1,721,002 research outputs found
Modeling Multi-Sectoral Decarbonization Scenarios for the Norwegian Energy System
No full textFor å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, blir det stadig viktigere å avkarbonisere verdens energisystem. Det er imidlertid utfordrende å utvikle pålitelige energisystemmodeller med resultater som kan brukes i investeringsstrategier for det grønne skiftet. openENTRANCE-prosjektet forsøker å løse utfordringen ved å utvikle og bruke en åpen modelleringsplattform for å analysere avkarboniseringsscenarier for Europa [1]. openENTRANCE-prosjektet har utviklet fire scenarier for å analysere lavkarbonutviklinger som samsvarer med klimamålene i Parisavtalen. Disse scenariene modelleres med energisystemmodellen GENeSYS-MOD for 30 europeiske regioner mot 2050, inkludert Norge.
Følgende forskningsspørsmål undersøkes i denne oppgaven:
• Kan openENTRANCE-implementeringen av GENeSYS-MOD gi nyttig innsikt om det fremtidige norske energisystemet?
• Kan innsikten om det norske energisystemet forbedres ved å dele opp i mindre regioner?
Disse spørsmålene besvares ved å verifisere openENTRANCE-implementeringen av GENeSYS-MOD, validere det norske datasettet, og implementere datasettforbedringene i GENeSYS-MOD for å oppnå en forbedret representering av det norske energisystemet. Det norske datasettet blir deretter delt opp etter de fem norske kraftprisregionene for å oppnå en bedre representering av energisystemet på et regionalt nivå.
Nyttig innsikt innebærer at norsk olje- og gasseksport i stor grad vil minke grunnet avviklingen av petroleumssektoren i nær fremtid i den europeiske avkarboniseringen. Sol- og vindkraft blir viktige energiressurser i det norske energiskiftet. Hydrogen kan bli en viktig energibærer for avkarbonisering av transport- og industrisektorene, og enkelte norske regioner vil kunne bli viktige hydrogeneksportører til naboland.
Det ble funnet svakheter i industrisektormodelleringen til GENeSYS-MOD. Viktige norske industrier er olje- og gassutvinning og prosessindustrier slik som aluminiumsproduksjon. Disse industriene kan ikke representeres ved de stålindustribaserte antagelsene som foreløpig brukes i GENeSYS-MOD.
Resultatene indikerer at havvind kan bli et gunstig alternativ dersom det forblir politisk utfordrende å bygge ut landbasert vindkraft, eller dersom kraftbehovet i industrien øker som følge av nye, kraftintensive industrier. Videre arbeid kan innebære å utforske disse indikasjonene ved å introdusere norsk vindkraftpolitikk i modellen, og ved å forbedre industrisektormodelleringen for Norge ved å legge til industribehov for kraft og hydrogen
Modeling Multi-Sectoral Decarbonization Scenarios for the Norwegian Energy System
No full textFor å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, blir det stadig viktigere å avkarbonisere verdens energisystem. Det er imidlertid utfordrende å utvikle pålitelige energisystemmodeller med resultater som kan brukes i investeringsstrategier for det grønne skiftet. openENTRANCE-prosjektet forsøker å løse utfordringen ved å utvikle og bruke en åpen modelleringsplattform for å analysere avkarboniseringsscenarier for Europa. openENTRANCE-prosjektet har utviklet fire scenarier for å analysere lavkarbonutviklinger som samsvarer med klimamålene i Parisavtalen. Disse scenariene modelleres med energisystemmodellen GENeSYS-MOD for 30 europeiske regioner mot 2050, inkludert Norge.
Følgende forskningsspørsmål undersøkes i denne oppgaven:
Kan openENTRANCE-implementeringen av GENeSYS-MOD gi nyttig innsikt om det fremtidige norske energisystemet?
Kan innsikten om det norske energisystemet forbedres ved å dele opp i mindre regioner?
Disse spørsmålene besvares ved å verifisere openENTRANCE-implementeringen av GENeSYS-MOD, validere det norske datasettet, og implementere datasettforbedringene i GENeSYS-MOD for å oppnå en forbedret representering av det norske energisystemet. Det norske datasettet blir deretter delt opp etter de fem norske kraftprisregionene for å oppnå en bedre representering av energisystemet på et regionalt nivå.
Nyttig innsikt innebærer at norsk olje- og gasseksport i stor grad vil minke grunnet avviklingen av petroleumssektoren i nær fremtid i den europeiske avkarboniseringen. Sol- og vindkraft blir viktige energiressurser i det norske energiskiftet. Hydrogen kan bli en viktig energibærer for avkarbonisering av transport- og industrisektorene, og enkelte norske regioner vil kunne bli viktige hydrogeneksportører til naboland.
Det ble funnet svakheter i industrisektormodelleringen til GENeSYS-MOD. Viktige norske industrier er olje- og gassutvinning og prosessindustrier slik som aluminiumsproduksjon. Disse industriene kan ikke representeres ved de stålindustribaserte antagelsene som foreløpig brukes i GENeSYS-MOD.
Resultatene indikerer at havvind kan bli et gunstig alternativ dersom det forblir politisk utfordrende å bygge ut landbasert vindkraft, eller dersom kraftbehovet i industrien øker som følge av nye, kraftintensive industrier. Videre arbeid kan innebære å utforske disse indikasjonene ved å introdusere norsk vindkraftpolitikk i modellen, og ved å forbedre industrisektormodelleringen for Norge ved å legge til industribehov for kraft og hydrogen
Modeling Multi-Sectoral Decarbonization Scenarios for the Norwegian Energy System
Full text linkFor å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, blir det stadig viktigere å avkarbonisere verdens energisystem. Det er imidlertid utfordrende å utvikle pålitelige energisystemmodeller med resultater som kan brukes i investeringsstrategier for det grønne skiftet. openENTRANCE-prosjektet forsøker å løse utfordringen ved å utvikle og bruke en åpen modelleringsplattform for å analysere avkarboniseringsscenarier for Europa [1]. openENTRANCE-prosjektet har utviklet fire scenarier for å analysere lavkarbonutviklinger som samsvarer med klimamålene i Parisavtalen. Disse scenariene modelleres med energisystemmodellen GENeSYS-MOD for 30 europeiske regioner mot 2050, inkludert Norge.
Følgende forskningsspørsmål undersøkes i denne oppgaven:
• Kan openENTRANCE-implementeringen av GENeSYS-MOD gi nyttig innsikt om det fremtidige norske energisystemet?
• Kan innsikten om det norske energisystemet forbedres ved å dele opp i mindre regioner?
Disse spørsmålene besvares ved å verifisere openENTRANCE-implementeringen av GENeSYS-MOD, validere det norske datasettet, og implementere datasettforbedringene i GENeSYS-MOD for å oppnå en forbedret representering av det norske energisystemet. Det norske datasettet blir deretter delt opp etter de fem norske kraftprisregionene for å oppnå en bedre representering av energisystemet på et regionalt nivå.
Nyttig innsikt innebærer at norsk olje- og gasseksport i stor grad vil minke grunnet avviklingen av petroleumssektoren i nær fremtid i den europeiske avkarboniseringen. Sol- og vindkraft blir viktige energiressurser i det norske energiskiftet. Hydrogen kan bli en viktig energibærer for avkarbonisering av transport- og industrisektorene, og enkelte norske regioner vil kunne bli viktige hydrogeneksportører til naboland.
Det ble funnet svakheter i industrisektormodelleringen til GENeSYS-MOD. Viktige norske industrier er olje- og gassutvinning og prosessindustrier slik som aluminiumsproduksjon. Disse industriene kan ikke representeres ved de stålindustribaserte antagelsene som foreløpig brukes i GENeSYS-MOD.
Resultatene indikerer at havvind kan bli et gunstig alternativ dersom det forblir politisk utfordrende å bygge ut landbasert vindkraft, eller dersom kraftbehovet i industrien øker som følge av nye, kraftintensive industrier. Videre arbeid kan innebære å utforske disse indikasjonene ved å introdusere norsk vindkraftpolitikk i modellen, og ved å forbedre industrisektormodelleringen for Norge ved å legge til industribehov for kraft og hydrogen.There is a pressing need to decarbonize the world’s energy system to avoid the worst effects of climate change. However, developing reliable energy system models with results that can be used for decision-making in the energy transition is challenging. The H2020 openENTRANCE project aims to respond to this challenge by developing and using a transparent modeling platform to assess decarbonization scenarios for Europe [1]. The openENTRANCE project has developed four scenarios to assess low-carbon developments complying with the Paris Agreement climate goals. These scenarios are modeled using the Global Energy System Model (GENeSYS-MOD) with 30 European regions until 2050, including Norway.
The following research questions are studied in this thesis:
• Can the openENTRANCE implementation of GENeSYS-MOD be used to get useful insights about the future Norwegian energy system?
• Can the insights for the Norwegian energy system be improved by disaggregation?
These questions are answered by verifying the openENTRANCE implementation of GENeSYS-MOD, validating the Norwegian dataset, and implementing the dataset improvements in GENeSYS-MOD to gain a better representation of the Norwegian energy system. The Norwegian dataset is disaggregated into the five Norwegian bidding zones to gain better regional insight of the Norwegian energy system.
Useful insights include the rapid decline of Norwegian oil and gas exports due to decommissioning of the petroleum sector within the near future in the European decarbonization. Photovoltaic and wind power show to become important low-cost energy sources in the Norwegian energy transition. Hydrogen shows to become an important energy carrier to decarbonize the transportation and industrial sectors, and certain Norwegian regions have the potential to become important hydrogen exporters to neighboring countries.
Shortcomings include the industrial sector modeling. Major Norwegian industries include oil and gas extraction and process industries such as aluminum production. These cannot be represented using the steel industry-based assumptions currently in the model.
Findings indicate that offshore wind may be an alternative if the strict onshore wind policies remain in Norway, or if the industrial power demand increases due to the commissioning of new power-intensive industries. Further work can include exploring these indications by introducing onshore wind policies in the model, and by improving the modeling of the industrial sector for Norway by introducing additional industrial demands for power and hydrogen
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Werkzeuge zur Beschleunigung der globalen Energiewende: Bewertung und Verbesserung offener Energiesystemmodellierungs-Frameworks
No full textThis dissertation covers the topic of energy system models and their usefulness as tools to accelerate the global low-carbon transition. To do so, it provides an overview over the general field of research, the current landscape of modelling tools, current research topics, and gives an outlook to future expansion possibilities. The thesis focuses on the Global Energy System Model (GENeSYS-MOD) in particular, which is an open-source energy system modelling framework that has been in development for the last nine years.
Part I of the dissertation focuses on a comparison of different open source energy system models, analyzing the tools oemof, Balmorel, Genesys-2, GENeSYS-MOD, and urbs. The first of the two included chapters carries out an in-depth code-level and mathematical comparison of the five frameworks, looking into different design choices and core differences. The second chapter of Part I then looks into the behavior of the different models on the result side, using a harmonized test data set for Germany as a case study. The different models are then compared regarding their investment and dispatch choices, revealing how different design decisions impact the results for each of the modelling tools.
Part II then focuses on GENeSYS-MOD as an exemplary open-source energy system model. The first chapter dives into the area of energy system design regarding the robustness towards inter-annual weather variability (e.g. how different weather years can influence the operational behavior of the system as a whole). Doing so, it develops a metric to assess the robustness of the energy system results by comparing 90 different system configurations across over 40 different weather years and validating their electricity supply via the use of an hourly dispatch model. The chapter then assesses the robustness of the different system designs and tries to formalize a method to quantify and possibly improve the robustness of energy system models. The final chapter then focuses on the newest version GENeSYS-MOD, version 4.0. The new model version introduces several improvements to the overall framework, including a Julia version of GENeSYS-MOD, updated documentation, testing routines, and a complete overhaul of the public repositories.
By providing an overview of different energy system models, as well as the research area as a whole, the dissertation tries to provide relevant insights into the field of energy system modelling. The aim is to contribute both to the further development of GENeSYS-MOD and the general research area of open-source modelling, but also highlight possibilities for further research in the field.Die vorliegende Dissertation befasst sich mit dem Thema Energiesystemmodelle und ihrem Nutzen als Werkzeuge zur Beschleunigung der globalen Transformation des Energiesystems hin zu erneuerbaren Energiequellen und einer nachhaltigen Energieversorgung. Dazu gibt sie einen Überblick über das allgemeine Forschungsfeld, die aktuelle Landschaft der Modellierungswerkzeuge, aktuelle Forschungsthemen und einen Ausblick auf zukünftige Erweiterungsmöglichkeiten. Die Dissertation konzentriert sich insbesondere auf das Global Energy System Model (GENeSYS-MOD) als ein Beispiel.
Teil I der Dissertation umfasst einen Vergleich verschiedener Open-Source Energiesystemmodelle, wobei die Tools oemof, Balmorel, Genesys-2, GENeSYS-MOD und urbs analysiert werden. Das erste der beiden enthaltenen Kapitel führt einen detaillierten Vergleich auf Code-Ebene und mathematischer Ebene der fünf Frameworks durch und untersucht die verschiedenen Designentscheidungen. Im darauf folgenden Kapitel wird dann das Verhalten der verschiedenen Modelle im Bezug auf die Ergebnisse untersucht, wobei ein harmonisierter Testdatensatz für Deutschland verwendet wird. Die verschiedenen Modelle werden dann hinsichtlich ihrer Investitions- und Dispatch-Entscheidungen verglichen und es wird aufgezeigt, wie sich unterschiedliche Designentscheidungen auf die Ergebnisse der einzelnen Modellierungswerkzeuge auswirken.
Teil II konzentriert sich dann auf GENeSYS-MOD als ein beispielhaftes Open-Source Energiesystemmodell. Das erste Kapitel befasst sich mit der Robustheit des Energiesystems gegenüber zwischenjährlichen Wetterschwankungen. Zu diesem Zweck wird eine Metrik zur Bewertung der Robustheit der Ergebnisse des Energiesystems entwickelt, indem 90 verschiedene Systemkonfigurationen in über 40 verschiedenen Wetterjahren verglichen und ihre Stromversorgung mit Hilfe eines stündlichen Dispatch-Modells validiert werden. Das Kapitel bewertet dann die Robustheit der verschiedenen Systemauslegungen und versucht, eine Methode zur Quantifizierung und möglichen Verbesserung der Robustheit von Energiesystemmodellen zu formalisieren. Das letzte Kapitel konzentriert sich dann auf die neueste Version von GENeSYS-MOD, Version 4.0. Die neuste Modellversion bringt mehrere Verbesserungen des gesamten Frameworks mit sich, darunter eine Julia-Version von GENeSYS-MOD, aktualisierte Dokumentation, Testroutinen und eine komplette Überarbeitung der öffentlichen Repositories.
Ziel der Dissertation ist es, sowohl einen Beitrag zur Weiterentwicklung von GENeSYSMOD als auch zum allgemeinen Forschungsgebiet der Open-Source-Modellierung zu leisten, aber auch Möglichkeiten für die weitere Forschung auf diesem Gebiet aufzuzeigen
Balancing of Variable Wind and Solar Production in Continental Europe with Nordic Hydropower – A Review of Simulation Studies
No full textAbstractThe objective of this paper is to identify the state-of-the-art related to use of Nordic hydropower for balancing and storage of variable wind and solar based power production in the future Northern European system. The following topics are studied: 1) The need for balancing and storage; 2) Possible further development of the Nordic power system; 3) Consequences of different market solutions and 4) Changes in operation patterns of the Nordic system. Twelve scientific papers are reviewed. None of the studies have modelled the future variability in both wind and solar power sufficiently realistic. Further research should start with establishing such a model
A carbon neutral power system in the Nordic region in 2050 D3.1 in the NORSTRAT project
Full text linkpublishedVersio
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
