masteroppgaven analyserer ressursrenten og kapasitetsbruken i den norske
fiskeflåten. Vi gjennomfører en analyse med oppdatert data fra 2019 og etterprøver studiet til
Greaker, Grimsrud og Lindholt fra 2015 og Steinshamn fra 2005 ved kalkulering av realisert
og optimal ressursrente. I tillegg har vi valgt å analysere en ny strukturpolitikk for den norske
fiskeflåten som ikke er gjort i de tidligere studiene.
Første del av oppgaven tar for seg den realiserte ressursrenten i 2019 ved dagens
strukturkvotesystem. Videre optimaliseres ressursrenten ved bruk av to hovedmodeller, der
resultatene som fremgår sammenlignes med den realiserte ressursrenten. I
optimaliseringsmodellen har vi brukt data fra 2019 for å maksimere ressursrenten gjennom
bruk av en lineær programmeringsmodell. I modell 1 har vi gjenskapt dagens kvotesystem
med kvotebinding, som betyr at mengden fiskekvoter for de ulike fiskeslagene er gitt for hver
fartøygruppe. Med kvotebinding er det dermed ikke mulighet for kvoteoverføring mellom
fartøygrupper og kvotene er konstant innad i hver fartøygruppe. Modell 1 viser at det er
potensial for å øke ressursrenten selv med dagens strukturpolitikk, gjennom bedre
kapasitetsutnyttelse innenfor hver fartøygruppe. I modell 2 har vi maksimert ressursrenten for
2019 uten kvotebinding. Denne modellen åpner for overføring av kvoter mellom fartøygrupper.
I siste del av analysen estimerer vi en mellomløsning av modell 1 og 2 i motsetning til
Greaker et al. og Steinshamn. I tilleggsmodellen åpnes det kun for kvoteoverføring mellom
fartøygruppene i samme fiskeflåte; kystfiskeflåten og havfiskeflåten.
Denne oppgaven analyserer to ytterpunkter av kvotesystemets oppbygging. Strukturen i
modell 1 kan anses som konservativ i motsetning til modell 2 der omsetningen av kvoter er
fullstendig liberalisert. Derfor har vi kalibrert en tilleggsmodell der strukturen tilsvarer en
mellomløsning av modell 1 og 2. Strukturen i tilleggsmodellen er lite forsket på tidligere, og
kan anses som en mer politisk gangbar løsning for den norske fiskerinæringen.
Ved bruk av data fra 2019 estimerer vi nåværende ressursrente til 3,42 milliarder NOK.
Resultatene fra modell 1 maksimerer ressursrenten til 8,31 milliarder NOK og modell 2 til 11,
9 milliarder NOK. Tilleggsmodellen maksimerer ressursrenten til 10,72 milliarder NOK.
Resultatene indikerer ineffektivitet i den norske fiskeflåten med en differanse på henholdsvis
4,89, 8,48 og 7,28 milliarder NOK sammenlignet med den realiserte ressursrenten i 2019.
Avslutningsvis konkluderer vi med at ressursrenten i den norske fiskeflåten har et stort
potensial for å økes ved endringer i kvotesystemet.submittedVersio
Den potensielle ressursrenten i den norske fiskeflåten - En empirisk analyse av den potensielle ressursrenten i norsk fiskerinæring
No full textDenne masteroppgaven analyserer ressursrenten og kapasitetsbruken i den norske
fiskeflåten. Vi gjennomfører en analyse med oppdatert data fra 2019 og etterprøver studiet til
Greaker, Grimsrud og Lindholt fra 2015 og Steinshamn fra 2005 ved kalkulering av realisert
og optimal ressursrente. I tillegg har vi valgt å analysere en ny strukturpolitikk for den norske
fiskeflåten som ikke er gjort i de tidligere studiene.
Første del av oppgaven tar for seg den realiserte ressursrenten i 2019 ved dagens
strukturkvotesystem. Videre optimaliseres ressursrenten ved bruk av to hovedmodeller, der
resultatene som fremgår sammenlignes med den realiserte ressursrenten. I
optimaliseringsmodellen har vi brukt data fra 2019 for å maksimere ressursrenten gjennom
bruk av en lineær programmeringsmodell. I modell 1 har vi gjenskapt dagens kvotesystem
med kvotebinding, som betyr at mengden fiskekvoter for de ulike fiskeslagene er gitt for hver
fartøygruppe. Med kvotebinding er det dermed ikke mulighet for kvoteoverføring mellom
fartøygrupper og kvotene er konstant innad i hver fartøygruppe. Modell 1 viser at det er
potensial for å øke ressursrenten selv med dagens strukturpolitikk, gjennom bedre
kapasitetsutnyttelse innenfor hver fartøygruppe. I modell 2 har vi maksimert ressursrenten for
2019 uten kvotebinding. Denne modellen åpner for overføring av kvoter mellom fartøygrupper.
I siste del av analysen estimerer vi en mellomløsning av modell 1 og 2 i motsetning til
Greaker et al. og Steinshamn. I tilleggsmodellen åpnes det kun for kvoteoverføring mellom
fartøygruppene i samme fiskeflåte; kystfiskeflåten og havfiskeflåten.
Denne oppgaven analyserer to ytterpunkter av kvotesystemets oppbygging. Strukturen i
modell 1 kan anses som konservativ i motsetning til modell 2 der omsetningen av kvoter er
fullstendig liberalisert. Derfor har vi kalibrert en tilleggsmodell der strukturen tilsvarer en
mellomløsning av modell 1 og 2. Strukturen i tilleggsmodellen er lite forsket på tidligere, og
kan anses som en mer politisk gangbar løsning for den norske fiskerinæringen.
Ved bruk av data fra 2019 estimerer vi nåværende ressursrente til 3,42 milliarder NOK.
Resultatene fra modell 1 maksimerer ressursrenten til 8,31 milliarder NOK og modell 2 til 11,
9 milliarder NOK. Tilleggsmodellen maksimerer ressursrenten til 10,72 milliarder NOK.
Resultatene indikerer ineffektivitet i den norske fiskeflåten med en differanse på henholdsvis
4,89, 8,48 og 7,28 milliarder NOK sammenlignet med den realiserte ressursrenten i 2019.
Avslutningsvis konkluderer vi med at ressursrenten i den norske fiskeflåten har et stort
potensial for å økes ved endringer i kvotesystemet
Effekten av den nye skatteloven for grunnrente i fiskeoppdrettsnæringen. En evaluering av skatteloven og lisensauksjoner for innhenting av grunnrenteverdien
Full text linkDenne masteroppgaven tar sikte på å evaluere forslaget til den nye skatteloven for grunnrente i fiskeoppdrettsnæringen, fremlagt av Finansdepartementet. For å oppnå dette formålet sammenlignes metoden for å innhente verdien av grunnrenten gjennom en grunnrenteskatt med metoden for å innhente verdien gjennom auksjonering av lisenser. Evalueringen tar utgangspunkt i en tidshorisont på 30 år, der evnen til å innhente grunnrenteverdien undersøkes. Denne tidshorisonten er basert på prediksjoner utført ved hjelp av historiske data fra Greaker og Lindholt. Ettersom skatteloven er ny, er det ikke tilgjengelig data for å utføre prediksjoner for grunnrenteskatten. Dette resulterer i at oppgaven har en todelt struktur.
Første del av oppgaven innebærer beregning av virkningen av en grunnrenteskatt dersom den hadde blitt innført i perioden 2008 til 2022. I den påfølgende delen gjennomføres det to empiriske analyser, en for grunnrenteskatt og en for auksjonering av lisenser. I den første empiriske analysen benyttes beregningene utført i denne oppgaven for å vurdere effekten av forslaget til den nye skatteloven. I den andre empiriske analysen, benyttes det et premiss for å tidsbegrense lisensene. Dette muliggjør auksjonering av lisensene.
Resultatene av beregningene for grunnrenteskatten i perioden 2008 til 2022 viser til en betydelig grunnrenteverdi som ikke er blitt innhentet av staten, men som i stedet har blitt til profitt i fiskeoppdrettsnæringen. Sammenligningen av de empiriske analysene avdekker en betydelig forskjell i evnen til å innhente grunnrenteverdien mellom de ulike metodene. Imidlertid er det vanskelig å konkludere med at den ene metoden er bedre enn den andre, ettersom det er viktig å ta hensyn til konteksten relatert til metodene i denne evalueringen.publishedVersio
Strømstøtteordningene i Norden - En komparativ analyse av utformingen og effekter av strømstøtteordningene i Norden
Full text linkUtgangspunktet for arbeidet med denne masteroppgaven har vært å gjøre en komparativ analyse av de strømstøtteordningene som ble innført i de nordiske land som følge av energikrisen i Europa og som følge av krigen mellom Russland og Ukraina. Formålet med arbeidet er å undersøke effektene av de ulike ordningene og hvilket strømstøttesystem som ville være vært optimalt for Norden, gitt at landene måtte velge samme ordning. I oppgaven skiller vi henholdsvis mellom fattige og rike husholdninger, samt bedrifter. Elementene som inngår i grunnlaget for vurderingen inkluderer overordnet velferd, effekt på det grønne skiftet, effekt på fattige husholdninger og kostnader knyttet til de ulike støttesystemene. Oppgaven tar utgangspunkt i energikrisen som har vedvart i perioden 2021-2023, der de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland har innført ulike støtteordninger som respons på økende strømpriser.
Vår analyse tar utgangspunkt i analysen av det nordiske energimarkedet som ble gjort av Greaker og Rosendahl (2024). På bakgrunn av denne har vi kalibrert en simuleringsmodell for det nordiske markedet. Vi har gjennomført simuleringer som viser tilpasninger til og virkninger av de ulike strømstøtteordningene i Norden. Vi har analysert det nordiske elektrisitetsmarkedet under forutsetning av frikonkurransetilpasning, før og etter innføring av strømstøtteordningene. En viktig del av analysen er å belyse hvordan de ulike støttesystemene påvirker forbruket av strøm, det grønne skiftet og utviklingen av fornybare energiløsninger, da spesielt i lys av landenes forpliktelser under Parisavtalen og ambisjonen om å oppnå «netto null» innen 2050.
Resultatene våre understreker at en støtteordning basert på inntektsstøtte (som i dansk modell) vil være den mest effektive, da denne er mest treffsikker og bidrar til at de mest sårbare husholdningene i størst grad kompenseres. I tillegg stimulerer ikke det danske systemet til overforbruk og produksjon, slik som det norske og svenske systemet gjør. Resultatene understreker også at strømstøtteordninger i form av prissubsidier og inntektsoverføringer utgjør betydelige kostnader for staten, noe som indirekte kan dempe utviklingen og innovasjon av grønnere energiløsninger. Ved utforming av en felles strømstøtteordning vil det derfor være et viktig poeng å vurdere hvilke fordelingseffekter man ønsker å oppnå, samt at det vil være et poeng å kombinere de beste elementene fra de ulike ordningene
Som fanden leser bibelen : når SSB-økonomer leser Lavutslippsutvalgets rapport
Full text linkKommentar til artikkelen: Annegrete Bruvoll, Torstein Bye, Mads Greaker (2007): "Lavslippsutvalget: No limits to growth?”. Økonomisk forum, nr 2, 8 – 15. Tilsvar til denne artikkelen: Bye, T. og M. Greaker (2007): "Alfsen og Randers - misvisende kritikk". Økonomisk forum, nr 5, s. 9.Debatt om Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge
Bør hver krone veies? Bruk av fordelingsvekter i nytte-kostnadsanalyser
No full textSamfunnsøkonomiske analyser brukes for å vurdere hvorvidt et prosjekt er samfunnsmessig
lønnsomt og bør gjennomføres eller ikke. Dersom den neddiskonterte summen av
prosjektets nytte- og kostnadsvirkninger (netto nåverdi) er positiv vil prosjektet ansees som
lønnsomt. Når man summerer nytte (inntektsøkninger) og kostnader så vil det som regel ikke
tas hensyn til hvem som blir påvirket av prosjektet. Er dette riktig ut fra økonomisk
velferdsteori? Folk har ulik marginalnytte av konsum, så en krone ekstra vil generelt ha større
nytteeffekt for de fattigste enn for de rike. Bør dette inkluderes i analysen?
I Norge anbefales at fordelingseffekter vurderes kvalitativt ved siden av den kvantitative delen
i nytte-kostnadsanalyser (NKA). Begrunnelsen er det såkalte Kaldor-Hicks kriteriet: et
prosjekt er lønnsomt dersom de totale inntektene øker, og en kan med en passende og mer
effektiv omfordeling i etterkant sørge for at ingen grupper får det verre (Potensiell Pareto
Forbedring). Imidlertid er det sjelden at en slik omfordeling faktisk skjer. Et alternativ er derfor
å inkludere fordelingseffekter direkte i en NKA, slik at en kroneendring for ulike individer
(grupper) som blir påvirket av prosjektet veies ulikt. Argumentasjonen mot dette er bl.a. at det
er for komplisert og krever for mye informasjon. Imidlertid fins det klare anbefalinger for
hvordan man kan inkludere fordelingseffekter i analysen og det meste av informasjonen vil
være tilgjengelig når man har beregnet effektene av prosjektet.
For å se på hvordan inkluderingen av fordelingsvekter endrer netto nåverdi har jeg tatt
utgangspunkt i to caser: Stad skipstunnel og en vindmøllepark. Stad skipstunnel er blitt
utredet flere ganger de tre siste tiårene, og analysen i oppgaven er basert på eksisterende
litteratur og NKA. Vindkraftverket er et semi-hypotetisk scenario som tar utgangspunkt i data
innhentet hovedsakelig fra NVE og tidligere studier om miljøkostnader ved vindkraft.
Stad skipstunnel er i utgangspunktet ikke lønnsomt, og bruken av fordelingsvekter vil ikke
endre på hovedkonklusjonen. Nytten tilfaller i første rekke rederier og shipping industrien med
relativt høy inntekt, og bruk av fordelingsvekter vil dermed kunne gjøre tunnelen enda mindre
lønnsom. For vindkraft vil bruken av fordelingsvekter gjøre at negative lokale miljøeffekter
tillegges noe høyere verdi. Samtidig er prosjektet delvis privateid, og inntekter vil tilfalle
grupper med relativt høy inntekt. Også i dette tilfellet vil også introduksjonen av
fordelingsvekter trekke ned lønnsomheten, og under andre og fortsatt realistiske
forutsetninger kan det endre konklusjonen om prosjektet bør gjennomføres eller ikke
Hva er forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet av NorthConnect?
Full text linkDenne masteroppgaven analyserer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av
NorthConnect, en konsesjonssøkt ny utenlandskabel mellom Norge og Storbritannia som i
utgangspunktet skal settes i drift innen 2024, med en overføringskapasitet på 1 400 MW.
Oppgaven motiveres av NVEs rapport angående NorthConnect, en rapport som skapte
debatt i Stortinget til tross for de positive anslagene av den samfunnsøkonomiske
lønnsomheten til prosjektet. Jeg har utviklet en numerisk modell med et teoretisk rammeverk
til å modellere det norske kraftsystemet og -markedet, som benyttes til å beregne forventet
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av NorthConnect.
Modellåret er 2030, slik at det gjøres antakelser om utviklingen i fremtidens kraftmarked
knyttet til høyere kraftforbruk og mer installert vindkraft. Kjøringen av modellen ble gjort for ni
værår eller scenarioer, alle med forskjellige nivåer på vanntilsig og vindkraft. Resultatene fra
modellene viser at økt overføringskapasitet til Storbritannia gir en forventet
samfunnsøkonomisk lønnsomhet på mellom 260 og 900 mill. kr i de forskjellige værårene,
hvor lønnsomheten for det meste er stigende med størrelsen på kraftoverskuddet. I de fleste
værscenarioene skyldes lønnsomheten at prisene i Norge øker med ca. 9-26 kr/MWh i
gjennomsnitt grunnet oppgradert overføringskapasitet til Storbritannia, som fører til at
produsentene tjener mer enn konsumentene taper. I analysen kommer jeg frem til mange av
de samme konklusjonene som NVE, samtidig med noen avvik.
I tillegg til hovedanalysen ble det gjennomført en robusthetssjekk av resultatene fra 3 utvalgte
værscenarioer, med fire sensitiviteter. Her fremkommer det at NorthConnect fortsatt er
samfunnsøkonomisk lønnsom i de utvalgte værårene, som indikerer at de nevnte resultatene
er robuste for endringene i kraftmarkeds- og modellforutsetningene. Resultatene fra
robusthetssjekken impliserer interessant nok at lønnsomheten av NorthConnect kan bli
høyere i år med norsk kraftunderskudd, dersom prisene i Storbritannia blir lavere enn antatt.This master’s thesis will analyse the socioeconomic profitability of NorthConnect, a new
interconnector between Norway and Great Britain with a transmission capacity of 1 400 MW
which is expected to be commissioned by the end of 2024. The thesis is motivated by NVE’s
assessment of NorthConnect, a report that caused disagreement in the Norwegian parliament
despite the report’s findings showing that NorthConnect is likely to be socioeconomically
profitable. Using a theoretical framework, I have developed a numerical model of the
Norwegian power system and market to estimate the socioeconomic profitability of
NorthConnect.
The model takes place in the year of 2030, meaning that assumptions regarding
developments in the future power market need to be made related to consumption and wind
power capacity. I ran the model through nine different weather scenarios, each one with
different levels of expected yearly water inflow and wind power. The results of the model show
that increasing the transmission capacity towards Great Britain yields an expected
socioeconomic profitability of between NOK 260 and 900 million in the different weather
scenarios, where profitability mostly increases with higher power production. In most of the
weather scenarios, the profits are generated through an increase in Norwegian power prices
by an average of 9-26 Norwegian kroner per MWh, which leads to domestic producers
gaining more than consumers lose. In this analysis, I came to many of the same conclusions
that NVE did in their assessment, in addition to some deviations.
Furthermore, I conducted a sensitivity analysis with the results of three selected weather
scenarios from the main analysis, with four sensitivities. From the sensitivity analysis, it
appears that NorthConnect still is socioeconomically profitable, which indicates that the
selected results are sound with respect to the changes in assumptions regarding the future
power market and the model. Interestingly, results from the sensitivity analysis imply that the
profitability of NorthConnect could be higher in years with low power production in Norway if
the power prices in Great Britain become lower than expected.submittedVersio
Effekten av den nye skatteloven om grunnrente for landbasert vindkraft: Hvordan innhente grunnrente fra landbasert vindkraft slik at den kommer helle fellesskapet til gode
Full text linkI denne masteroppgaven er det gjennomført en normativ analyse av nylig innført skattelov i 2024 om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft i Norge. Det er blitt vurdert hva som gir den mest lønnsomme grunnrenteinnhentingen over en femtiårsperiode fra 2025 til 2075. Det gjøres gjennom en sammenligning av den innførte grunnrenteskatten og auksjonering av konsesjoner. Studien evaluerer hvilken skattemodell som optimalt tjener både statens og samfunnets økonomiske interesser.
Det er benyttet talldata fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og Det Norske Veritas (DNV). En pris- og kostnadsbane er utviklet basert på innhentet data om vindkraftindustrien som videre er modellert over analysenes tidsramme. Banene gir grunnlag for estimering av kontantstrømmer og nåverdien til fremtidig ressursrente. Usikkerhetsfaktorer undersøkes i en sensitivitetsanalyse som belyser modellenes robusthet.
I den innledende delen beregnes inntektspotensialet til grunnrenteskatt dersom den nye skatteloven hadde vært innført allerede i 2021 eller 2022. I analysen vises det til videre utsikter om fremtidige høye skatteinntekter. Basert på antagelser om type skattemodell i sammenheng med dynamikken i vindkraftnæringen, viser resultatet ulik inntjeningsevne med varierende grad av robusthet. Resultatet av studien analyserer hvilken skattemodell som har høyest lønnsomhet, og som er best tilpasset usikkerhet i næringen
Lønnsomhetsvariasjoner i oppdrettsnæringen; En empirisk analyse av betydningen av beliggenhet for lønnsomheten i norsk oppdrettsnæring
Full text linkI denne masteroppgaven analyserer jeg variasjonene i lønnsomheten i norsk oppdrettsnæring
i perioden 2012 til 2020. Jeg benytter paneldata fra Fiskeridirektoratets
lønnsomhetsundersøkelse til å gjennomføre en empirisk analyse, der jeg ser på om
variasjonene i lønnsomhet kan forklares av oppdrettsanleggene beliggenhet.
Lønnsomhetsdataene er koblet sammen med Fiskeridirektoratets akvakulturregister for å se
hvilke produksjonsområder selskapene i utvalget har operert i.
Resultatene viser at det er stor variasjon i lønnsomheten, både fra år til år, og mellom
selskapene i utvalget. Jeg finner at oppdrettsanleggenes beliggenhet har betydning for
selskapets profitt, noe som indikerer at det finnes en ricardiansk rente i næringen. Jeg finner
også at den selskapsspesifikke effekten er viktig for enkelte selskaper. Dette indikerer at det
også finnes en inframarginal rente i næringen, som innebærer at enkelte selskap oppnår en
høyere profitt enn andre, fordi de opererer mer effektivt.In this master´s thesis, I analyse the variations in the profitability in the Norwegian fish farming
industry from 2012 to 2020. Data is gathered from the Norwegian Directorate of Fisheries’. I
conduct an empirical analysis of panel data from the profitability survey, aided by data from
the aquaculture register containing historic information on operation in the defined production
areas for the respective companies.
The results show that there is a great variation in the profitability, both over the years and
between the companies in the sample. I find that the location of the fish farms has an impact
on company profit, which indicates that there is a Ricardian rent in the industry. I also find the
company-specific effect to be very important for the profitability of some companies in the
sample. This means that there is also an inframarginal rent in the industry, as some
companies make a higher profit than others, due to more efficiently operation.submittedVersio
- …
