50 research outputs found
Two similar permafrost degradation landslides at Paatuut, West Greenland, caused tsunamis of substantially different magnitudes
No full textpublishedVersio
Skred i magasin - Simulering av overtopping
No full textSkred som ender i vann og danner flodbølger har stort skadepotensiale på naturområder, bygninger, infrastruktur og mennesker. Dersom skred går ned i vannmagasin med en damkonstruksjon kan skadeomfanget bli ytterligere større hvis dammen går til brudd. Det er særlig fyllingsdammer som er utsatt for dette. Kunnskap om hvor fremtidige skred kan gå og hvor stor en eventuell overtopping av en dam blir, er avgjørende i slike tilfeller for å begrense skadeomfanget ved å gjennomføre nødvendige sikringstiltak og lage beredskapsplaner. De mest nøyaktige metodene for å forutsi bevegelsene til skredgenererte flodbølger og overtoppinger som følge av dette er gjennom fysiske forsøk eller numeriske simuleringer. Fysiske forsøk er svært plasskrevende og tar tid å etablere. En numerisk modell har potensiale til å være mer effektiv når flere ulike magasin skal studeres. For dette prosjektet er det etablert en modell i Vassdragslaboratoriet ved NTNU for skredgenererte flodbølger. Modellen består av et magasin med steinfyllingsdam og en rampe hvor skred utløses ned i magasinet. Bølgebevegelsene og overtoppingen av dammen måles. Resultatene fra forsøkene blir sammenlignet med simuleringer med NGIs numeriske modell for flodbølger. Denne numeriske modellen er en kombinasjon av GloBouss som simulerer bølgepropageringen og MOST som simulerer overtopping. Hovedformålet med prosjektet er å evaluere GloBouss/MOST som verktøy for å estimere bølgebevegelser og overtopping. Både damgeometri og skredstørrelse er variert i forsøkene. Resultatene viser godt samsvar mellom overflatehevingene og overtoppingene i de fysiske forsøkene og simuleringene både når geometrien på dammen blir endret og ved ulike skredstørrelser. Det konkluderes med at GloBouss/MOST er en robust og tilstrekkelig nøyaktig modell for å anslå overtopping ved skredgenererte flodbølger
Skred i magasin - Simulering av overtopping
No full textSkred som ender i vann og danner flodbølger har stort skadepotensiale på naturområder, bygninger, infrastruktur og mennesker. Dersom skred går ned i vannmagasin med en damkonstruksjon kan skadeomfanget bli ytterligere større hvis dammen går til brudd. Det er særlig fyllingsdammer som er utsatt for dette. Kunnskap om hvor fremtidige skred kan gå og hvor stor en eventuell overtopping av en dam blir, er avgjørende i slike tilfeller for å begrense skadeomfanget ved å gjennomføre nødvendige sikringstiltak og lage beredskapsplaner. De mest nøyaktige metodene for å forutsi bevegelsene til skredgenererte flodbølger og overtoppinger som følge av dette er gjennom fysiske forsøk eller numeriske simuleringer. Fysiske forsøk er svært plasskrevende og tar tid å etablere. En numerisk modell har potensiale til å være mer effektiv når flere ulike magasin skal studeres. For dette prosjektet er det etablert en modell i Vassdragslaboratoriet ved NTNU for skredgenererte flodbølger. Modellen består av et magasin med steinfyllingsdam og en rampe hvor skred utløses ned i magasinet. Bølgebevegelsene og overtoppingen av dammen måles. Resultatene fra forsøkene blir sammenlignet med simuleringer med NGIs numeriske modell for flodbølger. Denne numeriske modellen er en kombinasjon av GloBouss som simulerer bølgepropageringen og MOST som simulerer overtopping. Hovedformålet med prosjektet er å evaluere GloBouss/MOST som verktøy for å estimere bølgebevegelser og overtopping. Både damgeometri og skredstørrelse er variert i forsøkene. Resultatene viser godt samsvar mellom overflatehevingene og overtoppingene i de fysiske forsøkene og simuleringene både når geometrien på dammen blir endret og ved ulike skredstørrelser. Det konkluderes med at GloBouss/MOST er en robust og tilstrekkelig nøyaktig modell for å anslå overtopping ved skredgenererte flodbølger
Skred i magasin - Simulering av overtopping
No full textSkred som ender i vann og danner flodbølger har stort skadepotensiale på naturområder, bygninger, infrastruktur og mennesker. Dersom skred går ned i vannmagasin med en damkonstruksjon kan skadeomfanget bli ytterligere større hvis dammen går til brudd. Det er særlig fyllingsdammer som er utsatt for dette. Kunnskap om hvor fremtidige skred kan gå og hvor stor en eventuell overtopping av en dam blir, er avgjørende i slike tilfeller for å begrense skadeomfanget ved å gjennomføre nødvendige sikringstiltak og lage beredskapsplaner. De mest nøyaktige metodene for å forutsi bevegelsene til skredgenererte flodbølger og overtoppinger som følge av dette er gjennom fysiske forsøk eller numeriske simuleringer. Fysiske forsøk er svært plasskrevende og tar tid å etablere. En numerisk modell har potensiale til å være mer effektiv når flere ulike magasin skal studeres. For dette prosjektet er det etablert en modell i Vassdragslaboratoriet ved NTNU for skredgenererte flodbølger. Modellen består av et magasin med steinfyllingsdam og en rampe hvor skred utløses ned i magasinet. Bølgebevegelsene og overtoppingen av dammen måles. Resultatene fra forsøkene blir sammenlignet med simuleringer med NGIs numeriske modell for flodbølger. Denne numeriske modellen er en kombinasjon av GloBouss som simulerer bølgepropageringen og MOST som simulerer overtopping. Hovedformålet med prosjektet er å evaluere GloBouss/MOST som verktøy for å estimere bølgebevegelser og overtopping. Både damgeometri og skredstørrelse er variert i forsøkene. Resultatene viser godt samsvar mellom overflatehevingene og overtoppingene i de fysiske forsøkene og simuleringene både når geometrien på dammen blir endret og ved ulike skredstørrelser. Det konkluderes med at GloBouss/MOST er en robust og tilstrekkelig nøyaktig modell for å anslå overtopping ved skredgenererte flodbølger
Coupling of dispersive tsunami propagation and shallow water coastal response
No full textThe key issue of this article is the concept of combining a model dedicated to dispersive large scale propagation of tsunamis with ComMIT, developed and made freely available by NOAA, that is a state of the art tool for tsunami impact studies. First, the main motivation for this approach, namely the need for efficient computation of runup of tsunamis from submarine/subaerial slides and certain types of earthquake, is discussed. Then the models involved are presented. We describe in some detail the dispersive model component which is a Boussinesq type model that is recently developed for tsunami propagation purposes. Finally, the performance and flexibility of the joint model approach is illustrated by two case studies including inundation computations at selected cites. The potentially disastrous, but small probability, flank-collapse event at the La Palma Island is used as an example of slide generated tsunamis where dispersion plays an important role. The second example is a tsunami from a potential inverse thrust fault at the Lesser Antilles. In this case dispersion during propagation is important for some regions, but not for others
On the landslide tsunami uncertainty and hazard
No full textLandslides are the second most frequent tsunami source worldwide. However, their complex and diverse nature of origin combined with their infrequent event records make prognostic modelling challenging. In this paper, we present a probabilistic framework for analysing uncertainties emerging from the landslide source process. This probabilistic framework employs event trees and is used to conduct tsunami uncertainty analysis as well as probabilistic tsunami hazard analysis (PTHA). An example study is presented for the Lyngen fjord in Norway. This application uses a mix of empirical landslide data combined with expert judgement to come up with probability maps for tsunami inundation. Based on this study, it is concluded that the present landslide tsunami hazard analysis is largely driven by epistemic uncertainties. These epistemic uncertainties can be incorporated in the probabilistic framework. Conducting a literature analysis, we further show examples of how landslide and tsunami data can be used to better constrain landslide uncertainties, combined with statistical and numerical analysis methods. We discuss how these methods, combined with the probabilistic framework, can be used to improve landslide tsunami hazard analysis in the future
The 29th January 2014 submarine landslide at Statland, Norway—landslide dynamics, tsunami generation, and run-up
No full text-A coastal landslide occurred at Statland, Namdalseid county, mid-Norway, on January 29, 2014, and generated a local tsunami. Neither the landslide nor the tsunami resulted in severe casualties, but the landslide tsunami gave rise to a maximum run-up height of 10 m and caused local damage to the Statland village. The limited size of the landslide as well as the availability of both pre- and post-landslide bathymetry and tsunami run-up data enable insight into the joint landslide-tsunami process. We first present the results of the post-tsunami field survey, followed by a description of the combined modeling of the landslide dynamics, tsunami generation, and run-up. The modeling initially involved different hypotheses of the landslide dynamics. By comparing the simulated tsunami run-up for these different scenarios with on-site observations, it was possible to reconstruct the landslide dynamics and tsunami generation. Retrofitting of this event utilized both observations of the landslide deposits as well as sea surface withdrawal values
The Sensitivity of Tsunami Impact to Earthquake Source Parameters and Manning Friction in High-Resolution Inundation Simulations
No full textIn seismically active regions with variable dominant focal mechanisms, there is considerable tsunami inundation height uncertainty. Basic earthquake source parameters such as dip, strike, and rake affect significantly the tsunamigenic potential and the tsunami directivity. Tsunami inundation is also sensitive to other properties such as bottom friction. Despite their importance, sensitivity to these basic parameters is surprisingly sparsely studied in literature. We perform suites of systematic parameter searches to investigate the sensitivity of inundation at the towns of Catania and Siracusa on Sicily to changes both in the earthquake source parameters and the Manning friction. The inundation is modelled using the Tsunami-HySEA shallow water code on a system of nested topo-bathymetric grids with a finest spatial resolution of 10 m. This GPU-based model, with significant HPC resources, allows us to perform large numbers of high-resolution tsunami simulations. We analyze the variability of different hydrodynamic parameters due to large earthquakes with uniform slip at different locations, focal depth, and different source parameters. We consider sources both near the coastline, in which significant near-shore co-seismic deformation occurs, and offshore, where near-shore co-seismic deformation is negligible. For distant offshore earthquake sources, we see systematic and intuitive changes in the inundation with changes in strike, dip, rake, and depth. For near-shore sources, the dependency is far more complicated and co-determined by both the source mechanisms and the coastal morphology. The sensitivity studies provide directions on how to resolve the source discretization to optimize the number of sources in Probabilistic Tsunami Hazard Analysis, and they demonstrate a need for a far finer discretization of local sources than for more distant sources. For a small number of earthquake sources, we study systematically the inundation as a function of the Manning coefficient. The sensitivity of the inundation to this parameter varies greatly for different earthquake sources and topo-bathymetry at the coastline of interest. The friction greatly affects the velocities and momentum flux and to a lesser but still significant extent the inundation distance from the coastline. An understanding of all these dependencies is needed to better quantify the hazard when source complexity increases.publishedVersio
